Sammendrag

       Stortinget gjorde den 22. april 1997 følgende vedtak:

« Stortinget ber Regjeringen i Nasjonalbudsjettet for 1998 legge fram en prinsipiell og konkret gjennomgang av skatteplikten når det gjelder opplæring/utdanning som helt eller delvis dekkes av arbeidsgiver. »

       Departementet foretar i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) kap. 21 en gjennomgang og vurdering av praksis på området.

       Det samlede tema omfatter en lang rekke ulike faktiske situasjoner og typetilfeller. At regelverket blir sammensatt, må ses som en konsekvens av dette. At vanskelige grensetilfeller forekommer, forhindrer heller ikke at reglene alt i alt gir ganske klare løsninger i de fleste aktuelle tilfeller. Bedømmelsen av regelverket må skje mer ut fra dette enn ut fra de tallmessig langt færre grensetilfeller som fra tid til annen dukker opp.

       I hovedsak synes de materielle resultater akseptable. Det dreier seg ikke om noen omfattende skatteplikt som ville vanskeliggjøre næringslivets behov for å dyktiggjøre sitt personale gjennom intern eller ekstern opplæring og utdanning. I all hovedsak vil slik dyktiggjøring være skattefri, og det er en ønskelig situasjon for å legge forholdene til rette for kompetanseoppbygging og livslang læring i arbeidslivet. De begrensede tilfeller av skatteplikt som kan stilles opp, må ses som utslag av at klart private fordeler fra arbeidsgiveren bør skattlegges. Dette gjelder selv om fordelene angår samfunnsnyttig aktivitet og kompetanseoppbygging for skattyteren. Likningsmyndighetene må også ha anledning til å kunne slå ned på forsøk på å utnytte skattesystemet ved anstrengte utdanningsopplegg på siden av arbeidsgivers behov. Endelig må det fastholdes at dekning av ordinære levekostnader under utdanning, normalt den største utgiften under utdanning, ikke kan være skattefri når dekningen kommer fra arbeidsgiveren. Hensynet til likebehandling mellom grupper av utdanningssøkende må her ha vekt.

       Det kan likevel være ønskelig å se nærmere på om avgrensningen mellom skattefri og skattepliktig finansiering kan forenkles og gjøres klarere i enkelte grupper av tilfeller. Forutberegnelighet vil her være et viktig mål, for at næringslivet skal kunne planlegge nye opplæringstiltak i pakt med utviklingen, uten at skattespørsmål hemmer naturlige tiltak. Departementet vil overveie å be Skattedirektoratet om å foreta en slik gjennomgang.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens vurderinger og konklusjoner. Komiteen er likevel villig til å se på saken på nytt, dersom kompleksiteten skulle ha ført til at virkninger/konsekvenser skulle vært oversett eller ikke tilstrekkelig belyst.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti allerede i 1995 fremmet forslag i Stortinget om lovfestet rett til etter- og videreutdanning. Dette forslaget la grunnlaget for den politiske prosessen som har pågått senere. For Sosialistisk Venstreparti er både lønnsspørsmålet og at man kan bruke inntil 10 % av arbeidstida viktige premisser i neste århundres store arbeidslivs- og utdanningsreform.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i denne budsjettbehandlingen fremmer forslag om to reformer i påvente av den store etterutdanningsreformen:

-	12 ukers etterutdanning for lærerne i løpet av fireårsperioden. 3 uker i 1998.

-	Arbeidsgiveravgiftsfritak for etter- og videreutdanning. Mange arbeidsgivere har verken råd eller tid til å sende sine ansatte på etterutdanning, selv om de vet at dette er nødvendig for virksomheten.

       Dette medlem fremmer derfor forslag om at arbeidsgivere som gir sine ansatte mulighet til kompetansegivende etterutdanning skal slippe å betale arbeidsgiveravgift i den perioden de ansatte er på opplæring med lønn. Dette vil være en positiv måte å møte virksomhetens kompetansebehov på, samtidig som det vil være en inspirasjon til å gi ansatte muligheten til faglig fornyelse.

       Dette medlem viser til omtale i B.innst.S.nr.I (1997-1998) og B.innst.S.nr.1 (1997-1998) vedrørende forslag om å innføre fritak for arbeidsgiveravgift for arbeidsgivere som har arbeidstakere i kompetansegivende etterutdanning.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:

I.

§ 23-2 nytt syvende ledd skal lyde:

       Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om avgiftsfritak for lønn og annen godtgjørelse for arbeid som utbetales for perioder arbeidstaker tar kompetansegivende etterutdanning.

Nåværende syvende, åttende, niende og tiende ledd blir åttende, niende, tiende og ellevte ledd.

II.

       Endringer under I. trer i kraft straks med virkning for avgiftsgrunnlag fra og med 1998. »