Generelle merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, vil legge målsettingene som St.meld. nr. 32 (1992-1993) trekker opp til grunn for den mediapolitikken som utformes. Dette er bakgrunnen for utformingen av en egen lov som skal hindre at eierskapskonsentrasjoner svekker disse målsettinger, og bidrar til at den faktiske ytringsfriheten reduseres. Flertallet ser at det er en fare for at økt eierkonsentrasjon både nasjonalt, regionalt og lokalt kan gi en innskrenkning i den reelle muligheten for ytringer, men vil samtidig vise til at det også kan være med å sikre tilbudet av mediekanaler. Dette ligger til grunn for de reguleringer som foreslås. Flertallet er kjent med eierskapsutvalgets påpekning om at erfaringene så langt av de eierkonsentrasjoner som har skjedd ikke har hatt skadelig effekt på ytringsfriheten. Likevel er det viktig å ha et regelverk som sikrer mot eierkonsentrasjoner som vil medføre slike innskrenkninger, bl.a. på bakgrunn av de raske endringer som skjer.

       Flertallet har lagt til grunn at det er de viktigste meningsbærende mediene som omhandles av regelverket. I en tid med økt tilgang på nye medier er det viktig å følge opp denne utviklingen og gripe inn med eierreguleringer når de nye mediene får en viktig rolle som meningsdannende medier. Det er derimot viktig å ikke lage et regelverk som vil hindre fremvekst av nye medier som kan bidra til å styrke den reelle ytringsfriheten. Et lovverk må sikre ytringsfriheten, og ikke bidra til å begrense denne. Derfor er det viktig å ha en lov som gjør det mulig å gripe inn når det skjer uheldige eierkonsentrasjoner, men som tar høyde for at eierkonsentrasjoner i visse tilfeller også bidrar til å sikre ytringsfriheten og mangfoldet. Flertallet vil understreke at det tilsynsorganet som skal ivareta lovens intensjoner må ha en fri stilling i forhold til myndighetene. Dette er svært viktig for å unngå at det kan brukes til, eller oppfattes som offentlige meningsreguleringer. Flertallet vil videre understreke at de foreslåtte grenser for når inngrepskriteriet må antas å være oppfylt må håndheves på en slik måte at eierreguleringene blir effektive.

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til sine merknader til meldingen om eierforhold i mediesektoren ( Innst.S.nr.231 (1996-1997)), hvor det bl.a. understrekes at Høyre er villig til å anvende lovgivning og konkurranseregler for å motvirke omfattende makt- og eierkonsentrasjoner i medievirksomheter. Høyre støttet også oppnevnelsen av Eierskapsutvalget, for å få klarlagt omfanget av eierkonsentrasjon i norske medier og samtidig få vurdert evt. skadevirkninger av en konsentrasjonsprosess på eiersiden.

       Disse medlemmer konstaterer at Eierskapsutvalget trekker den konklusjon at det ikke er grunnlag for å si at « den økte eierkonsentrasjonen til nå har ført til svekkelse av den redaksjonelle friheten eller til redusert meningsmangfold ». Disse medlemmer konstaterer også at departementet i meldingen om eierforhold i mediesektoren gir uttrykk for at utviklingen etter at Eierskapsutvalget avsluttet sitt arbeid « neppe i vesentlig grad (har) rokket ved utvalgets konklusjon ». Når man dessuten vet at Regjeringen har brukt 2 år på å vurdere situasjonen og utarbeide forslag, mener disse medlemmer at det er grunnlag for å trekke den konklusjon at situasjon når det gjelder eierkonsentrasjoner i media ikke er akutt, og at man derfor har tid til å sikre at de vedtak som fattes virkelig er egnet til å løse de problemer man ønsker å løse. Disse medlemmer mener at det er naturlig å vente med å ta stilling til konkrete forslag om regulering av eierforhold i mediene til Ytringsfrihetskommisjonens arbeid er avsluttet.

