20.1 Rett til vederlagsfri aksje eller grunnfondsbevis

Sammendrag

       Det har vært tvil om rett til vederlagsfri aksje eller grunnfondsbevis på et fremtidig tidspunkt faller inn under skatteloven § 42 trettende ledd, slik at fordel vunnet ved retten skal beskattes allerede ved ervervet av retten.

       Rett til gratis aksje eller grunnfondsbevis kan utformes på ulike måter. Arbeidstakeren får for eksempel løfte om å få et bestemt antall aksjer på et senere tidspunkt, eller han får løfte om at verdistigningen på et gitt antall aksjer blir utbetalt i form av aksjer på et senere valgfritt tidspunkt.

       Departementet legger til grunn at en rett til vederlagsfri aksje på et fremtidig tidspunkt i seg selv utgjør en økonomisk fordel for arbeidstakeren, som bør gå inn under § 42 trettende ledd. Loven er imidlertid noe uklar på dette punktet.

       På den ene siden taler ordlyden i loven isolert sett mot at slike tilfeller faller inn under virkeområdet for regelen, i det uttrykket « kjøp » umiddelbart synes å sikte til at arbeidstakeren må yte vederlag for aksjen eller grunnfondsbeviset. På den andre siden ligger slike tilfeller svært nært opp til de tilfeller der arbeidstakeren skal betale et svært lite vederlag, og som av den grunn klart må anses som « kjøp » av aksje eller grunnfondsbevis. Det vil derfor virke urimelig og inkonsekvent dersom slike tilfeller ikke skal beskattes på samme måten som tilfeller der det blir betalt små vederlag. Valg av ordlyd i lovteksten var ikke ment å skulle avgrense mot de tilfellene der det ikke blir betalt vederlag for aksjen eller grunnfondsbeviset. Disse momentene taler etter departementets syn for at tilfeller der arbeidstakeren får løfte om vederlagsfrie aksjer eller grunnfondsbevis, er omfattet av regelen i § 42 trettende ledd.

       Departementet finner imidlertid at ordlyden bør presiseres, slik at det går klart fram at også slike tilfeller er omfattet av regelen. Departementet foreslår derfor at skatteloven § 42 trettende ledd første punktum endres, slik at « kjøp » blir erstattet med « erverv ». Det vises til forslag til endring i § 42 trettende ledd i Ot.prp.nr.1 (1997-1998). Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 42 trettende ledd.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at det er ønskelig at flere ansatte blir medeiere i egen bedrift. Den skattemessige behandling både av tildeling av aksjer m.v. til ansatte og av tildeling av rett til aksjer m.v. er et viktig virkemiddel for å oppnå dette.

       Flertallet foreslår derfor følgende:

       « Stortinget henstiller til Regjeringen å foreta en helhetlig vurdering av ansattes muligheter for å bli medeiere i egen bedrift, og eventuelt fremme forslag om tiltak som kan fremme dette, herunder lettelser i beskatningen av ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift til underkurs og beskatningen av rettigheter til slike kjøp. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om presisering i § 42 trettende ledd første punktum, rett til vederlagsfri aksje eller grunnfondsbevis, slik at uttrykket « kjøp » blir erstattet med « erverv ».

       Fra Arbeiderpartiets side ser vi det som formålstjenlig å fortsatt ha ordninger som fremmer ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlems prinsipielle holdning vedrørende aksje/grunnfonds-opsjonsordningene er at de bidrar til å opprettholde en forskjellskultur i norsk arbeidsliv som er kraftig forsterket de senere årene. De gunstigste opsjonsordningene innehas hovedsakelig av toppsjefer og styreledere i næringslivet, og er med på å befeste en utvikling der kapitaleierne mottar en stadig større andel av de verdiene som skapes. Frynsegoder, som opsjonsavtaler ofte må karakteriseres som, er minst like skjevt fordelt som lønnsgodene, slik at lønnsforskjellene reelt sett er enda større enn det som framgår av statistikkene.

       Dette medlem mener den mest effektive og fornuftige strategien for å bli kvitt de negative virkningene av opsjonsavtalene, er å behandle alle likt. Det innebærer at det ikke skal være mulig å motta lønn i form av aksjeopsjoner, aksjer til underkurs eller beslektede ordninger, hverken som en del av en lønnsavtale, ansettelsesvilkår eller styrehonorar. Dette medlem vil presisere at lønn bør betales ut som lønn og beskattes som lønn. Aksjer kan erverves på vanlig måte.

20.2 Rett og plikt til å kjøpe aksje eller grunnfondsbevis

Sammendrag

       Det kan finnes tilfeller der arbeidstakeren ikke bare har en rett, men også en plikt til å kjøpe aksje eller grunnfondsbevis. I disse tilfellene er det ikke naturlig å omtale retten som en opsjon, fordi arbeidstakeren ikke har den valgfrihet som i utgangspunktet kjennetegner en opsjon.

       For å fastslå skatteplikt etter § 42 trettende ledd i slike tilfeller må en foreta en konkret vurdering av om plikten medfører en realitet. Har plikten ingen realitet vil det kunne oppstå skatteplikt ved inngåelsen av avtalen etter § 42 trettende ledd. Dersom avtalen medfører en « plikt » til å motta aksjer vederlagsfritt eller mot et svært lite vederlag, kan en legge til grunn at plikten ikke innebærer en realitet. I andre tilfeller kan en stå overfor rene proformatilfeller hvor ordningen tilsynelatende medfører en plikt til kjøp av aksje, men hvor underliggende avtale medfører at plikten ikke har noen realitet.

