Sammendrag

       Fra 1. januar 1997 ble det innført et system med omfordeling av melkekvoter innen landbruket.

       Innføring av omsettelige kvoter har reist enkelte skattespørsmål, herunder spørsmål om beskatning ved realisasjon av melkekvote alene og ved realisasjon av melkekvote sammen med gårdsbruk. Finansdepartementet har uttalt seg om disse spørsmålene i brev av 24. oktober og 3. desember 1996. Av disse brevene framgår det blant annet at gevinst ved realisasjon av melkekvote må anses som skattepliktig kapitalinntekt (ikke personinntekt), uavhengig av om kvoten selges separat eller sammen med bruket.

       Etter departementets syn bør ikke gevinst på melkekvote som realiseres sammen med bruket være skattepliktig når gevinsten på gårdsbruket ikke er skattepliktig. Departementet fremmer derfor forslag om ett nytt annet punktum i skatteloven § 43 annet ledd bokstav c, slik at gevinst ved realisasjon av melkekvote sammen med bruket skal være skattefri i samme utstrekning som gevinst på den faste eiendommen ville ha vært skattefri. Dette innebærer at når gevinst ved realisasjon av gårdsbruket er fritatt for beskatning fordi realisasjonen finner sted eller avtales mer enn 10 år etter ervervet, vil gevinst ved realisasjon av tilhørende melkekvote også være skattefri. Dersom bare en del av gevinsten ved realisasjon av gårdsbruk er fritatt fordi bruket har vært eid i mellom 5 og 10 år, jf. skatteloven § 43 annet ledd bokstav c nåværende annet og tredje punktum, vil en tilsvarende del av gevinsten ved realisasjon av melkekvoten være skattefri. Har bruket vært eid i under 5 år, blir all gevinst skattepliktig. Eiertiden for selve melkekvoten vil i seg selv ikke ha betydning.

       Ved at gevinsten gjøres skattefri, vil det på den annen side ikke være fradragsrett for tap når melkekvote realiseres sammen med bruket, jf. skatteloven § 45 første ledd.

       For den situasjon at melkekvote realiseres separat, det vil si ikke sammen med gårdsbruket, foreslås ingen endringer. Slik gevinst vil derfor være skattepliktig etter alminnelige regler, jf. skatteloven § 42 første ledd og § 43 annet ledd. Heller ikke her blir eiertiden for selve melkekvoten av betydning.

       Det vises til forslag til endring i skatteloven § 43 annet ledd bokstav c annet punktum. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1997. Endringen vil ha ubetydelige provenyvirkninger.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om at gevinst ved realisasjon av melkekvote sammen med bruket skal være skattefri i samme utstrekning som gevinst på den faste eiendommen ville ha vært skattefri, jf. skatteloven § 43 annet ledd bokstav c annet punktum.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at Finansdepartementet med henvisning til innføringen av med omsettelige melkekvoter tar opp spørsmålet om beskatning ved realisasjon av melkekvote alene og ved realisasjon av melkekvote sammen med gårdsbruk. Departementet foreslår en endring i skattelovens § 43 som innebærer at eventuell gevinst ved realisasjon av melkekvote sammen med gårdsbruket skal være skattefri i samme utstrekning som gevinsten på den faste eiendommen ville ha vært skattefri.

       Disse medlemmer viser til at det nye systemet med omsettelige kvoter har endret melkekvotenes karakter fra å være en administrativt tildelt produksjonskvote til å være en omsettelig rettighet til å produsere melk. Melkekvoter kan dermed i likhet med andre innsatsfaktorer selges og kjøpes av melkeprodusentene. Disse medlemmer ser på denne bakgrunn ingen prinsipiell forskjell mellom produsentenes eiendomsrett til materielle innsatsfaktorer og produksjonsrettighetene knyttet til melkekvotene. Disse medlemmer foreslår derfor at melkekvoter som realiseres separat fra gårdsbruket skal gevinsten skattlegges etter de samme regler som gjelder ved realisasjon av gårdsbruk.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 43 annet ledd bokstav c nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:

       Ved realisering av melkekvoter skal gevinsten beskattes etter de samme regler som gjelder for beskatning av gevinst ved realisering av gårdsbruk. Dette gjelder uavhengig av om melkekvotene realiseres sammen med gårdsbruket eller realiseres separat. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det de senere årene er gjennomført en lang rekke tiltak som har bidratt til en strukturrasjonalisering innenfor landbruket. Dette medlem mener at skattefritak ved salg av melkekvote sammen med bruket vil være ytterligere et bidrag til å forsere strukturendringene i norsk landbruk. Dette medlem vil derfor gå imot forslag.