       Disse medlemmer vil understreke at det foreliggende lovforslag fra Regjeringen lider av store svakheter. Forslaget er uklart, og vil åpne for en fullstendig og etter disse medlemmers syn uakseptabel vilkårlighet gjennom urimelige muligheter til skjønnsmessige avgjørelser. Det er også uheldig at tilsynet med om det foreligger urimelige konkurransebegrensninger blir splittet opp. Disse medlemmer mener derfor at Konkurransetilsynet bør styrkes med ressurser og kompetanse slik at det kan fungere som aktiv overvåker av eiersituasjonen i norske media. Disse medlemmer er også sterkt imot å åpne for at lovens virkeområde uten nærmere begrunnelse eller begrensning skal kunne utvides til også å gjelde andre medier (kfr. den foreslåtte fullmakt i § 3 annet punktum). Disse medlemmer finner denne type fullmaktslovgivning prinsipielt uheldig.

       Disse medlemmer vil derfor stemme mot innstillingen og foreslå at lovforslaget sendes tilbake til Regjeringen. Disse medlemmer finner det riktig at departementet avventer Ytringsfrihetskommisjonens utredning før det fremmes eventuelle forslag om tiltak for å begrense eierkonsentrasjoner i mediene.

       Når det gjelder krysseierskap i mediene vil Høyre ta opp forslag om å endre lov om konkurranse i ervervsvirksomhet, slik at det gis hjemmel for tiltak mot krysseierskap og/eller andre økonomiske bindinger mellom mediekonsern.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Lovframlegget vert sendt tilbake til Regjeringa. »

       « Stortinget ber Regjeringa fremja eventuelle forslag om tiltak for å avgrense eigarkonsentrasjonar i media når Ytringsfridomskommisjonen har avslutta sitt arbeid. »

       « Stortinget ber Regjeringa å endre lov om konkurranse i ervervsvirksomhet « for å gje heimel (for tiltak) mot krysseigarskap og/eller andre økonomiske bindingar mellom mediekonsern. »

       « Stortinget ber Regjeringa styrke Konkurransetilsynet med ressursar og kompetanse slik at det kan fungere som overvaker av eigarsituasjonen i norske media. »

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad viser til sine merknader i Innst.S.nr.231 (1996-1997) og går imot lovforslaget.

       Komiteens medlem representanten Arne Haukvik har merket seg at Eierskapsutvalget konstaterte at « det er betydelige konsentrasjonstendenser på mediesektoren », men at utvalget konkluderer med at det er gode tradisjoner for redaksjonell frihet og pressefrihet, og at eierkonsentrasjon til nå ikke i nevneverdig grad har påvirket redaksjonell frihet, variert medietilbud eller ytringsfriheten.

       Departementet hevdar at « til tross for ulike former for konsentrasjon av eierskap fortsetter innen både kringkasting og dagspresse, har denne utviklingen neppe rokket ved utvalgets hovedkonklusjon ». Departementet finn òg at det har vore ein ytterlegare konsentrasjon etter at Eierskapsutvalget kom med innstillinga. Ikkje minst gjeld dette fjernsynet der det har vore « betydelig oppkjøp »: A-pressa har teke over 22 % av aksjane i TV2. Same gruppe har 4 % i TVNorge og har opsjon på inntil 20 %, medan Schibsted har 29 % av aksjane i TVNorge. 22. mai i år fekk ein vite at TV2 og TVNorge skal samarbeide innkjøp av program og sendingar. TV2 kjøper 33 % av aksjane i TVNorge frå Schibsted og A-pressen. Ein kan rekne med mindre TV-konkurranse etter dette.

       Innan dagspressa er det A-pressa (der LO og Møller-konsernet er dei største aksjonærane) som etter departementets meining har vore særleg aktiv i 1997 med oppkjøp av lokalavisene Lofotposten, Østlands-posten, Firda og Indre Smaalenes Avis.

