Lovens hovedinnhold

       I proposisjonen legges det frem forslag til ny lov om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting. Formålet med loven er å fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmulighetene og et allsidig medietilbud gjennom en lovgivning som gir mulighet til å gripe inn mot eierkonsentrasjon i massemedier.

       Lovforslaget har bakgrunn i Eierskapsutvalgets utredning, NOU 1995:3 Mangfold i media og et høringsnotat utarbeidet av departementet i august 1996. Begge dokumenter har vært til allmenn høring.

       Departementet foreslår i proposisjonen at en offentlig myndighet - Statens medieforvaltning - gis myndighet til å gripe inn mot erverv av eierandeler som vil gi en eierkonsentrasjon i strid med lovens formål. Statens medieforvaltning vil i egenskap av tilsynsorgan for regelverket få en fri stilling i forhold til de sentrale statsmyndighetene. I dette ligger det at Kongens instruksjonsrett skal være avskåret i saker som behandles etter denne loven. Videre skal vedtak klages til et særskilt klageorgan. Også overfor klageorganet skal Kongens instruksjonsrett være avskåret.

       Når departementet har valgt å foreslå at Kongens instruksjonsrett skal være avskåret overfor både tilsynsorganet og klagenemnda, har dette sammenheng med et ønske om å sikre fullt ut at loven ikke kan misbrukes av politiske myndigheter til å utøve meningskontroll, og for å avskjære enhver debatt om slikt misbruk.

       Lovens saklige virkeområde er avgrenset til dagspresse og kringkasting i kraft av at disse utgjør de viktigste meningsbærende mediene. Elektroniske medier kan på sikt komme til å spille en viktig rolle som meningsdannende medium. I proposisjonen har departementet foreslått at loven foreløpig ikke regulerer disse. Den primære begrunnelse for dette er at disse mediers rolle som meningsbærende og meningsdannende medier foreløpig er begrenset. Departementet vil imidlertid følge utviklingen nøye, og eventuelt komme tilbake til disse spørsmålene.

       Departementet antar samtidig, bl.a. på grunnlag av Eierskapsutvalgets utredning, at den nåværende konsentrasjonen av eierinteresser innen mediesektoren i Norge foreløpig ikke har hatt skadelige effekter for ytringsfriheten og de reelle ytringsmuligheter. Lovforslaget baserer seg derfor på et « føre var »-prinsipp. Hensikten er å etablere et rettslig grunnlag for at det heretter kan gripes inn mot erverv i dagspresse og kringkasting som fører til en uønsket grad av eierkonsentrasjon.

       Departementet legger opp til at Statens medieforvaltning i hver enkelt sak skjønnsmessig skal vurdere om lovens inngrepsfullmakt er oppfylt. Departementet foreslår dermed ingen absolutte grenser for eierskap i media. Departementet har angitt visse utgangspunkter for skjønnsutøvelsen.

       Departementet legger til grunn at det som en hovedregel vil være i strid med lovens formål om en aktør får betydelig innflytelse over mer enn 1/3 av det nasjonale dagsopplaget for dagspressen. Tilsvarende vil gjelde for erverv som medfører krysseierskap mellom aktører med betydelig innflytelse over mer enn 1/10 av dagsopplaget for dagspressen.

       Inngrepskriteriet kan også være oppfylt overfor erverv som gir erverver alene eller sammen med andre en betydelig eierstilling i lokale eller regionale mediemarkeder.

       Hvis Statens medieforvaltning vil gripe inn mot et erverv, må dette som en hovedregel skje innen seks måneder etter at endelig avtale om erverv ble inngått. Før Statens medieforvaltning griper inn mot et erverv, skal medieforvaltningen ha forsøkt å komme fram til en minnelig løsning med partene.

       Det kan være av betydning for partene i en transaksjon å få avklart spørsmålet om det vil bli foretatt inngrep før det inngås endelig avtale. For å imøtekomme dette behovet foreslår departementet en ordning med frivillig forhåndsklarering av et erverv før transaksjonen gjennomføres.

       Det foreslås at Statens medieforvaltning får myndighet til å ilegge en løpende mulkt, samt i samarbeid med namsmyndighetene å gi pålegg om tvangssalg, for å sikre at dets vedtak blir etterlevd.

       For dagspressen representerer dette lovforslaget en ny type rammevilkår. Eierskap i dagspressen er ikke regulert i gjeldende rett. Situasjonen er en annen for kringkastingssektoren, der det er gitt regler om eierskap.

       Denne lovs inngrepsfullmakt kommer også til anvendelse overfor erverv av andeler i kringkastingsforetak. Slike erverv kan ha stor betydning for de reelle ytringsmuligheter, samtidig som det også reises særlige problemstillinger knyttet til bl.a. kapitalbehovet i kringkasting. Dette aktualiseres av at det allerede eksisterer regler som legger begrensninger på eierskap i kringkastingsforetak.

       Det varsles også at det vil bli foretatt en gjennomgang av virkningene av det samlede regelverket. Departementets mål på noe lengre sikt er at alt regelverk som vedrører eierskap i media bør samles innenfor rammene av denne lov.

       Departementet peker på at kontroll med eierskap bare vil utgjøre ett av flere virkemidler i mediepolitikken. Det vises blant annet til St.meld. nr. 18 (1996-1997) om eierforhold i mediesektoren, der det varsles at Regjeringen vil fremme forslag om å lovfeste innholdet i Redaktørplakaten. I meldingen varsles det også et forslag om å lovfeste en plikt for mediene til å informere om eierforhold. Disse forslagene vil komme som tillegg til de etablerte virkemidlene, der pressestøtten og momsfritaket for dagspressen og konsesjonsreglene for kringkastingsforetak utgjør de viktigste elementene.