       Det er lite heldig at avtaler som medfører både rett og plikt til å kjøpe aksjer eller grunnfondsbevis ikke er omfattet av § 42 trettende ledd. En vurdering av realiteten av plikten som fremgår av slike avtaler vil være vanskelig. Videre kan avtaler som innebærer en reell plikt til å kjøpe aksjer eller grunnfondsbevis, allerede ved inngåelsen medføre en klar økonomisk fordel for arbeidstakeren. Denne fordelen bør kunne komme til beskatning.

       For å få et konsekvent system der en begrenser faren for omgåelser, mener derfor departementet at også ordninger som medfører både en rett og en (reell) plikt til å erverve aksjer eller grunnfondsbevis, bør beskattes etter § 42 trettende ledd.

       Departementet foreslår på denne bakgrunn å endre skatteloven § 42 trettende ledd, slik at skatteobjektet ikke lengre blir omtalt som « opsjon », men gis det videre innhold « ... rett til erverv eller salg av ... ». Det gjøres tilsvarende endringer i § 42 fjortende ledd.

       Det vises til forslag til endring i skatteloven § 42 trettende og fjortende ledd i Ot.prp.nr.1 (1997-1998). Det foreslås at endringen skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 42 trettende og fjortende ledd.

20.3 Verdsetting

Sammendrag

       Departementet vil vurdere om det bør utarbeides egne regler for verdsetting for tilfeller der arbeidstakeren får rett til vederlagsfri aksje eller grunnfondsbevis, eller har en rett og plikt til å kjøpe aksje eller grunnfondsbevis.

Komiteens merknader

       Komiteen tar orienteringen til etterretning.

20.4 Oppretting av § 42 fjortende ledd

Sammendrag

       Det foreslås en oppretting i § 42 fjortende ledd første punktum ved at henvisningen « andre punktum » endres til « fjerde punktum ».

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til oppretting i skatteloven § 42 fjortende ledd første punktum.

20.5 Omtale av beskatning av bonuslønnsavtaler hvor utbetalingen er avhengig av kursutviklingen på underliggende aksje eller grunnfondsbevis

Sammendrag

       Enkelte bonuslønnsavtaler kan være utformet slik at utbetalingen etter avtalen vil avhenge av kursutviklingen på aksjer eller grunnfondsbevis.

       Slike avtaler kan være utformet slik at arbeidstakeren får rett til å få kursstigningen på et gitt antall aksjer i løpet av en fremtidig periode utbetalt i kontanter på et fremtidig tidspunkt. Alternativt kan avtalen være utformet slik at arbeidstakeren kan velge å få kursstigningen på aksjene utbetalt på et valgfritt tidspunkt i løpet av en periode. I sistnevnte tilfelle vil bonusens størrelse være avhengig av hvilket tidspunkt arbeidstakeren velger å få den utbetalt.

       Slike avtaler skal ikke beskattes etter § 42 trettende ledd selv om virkningen av avtalen er svært tilsvarende opsjonsavtaler. Det avgjørende her er at avtalen ikke gir rett til aksjer eller grunnfondsbevis, men til kontanter.

       Det har imidlertid vært usikkerhet mht. hvordan slike avtaler skal periodiseres.

       Etter skatteloven § 41 syvende ledd fjerde punktum skal arbeidsinntekter « anses oppebåret når beløpet virkelig erlegges, eller i tilfelle ved det tidligere tidspunkt da det oppstår adgang for vedkommende til å få beløpet utbetalt eller ytelsen erlagt. »

       For bonuslønnsavtaler hvor arbeidstakeren ikke har valgrett mht. på hvilket tidspunkt han skal få bonusen utbetalt, vil løsningen være klar. I disse tilfellene skal bonusen periodiseres på det tidspunkt bonusen faktisk utbetales.

       Er bonuslønnsavtalen slik at arbeidstakeren på et valgfritt tidspunkt i løpet av en periode kan få utbetalt kursstigningen på underliggende aksjer, vil vurderingen bli noe annerledes. En slik avtale innebærer at det på ethvert tidspunkt i løpet av perioden oppstår adgang for arbeidstakeren til å få bonusen utbetalt, og det kunne da være grunnlag for skattlegging før faktisk utbetaling.

       Etter ordlyden i § 41 syvende ledd fjerde punktum kan det hevdes at den skattepliktige fordel settes til det høyeste beløpet arbeidstakeren kunne valgt å få utbetalt i løpet av inntektsåret. Løper avtalen over flere inntektsår, vil skattepliktig inntekt i de(t) neste inntektsår være differansen mellom det evt. høyere beløp arbeidstakeren kunne valgt å få utbetalt i det aktuelle inntektsår og den fordel arbeidstakeren er blitt beskattet for i de(t) foregående inntektsår. Det vil imidlertid ikke være hjemmel for fradrag for allerede beskattet beløp i tilfeller med senere kursnedgang.

       Det kan reises innvendinger mot en slik beskatning. For det første er § 41 syvende ledd fjerde punktum en regel for fastsetting av på hvilket tidspunkt en fordel skal beskattes. Den er i utgangspunktet ikke beregnet på beskatning av bonuslønnsavtaler hvor tidspunktet for beskatning også vil ha betydning for den samlede skattepliktige fordel. Videre taler rimelighetshensyn og mer praktiske hensyn mot en slik beskatning.

       Departementet finner på denne bakgrunn at en i disse tilfellene bør se bort fra at det faktisk har oppstått adgang for skattyter til å få beløpet utbetalt på et tidligere tidspunkt enn det tidspunkt det faktisk utbetales.

       Etter departementets syn må bonusen periodiseres på det tidspunkt den faktisk utbetales og fordelen settes til det faktisk utbetalte beløp.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til departementets vurderinger om at bonus som nevnt må periodiseres på det tidspunkt den faktisk utbetales og fordelen settes til det faktisk utbetalte beløp.