       Etter at meldinga kom, er avisene Gudbrandsdølen-Lillehammer Tilskuer (GLT) og Dagningen på Lillehammer fusjonerte slik at byen berre får ei avis - Gudbrandsdølen Dagningen. Dette har òg andre ringverknader:

1.	Annonsesamkøyringa Østlandssamkjøringen vert truleg oppløyst, skriv bladet Dagspressen som peikar på at dette kan føre til milliontap i annonseinntekter for aviser i samkøyringa: Valdres, Hadeland og Østlendingen med Hamar Dagblad og Ringsaker Blad.

2.	Oppland Arbeiderblad, Gjøvik, mister trykking av Dagningen.

       Østlendingen på Elverum eig 35 % i GLT etter å ha redda avisa frå konkurs. Sjefredaktør Thor Solberg seier til Dagspressen at han «er ført bak lyset». Østlendingen fekk ikkje vite noko før saka allereie var avgjort.

       Oslo-aviser fortalde nyleg om organiserte i Norsk Grafisk i Kongsvinger og Gjøvik som møtte LO-kongressen 14. mai for å protestere mot «LO som aviseigar ». A-pressen har LO som hovedaksjonær og vil rasjonalisere avisdrifta på Austlandet, m.a. ved å leggje trykkinga av Kongsvinger-avisa Glåmdalen til eit sentraltrykkeri på Lillestrøm. Dei tilsette er forarga over at A-pressen har sett bort frå informasjonsplikta. Grafisk-tilsette på Gjøvik er redde for at det som skal hende i Kongsvinger, vil få verknad også for dei.

       Dette tyder på at A-pressen satsar sterkare på « business » enn idealisme. Sjefredaktør Thor Solberg: « Uansett, avisbildet i Lillehammer er blitt fattigere etter oppkjøpet. Begrepet differensiert presse renner ut med et ytterst grumsete skyllevann, stadig på skrinnere grunn. »

       Berre desse siste framstøyta for eigarkonsentrasjon i norsk presse tyder på at tilhøva ikkje er så idealistiske og roseraude og så gunstige for mangfaldet i pressa som til dømes Norsk Redaktørforening (NR), Norske Avisers Landsforening (NAL) og Schibsted vil ha det til.

       NR hevdar at « adgang til eierregulering kan i ytterste konsekvens representere en fare for den redaksjonelle uavhengigheten i forhold til myndighetene » og at « det er utvilsomt om faren for ensretting først og fremst kommer fra eierne ».

       NAL konstaterer at « utviklingen på eiersiden i norske aviser ikke har ført til uheldige konsekvenser » og at presset på redaksjonane er større fra andre miljø.

       Schibsted meiner at den fare som departementet påpeker har i Norge vist seg å være adskillig større i teori enn i praksis. Vi mener å ha godt grunnlag for å hevde at adskillig av årsaken til dette ligger i norsk medieeierskaps tradisjoner og de innarbeidede redaksjonelle rettigheter... »

       Denne sams lovprising av ei mest heilag haldning i desse presseorganisasjonane til spørsmål om ein ufarleg eigarkonsentrasjon, møter motbør.

       NGF-leiaren Finn Erik Thoresen har sagt at « mange A-aviser går til drastiske tiltak for å øke profitten. I Glemdalen er ikke overskuddet stort nok for eierne ».

       Redaktør Trond Degnes i NAL-bladet Dagspressen skriv m.a.:

« Vi kan ikke lenger være blinde for at avismønsteret i Norge er inne i en omfattende endring. Denne prosessen som A-pressen er drivkraften bak, kan føre til at vi kanskje før år 2000 passeres, kan se langt etter det gamle begrepet, den differensierte dagspresse. Nettopp for å opprettholde dette mønsteret har staten bevilget de nødvendige millioner kroner. VI må snarest venne oss til nye eierkonstellasjoner, samarbeidsformer og kjededannelser i avisbransjen. »

       Landslaget for lokalaviser peikar på at kjededanninga på eigarsida i dagspresse og kringkasting har same opplegget som kjededanninga i varehandelen. Situasjonen på annonsemarknaden gjer det vanskeleg for svært mange av dei avisene som ikkje er med i eigarkjedene (Orkla, Schibsted, A-pressen). Annonsane går helst til samkøyringar som i aukande grad er styrt av eigarkjeder.

