2. Hovedtrekkene i departementets forslag til tilbud om arbeidsmarkedstiltak
2.1 Sammendrag
Formålet med tiltakstilbudet Kommunal- og arbeidsdepartementet nå ønsker å iverksette, vil i første rekke være å få målgruppen langtidsledige så raskt som mulig over i ordinært arbeid. Det vil også være et mål å gi en rimelig inntektssikring etter utløpet av dagpengeperioden.
Etter Kommunal- og arbeidsdepartementets vurdering bør målgruppen for det nye tiltakstilbudet med forbedret inntektssikring være helt ledige personer som går ut av sin andre 80-ukers dagpengeperiode (evt. 80 + 70 uker etter overgangsreglene for dagpengereformen) og som står uten dagpengerettigheter. Fra år 2000 vil dette gjelde de som går ut av en dagpengeperiode på 3 år. Ledige som i løpet av dagpengeperioden har opparbeidet seg en ny dagpengeperiode, omfattes ikke av tiltakstilbudet. Det samme gleder dagpengemottakere som har hatt 3 avstengninger i henhold til folketrygdloven i løpet av dagpengeperioden. Videre vil ledige som i løpet av de siste 6 måneder av en lang dagpengeperiode har sagt opp sin deltidsstilling uten rimelig grunn, har sluttet uten rimelig grunn eller er avskjediget eller oppsagt på grunn av forhold som kan bebreides vedkommende, ikke omfattes av tiltakstilbudet.
Etter departementet vurdering bør det settes som vilkår at de ledige har hatt en omfattende og langvarig tilknytning til arbeidslivet. Departementet legger på denne bakgrunn opp til at den ledige må ha vært i arbeid i minst 36 måneder av de siste 4 årene før dagpengeperioden tok til for å kunne bli omfattet av tiltakstilbudet. Ledige som tidligere har hatt fødselspermisjon eller avtjent verneplikt, vil likevel kunne komme inn på tiltakstilbudet.
Ledige som ikke kan dokumentere slik arbeidspraksis som omtalt over, men som har rimelig grunn for ikke å kunne dokumentere dette, faller også inn under målgruppen, dersom de har hatt en inntekt på minst 3G året før dagpengeperioden tok til.
Delvis sysselsatte som passerer en 3-års dagpengeperiode, vil ikke bli omfattet av det nye tiltakstilbudet.
Ved utformingen av tiltakstilbudet vil det legges vekt på å kunne tilby arbeidsmarkedstiltak som er hensiktsmessig for den enkelte og som styrker mulighetene for overgang til ordinært arbeid. Det vil være aktuelt å bruke flere av dagens ordinære arbeidsmarkedstiltak.
KAJA er ikke tenkt å inngå som en del av ordningen. Langtidsledige med dagpengerettigheter vil også ha behov for arbeidsmarkedstiltak, og KAJA vil bli rettet inn mot denne gruppen. Av dette følger at målgruppen for KAJA endres.
Departementet legger opp til at alle som er i ferd med å passere sin andre 80-ukers dagpengeperiode innkalles i god tid slik at et individuelt opplegg kan utarbeides for den enkelte ledige. Departementet legger videre opp til at arbeidsmarkedsetaten løpende skal vurdere om den enkelte deltaker er reell arbeidssøker eller ikke, herunder om overgang til attføringstiltak er aktuelt. Etter tre års deltakelse på tilbudet, vil det bli foretatt en særskilt vurdering av den enkelte.
Kravet om at deltakere på ulike arbeidsmarkedstiltak skal være disponible for ordinært arbeid, er et sentralt prinsipp i arbeidsmarkedspolitikken. Departementet peker derfor på at det må kunne gjennomføres sanksjoner overfor deltakere på tiltakstilbudet som unnlater å søke jobb eller avslår tilbud om jobb, arbeidsmarkedstiltak eller annen service fra arbeidsmarkedsetaten.
