2. Komiteens merknader
Innledning
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Arne Alsåker Spilde, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord og representanten Stephen Bråthen, viser til at dokumentet i brev av 26. mai 1997 ble oversendt finansministeren til uttalelse. Finansministerens svarbrev av 4. juni 1997 følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til at det i dokumentet fremmes forslag om lempninger i delingsmodellen for, ifølge forslagsstillerne, å støtte aktivt eierskap og familieeide bedrifter. Forslagene bør ses i sammenheng med forslag fremmet i Dok.nr.8:73 (1996-1997).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at gjeldende delingsregler er basert på den avtale som ble inngått av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i 1995. De endringer i delingsreglene som nå foreslås av Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. innstillingene til Dok.nr.8:73 (1996-1997) og Dok.nr.8:75 (1996-1997), er ikke forankret i noen helhetlig omlegging av skattesystemet og har ikke vært gjenstand for utredning på vanlig måte. Forslagene har svært dårlige fordelingsvirkninger og vil få negative konsekvenser for stabiliteten og tilliten til skattesystemet.
Disse medlemmer går imot forslag som vil gi skattelettelser til de som tjener mest, slik det nå legges opp til. Dersom forslagene vedtas vil Arbeiderpartiet be Regjeringen fremme forslag som gjenoppretter og forsterker fordelingseffekten av skattesystemet.
Personinntektstaket
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at bakgrunnen for innføringen av et tak på beregnet personinntekt har vært erkjennelsen av at delingsmodellen i visse tilfeller kunne gi en beregnet personinntekt som var høyere enn det som kunne forventes å være avkastning på den næringsdrivendes arbeidsinnsats. I Innst.O.nr.80 (1990-1991) uttalte komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti om takgrensene:
| « Grensen må settes så høyt at det kan antas at en beregnet personinntekt over dette har sin bakgrunn i andre forhold enn eierens arbeidsinnsats. Grensen skal også være en reell korreksjon av personinntekten i unntakstilfeller. Flertallet vil imidlertid understreke at en for lav grense vil kunne ha betydelige fordelingspolitiske konsekvenser. » |
Flertallet viser til at gradering av tak etter bedriftens lønnskostnader gir liten treffsikkerhet. Departementet uttaler om dette at det ikke er rimelig å anta at en aktiv eier vil ha en maksimal avkastning på eget arbeid som avhenger av bedriftens totale lønnskostnader. Flertallet slutter seg til dette. Flertallet viser videre til at forslaget vil innebære en betydelig komplisering av regelverket, og at spørsmål knyttet til beregnet personinntekt fra flere foretak med lønnskostnader i ulike intervaller ikke er løst.
Flertallet mener derfor dagens takkonstruksjon og det maksimale tak på 75 G bør videreføres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rød Valgallianse viser til at forslagsstillerne fra Høyre fremmer forslag om en nedjustering og gradering av personinntektstaket i delingsmodellen. Forslaget er identisk med forslag fremmet av Høyre i Innst.O.nr.72 (1994-1995). Forslaget vil favorisere bedrifter med lave lønnskostnader, og taket selv for større bedrifter vil bli senket fra maksimalt 75 G i dagens system til 30 G. Det laveste taket vil senkes fra dagens 23 G til 12 G for bedrifter med mindre enn 5 mill. kroner i lønnskostnader. Disse medlemmer legger til grunn at den gjeldende to-takskonstruksjon som sikrer at bl.a. frie yrker tilordnes et personinntektstak på 75 G, foreslås opphevet av forslagsstillerne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at en grense på maksimalt 30 G, som tilsvarer 1.275.000 kroner med dagens G-beløp, vil innebære en betydelig skattelettelse for næringsdrivende. Spesielt gjelder dette innenfor frie yrker hvor lønnsnivået ofte ligger betydelig over en slik grense. En næringsdrivende med 3 mill. kroner i personinntekt vil med dette forslaget få en skattelettelse på om lag 360.000 kroner. En grense på 30 G vil derfor bryte med forutsetningen om at taket skal forhindre urimelige utslag av delingsmodellen og at man skal unngå urimelige fordelingsvirkninger som følge av et for lavt tak.