       Pressemannen Einar Olsen som var aktiv med i utvikling av annonsesamkøyringane, skriv i Dagspressen (3/97) at samkøyringane « fungerer på en måte som ofte ikke er tjenelig for avisene ». Han åtvarar: « Så kan avisa sitte der og suge pe Cubus og Rimi-labben mens Varner og Hagen boltrer seg med milliardene. Statsstøtte til subsidiering av storkapitalen kan de i hvert fall ikke mene å få beholde særleg lenge ».

       I eit brev til kulturkomiteen frå ordføraren i Trondheim, Marvin Wiseth, heiter det m.a.:

« Jeg vil gjerne anbefale at Stortinget legger opp til et lovverk og et tilsyn som forhindrer makt- og eierkonsentrasjoner i mediene ... Jeg mener det er grunn til å advare mot utviklingen av uheldige eier- og maktkonsentrasjoner. »

       Ordføraren peikar på at utviklinga kan ha uheldige konsekvensar for mangfaldet i pressa. Tre store mediekonsentrasjonar dominerer marknaden. Det ville vere særs uheldig om dei skulle smelte saman, og like uheldig ville det vere om mediekonserna fekk leggje under seg dei regionavisene som ennå er sjølvstendige.

       Ut frå dette vil dette medlem hevde: Det er ingen grunn til berre å lite på at dei sterke eigarselskap i norsk dagspresse utan unntak arbeider med eit sterkt omsyn til mangfaldet i pressa. Krav til lønsemd og overskot viser seg meir og meir i denne økonomiske verksemda.

Om enkelte bestemmelser

Fullmaktslov eller forbudslov

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og representanten Roy N Wetterstad, viser til de vurderinger som er gjort i Ot.prp.nr.30 (1996-1997) om hvorfor det foreslås en fullmaktslov framfor en forbudslov. Det legges spesielt vekt på at de svakeste leddene innen konsern, f.eks. små lokalaviser innen dagspressen vil kunne bli lagt ned på grunn av uheldige tilpasninger til et lovverk med absolutte grenser. Videre at dette kan føre til nedleggelse av virksomheter som ikke kan erverves på grunn av de absolutte grenser. Igjen er det innen dagspressen de små avisene som rammes. Innen kringkasting følger det av konsesjonene at det skal foreligge absolutte grenser uten at dette kan komme i konflikt med målsettingen om ytringsfrihet og mangfold.

       Flertallet er enig i at eierreguleringer gjøres gjeldende ikke bare nasjonalt, men også regionalt og lokalt. Dette er en strengere regulering enn eierskapsutvalget foreslo, og vil være avhengig av en fullmaktslov med inngrepshjemmel. Uten en slik løsning vil det vanskeliggjøre reguleringer innen lokale og regionale markeder som i liten grad er preget av mangfold.

       Flertallet viser til mulighetene for å utvikle denne loven til også å kombinere fullmakter med absolutte forbud eller å utvikle denne til å bli en forbudslov. Det forutsettes derfor at det gjøres en evaluering av denne fullmaktsloven etter to år fra lovens ikrafttredelse.

       Flertallet støtter også intensjonen om å samle alle reguleringer av eierforholdene i en lov.

