Komiteen konstaterer innledningsvis at ingen av de mange høringsinstansene er imot at Norge ratifiserer den foreliggende europarådsavtale. Komiteen registrerer videre at avtalen regulerer svært spesielle tilfeller, og at lovreglene som skal gis, vanskelig lar seg innpasse på en naturlig måte i straffelovens og straffeprosesslovens alminnelige regler.

       Komiteen er enig i at det derfor er hensiktsmessig med en egen lov og at dette også bidrar til bedre rettsinformasjon i tråd med Lovstrukturutvalgets synspunkter.

       Komiteen vil ellers peke på at de lovbrudd statene etter avtalen skal ha jurisdiksjon over, er narkotikalovbrudd etter art. 3 nr. 1 i FN-konvensjonen av 20. desember 1988 om ulovlig håndtering av og handel med narkotika og psykotrope stoffer, som Norge har ratifisert. Dette er igjen lovbrudd som allerede i dag dekkes av den norske straffelovgivningens narkotikabestemmelser og straffelovens § 317 om heleri.

       Komiteen viser også til at heller ikke avtalens bestemmelser vedrørende taushetsplikt gjør det påkrevd med lovendringer i norsk rett.

       Komiteen vil understreke at det er et grunnprinsipp i avtalen at ingen stat kan intervenere overfor en annen avtaleparts fartøy uten etter uttrykkelig samtykke fra flaggstaten.

       Komiteen peker videre på at avtalen stiller visse krav til de fartøy som skal brukes under aksjoner til sjøs og at det i Norge bare er Kystvakten som oppfyller disse kravene. I denne sammenheng vil komiteen understreke at Kystvakten ikke skal ha noe selvstendig ansvar for gjennomføring av aksjoner. Det er bare tale om en alminnelig bistandsfunksjon i forhold til politi- og påtalemyndighet, der de alminnelige regler for Kystvakten vil gjelde, jf. lovforslaget i Ot.prp.nr.41 (1996-1997).

       Komiteen har ellers ingen innvendinger mot at Statsadvokatene i Oslo utpekes som kompetent myndighet til å sende og besvare henvendelser etter avtalen, jf. artikkel 17 nr. 3, og at dette skjer i forskrift med hjemmel i lovutkastets § 1 tredje ledd.