Disse medlemmer vil peke på at et lavt tak vil medføre at lønnstakere i høytlønnsyrker vil få et sterkt skattemessig incentiv til å etablere egen næringsvirksomhet. For hver krone i lønnsinntekt over taket vil skattyteren kunne spare over 20 øre i skatt.
Disse medlemmer avviser på denne bakgrunn forslag til endringer under skatteloven § 61.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har det langsiktige mål å prioritere aktivt eierskap i næringslivet. I forhold til dagens delingsmodell innebærer det at vi går inn for en rekke regelendringer som vil stimulere til aktivt eierskap. Det vises også til disse medlemmers merknader i B.innst.S.nr.IV (1996-1997) Revidert Nasjonalbudsjett 1997 kap. 4. Disse medlemmer går inn for å redusere personinntektstaket fra 23 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) til 16 G. Disse medlemmer viser til at dette krever endring av skattelovens § 61 nr. 2, første punktum.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 61 nr. 2 skal lyde:
Personinntekt som nevnt i nr. 1 begrenses til 16 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Dersom skattyters personinntekt uten begrensning som nevnt i foregående punktum overskrider 75 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) gjelder begrensningen likevel ikke den overskytende del inntil 127 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). »
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at forslagsstillernes intensjon med Dok.nr.8:75 (1996-1997) er å bedre rammevilkårene for aktivt eierskap og familiebedrifter.
Disse medlemmer viser til at de forslag som er fremmet i Dok.nr.8:75 (1996-1997) baserer seg på de forslag Høyre foreslo ved evalueringen av skattereformen Innst.O.nr.72 (1994-1995). Som det fremgår av statsrådens brev 4. juni baserer forslaget seg blant annet på innføringen av et objektivt kriterium for å skille ut virksomheter med « særlig høy lønnsevne », med det formål å legge disse under det høyeste personinntektstaket. Selv om et slikt objektivt kriterium er å foretrekke innser disse medlemmer at en fullt ut tilfredsstillende modell for et slikt objektivt kriterium ikke er funnet.
Disse medlemmer viser til at gjeldende lovverk gir departementet rett til å ilegge enkelte bransjer, der ulike forhold muliggjør en særlig høy foretaksinntekt, et særskilt personinntektstak.
Disse medlemmer er opptatt av at motstanden mot lempeligere beskatning av disse enkeltbransjene ikke må komme i konflikt med forslagsstillernes intensjon om å bedre rammebetingelsene for det store flertall av aktive eiere og familiebedrifter. Disse medlemmer vil derfor opprettholde departementets adgangen til å legge enkelte bransjer under et særskilt personinntektstak, samt nivået på dette taket.
Disse medlemmer viser til at det høyeste taket i Dok.nr.8:75 (1996-1997) var satt såvidt høyt blant annet for å ivareta en rimelig beskatning av virksomheter med en særlig høy lønnsevne. Med de endringer som nå er gjort bortfaller i store trekk begrunnelsen for dette taket og disse medlemmer vil derfor ikke videreføre dette i sitt forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 61 nr. 2 og ny nr. 5 og 6 skal lyde:
| 2. | Personinntekt som nevnt i nr. 1 begrenses til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) hvis bedriften har lønnskostnader under 10 mill. kroner årlig. For bedrifter med lønnskostnader over 10 mill. kroner begrenses personinntekten til 20 ganger folketrygdens grunnbeløp. |
| 5. | I bedrifter med flere enn en aktiv eier skal personinntekt som nevnt i nr. 1 for den eier med høyest eierandel begrenses etter reglene i nr. 2. For øvrige eiere skal personinntektsbegrensningen settes til 75 % av begrensning for største eier. |
| 6. | I bedrifter hvor to ektefeller er aktive eiere skal deres personinntekt som nevnt i nr. 1 beregnes samlet til 125 % av den begrensning på personinntekt som en av ektefellene ville fått etter beregning i nr. 1. » |
Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre og tertiært støtte forslaget fra Senterpartiet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til skattereforminnstilling Innst.O.nr.80 (1990-1991) hvor Sosialistisk Venstrepartis medlemmer gikk imot å innføre en øvre grense for beregnet personinntekt.