Den enkelte vil motta en skattefri ytelse på om lag samme størrelse som den enkeltes dagpenger inkludert ferietillegg fratrukket skatt. Ytelsen vil være hjemlet i Forskrift om tilskudd under opplæring med sikte på høvelig arbeid (kontantstønadsforskriften). Departementet har kommet til at ytelsen for deltakerne på det nye tiltakstilbudet bør være høyere enn det som følger av dagens regelverk. Dette har sammenheng med at deltakerne har mottatt dagpenger over lang tid. Det må således gjøres endringer i Forskrift om tilskudd under opplæring med sikte på høvelig arbeid, slik at det for målgruppen blir mulig å motta en høyere ytelse.
Deltakere som omfattes av tiltakstilbudet, vil kunne velge mellom kontantstønaden med evt. ordinære tillegg og den nye ytelsen. I tillegg til den nye ytelsen vil imidlertid de ledige kunne motta stønad til daglige reiser til og fra kurssted/arbeidstreningsplass.
Ytelsen skal være avhengig av deltakelse på arbeidsmarkedstiltak. Ytelsen vil imidlertid også bli gitt i perioder uten tiltaksdeltakelse. Dette vil kunne finne sted etter endt dagpengeperiode, eller mellom ulike arbeidsmarkedstiltak.
Helt ledige som går ut av sin andre 80-ukers dagpengeperiode uten å ha kommet i ordinært arbeid, som ikke kan dokumentere arbeidspraksis i minst 36 måneder av de siste 4 år før dagpengeperioden, og som ikke har rimelig grunn til ikke å dokumentere dette, vil falle utenfor målgruppen slik denne er definert ovenfor. Disse vil kunne få tilbud om ordinære arbeidsmarkedstiltak med unntak av arbeidsmarkedstiltaket KAJA. Ytelsen disse vil motta vil følge dagens regler. Dette innebærer at ytelse i oppholdsperioder ikke vil bli gitt.
Helt ledige som gikk ut av sin andre 80-ukers dagpengeperiode fra og med 1. januar i år og som fortsatt står uten arbeid og for øvrig tilfredsstiller inngangsvilkårene, vil bli tatt inn i det nye tiltakstilbudet.
2.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at sysselsettingsloven i 1993 fikk et nytt kap. 3, som i §§ 15-17 gir generell lovhjemmel for departementet til å organisere arbeidsmarkedstiltak. Disse tiltak skal etter endringene i sysselsettingsloven og i folketrygdloven kap. 4 våren 1996, forankres i sysselsettingsloven kap. 3.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg departementets forslag om å ta inn en tilføyelse i sysselsettingsloven § 17, slik at departementets myndighet til å gi forskrifter om ytelser til arbeidsledige på arbeidsmarkedstiltak, også omfatter bestemmelser om ytelser i ulike oppholdsperioder mellom dagpenger og arbeidsmarkedstiltak eller i oppholdsperioder mellom ulike tiltaksperioder. Flertallet er enig i dette.
Flertallet har merket seg at departementet legger opp til å hjemle tilskuddet til den enkelte i det nye tiltakstilbudet i forskrift om tilskudd under opplæring med sikte på høvelig arbeid.
