6.1 Gjeldende rett

       Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett vedrørende forretningsmetoder og kursmanipulasjon.

6.2 Endringsforslag

6.2.1 Krav til god forretningsskikk og forbud mot urimelige forretningsmetoder

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende krav til god forretningsskikk og forbud mot urimelige forretningsmetoder.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre gjeldende krav til god forretningsskikk og forbudet mot urimelige forretningsmetoder. Bestemmelsene vil etter forslaget gjelde for handel m.v. i finansielle instrumenter.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende krav til god forretningsskikk og forbud mot urimelige forretningsmetoder, jf. lovforslagets § 2-5.

6.2.2 Kursmanipulasjon

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende kursmanipulasjon.

       Departementet slutter seg til utvalgets og høringsinstansenes vurdering av at det bør tas inn en egen bestemmelse om kursmanipulering i loven. Det vises til at regler om kursmanipulering er fastsatt i det engelske og det danske verdipapirhandelregelverket. Slike regler er videre foreslått i den svenske loven om « handel med finansiella instrument ».

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag når det gjelder angivelser av eksempler på hva som skal regnes som uredelig påvirkning av kursen på et finansielt instrument. I likhet med Kredittilsynet anser departementet det hensiktsmessig om det i lovteksten også kan gis anvisning på de typisk uredelige formål som kan ligge til grunn for kurspåvirkning. I Kreditttilsynets forslag fremstår de aktuelle uredelige formålene som uttømmende. Departementet legger til grunn at det i samsvar med utvalgets forslag kun skal angis eksempler. Det foreslås derfor at det i tillegg til en hovedbestemmelse om at ingen må søke uredelig å påvirke kursen på et finansielt instrument, fastsettes at som uredelig påvirkning regnes f.eks å spre uriktige eller villedende opplysninger, eller å inngå fiktive avtaler med det formål å:

-	få noen til å tegne, kjøpe eller selge slike instrumenter eller rettigheter til slike instrumenter, eller å avstå fra dette

-	påvirke tegningskurs, eller

-	påvirke bytteforholdet ved sammenslåing eller deling av selskaper.

       Kredittilsynets forslag om å angi som eget formål det å «etablere en kurs som vesentlig avviker fra det markedsforholdene tilsier», synes etter departementets oppfatning ikke å ha noen selvstendig betydning. Det å uredelig søke å påvirke kursen vil i seg selv være forbudt etter den foreslåtte bestemmelsen. Kredittilsynets forslag kan fremstå som et vesentlighetskrav i forhold til den aktuelle kurspåvirkning, noe det etter departementets syn ikke bør legges opp til.

       Kredittilsynet har foreslått at det gis hjemmel til å fastsette forskrifter om kursstabiliseringsordninger. Bankforeningen understreker at kursstabilisering i forbindelse med annen organisert transaksjon i markedet, i samsvar med utvalgets vurdering må være å anse som lovlig kurspleie. Departementet finner ikke grunn til å gå nærmere inn på spørsmålet om hvorvidt det må anses å gå et skille mellom ulovlig kursmanipulasjon og lovlig såkalt « kurspleie ». Utgangspunktet etter forslaget vil være at uredelig kursmanipulering er ulovlig og straffbart. En forskriftshjemmel i forbindelse med denne bestemmelsen som gir hjemmel for regler om såkalte « kursstabiliseringsordninger » vil kunne fremstå som en form for unntak fra lovens bestemmelse. Dette er det etter departementets syn ikke grunnlag for. I den grad det skulle være grunnlag for å anse at en visse type opptreden i forbindelse med f.eks. emisjoner faller utenfor forbudet med markedsmanipulering vil børsen måtte ta stilling til om en slik opptreden er i samsvar med børsregelverket for øvrig. Det vises i denne sammenheng til børsloven § 4-7 om utstederforetakenes opplysningsplikt og § 4-5 annet ledd om at børsstyret skal sørge for at kursnoteringene skjer i overensstemmelse med lov, god meglerskikk og god forretningsskikk for øvrig. Det vises dessuten til børsforskriften § 13-2 femte ledd om at børsmedlemmer og børsrepresentanter ikke må medvirke til at det offentliggjøres offisielle kurser som ikke gir uttrykk for den aktuelle markedsverdi for verdipapirene. En nærmere konkretisering i forskrift anses for øvrig ikke hensiktsmessig når det gjelder en uredelighetsbestemmelse som den foreslåtte.

