Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om lov om endringer i lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse.
Dette dokument
- Innst. O. nr. 90 (1996-1997)
- Kildedok: Ot.prp. nr. 76 (1996-97)
- Dato: 29.05.1997
- Utgiver: familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
- Sidetall: 1
Tilhører sak
Innhold
Det foreslås i proposisjonen at Statens Pensjonskasse (i det følgende kalt Pensjonskassen) skal gi renter ved for sen utbetaling av pensjon, og at det samtidig åpnes for at den kan kreve renter ved tilbakekreving av for mye utbetalt pensjon.
Pensjonskassens renteplikt og adgang til å kreve renter
Departementet foreslår at Pensjonskassens renteplikt utformes i samsvar med den rentebestemmelsen som fins i lov av 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler. (Departementet opplyser at det er rentebestemmelsen i forsikringsavtaleloven som gjelder for de kommunale og fylkeskommunale pensjonsordningene). Det vil si at Pensjonskassen må betale renter i de tilfellene pensjonsutbetalingen er forsinket med mer enn to måneder. Når det gjelder rentesatsen, gjelder bestemmelsene i lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
Pensjonskassen skal kunne kreve renter ved tilbakekreving etter de bestemmelsene som gjelder i lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringene skal gjelde bare for utbetaling av pensjon som skjer etter lovens ikrafttredelse.
Det knytter seg store usikkerheter til de økonomiske konsekvensene som forslaget vil få.
Merutgiften vil i en normalsituasjon være rundt 5 mill. kroner pr. år. Situasjonen i Pensjonskassen i dag, kan ikke betegnes som en normalsituasjon. Grunnen er at Pensjonskassen for tiden har store restanser, som kombinert med en renteplikt vil kunne føre til at merutgiftene de nærmeste årene vil kunne utgjøre det mangedobbelte pr. år.
Administrativt vil forslaget innebære en merutgift på om lag ett årsverk. Ut over dette vil det ikke ha noen administrative konsekvenser av betydning.
Komiteen viser til at Stortinget tidligere har tatt opp spørsmålet om Pensjonskassen bør utbetale renter på etterbetaling spesielt i de tilfeller hvor Pensjonskassen har feilberegnet pensjonsutbetalingen. Senest i B.innst.S.nr.2 (1996-1997) ba komiteen om en snarlig avklaring av rentespørsmålet.
Komiteen har merket seg at det fremlagte forslag vil medføre en merutgift for Pensjonskassen på ca 5 mill. kroner pr. år i en normalsituasjon. Situasjonen i dag kan ikke betegnes som normal og man har derfor ikke noen oversikt over hva en renteplikt vil kunne medføre av merutgifter.
Komiteen vil påpeke at det er av stor betydning at pensjoner utbetales med riktig beløp til riktig tid. Komiteen vil videre vise til at det fortsatt er en for stor feilprosent i beregninger og utbetalinger fra Pensjonskassen. Komiteen er kjent med at det her pågår et arbeid og ber departementet vurdere ytterligere tiltak som bør settes i verk for å få forbedret situasjonen.
Komiteen har merket seg at nå er Pensjonskassen underlagt de samme rentebestemmelser som Kommunal Landspensjonskasse og andre kommunale og fylkeskommunale kasser har.
Komiteen slutter seg til lovforslaget.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
I lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endringer:
§ 44 sjette ledd fjerde punktum (nytt) skal lyde:
Det kan kreves renter etter lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m., når det er gått en måned etter at Pensjonskassen har sendt skyldneren skriftlig påkrav med oppfordring om å betale.
§ 44 sjuende ledd tredje punktum oppheves.
§ 44 a (ny) skal lyde:
Pensjonskassen skal svare rente av pensjonsbeløp når det er gått to måneder etter at melding om pensjonstilfellet er sendt til Pensjonskassen. Renten begynner tidligst å løpe to måneder etter at retten til pensjon er inntrådt.
Forsømmer den berettigede å gi opplysninger eller utlevere dokumenter som er nødvendige for at Pensjonskassen skal kunne beregne pensjonen, kan han eller hun ikke kreve renter for den tid som går tapt ved dette. Det samme gjelder hvis den berettigede urettmessig avviser fullt eller delvis oppgjør.
For renten gjelder ellers av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling § 2 andre ledd og 3 .
Denne loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.
Endringene får virkning for utbetaling av pensjon som skjer etter ikrafttredelsen.
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, 29. mai 1997. |
Grethe G Fossum, | Kjellaug Nakkim, | Eli Sollied Øveraas, |
leder. | ordfører. | sekretær. |