Flertallet har videre merket seg at denne ytelsen er skattefri, og at departementet viser til at det ikke vil være nødvendig med et tillegg i skatteloven.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er av den oppfatning at det nye tiltakstilbudet må være godtgjørelse med full skatteplikt og at satsene må justeres i henhold til det. Dette fordi også ledige ønsker å delta som fullverdige samfunnsborgere og dermed også oppnå rettigheter knyttet til Folketrygden (f.eks. pensjonspoeng) og inntekt som kvalifiserer eventuelt til nye dagpenger. Dette medlem vil også be om at minstesatsene for ytelse etter de nye reglene må ligge over OECDs fattigdomsgrense.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at ytelsene skal være skattepliktige og satsene må justeres tilsvarende og laveste dagpengesats skal være 300 kroner (0-300 kroner). »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er viktig å prioritere de langtidsledige i arbeidsmarkedspolitikken. Disse medlemmer viser videre til at det med utsikt til økt sysselsetting og redusert ledighet er et mål å redusere antall langtidsledige. Disse medlemmer har merket seg departementets vurdering om at målgruppen for det nye tiltakstilbudet med forbedret inntektssikring bør være helt ledige personer som går ut av sin andre 80-ukers dagpengeperiode (evt. 80 + 78 uker etter overgangsreglene for dagpengereformen) og som står uten dagpengerettigheter.
Disse medlemmer mener at disse endringene vil innebære at langtidsledige får et nytt og bedre tilbud.
Disse medlemmer viser videre til at fra år 2000 vil dette gjelde de som går ut av en dagpengeperiode på 3 år.
Disse medlemmer har merket seg at ledige som i løpet av dagpengeperioden har opparbeidet seg ny dagpengeperiode, ikke omfattes av tiltakstilbudet.
Disse medlemmer har videre merket seg at dagpengemottakere som har hatt 3 avstengninger i henhold til folketrygdloven i løpet av dagpengeperioden, og ledige som i løpet av de siste 6 månedene av en lang dagpengeperiode har sagt opp sin deltidsstilling uten rimelig grunn eller er avskjediget eller oppsagt på grunn av forhold som kan bebreides vedkommende, ikke omfattes av tiltakstilbudet.
Disse medlemmer mener dette er rimelig.
Disse medlemmer viser til at inngangsvilkår generelt bør stå i forhold til de ytelser som skal gis.
Disse medlemmer viser til at et av inngangsvilkårene til det nye tiltakstilbudet er at den ledige må ha vært i arbeid i minst 36 måneder av de siste 4 årene før dagpengeperioden tok til. For vernepliktige med lengre plikttjeneste enn 12 måneder er det imidlertid gjort et unntak. Selv om vernepliktsperioden varer lenger enn 12 måneder, skal den ikke telle mer enn 12 måneders fravær. Dette betyr at månedene den vernepliktige utfører tjeneste utover 12 måneder vil komme i tillegg til 4-årsperioden. Disse medlemmer ber om at Regjeringen gjør et tilsvarende unntak for personer som har benyttet seg av retten til omsorgspermisjon etter arbeidsmiljøloven, jf. § 31 og § 32.
Ledige som ikke kan dokumentere slik arbeidspraksis, og som har hatt inntekt på minst 3G året før dagpengeperioden tok til, vil falle inn under denne målgruppen.
Disse medlemmer mener at disse inngangsvilkårene står i forhold til de ytelsene som skal gis langtidsledige.
Disse medlemmer stiller seg positivt til at det ved utformingen av tiltakstilbudet vil bli lagt vekt på å kunne tilby arbeidsmarkedstiltak som er hensiktsmessig for den enkelte og som styrker muligheten for overgang til ordinært arbeid. Disse medlemmer mener det er svært viktig at tiltakene i størst mulig grad tilpasses den enkelte for på den måten å oppnå størst mulig effekt.
Disse medlemmer har merket seg at det vil være aktuelt å bruke flere av dagens ordinære arbeidsmarkedstiltak. Kvalifiseringstiltak som f.eks. Arbeidsmarkedsopplæring (AMO) vil være særlig aktuelt. For ledige med langt fravær fra ordinært arbeid kan det være behov for arbeidstrening i privat eller offentlig virksomhet.
Disse medlemmer har merket seg at KAJA ikke er tenkt å inngå som en del av det nye tiltaket.
Disse medlemmer viser til at KAJA vil bli rettet inn mot langtidsledige med dagpengerettigheter som har behov for arbeidsmarkedstiltak.