       Økokrim har påpekt at bl.a. spørsmålet om idealkonkurrens i forhold til overlappende bestemmelser ikke er drøftet av utvalget. Departementet legger i likhet med utvalget til grunn at forbudet mot kursmanipulering i noen grad vil være overlappende med straffeloven §§ 273 og 274. Formålet med den særskilte bestemmelsen i verdipapirhandelloven er bl.a. at regler om kursmanipulasjon skal fremgå samlet i den sentrale lov for verdipapirhandelen. Den foreslåtte bestemmelse har dessuten på enkelte punkter et bredere anvendelsesområde enn straffelovens bestemmelser.

       Departementet legger til grunn at et forhold som faller inn under den særskilte bestemmelsen om kursmanipulering, ikke også skal kunne straffes etter reglene i straffeloven §§ 273 og 274. Dette foreslås tatt i straffelovens bestemmelser. Når det gjelder Økokrims merknader om uaktsom overtredelse av forbudet viser departementet til pkt. 6.2.3 i proposisjonen.

       I likhet med utvalget legger departementet til grunn at forbudet mot kursmanipulering bør omfatte finansielle instrumenter notert på norsk børs. Dersom det etableres andre regulerte markeder i Norge, vil forbudet etter forslaget kunne gis anvendelse også for finansielle instrumenter som omsettes i slike markeder.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om forbud mot kursmanipulering, jf. lovforslagets § 2-6 og § 15-2 nr. 2.

       Flertallet vil understreke at det er viktig med en kombinasjon og et samspill mellom klar lovgivning, forskrifter og interne regler og rutiner for å sikre en mest mulig betryggende verdipapirhandel.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil peke på at det beste er at alle aktører i finansmarkedet har tilgang til samme informasjon. I så fall ville behovet for forbud mot kursmanipulasjon og mye av muligheten for urimelige forretningsmetoder vært borte. Både Regjeringens proposisjon og de fleste høringsinstansene legger til grunn at dette er mulig. Disse medlemmer mener at dette premiss ikke kan oppfylles fullt ut. Det vil til enhver tid være enkelte aktører som har mer kunnskap enn andre. Disse medlemmer mener at regelverket må ta hensyn til dette med å ha omfattende krav til opplysningsplikt, et strengt og nøye kontrollert regelverk mot innsidehandel, og effektive regler for tilsyn med og sanksjoner for misbruk av den merkunnskap en aktør sitter med i forhold til andre.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at man allerede ved behandlingen av Verdipapirhandellovutvalget del I ( NOU 1995:1 ), jf. Innst.O.nr.48 (1995-1996) advarte sterkt mot å overlate viktige kontrolloppgaver og avgjørende skjønnsutøvelse til aktørene i verdipapirmarkedet gjennom interne etiske retningslinjer. Det vises bl.a. til følgende sitat fra side 9:

« Myndighetenes kontroll vanskeliggjøres fordi regelverket i større grad overføres til interne rutiner i stedet for lovbestemte forbud. »

       Fondsmeglerforeningen hadde et etisk råd før vi fikk avsløringene utløst av NAT-skandalen. Rådet hadde imidlertid ikke gitt noe foretak eller enkeltperson bot før nettopp i NAT-saken. Det er nærliggende å tro at dette skyldtes både den mediemessige og politiske fokusering på saken.

       Disse medlemmer mener at Stortinget kan bidra til opprettholdelse av moral og etikk i verdipapirmarkedet. Det er imidlertid aktørene som må etterleve regelverket. Stortinget kan vedta lover, herunder påbud og forbud og sanksjoner. Disse medlemmer mente derfor for snart et år siden at interne etiske retningslinjer ikke var nok til å hindre uberettigede transaksjoner. Dette syn er til fulle rettferdiggjort i R.S. Platou/ NAT-saken.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener at Regjeringen likevel ikke har lært nok av de avsløringer vi har sett. Interne etiske retningslinjer skal fortsatt spille en rolle i rammevilkårene for meklere.

       Disse medlemmer underkjenner ikke at det er plass for tjenesteytere i kapitalmarkedet som får betalt for sine tjenester på vanlig vis. Men verken tjenesteytere, det næringslivet som trenger kapital, investorer eller samfunnet generelt er tjent med et verdipapirmarked dominert av aktører styrt av egeninteresser og der misbruk av innsideinformasjon florerer.