Inngrepskriterier

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og representanten Roy N Wetterstad, er opptatt av å sikre nasjonalt eierskap i kringkasting og er enig i departementets vurdering om ikke å innføre regler som hindrer norske eiere og favoriserer utenlandske eiere. Dette har bl.a. sammenheng med et ønske om å sikre eiere som har ståsted i den sterke tradisjonen med redaksjonell uavhengighet. Det er videre viktig å sikre norske kringkastere utviklingsmuligheter som sikrer en fortsatt sterk posisjon for de norske kanalene, og på den måten redusere muligheten for at utenlandske underholdningskanaler får en dominerende posisjon i Norge.

       Flertallet vil understreke at et perspektiv er å hindre en svekkelse av norsk eierskap, et annet er å legge til rette for å styrke det norske eierskapet der dette er mulig. Flertallet ber på denne bakgrunn departementet utrede nærmere hvordan en mer reell konkurransesituasjon kan oppnås.

       Flertallet slutter seg til departementets forslag.

       Et annet flertall, alle unntatt Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Roy N Wetterstad, støtter prinsippet om at inngrepskriteriet er oppfylt når en aktør oppnår en eierandel på 1/3 av dagsopplaget for dagspressen på nasjonalt plan. Inngrep overfor erverv kan også være oppfylt ved mindre andeler dersom det er i strid med lovens formål om å sikre ytringsfrihet og mangfold.

       Dette flertallet er opptatt av at mangfoldet i pressen er svært viktig for den funksjon pressen har for et demokratisk samfunn. Særlig på regionalt og lokalt plan er det ofte begrenset antall eiere med mulighet til å sikre et godt og variert mediatilbud. Dette flertallet er opptatt av at lokale og regionale medier også skal omfattes av eierskapsreguleringer. Derfor bør krysseierskap vurderes på selvstendig grunnlag for å sikre at ingen aktør blir enerådende i flere medier på lokalt og regionalt plan.

       Dette flertallet er skeptisk til såkalt finansielt eierskap. Det vises i denne forbindelse til konkurranselovens begrensninger for dette. Dersom det settes vilkår for dette ervervet som sikret at eierskapet også i realiteten forblir finansielt, vil tilsynsorganet kunne vurdere om dette bør tillates i hvert enkelt tilfelle. Derimot må tilsynsorganet gjøre en selvstendig vurdering i hvert enkelt tilfelle for å sikre at den uformelle innflytelsen ikke eksisterer gjennom et finansielt eierskap. Dette flertallet ser at kravet til hurtig avkastning og god inntjening kan kollidere med hensynet til ytringsfriheten. Imidlertid vises det til St.meld. nr. 18 (1996-1997) der det foreslås å lovfeste de grunnleggende prinsippene i Redaktørplakaten og lovbeskyttelse av den redaksjonelle friheten. Dette vil ivareta sikkerheten for vern om ytringsfriheten.

       Dette flertallet vil videre understreke at ved regulering av krysseierskap mellom de store medieaktørene, vil inngrepskriteriet gjelde når en aktør har betydelig innflytelse over mer enn 1/10 av dagsopplaget blir deleier i et foretak som inngår i en annen gruppering med betydelig innflytelse over 1/10 av dagsopplaget for dagspressen. I dagsopplaget regnes også lokale og regionale aviser slik at det er det samlede antall utgivelser som regnes inn i dagsopplaget. Ved å sette grensene på 10 % av det totale dagspresseopplaget reguleres krysseierskap betydelig kraftigere enn annet eierskap som aksepterer 33 % eierskap i dagspressen.

       Dette flertallet er av den oppfatning at når inngrepskriteriet er oppfylt, skal tilsynsorganet vurdere om dette er i strid med lovens formålsparagraf (§ 1). Dersom erverv av eierandeler ikke er forenlig med målsettingene gis det etter loven fullmakt til at tilsynsorganet griper inn.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke den bekymringsfulle utvikling som finner sted i forhold til eierkonsentrasjoner i media. Det tas til etterretning at både utvalg og departement påpeker at slike eierkonsentrasjoner så langt ikke kan sees å ha hatt noen betydning for ytringsfriheten. Det forslag som her foreligger til lov om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting må anses som nødvendig og positivt, og vil klart forbedre muligheter for tilsyn.