Disse medlemmer viser til kravet om at deltakere på arbeidsmarkedstiltak skal være disponibel for ordinært arbeid, disse medlemmer er enig om at det er et sentralt prinsipp i arbeidsmarkedspolitikken.
Disse medlemmer viser videre til at den enkelte vil motta en skattefri ytelse på omlag samme størrelse som den enkeltes dagpenger inkl. ferietillegg fratrukket skatt. Disse medlemmer stiller seg positive til at denne gruppen gis en mer stabil og verdig inntektssikring.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at de endringene i dagpengeordningen som ble vedtatt av Stortinget våren 1996, innebar at lønn fra sysselsettingstiltak ikke lenger skal kvalifisere til dagpenger. Flertallet er særlig urolig over at dette vil begrense muligheten for yrkeshemmede i fase 2 i arbeidsmarkedsbedriftene til å kunne motta dagpenger etter at attføringen er avsluttet. Flertallet ber Regjeringen endre dagpengeforskriften, slik at inntekt fra fase 2 i arbeidsmarkedsbedriftene inngår i vurderingen av kvalifikasjonskravet for dagpenger til den enkelte ledige.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ser på dagpengeordningen som en sentral del av vårt velferdssamfunn. Det sikkerhetsnettet som dagpengeordningen representerer er en forutsetning for at den enkelte skal kunne føle trygghet i hverdagen. En god dagpengeordning må kombineres med fornuftige avgrensninger som gjør det attraktivt å søke seg tilbake til arbeidsmarkedet. Stortingsflertallet foretok i IInnst.O.nr.77 (1995-1996) en rekke innstramminger av dagpengeordninger som Senterpartiet var uenig i. Kravet til minsteinntekt ble hevet, stønadsperioden ble avkortet for personer med lav inntekt og den totale stønadsperioden ble redusert.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ser på dagpengeordningen som et prioritert velferdsgode og et økonomisk sikkerhetsnett for mennesker rammet av arbeidsledighet. Det skal kunne hjelpe enkeltpersoner og familier til å opprettholde en akseptabel levestandard til tross for den krisesituasjon arbeidsledighet betyr for de som kommer ut for det.
Disse medlemmer vil samtidig understreke den ekstrabelastning langtidsledighet representerer og at trusel om varig opphør av dagpengene vil bidra til å forsterke presset ytterligere og føre til økte helseproblemer. På denne bakgrunn gikk Kristelig Folkeparti i forbindelse med behandlingen av den nye dagpengeordningen våren 1996 inn for at det måtte arbeides videre for å finne bedre løsninger på de langtidslediges situasjon.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis uttalelse i Innst.O.nr.77 (1995-1996):
| « Dette medlem vil derfor understreke at det offentliges ansvar for å tilrettelegge muligheter for de langtidsledige må strekkes utover dagpengeperiodens varighet. Dette er et ansvar Regjeringen må komme nærmere tilbake til. » |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er enig i at det må gis et tilbud til de som har gått ledige i hele dagpengeperioden. Dette er spesielt viktig fordi terskelen for å komme tilbake i arbeid er høyere for langtidsledige enn for personer som bare har vært ute av arbeidslivet en kort periode. I Innst.O.nr.77 (1995-1996) ba stortingsflertallet om at Regjeringen iverksatte et tiltak for denne gruppen fra og med 1. januar 1997.
Disse medlemmer er uenig i Regjeringens forslag om 36 måneders opptjeningstid i løpet av de siste 4 år før start på dagpengeperiode. Kvinner har etter arbeidsmiljøloven rett på 2 års omsorgspermisjon i forbindelse med fødsel. Kravet til inntekt bør bl.a. derfor settes til 36 måneder i løpet av de 5 siste år før start på dagpengeperiode.