       Disse medlemmer peker på at når det gjelder kursmanipulasjon uttalte disse medlemmer i Innst.O.nr.48 (1995-1996) under avsnittet « God forretningsskikk og etiske krav » følgende:

« Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil peke på at Oslo Børs i sin høringsuttalelse uttaler at det foreslåtte regelverket vil kunne føre til muligheter for manipulering av kurser. Når denne betydelige høringsinstansen uttaler dette, mener disse medlemmer uttalen må følges opp med regler for å unngå slik manipulering. Disse medlemmer mener det er alt for defensivt å vise til at slike hensyn må ivaretas gjennom andre regler. »

       Disse medlemmer fremmet forslag i overensstemmelse med dette. Regjeringen har nå anlagt en skarpere tone når det gjelder tiltak mot kursmanipulasjon. Til tross for at Arbeiderpartiet sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for mindre enn ett år siden stemte mot disse medlemmers forslag om lovhjemmel for å hindre kursmanipulasjon, fremmer Regjeringen nå forslag om at Kredittilsynet gis adgang til å fatte vedtak om inndragning av gevinst ved bl.a. kursmanipulasjon.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen i forbindelse med behandlingen Verdipapirhandellovutvalget del I la til grunn av krav til god forretningsskikk og interne etiske retningslinjer var tilstrekkelig når det gjaldt meglerforetakets adgang til å drive egenhandel. Dette fikk støtte fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fridemokratene. Disse medlemmer stemte imot liberaliseringen. Disse medlemmer pekte på at:

« Verdipapirforetakenes egenhandel øker foretakets økonomiske risiko og truer foretakets uavhengighet i sin rådgivning overfor kundene. » (s. 25).

       Disse medlemmer uttalte videre:

« Det er ikke nok å vise til de skranker som oppstilles ved kravene til god meglerskikk og etiske regler. Disse medlemmer finner det prinsipielt betenkelig å erstatte forbud med frivillighet iht. etiske standarder i spørsmål der sterke økonomiske motiver vil kunne påvirke aktørenes atferd. » (s. 26)

       Disse medlemmer gikk også imot Regjeringens forslag om å liberalisere adgangen til megleransattes egenhandel i verdipapirmarkedet ved å redusere bindingstiden fra 2 til 1 år, i tråd med Økokrims høringsuttalelse. Disse medlemmer pekte i denne sammenheng både på interessekonflikten overfor kundene og overfor arbeidsgiver. Begge problemstillinger er rikt illustrert ved de transaksjoner enkelte ansatte i verdipapirforetaket R.S Platou foretok i forbindelse med NAT-emisjonen i februar 1997.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse synes ikke Regjeringen har lært nok av avsløringene vi har sett. Regjeringen viser ikke tilstrekkelig vilje til å stramme inn lov- og regelverket. Dette medlem mener imidlertid at interne, etiske retningslinjer er et viktig supplement til lovverket. Alt for mange aktører i verdipapirmarkedet mener at det som ikke er uttrykkelig forbudt, er tillatt. Derfor må lovverket være klart og stramt, og hver virksomhet må pålegges å ha klare, stramme retningslinjer for sine forretninger.

6.2.3 Straff

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende straff.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om en videreføring av gjeldende strafferammer når det gjelder brudd på reglene om urimelige forretningsmetoder og krav til god forretningsskikk. Departementet slutter seg videre til forslaget om at kun grove eller gjentatte overtredelser skal være straffebelagt. Det vises til at ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets forslag på dette punkt.

       Når det gjelder forbudet mot kursmanipulering, antar departementet at en strafferamme på 3 år synes noe lav sett på bakgrunn av at strafferammen for overtredelse av forbudet mot innsidehandel er 6 år. Som påpekt av utvalget kan det være detaljer i de faktiske forhold som avgjør om vedkommende gjør seg skyldig i kursmanipulering, innsidehandel eller begge forhold. Departementet er også enig med Kredittilsynet i at markedsmanipulering bør anses som en like alvorlig forbrytelse som innsidehandel. Det foreslås på denne bakgrunn at overtredelse av forbudet mot markedsmanipulering skal kunne straffes med fengsel i inntil 6 år.

       Forbudet vil gjelde det å « søke å uredelig påvirke kursen ». Det følger av bestemmelsen at forsøk på å uredelig påvirke kursen, omfattes av forbudet. På bakgrunn av bestemmelsens formulering antar departementet for øvrig at det i første rekke vil være forsettlig overtredelse av forbudet mot markedsmanipulering som kan anses praktisk. Også uaktsom overtredelse vil imidlertid kunne straffes.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende straff for kursmanipulasjon.