1. Sammendrag

       Planleggings- og samordningsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i følgende lover:

       Forslagene er en oppfølgning av inntektsoppgjøret for 1997, der partene i offentlig sektor ble enige om at ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) skal utvides til å gjelde for 63-årige arbeidstakere fra 1. oktober 1997, og for 62-årige arbeidstakere fra 1. mars 1998.

       Ot.prp.nr.79 (1996-1997), jf. Innst.O.nr.98 (1996-1997), omhandlet avtalefestet pensjon for 67- og 63-åringer i privat sektor. På det tidspunktet var oppgjøret i offentlig sektor ikke ferdig.

       Forslaget i Ot.prp.nr.83 (1996-1997) gjelder for arbeidstakere i statlig sektor. I kommunesektoren blir ordningen fortsatt regulert ved tariffavtale. Forslagene til endringer i folketrygdloven og samordningsloven gjelder både offentlig og privat sektor.

       De bestemmelsene som foreslås endret i folketrygdloven og i samordningsloven, er også foreslått endret i Ot.prp.nr.79 (1996-1997). Formuleringen av lovforslagene i proposisjonen har dekket fullt ut innholdet av de tilsvarende lovforslagene i Ot.prp.nr.79 (1996-1997), og erstatter derfor formuleringene i disse lovforslagene.

2. Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Ikrafttredelse

       De endringene i ordningen med avtalefestet pensjon i statlig og kommunal sektor som det ble enighet om under vårens lønnsforhandlinger, skal tre i kraft fra 1. oktober 1997 når det gjelder 63-åringer og fra 1. mars 1998 når det gjelder 62-åringer.

       Endringene i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser, lov 11. juni 1993 nr. 64 om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl., og lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) foreslås å tre i kraft 1. oktober 1997. Endringene skal gjelde nye pensjonstilfeller.

       Endringene i lov 28. februar 1997 nr. 20 om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) foreslås å tre i kraft 1. januar 1998.

Økonomiske konsekvenser av at 62- og 63-åringer får rett til avtalefestet pensjon i staten

       Departementet anslår at forslaget vil innebære en merutgift på om lag 140 mill. kroner pr. år når ordningen er fullt ut iverksatt i 1998.

Økonomiske konsekvenser for folketrygden

       Departementet anslår at folketrygdens utbetalinger til den enkelte pensjonist øker med 4.000 kroner.

       Etter 20 år anslås de årlige merutgiftene, under forutsetningene nevnt ovenfor, å utgjøre 120 mill. kroner. En mulig utfasing av ordningen med poengopptjening, jf. statsministerens brev av 22. mai 1997 til partene i kommunal sektor, vil redusere merutgiftene knyttet til poengopptjeningen. At det fra og med år 2007 vil være mulig å oppnå fullt antall poengår i folketrygden før den enkelte går av som AFP-pensjonist, vil også kunne redusere folketrygdens merutgifter knyttet til poengopptjening.

       Disse beregningene gjelder statens, inklusive folketrygdens, utgifter til AFP-ordningen og alderspensjon. I beregningene er det ikke innarbeidet virkninger av at f.eks. utgifter til uførepensjon kan bli påvirket.

       Samordningen av pensjonsutbetalingene fra folketrygden og offentlige pensjonskasser innebærer at merutgiftene i folketrygden i betydelig grad blir motsvart av lavere utgifter for de offentlige pensjonskassene.

Administrative konsekvenser

       Det antas at trygdeetatens merarbeid i forbindelse med beregning av pensjon og godskriving av pensjonspoeng for AFP i offentlig sektor vil tilsvare fire årsverk. Dette kommer Regjeringen tilbake til i forbindelse med budsjettet for 1998.

3. Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, viser til at AFP-ordningen i offentlig sektor har vært i funksjon siden 1988, og er lik ordningen i privat sektor.

       Partene i Kommunenes Sentralforbunds tariffområde ber i brev av 28. april 1997 til statsministeren om Regjeringens medvirkning til at tidligpensjonsordningen i KS-området likestilles med privat sektor, slik at ordningen omfatter 63-åringer fra 1. oktober 1997 og 62-åringer fra 1. mars 1998.

       Flertallet støtter de foreslåtte lovendringene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad mener Regjeringens politikk når det gjelder det viktige arbeidet med å heve den gjennomsnittlige avgangsalderen, preges av tomme ord, og tiltak som virker mot sin hensikt. Innføring av en AFP-ordning i offentlig sektor er et eksempel på dette. De økonomiske konsekvenser av forslaget om utvidelse av AFP-ordningen til offentlig sektor er betydelige. KS har beregnet at LO/NHO-ordningen for aldersgruppen 62-64 år ved uendret pensjoneringsfrekvens på dagens nivå - 25 % for begge aldersgrupper, vil gi en økt kostnad på ca 140 mill. kroner for det statlige tariffområdet og ca 150 mill. kroner for KS' tariffområde.