Det fremmes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at ledige skal omfattes av tiltakstilbudet når de har vært i arbeid i minst 36 måneder i løpet av de fem siste årene. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter dette forslaget subsidiært.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har samtidig vanskelig for å se at det kun er personer med full tilknytning til arbeidsmarkedet som skal komme inn under foreslåtte tilbud. Det er i den forbindelse nødvendig å peke på at vi i Norge er i ferd med å få et kraftig skille mellom personer i og utenfor arbeidsmarkedet. Nye velferdstilbud har de siste åra blitt innført med grunnlag i vedkommendes tilknytning til arbeidsmarkedet. Svært mange arbeidstakere velger/tvinges i dag til å ha en atypisk tilknytning til arbeidsmarkedet. Disse vil med Regjeringens forslag falle utenom det foreslåtte tiltaket.
Det fremmes derfor følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at ledige skal omfattes av det nye tiltakstilbudet når de har hatt en årlig inntekt på minimum 3 G i tre av de fem siste årene før dagpengeperioden startet. »
Disse medlemmer vil påpeke at gjennomføringen av det foreslåtte tiltaket vil sette nye, og større, krav til samarbeid mellom arbeidsmarkedsetat, trygdeetat og sosialetat.
Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at de arbeidsmarkedstiltakene som settes i verk har et kvalitetsnivå som gir en reell kompetanseheving. Individuell vurdering er en forutsetning for at tiltaksarbeidet blir vellykket. En del av de kurstilbudene som i dag gis til de arbeidssøkende er ikke bra nok. Skal personer som har vært på utsiden av det ordinære arbeidsmarkedet ha noen reell mulighet til igjen å komme i arbeid, må kvaliteten på det tilbudet som gis være svært høy.
Disse medlemmer mener det også må gis formalkompetanse som er del av det nye tiltakstilbudet. Svært mange arbeidsledige har liten grunnutdannelse og er derfor avhengig av å få bedret denne for å kunne ha en reell mulighet til å komme tilbake i et ordinært arbeid. En slik formalkompetanse må gis etter individuell vurdering og i nært samarbeid med de ordinære utdanningsinstitusjonene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på at en stor del av de langtidsledige er personer mellom 50 og 60 år. For mange av disse vil det være vanskelig å flytte « hvor som helst » i landet for å ta arbeid, slik Regjeringen foreslår. Det samme gjelder unge mennesker med forsørgeransvar. Disse medlemmer vil derfor nedtone kravet til mobilitet i forhold til hva Regjeringen gjør i Ot.prp.nr.62 (1996-1997).
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er enig med Regjeringen i hovedprinsippene for den nye skattefrie ytelsen, men vil likevel foreslå at laveste sats for ytelse pr. dag i henhold til tabell 4.1 i proposisjonen heves fra 203 kroner til 230 kroner + evt. tillegg. Dette betyr at satsene ikke lenger vil ligge under OECDs fattigdomsgrense.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at laveste sats for ytelse pr. dag heves fra 203 kroner + evt. tillegg. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil på nytt fremme sitt forslag fra Innst.O.nr.77 (1995-1996) om at det bør gis tilbud om alderspensjon for langtidsledige over 60 år. Dette vil kunne gi en verdig avslutning og være et alternativ til uførepensjon eller sosialhjelp.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at langtidsledige over 60 år gis tilbud om alderspensjon. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til den vanskelige situasjonen som mange dagpengemottakere kommer i når dagpengeperioden opphører. For svært mange er sosial stønad eneste mulighet til å skaffe penger til nødvendig livsopphold. Med Regjeringens forslag til avgrensing for hvem som skal kunne delta på tiltak etter endt dagpengeperiode, vil det fortsatt være mange dagpengemottakere som er avhengig av sosial stønad. Disse medlemmer viser til partiets forslag til endringer i forhold til det framlagte forslag til nytt arbeidsmarkedstiltak, og vil i tillegg fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at det for langtidsledig som går ut av en 3-års dagpengeperiode, eller 80 + 13 + 80 uker, og som ikke kommer inn under garantien, vurderes som søker ut fra medisinske eller andre kriterier er aktuell for yrkesrettet attføring. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter dette forslaget subsidiært.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Ot.prp. nr. 35 (1995-1996) der departementet presiserer følgende:
