7.1 Gjeldende rett

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende flaggingsplikt (meldeplikt ved erverv og avhendelse av større aksjeposter og rettigheter til slike).

7.2 Endringsforslag

7.2.1 Flaggingspliktens omfang

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende flaggingspliktens omfang.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at flaggingsplikten i fremtiden knyttes til de grenser som er hovedregelen i Rdir. 88/627 , dvs. 10 %, 20 %, 1/3, 50 % og 2/3. Departementet anser det som mindre hensiktsmessig at enkelte av grensene angis i prosent mens andre angis i brøker. Det foreslås derfor at flaggingsplikt skal utløses når erververens andel av aksjer passerer 1/10, 1/5, 1/3, 1/2 eller 2/3.

       I samsvar med forslagene fra Oslo Børs og Norske Finansanalytikeres Forening foreslås det i tillegg at flaggingsplikt skal utløses når en aksjonær passerer 90 % (9/10) eierandel. Det vises til at vedkommende aksjonær, dersom det er et aksjeselskap, i slike tilfeller vil ha utløsningsrett etter aksjeloven § 3-15. Etter departementets syn bør markedet gjøres oppmerksom på dette i form av en særskilt flaggingsmelding. Det vises for øvrig til at aksjelovens regler om utløsingsrett foreslås videreført i Ot.prp.nr.23 (1996-1997).

       Etter departementets syn vil de foreslåtte grenser for flaggingsplikt i tilstrekkelig grad ivareta verdipapirmarkedets behov for informasjon om erverv og avhendelse av strategisk viktige aksjeposter. Departementet legger til grunn at det ikke er behov for en egen melding for hver 10 %, som erverves i selskapet, slik som foreslått av Norske Finansanalytikeres Forening. Det vises til at aksjeeierboken er åpen for innsyn etter regler i aksjeloven. Disse reglene er foreslått videreført i Ot.prp.nr.23 (1996-1997).

       Kredittilsynet foreslår som nevnt at flaggingsplikten skal omfatte både utstedelse og kjøp av kjøps- og salgsopsjoner med den begrunnelse at en stor del av opsjonene som utstedes i det ikke-standardiserte markedet har en innløsningskurs som med stor sannsynlighet medfører innløsning. Departementet slutter seg til at utstedelse av opsjoner der innløsningskursen er satt til et beløp som gjør at opsjonen i praksis alltid vil bli innløst, bør omfattes av flaggingsplikten. På den annen side er departementet enig med utvalget i at det i utgangspunktet ikke er behov for at rettigheter til salg av aksjer flagges før salget er gjennomført.

       Etter departementets syn kan de hensyn Kredittilsynet påpeker, ivaretas ved at utstedelse av ikke-børsnoterte opsjoner på kjøp av aksjer skal flagges etter bestemmelsens hovedregel. Det vil etter departementets syn være de opsjoner som er spesielt utformet med sikte på oppkjøp, som vil være av interesse for markedet. Når det gjelder børsnoterte opsjoner viser departementet til at disse prises løpende av markedet. Departementet anser det ikke nødvendig eller hensiktsmessig at børsnoterte opsjoner omfattes av flaggingsplikten. På den annen side anser departementet det lite hensiktsmessig med en skjønnsmessig regel om at flaggingsplikt skal foreligge i de tilfeller der utstedelse av opsjoner, på bakgrunn av den fastsatte innløsningskurs, i realiteten må anses som et terminkjøp/-salg. Departementet foreslår på denne bakgrunn at flaggingsplikten skal omfatte ikke-børsnoterte opsjoner.

       Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at etablering av panteretter, løsningsretter eller forkjøpsretter vanskelig kan anses særlig praktisk som del av et oppkjøp av et selskaps aksjer. Kredittilsynet har vist til at « slike rettigheter lett kan gi rettighetshaveren tilsvarende kontroll over aksjene » som andre rettigheter til aksjer. Departementet legger til grunn at eventuelle omgåelseshensyn er tilstrekkelig ivaretatt ved at f.eks. spesielt utformede panteretter etter omstendighetene vil kunne anses som en « tilsvarende rettighet » som en opsjon. Slike tilsvarende rettigheter inngår etter forslaget i flaggingsplikten.