       Disse medlemmer mener AFP-ordningene bryter med arbeidslinjen, og Regjeringens mål om å heve den gjennomsnittlige avgangsalderen. En viser til merknader i Innst.S.nr.211 (1996-1997).

       Disse medlemmer vil derfor ikke medvirke til en statlig finansiering av AFP i offentlig sektor. Regjeringen anslår kostnadene på sikt for staten inklusive folketrygden, til å utgjøre ca 120 mill. kroner. Disse medlemmer mener partene i arbeidslivet selv må bære omkostningene ved en slik ordning. Internasjonale erfaringer bla. fra Frankrike viser de økonomiske problemene velferdsstaten etterhvert kommer opp i hvis man stadig skal senke den gjennomsnittlige avgangsalderen fra yrkeslivet. LOs arbeid for nedsettelser av den faktiske pensjonsalder er en trussel mot mulighetene til å få nok midler til de viktigste oppgavene i velferdsstaten - helse, eldre og de svakeste gruppene. En påregnelig knapphet på ressurser for velferdstiltak i fremtiden når oljeinntektene avtar, tilsier at man allerede nå må legge til grunn en bevisst prioritering av de svakeste, de funksjonshemmede, langtidssyke, og pleietrengende eldre.

4. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

I.

I lov 11. juni 1993 nr 64 om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m fl gjøres følgende endring:

§ 2 første ledd andre punktum (nytt) skal lyde:

       Det samme gjelder for 63-årige arbeidstakere som fratrer sin stilling etter 30. september 1997, og for 62-årige arbeidstakere som fratrer sin stilling etter 28. februar 1998.

II.

I lov 28. februar 1997 nr 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 3-2 fjerde ledd skal lyde:

       Full grunnpensjon utgjør likevel 75 prosent av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle som mottar foreløpig uførestønad, uførepensjon, alderspensjon, eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd.

§ 3-14 sjette ledd skal lyde:

       Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder også for personer som mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd.

§ 3-19 sjette ledd skal lyde:

       Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder også for den som mottar avtalefestet pensjon (AFP) fra en pensjonsordning der pensjonsalderen ikke er lavere enn 62 år, og vilkårene i lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon § 1 og § 2 er oppfylt.

§ 3-24 tredje ledd bokstav e skal lyde:

§ 8-52 skal lyde:

       § 8-52 Medlemmer med avtalefestet pensjon

       Bestemmelsene i § 8-51 gjelder på tilsvarende måte for medlemmer som mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd.

§ 10-5 fjerde ledd første punktum skal lyde:

       Det ytes ikke stønad etter denne paragrafen til en person som mottar alderspensjon, uførepensjon, eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd.

§ 10-12 første ledd bokstav a skal lyde:

§ 11-12 første ledd bokstav a skal lyde:

§ 12-14 første ledd bokstav a skal lyde:

§ 15-14 andre punktum skal lyde:

       Det samme gjelder når vedkommende mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd.

§ 16-10 første ledd bokstav c skal lyde:

§ 17-11 første ledd bokstav c skal lyde:

§ 19-8 første ledd bokstav a skal lyde:

§ 24-2 andre ledd skal lyde:

       For en pensjonist som mottar uførepensjon, fastsetter trygdeetaten pensjonspoengene og underretter pensjonisten om vedtaket. Det samme gjelder for en pensjonist som mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd.

§ 25-4 første ledd skal lyde:

       En person som etter § 1-5 regnes som samboer, plikter å gi trygdekontoret melding om samboerskapet dersom vedkommende mottar pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden, eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd.

III.

I lov 28. februar 1997 nr 20 om endringer i lov 28. februar 1997 nr 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 3-2 fjerde ledd skal lyde:

       Full grunnpensjon utgjør likevel 75 prosent av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle

§ 15-14 første ledd andre punktum skal lyde:

       Det samme gjelder når vedkommende mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd.

IV.

I lov 6. juli 1957 nr 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endringer:

§ 3 første ledd andre punktum skal lyde:

       Unntak gjelder for ektefelletillegg og barnetillegg etter folketrygdloven, og for ektefelletillegg til avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se folketrygdloven § 3-19 sjette ledd.

V. Ikrafttredelse