| « Det presiseres at dagpengeordningen er en av flere faktorer som påvirker ledighetens størrelse og sammensetning. Internasjonal forskning tyder på at dagpengeperiodens lengde er den enkeltfaktoren i dagpengeordningen som har størst betydning for ledighetens varighet. Departementet ser det derfor som viktig å begrense den perioden en kan motta dagpenger. Dette må også leses i sammenheng med dagpengeordningens overordnede mål som er: |
| - | redusere økonomisk tap ved ufrivillig arbeidsledighet, |
| - | motivere til aktiv jobbsøking og overgang til ordinært arbeid, |
| - | være en integrert del av tiltaksbruken og arbeidsformidlingens virkemidler, og hindre at bedrifter og enkeltpersoner velter store deler av kostnadene ved sine tilpasninger over på de offentlige. » |
Disse medlemmer mener departementet nå overser sine egne presiseringer og det grunnleggende formål med Ot.prp. nr. 35 (1995-1996) . Forslaget om det nye tiltaket står i sterk kontrast til departementets tidligere uttalte behov for å forhindre at dagpengeordningen skulle bli en varig sikring for underhold og derved rive grunnen bort fra arbeidslinjen.
Disse medlemmer mener innføringen av en egen ordning som sikrer et like høyt utkomme i oppholdsperioder etter dagpengeperioden, ikke er annet enn en garantert minstelønnsordning for dem dette måtte gjelde. På denne måten blir arbeidslinjen underminert. Departementets tidligere argumenter for omleggingen av dagpengeordningen kan ikke tas alvorlig.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets tilslutning til departementets målsetninger som nevnt ovenfor og til at dagpengeordningen må være tidsbegrenset. Disse medlemmer siterer fra Arbeiderpartiets generelle merknad i Innst.O.nr.77 (1995-1996) der disse sier:
| « Disse medlemmer er enig i at de endringsforslagene som departementet har kommet med vil bidra til å realisere disse formålene. Disse medlemmer mener de endringer i dagpengeregelverket som er presentert i Ot.prp. nr. 35 (1995-1996) i sin helhet vil bidra til å støtte opp under overgangen fra ledighet til arbeid, bedre levevilkårene for langtidsledige og gi et forenklet regelverk. » |
Disse medlemmer mener Høyres forslag til tidsbegrenset dagpengeperiode slik det fremkommer i Innst.O.nr.77 (1995-1996) best understøtter arbeidslinjen og står derfor fast på dette forslaget.
Disse medlemmer vil vise til følgende merknad i Innst.O.nr.77 (1995-1996):
| « Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at det legges opp til å forsterke innsatsen overfor arbeidsledige med lange arbeidsledighetsperioder og vedvarende problemer med å finne arbeid, eksempelvis eldre og arbeidsledige med liten utdanning. « Dette vil, » sier Regjeringen, « sammen med bedringen på arbeidsmarkedet, redusere behovet for lange dagpengeperioder. » |
Disse medlemmer vil gå imot forslaget til et særskilt tiltak for de som er ferdig med dagpengeperioden. Ikke bare vil dette underminere arbeidslinjen ved å svekke incentivene til å søke arbeid, men det vil også virke svært urettferdig overfor andre arbeidsledige som faller utenfor særordningen.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot Regjeringens forslag til endring i sysselsettingsloven.
Disse medlemmer mener det er viktig at departementet går nøye gjennom permisjons- og dagpengeordningen, for å få kartlagt eventuelle urettferdigheter og utilsiktede konsekvenser for den enkelte dagpengemottaker, og om det i systemet ligger hindringer i forhold til gjeninntreden i arbeidslivet.
