6.1 Terminologi

       Barneloven benytter formuleringen « der barnet skal bo » eller « der barnet skal bo fast ». I juridisk teori og i dagligtale blir dette imidlertid omtalt som « daglig omsorg ». Departementet går inn for at man for framtiden bruker begrepet bosted istedenfor daglig omsorg.

       De aller fleste av høringsinstansene har uttalt seg positivt til forslaget, selv om noen påpeker at det kan bli vanskelig å gjennomføre i praksis.

6.2 Grensen mellom delt bosted og utvidet samvær

       Den som bor fast sammen med barnet skal ta avgjørelser som gjelder den « direkte daglege omsuta » jf. barneloven § 34 fjerde ledd. Den barnet ikke bor sammen med kan ikke sette seg imot dette. Bestemmelsen tar sikte på avgjørelser om opplegget der barnet bor.

       Sterke rimelighetshensyn taler for å tolke loven dithen at den som har samværsrett kan fatte de dagligdagse avgjørelsene når barnet er hos vedkommende. Mye taler for at den samværsberettigede må kunne treffe slike avgjørelser selv om han eller hun ikke har del i foreldreansvaret.

       Departementet foreslo i høringsnotatet å lage en tydeligere modell for hvilke plikter og rettigheter som følger av begrepene foreldreansvar, barnets bosted og det å være sammen med barnet, jf. lovutkastet ny § 35 b og § 44 andre ledd. Departementets forslag innebærer i første rekke en tydeliggjøring av gjeldende rett på området. Det vesentlige ved forslaget er at den ene av foreldrene gis bestemmelsesrett dersom foreldrene ikke kan komme til enighet om disse spørsmålene. Beslutningstaker i disse spørsmålene må være forelderen som barnet bor fast sammen med.

       Mange høringsinstanser advarer mot samværsordninger som nærmer seg 50 %. Det er for øvrig ulike syn på forslaget om klargjøring av avgjørelsesmyndigheten.

       Når det gjelder adgangen til å pålegge samvær opp til halvparten av tiden, mener departementet at det vil være vanskelig å lage noen absolutt grense for hvor mye samvær som kan pålegges. Departementet opprettholder forslaget om at den som barnet bor fast sammen med kan ta avgjørelser i spørsmålet om barnet skal være i barnehage, hvor i landet barnet skal bo, og andre større avgjørelser om dagliglivet, mens den som er sammen med barnet kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet.

6.3 Delt bosted

       Dersom foreldrene ikke kan bli enige om hvor barnet skal bo, eller hvor stort omfang samværet skal ha, kan de reise sak for fylkesmannen eller retten. Det har vært antatt at domstol eller fylkesmann ikke har adgang til å pålegge foreldrene å dele den daglige omsorgen dersom de ikke ønsker det selv.

       Flere høringsinstanser tar til orde for at delt bosted skal være hovedregelen ved et samlivsbrudd.

       Departementet mener at delt bosted forutsetter så stor grad av samarbeid mellom foreldrene at det ikke kan pålegges av domstolen eller fylkesmannen dersom foreldrene ikke er enige om det. Foreldre som er enige, skal imidlertid fremdeles ha adgang til å avtale at barnet skal ha delt bosted.

       En rekke høringsinstanser støtter departementets syn, mens noen mener delt bosted bør være lovens hovedregel. Departementet bemerker at en ordning med delt bosted som lovens utgangspunkt ikke vil tjene barnas interesser, og at loven, som i dag, bør fastholde at barnets beste skal være det avgjørende momentet i domstolens eller fylkesmannens avgjørelse.

       Departementet foreslår at foreldrenes avtalefrihet mht. delt bosted, samt at domstol eller fylkesmann ikke kan pålegge dette skal framgå av lovteksten (ny § 35a andre ledd).