       Oslo Børs har bedt om en avklaring av om lån/utlån av aksjer skal flagges. Departementet legger til grunn at det i likhet med det som vil gjelde i forhold til innsidereglene og reglene om tilbudsplikt, må vurderes konkret om det foreligger et lån eller et erverv/avhendelse. Det vises til nærmere omtale av de momenter som kan ha betydning for vurderinger i pkt. 4.2.1.3. Etter departementets syn vil imidlertid hensynet til klarhet og forutberegnelighet kunne tilsi at ethvert innlån av aksjer flagges. Departementet foreslår derfor at innlån av aksjer skal flagges etter bestemmelsens hovedregel. Hvorvidt utlån av aksjer skal flagges vil bero på en konkret vurdering som redegjort for over.

Komiteens merknader

       Komiteen vil peke på at også børsnoterte opsjoner bør omfattes av flaggingsplikten.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

« § 3-2 tredje ledd skal lyde:

       Som rettighet til aksjer regnes i denne paragraf lån som nevnt i aksjeloven § 5-1, tegningsretter, opsjoner på kjøp av aksjer og tilsvarende rettigheter. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg for øvrig til redegjørelsen foran vedrørende flaggingspliktens omfang, jf. lovforslagets § 3-2.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at flere av høringsinstansene peker på behovet for strengere regler for meldeplikt ved avhendelse og erverv av aksjeposter. Bl.a. går Norske Finansanalytikeres Forening inn for at flaggingsplikten bør gjelde for hver 10 % som erverves i et selskap, i tillegg til separat flaggingskontroll ved erverv på 1/3 og 2/3. Kredittilsynet foreslår at flaggingsplikten skal omfatte både utstedelse og kjøp av kjøps- og salgsopsjoner. Videre at også panteretter, løsningsretter og forkjøpsretter skal omfattes av flaggingsplikten. Departementet mener imidlertid at det ikke er behov for at rettigheter til salg av aksjer flagges før salget er gjennomført, eller at panteretter, løsningsretter eller forkjøpsretter bør omfattes av flaggingsplikten.

       Disse medlemmer er av den oppfatning at det er behov for strenge regler for meldeplikt, og kan ikke se at det er tungtveiende hensyn som taler for en liberal praksis på dette området. Disse medlemmer mener at både flaggingspliktens hyppighet og omfang bør utvides. Disse medlemmer er enig med Norske Finansanalytikeres Forening som mener at flaggingsplikten bør gjelde for hver 10 % som erverves i et selskap. Dessuten bør det etter disse medlemmers oppfatning innføres en separat flaggingsplikt når en aksjonær passerer negativ kontroll (1/3) eller vedtaksmessig kontroll (2/3).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 3-2 første ledd skal lyde:

       Fører erverv til at erververens andel av aksjer og/eller rettigheter til aksjer som er notert på norsk børs når opp til eller passerer 1/10, 1/5, 3/10, 1/3, 2/5, 1/2, 3/5, 2/3, 7/10, 4/5 eller 9/10 av aksjekapitalen eller en tilsvarende andel av stemmene i selskapet, skal erververen melde fra ervervet til børsen. »

7.2.2 Gjennomføring av flaggingsplikten

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende gjennomføring av flaggingsplikten.

       Departementet slutter seg i hovedsak til utvalgets forslag. I likhet med utvalget legger departementet til grunn at flaggingsplikten skal påhvile erverver eller avhender av aksjer notert på norsk børs uavhengig av vedkommendes nasjonalitet eller bosted. Der det er grunnlag for konsolidering, vil flaggingsplikten påhvile den som foretar det siste ervervet som utløser plikten.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag til presisering av at melding skal gis straks avtale om erverv eller avhendelse er inngått.

       Departementet slutter seg videre til at hensynet til at flaggingsmeldingen skal gjøres kjent for markedsaktørene på samme tidspunkt, best kan ivaretas ved at melding bare skal sendes børsen og at børsen skal offentliggjøre den. I likhet med Oslo Børs anser departementet det ikke nødvendig at børsen holder det enkelte selskap særskilt underrettet om de mottatte flaggingsmeldingene. En slik plikt for børsen vil kunne medføre unødvendig arbeid og omkostninger. Departementet legger til grunn at selskapene kan gjøre seg kjent med meldingene på samme måte som de øvrige markedsaktørene. Tilsvarende er for øvrig lagt til grunn i forhold til meldinger om handel foretatt av de såkalte primærinnsidere, jf. pkt. 5.2.5 i proposisjonen.

       Departementet foreslår, i samsvar med utvalgets forslag, en videreføring av gjeldende regler om at overtredelse av flaggingsplikten kan straffes med bøter.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende gjennomføring av flaggingsplikten, jf. lovforslagets §§ 3-2 og 3-3 annet ledd.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til merknad under avsnitt 7.2.1.