Disse medlemmer mener at det i departementets forslag til nytt tiltak ligger en innrømmelse av arbeidsmarkedstiltakenes utilstrekkelighet. Det er etter disse medlemmers syn helt nødvendig å innrette tiltakene mer individuelt og målrettet. Stadig å utvide arbeidsmarkedstiltakene i tid, kan virke negativt på kravene om kvalitet og resultat av de tiltakene som blir iverksatt i første runde. Det kan bli viktigere å vise effektivitet ved å ha ledige på tiltak enn å kvalitetssikre disse slik at muligheten for arbeid økes.
Disse medlemmer er sterkt kritiske til den overfladiske behandling departementet har av de økonomiske og administrative konsekvenser av det nye tiltaket. Det påpekes at det nye tiltaket vil ha administrative konsekvenser for arbeidsmarkedsetaten bl.a. fordi tiltaket krever en tett oppfølging av målgruppen under hele tilbudet og at det må nedlegges et betydelig arbeid for å fremskaffe godt tilpassede tiltaksplasser i et tilstrekkelig antall. Hva dette innebærer av økte utgifter sier departementet ingenting om. Disse medlemmer finner dette meget utilfredsstillende og vil minne om kravet til økonomisk konsekvensanalyse.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise til at de nye reglene for dagpenger og tiltaksgaranti ble behandlet i Stortinget i juni 1996 med 1. januar 1997 som tidspunkt for iverksettelse. Pga. uklare forskrifter og tvil om forståelsen av disse har personer på ulikt grunnlag kunne ha falt ut av ordningen med dagpenger og således heller ikke fått tilbud om arbeidsmarkedstiltak.
Disse medlemmer vil med bakgrunn i dette be om at de nye reglene får virkning fra og med 1. januar 1997.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at de nye reglene for arbeidsmarkedstiltak m.v. for langtidsledige blir gjort gjeldende fra og med 1. januar 1997. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er av den oppfatning at forslag til målgruppe og kvalifiseringsgrunnlag kan være noe snevert hensyntatt av at dagpengereglene i dag har en todeling av dagpengeperioden på henholdsvis 156 og 78 uker og at perioden bakover i tid hadde mye større registrert arbeidsledighet enn pr. dags dato. For mange kan periodene med arbeid således ha vært av kortere varighet og med lengre opphold mellom arbeidstilbudene.
Dette medlem mener derfor at man bør nedtone kravet til aktiv sysselsetting, foreslått med krav om at vedkommende (langtids)ledige må ha vært i arbeid minst 36 måneder de siste 4 årene før dagpengeperioden tok til. Dette medlem vil vise til at de fleste har opparbeidet seg dagpengerettigheter og det vil således være galt med for sterk siling av retten til tiltakstilbud. Særlig alvorlig vil dette være for delvis sysselsatte som etter forslaget normalt ikke omfattes av tiltakstilbudet etter 3 år. Dette medlem vil spesielt vise til likestillingsaspektet, fordi det ofte er et stort antall kvinner som er delvis sysselsatt, ofte i sesongpregede yrker. Ungdom er ofte også i deltidsjobb og i jobb med lav avlønning. Dette medlem mener derfor at delvis sysselsatte må omfattes av de nye reglene.