       Dette medlem mener det er sterkt uheldig at store enkeltaktører gis mulighet til eierkonsentrasjon på opp til 33 1/3 %, som til og med er en større eierandel enn Eierskapsutvalget foreslo. Det er uheldig, særlig med tanke på mangfoldet, dersom en enkelt aktør disponerer for stor andel av det samlede nasjonale markedet. Ingen enkelt aktør bør kunne disponere mer enn 20 % av det samlede nasjonale markedet.

       Det fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sikre gjennom lovverket at ingen enkelt aktør skal kunne disponere mer enn 20 % av det samlede nasjonale markedet. »

       Dette medlem vil samtidig i forhold til eierskapskonsentrasjoner støtte eierskapsutvalgets forbud mot at dominerende aktører innen dagspresse har eierandeler hos hverandre (krysseierskap). Slike eierandeler gir stor innflytelse, både formelt og reelt, og er av stor uheldighet hvis man samtidig skal beholde et mangfoldig medielandskap. Orkla Media AS har i sin høringsuttalelse påpekt mulighet for såkalt finansielt eierskap uten reell eiermessig innflytelse. Også i slikt eierskap vil det ligge mye uformell makt, og en prosentandel begrenset til 20 % vil uansett utgjøre en uformell maktfaktor.

       Dette medlem mener at krysseierskap, der dominerende aktører innen dagspresse har eierandeler hos hverandre, er en trussel mot ønsket om et allsidig og seriøst nyhetsbilde, mangfold og kvalitet i kultur- og kunnskapsformidlingen. Det er viktig å motvirke eierkonsentrasjon og i neste omgang kulturell og politisk ensretting innen massemedia. Det bør ikke være mulig med krysseierskap, der hvor f.eks. fjernsynskanal også eier avis.

       Det fremmes følgende forslag:

« § 9, annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Dominerende aktører innen dagspresse skal ikke kunne ha eierandeler hos hverandre og Eierskapstilsynet skal gripe inn ved forsøk på slikt oppkjøp. »

Tilsynsorgan og Klagenemnd

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, viser til at departementets høringsnotat hadde skissert opprettelse av et eget uavhengig forvaltningsorgan for å ta seg av oppgavene og fatte vedtak etter loven. Flere av de høringsinstansene som har uttalt seg, har uttrykkelig sagt seg enig med departementet i at tilsynsmyndigheten bør ha selvstendighet i forhold til statens myndigheter. Det er pekt på at tilsynsorganet også må være selvstendig i forhold til de aktuelle medieaktørene. Videre er det pekt på at tilsynsorganet bør ha høy kompetanse i forhold som gjelder ytrings- og informasjonsfrihet, og bør besitte bred kunnskap om de tidvis komplekse eierforholdene i mediebransjen.

       Flertallet vil derfor gå inn for at det opprettes et eget Eierskapstilsyn.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Arne Haukvik viser til at ingen myndighet eller annen instans har i dag full oversikt over eierforhold i medier. Selv om disse medlemmer innser at tilsynsorganet vil måtte tilføres ytterligere ressurser, går disse medlemmer inn for at det innføres en generell rapporteringsplikt om eierforhold i medier som er omfattet at lov om erverv i dagspresse og kringkasting, og til enhver tid endring i eierforholdene.

       Disse medlemmer mener at Eierskapstilsynet skal organiseres med et fast sekretariat og et eget styre.

       Disse medlemmer vil komme tilbake med konkrete forslag under behandlingen av budsjettet for 1998.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at Konkurransetilsynet bør styrkes med ressurser og kompetanse og finner det uheldig dersom tilsynet med om det foreligger urimelige konkurransebegrensninger blir splittet opp i flere instanser.

