1. Sammendrag

       I dokumentet fremmes følgende forslag:

       I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

§ 3-21 første ledd skal lyde:

       Et medlem som før fylte 26 år har fått sin inntektsevne/arbeidsevne varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte, får medregnet framtidige pensjonspoeng med minst 3,3 for hvert år. Det er et vilkår at vedkommende er født etter 1942.

       Endringen trer i kraft fra 1. juli 1997, og omfatter også den som allerede er innvilget uførepensjon. »

       Forslagsstillerne viser til at det i 1981 ble innført en ordning med et garantert framtidig poengtall for fødte og unge uføre. Ordningen ble begrunnet med at fødte og unge uføre ikke har mulighet til å tjene opp poengtall i folketrygden - og dermed heller ikke får medregnet framtidige poengtall. Aldersgrensen har vært endret oppad flere ganger i forbindelse med pensjonistoppgjør, og sist i 1992, hvor den ble satt til 24 år.

       Forslagsstillerne mener minstealder må heves til 26 år for også å kunne omfatte dem som er under høyere utdanning. Det uttales at slik ordningen fungerer i dag, utestenges mer voksne elever og studenter, og personer med lang utdanningstid omfattes ikke. Forslagsstillerne mener denne regelen virker urimelig for alle som blir varig ufør i studietiden, eller kort tid etter utdanning, og som er over 24 år når uførheten inntrer.

       Forslagsstillerne viser avslutningsvis i dokumentet til at Stortinget i møte 7. mars 1997 enstemmig fattet følgende vedtak:

2. Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Stortinget i møte 7. mars 1997 enstemmig har gitt sin tilslutning til at det foretas en lovendring som øker aldersgrensen til 26 år for garantert tilleggspensjon for fødte uføre og unge uføre.

       Dette betyr ei heving av aldersgrensen fra 24 år til 26 år.

       Komiteen viser til Dok.nr.8:100 (1996-1997) der det bl.a. sies:

       Komiteen viser til at f.eks. en person som avslutter studier ved 24 års alderen og blir ufør, vil få minstepensjon etter dagens regelverk.

       Komiteen slutter seg til konklusjonen i dokumentet om at det virker urimelig at alle som blir varig ufør i studietiden eller kort tid etter endt utdanning og er over 24 år når uførheten inntreffer, skal få minstepensjon.

       Komiteen forutsetter at endringen skal gjelde både for dem som er født før og etter 1943. Det medfører at aldersangivelsen i § 3-21 første ledd og § 3-22 første ledd i lov om folketrygd må endres fra 24 år til 26 år.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slikt

       I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 3-21 første ledd skal lyde:

       Et medlem som før fylte 26 år har fått sin inntektsevne/arbeidsevne varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte, får medregnet framtidige pensjonspoeng med minst 3,3 for hvert år. Det er et vilkår at vedkommende er født etter 1942.

§ 3-22 første ledd skal lyde:

       Et medlem som er født i et av årene 1931-1942, og som før fylte 26 år har fått sin inntektsevne/arbeidsevne varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte, har rett til en minste garantert tilleggspensjon basert på full opptjeningstid. Også et medlem som er født i et av årene 1923-1930, har rett til garantert tilleggspensjon dersom vedkommende før fylte 24 år fikk inntektsevnen/arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten.

       Endringene trer i kraft fra 1. juli 1997, og omfatter også den som allerede er innvilget uførepensjon.