I Ot.prp. nr. 35 (1990-1991) foreslo departementet å innføre et personinntektstak på 2,5 mill. kroner. Gjennom skatteforliket ble denne beløpsgrensen redusert til 41 G tilsvarende 1.455.500 kroner. I forbindelse med salderingen av budsjettet for 1992 gikk flertallet inn for at inntektsgrensen skulle ytterligere nedsettes til 34 G, tilsvarende 1.285.880 kroner.
I Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) inntok departementet samme standpunkt som Sosialistisk Venstrepartis medlemmer hadde forfektet under skattereformarbeidet. Det ble betraktet som fordelingspolitisk uheldig at arbeidsinntekter utover 34 G har unntak fra det progressive skattesystem. Det prinsipielle spørsmål er om skatteevneprinsippet også skal gjelde næringsdrivende som får tilordnet personinntekt.
Etter disse medlemmers vurdering har kildemodellen gitt beregningstekniske utslag som har gitt grunnlag for påstanden om ulikhet i skattemessig behandling mellom bedrifter med aktive eiere eller et passivt eierskap. Imidlertid blir oppmerksomheten ensidig rettet mot de aktive eieres skattevilkår, og ikke den gunstige skattemessige behandling som de passive kapitaleierne fikk innvilget i forbindelse med skattereformen.
I 1995 ble det inngått et nytt skatteforlik om delingsmodellen basert på Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) . Som det framgår av Innst.O.nr.72 (1994-1995) foretar flertallet en fjerde nedsettelse av personinntektsgrensen. Med virkning fra inntektsåret 1995 ble det vedtatt et generelt lavt tak på 23 G. I tillegg blir det innført egne takbestemmelser som skulle gjelde såkalte frie yrker fastsatt til 75 G.
Det foreliggende dokumentforslag er identisk med forslag fremmet av Høyre i Innst.O.nr.72 (1994-1995). Forslaget vil favorisere bedrifter med lave lønnskostnader, og taket selv for større bedrifter vil bli senket fra maksimalt 75 G i dagens system til 30 G. Det laveste taket vil senkes fra dagens 23 G til 12 G for bedrifter med mindre enn 5 mill. kroner i lønnskostnader. Disse medlemmer legger til grunn at den gjeldende to-takskonstruksjonen som sikrer at bl.a. frie yrker tilordnes et personinntektstak på 75 G foreslås opphevet av forslagsstillerne. Disse medlemmer viser til at en grense på maksimalt 30 G, som tilsvarer 1.275.000 kroner med dagens G-beløp vil innebære en betydelig skattelettelse for næringsdrivende. Spesielt gjelder dette innenfor frie yrker hvor lønnsnivået ofte ligger betydelig over en slik grense. En næringsdrivende med 3 mill. kroner i personinntekt vil med dette forslaget få en skattelettelse på om lag 360.000 kroner. En grense på 30 G vil derfor bryte med forutsetningen om at taket skal forhindre urimelige utslag av delingsmodellen og at man skal unngå urimelige fordelingsvirkninger som følge av et for lavt tak. Dette vil gi en sterk skattemessig stimulans til å etablere seg som næringsdrivende for derved å spare skatt av lønnsinntekt.
Disse medlemmer konstaterer at komitéflertallet i denne innstilling vil foreta en ny reduksjon av grensen for beregnet personinntekt. Dette innebærer at inntekter over kr 680.000 vil bli skattlagt med 28 %, mens inntekt under denne grensen har en marginalskatt på 49,5 eller 52,4 %. Skattesystemet for denne inntektskategori er derfor ikke progressivt men degressivt innrettet ved at skattesatsen synker når inntekten øker.
Nedenforstående tabell gir en illustrasjon av de suksessive nedsettelser i tidsperioden fra 1991 til 1997.
| År | Personinntektstak | Beløp |
| 1991 | 41 G | 1.455.500 |
| 1992 | 34 G | 1.285.880 |
| 1995 | 23 G | 900.000 |
| 1997 | 16 G | 680.000 |
Disse medlemmer vil avslutningsvis peke på at bl.a. Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har påpekt at det kan dokumenteres større forskjeller i inntekter etter skatt i Norge. Gjennom et senket personinntektstak bidrar disse partier til den forskjellsutvikling de selv kritiserer.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det bør tilstrebes en bedre tilpasning av delingsmodellens innretning når det gjelder personinntektstaket i forhold til det lønnsnivået som gjelder for svært mange av eierne og lederne i norske delingsbedrifter. Disse medlemmer viser her til sine respektive merknader i Dok.nr.8:73 (1996-1997).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 61 nr. 2 skal lyde:
Personinntekt som nevnt i nr. 1 begrenses til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Dersom skattyters personinntekt uten begrensning som nevnt i foregående punktum overskrider 75 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), gjelder begrensningen likevel ikke den overskytende del inntil 127 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) ».
Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Senterpartiet.
Lønnsfradraget
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at inkludering av eierlønn i beregningsgrunnlaget for lønnsfradraget, vil bryte med forutsetningen om at lønnsfradraget skal reflektere avkastning av den organisatoriske kapitalen i selskapet. Flertallet mener f.eks. det er urimelig at et enmannsforetak skal få avkastning av « organisatorisk » kapital.
Flertallet avviser på denne bakgrunn forslag til endring under § 60 femte ledd.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til forslagsstillernes argumentasjon i Dok.nr.8:75 (1996-1997):
| « Lønn til aktive eiere i inngår i dag ikke i beregningen av lønnsfradraget i delingsmodellen. Dette er en regel som er unødig kompliserende og er svakt begrunnet. Det er ingen prinsipiell forskjell på lønn utbetalt til aktiv eier og lønn utbetalt til ansatte i forhold til begrunnelsen for lønnsfradraget. Det oppfattes som en urimelighet at medarbeidereide bedrifter i liten grad vil få lønnsfradrag hvis ikke aktive eieres lønn innberegnes i lønnsfradraget. I mindre bedrifter vil dette kunne hindre at ansatte blir invitert til å bli medeiere i bedriften, fordi det kan bety at de andre aktive eiere i tillegg til å oppgi deler av retten til utbytte også vil få en høyere beskatning fordi lønnsfradraget i bedriften blir lavere. » |
Begrunnelsen for lønnsfradraget er at den « organisatoriske » kapitalen (dvs. samvirke mellom de som arbeider i bedriften) ikke kun oppstår mellom de ansatte, men også mellom ledere/eiere og de ansatte. På denne bakgrunn er det riktig å inkludere lønn til eier og aksjonær i lønnsfradraget. Enpersonsaksjeselskaper får ikke lønnsfradrag for eiers lønn. Slik skal det fortsatt være.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 60 femte ledd tredje punktum oppheves. Nåværende fjerde og femte punktum blir henholdsvis tredje og fjerde punktum. »
Identifikasjon
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen støtter forslaget til endring av skattelovens § 59 nr. 1. Kun personer som må ansees å tilhøre samme husstand bør identifiseres med hverandre i skattemessig forstand. Dette var for øvrig Regjeringens opprinnelige forslag i forbindelse med skattereformen 1992. Endringen er viktig og positiv for familiebedrifter. Regelen bør følge myndighetsalderen på 18 år.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 59 nr. 1 skal lyde:
Aksje eller andel eiet av den aktives nærtstående likestilles med aksje eller andel eiet av den aktive skattyter selv ved fastsetting av personinntekt etter § 57 og § 58. Som nærtstående regnes skattyters ektefelle, samboende, registrert partner etter partnerskapsloven av 30. april 1993 nr. 40 og mindreårige barn. Utbytte eller andel av overskudd som nærtstående oppebærer eller har krav på, regnes like med skattyterens aksje eller andel. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at hensynet med identifikasjonsreglene er at økonomisk nærstående skal identifiseres slik at skattemessige proforma-arrangementer unngås. Identifikasjonsreglene må likevel ikke være så omfattende at reelle forretningsmessige forhold rammes. Disse medlemmer viser til at komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i Innst.O.nr.72 (1994-1995) gikk inn for en avgrensning av identifikasjon til å gjelde skattyters foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, samboer eller samboers foreldre. Disse medlemmer mener dette er en fornuftig avgrensning av personer som normalt må regnes som økonomisk nærstående.
Disse medlemmer avviser på denne bakgrunn forslag til endring i skatteloven § 59 nr. 1.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går imot forslag til endring i skatteloven § 59 nr. 1.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser for øvrig til sine merknader i innstillingen til Dok.nr.8:73 (1996-1997), og vil med bakgrunn i disse slutte seg til de forslag til endringer i skatteloven som ligger i Dok.nr.8:75 (1996-1997).