Nye medier

       Komiteen viser til at mediestrukturen er i stadig utvikling, ikke minst på bakgrunn av den teknologiske utviklingen. Den framtidige utviklingen er lite forutsigbar og avhengig av flere forhold.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Roy N Wetterstad, har en intensjon om å regulere også nye medier. Departementet må derfor foreta en løpende vurdering av utviklingen innen nye medier, og om loven også bør omfatte erverv av eierandeler i elektroniske medier.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at flertallet bruker uttrykket « meningsbærende medier » som kriterium for offentlige inngrep overfor dagspresse og kringkasting. I proposisjonen brukes « meningsbærende » også for å begrunne den foreslåtte fullmakt til å la loven helt eller delvis gjelde andre medier enn dagspresse og kringkasting. Flertallet har « en intensjon om ogse å regulere nye medier når de får en rolle som meningsbærere og blir et viktig innslag for ytringer ». Disse medlemmer mener at denne bruk av begrepene « meningsbærende » og « viktig innslag for ytringer » virker lite meningsfull, og i sin ytterste konsekvens kan begrunne at så å si alle norske medier og virksomheter av samme karakter kan underkastes offentlige reguleringer. Det kan f.eks. med adskillig rett hevdes at generelle tidsskrifter (f.eks. Samtiden og Syn og Segn), fagpresse, organisasjonsblad, menighetsblad, ukepresse, pamfletter og annen debattlitteratur er viktigere for meningsdannelse og påvirkning i samfunnet enn fjernsynskanaler som i hovedsak sender lettere underholdningsprogrammer av utenlandsk opprinnelse. Disse medlemmer mener at det er viktig å holde fast ved at hovedregelen i et demokratisk samfunn må være at mediene skal være uavhengige av det offentlige, og at offentlige inngrep overfor mediene derfor bare kan forsvares når det er nødvendig for å sikre opprettholdelse av ytringsfrihet, informasjonsfrihet og meningsmangfold.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at det ikke på dette tidspunkt er foreslått noen form for regulering av elektroniske medier. Utviklingen her går meget hurtig med stadige nyvinninger. Ved sammenslåingen av Schibsted Nett A/S og Telenor Online A/S til Scandinavia Online A/S fikk man en stor eierkonsentrasjon som kontrollerer 75 % av de private abonnentene som har tilgang til Internett. En eierkonsentrasjon av denne typen anses ikke som heldig, og vil heller ikke være gunstig for abonnentene da det ikke vil være noen særlig grad av konkurranse i markedet. Selv om dette er et markedsområde i rask utvikling bør det allikevel ses nærmere på om det er ønskelig med en regulering i likhet med andre deler av media.

       Følgende forslag fremmes:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for en regulering av de elektroniske mediene og aktørene som tilbyr nettjenester. »

       « Stortinget ber Regjeringen utrede aktiviteten til nettmediene og mulig behov for pressestøtte til disse. »

Etablerte eierposisjoner - tilbakevirkning

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, vil peke på at eierkonsentrasjoner i media har økt etter at Eierskapstilsynet uttalte at erfaringene så langt er at eierkonsentrasjoner i media ikke har hatt skadelig effekt på ytringsfriheten. Behovet for et lovverk som regulerer eierforhold i media er åpenbart økende. Det er understreket at inngrepsmyndigheten bare kan nyttes til å gripe inn i tilknytning til erverv av eierandeler, og ikke mot eierposisjoner generelt. Flertallet vil derfor understreke nødvendigheten av at eierandeler som er overtatt før lovens ikrafttredelse (jf. § 16 Overgangsbestemmelser) aktivt må vurderes av Eierskapstilsynet (jf. § 5 Tilsynsmyndighetens organisasjon) før fristen for inngrep etter lovens § 9 (Inngrep mot erverv av eierandel) løper ut ved at loven om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting trer i kraft.