Dette medlem foreslår derfor at kvalifiseringsgrunnlaget normalt settes til 2 G tilsvarende 82.000 kroner dagpengeperioden tok til, for de som går ut sin 2. dagpengeperiode (2 x 80). Ledige med dagpengeperiode på 78 uker vil når perioden løper ut, få rett til tilbud om tiltak dersom inntekten da dagpengeperioden tok til var på 1 G tilsvarende 41.000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til grunn følgende:
| - | Kvalifiseringsgrunnlag for tiltak etter 3 år (80x2) settes til minimum 2 G - tilsvarende 82.000 kroner - da dagpengeperioden tok til. |
| - | Ledige som har en avgrensing på dagpengeperioden på 78 uker har rett til tilbud om tiltak dersom inntekten da dagpengeperioden startet var på minimum 1 G - tilsvarende 41.000 kroner.» |
Dette medlem foreslår at arbeidsmarkedsetaten gir følgende tilbud til de langtidsledige: Arbeidsmarkedsopplæring, AMO-kurs eller tilsvarende og/eller vikariat/engasjement og en utvidet KAJA-ordning.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at arbeidsmarkedsetaten skal gi følgende tilbud til de langtidsledige. Arbeidsmarkedsopplæring, AMO-kurs eller tilsvarende og/eller vikariat/engasjement og en utvidet KAJA-ordning. »
Dette medlem vil for øvrig få vise til vedtak til LO-kongressen i mai 1997, der LO spesielt tar opp spørsmål knyttet til ansatte i arbeidsmarkedsbedriftene. Kongressen var ellers opptatt av :
| - | at inngangskriteria i dagpengeordningen ikke blir for strenge for de med lave inntekter, |
| - | at de som ikke er skaffet arbeid innen 3-årsperioden blir sikret et tilbud, |
| - | at ytelsen til disse ikke blir redusert, |
| - | at registrerte arbeidssøkere får dagpenger på samme grunnlag som i 3-årsperioden, hvis de fremdeles er ledige etter 3 år. |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil også få vise til følgende sitat i oversendt uttalelse fra LO datert 21. mai 1997:
| « LO vil i tida framover på bakgrunn av oversendte og vedtatte forslag på LO-kongressen til bl.a. nytt handlingsprogram, gå igjennom arbeidsmarkedstiltak og dagpengeordning med sikte på forbedringer. Vi vil da ha blikket rettet mot bl.a. virkningene for fiskeindustrien, arbeidsmarkedsbedriftene og hvordan den nye tiltaksgarantien virker. » |
Flertallet viser til ovenstående sitat og vil be departementet spesielt se på situasjonen i fiskeindustrien, der bl.a. karensperioden ved permittering er komprimert fra 26 til 4 uker og komme tilbake til Stortinget med saken på en egnet måte.
Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til Dok.nr.8:53 (1996-1997), jf. Innst.S.nr.226 (1996-1997), og fremjer her det forslaget som er sett fram i dokumentet. I forhold til forslaget i dokumentet er det gjort ei endring i teksten i punkt 5.
Denne medlemen gjer fylgjande framlegg:
« Stortinget ber Regjeringa kome med framlegg om strakstiltak og endringar i lov om folketrygd og i lov om tiltak til å fremme sysselsetting som inneheld følgjande:
| 1. | Det ytast heile eller graderte dagpengar til trygdet som har hatt arbeidsinntekt i sist avslutta kalenderår, eller eit gjennomsnitt av dei siste tre avslutta kalenderår, på minst 1 G. |
| 2. | Den ledige skal ha rett på dagpengar dersom vanleg arbeidstid er redusert med minst 25 % (i dag 40 %). |
| 3. | Dagpengeperioden løper normalt i 156 veker (ingen todeling). |
| 4. | Dersom den ledige ikkje har greidd å skaffe seg/eller fått tilbod om arbeid innan dagpengeperiodens utløp, skal vedkomande framleis ha rett til dagpengar eller tiltak. |
| 5. | Inntekt frå arbeidsmarknadstiltak og dagpengar reknast med i dagpengegrunnlaget og kvalifiserer fullt ut for nye dagpengar. |
| 6. | For langtidsledig ungdom under 25 år og langtidsledige over 55 år vert det utvikla tiltaksordningar på 2 x 12 månader med normale løns- og arbeidsvilkår. Det må vidare vurderast å legge til rette for at langtidsledige frå og med fylte 57 år kan få fortrinn til ledig arbeid/stilling i offentleg sektor. » |