5.1 Gjeldende rett

       Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett vedrørende meldepliktig verdipapirhandel.

5.2 Endringsforslag

5.2.1 Generelt

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende meldepliktig verdipapirhandel.

       Departementet viser til at informasjon om primærinnsideres handel i visse finansielle instrumenter utstedt av foretaket kan være kursrelevant. Departementet støtter derfor utvalgets syn om at markedet bør få tilgang til slik informasjon så snart som mulig. Videre anser departementet at meldeplikt er et velegnet virkemiddel for å skape åpenhet omkring opsjoner og tegningsrettigheter utstedt av selskapet til dets tillitsmenn og ledende ansatte. Departementet vil også understreke at effektive meldepliktsregler må anses som et viktig preventivt virkemiddel mot innsidehandel. Etter departementets syn må meldepliktsreglene anses som forebyggende regler mot innsidehandel, på linje med reglene om undersøkelsesplikt, taushetsplikt, rådgivningsforbud og handleforbud i visse perioder.

       I likhet med utvalget vil departementet foreslå at reglene om meldeplikt skal fremgå av verdipapirhandelloven. Dette vil gjøre reglene lettere tilgjengelige og gi en mer hensiktsmessig lovteknisk løsning enn det som følger av dagens system.

Komiteens merknader

       Komiteen er enig i at reglene om meldeplikt skal fremgå av verdipapirhandelloven og viser til merknader under de enkelte avsnitt nedenfor.

5.2.2 Meldepliktens omfang

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende meldepliktens omfang.

       I likhet med utvalget vil departementet foreslå at meldeplikten skal omfatte aksjer, grunnfondsbevis og konvertible obligasjoner utstedt av børsnoterte foretak, samt tegningsrettigheter, opsjoner og tilsvarende rettigheter knyttet til aksjer eller grunnfondsbevis. Det er først og fremst handel i slike egenkapitalinstrumenter som antas å være aktuelt for primærinnsiderne.

       Departementet er enig i utvalgets vurdering av at obligasjoner ikke bør omfattes av meldeplikten. En slik meldeplikt anses som unødvendig, da informasjon om primærinnsidernes handel i obligasjoner antas å ha liten informasjonsverdi for markedet. Det vises særlig til at kursen på obligasjoner i mindre grad enn for aksjer er avhengig av selskapsspesifikke forhold, og at avkastningen på obligasjoner ikke avhenger av selskapets resultat.

       Departementet vil foreslå å videreføre gjeldende regler om at meldeplikten skal omfatte aksjer eller grunnfondsbevis utstedt av selskaper i samme konsern som det børsnoterte foretak, samt rettigheter knyttet til disse. Departementet legger til grunn at markedets informasjonsbehov i slike tilfeller i stor grad kan være det samme som ved handel i aksjer eller grunnfondsbevis utstedt av foretaket vedkommende har direkte tilknytning til.

       Departementet foreslår at meldeplikten skal omfatte kjøp, salg og tegning. Et særlig spørsmål er når tegning vil utløse meldeplikt. I likhet med det som antas å gjelde for kjøp og salg av verdipapirer, legger departementet til grunn at meldeplikten vil inntre når bindende og endelig avtale om tegning er inngått. Riktignok kan det ha en viss informasjonsverdi for markedet å få melding straks en primærinnsider skriver seg på en tegningsliste. Forut for selskapets tildeling kan det imidlertid på grunn av overtegning være usikkert hvor mange aksjer tegneren faktisk vil få. Dette svekker informasjonsverdien av en meldeplikt forut for tildelingen. Videre ville man i tilfelle overtegning måtte gi markedet en ny, oppdatert melding. Departementet anser det av praktiske og markedsmessige hensyn lite hensiktsmessig dersom det skulle sendes ut flere meldinger med kort mellomrom om noe som i realiteten må anses som én transaksjon.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende meldepliktens omfang, jf. lovforslagets § 3-1 annet ledd.

5.2.3 Kretsen av meldepliktige

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende kretsen av meldepliktige.

       Departementet viser til at meldepliktreglene har til hensikt å effektivisere håndhevelsen av innsidehandelforbudet, samt å bedre informasjonsnivået for aktørene i markedet. Begge disse formål tilsier at meldeplikten begrenses til en personkrets som normalt kan antas å ha tilgang til fortrolig informasjon. På denne bakgrunn vil departementet foreslå at kretsen av meldepliktige skal omfatte de såkalte primærinnsiderne, jf. særskilt omtale i pkt 4.2.2 i proposisjonen. Etter forslaget vil dermed meldeplikten omfatte de samme personer som etter departementets forslag vil være pålagt en særskilt undersøkelsesplikt ved handel i selskapets aksjer og rettigheter til aksjer. Meldeplikten vil imidlertid kunne favne videre enn primærinnsiderne. Også foretak som handler i egne aksjer eller rettigheter til slike, vil omfattes.

       I den grad selskapet selv gis anledning til å handle i egne aksjer eller rettigheter til slike, viser departementet til at meldeplikten vil påhvile selskapet som sådan. En utvidet adgang til erverv av egne aksjer er foreslått i Ot.prp.nr.23 (1996-1997) om aksjeloven, og allmennaksjeloven. Departementet legger til grunn at det vil være opp til selskapet å organisere den praktiske gjennomføringen av meldeplikten.

       I likhet med utvalget, foreslår departementet å videreføre reglene om meldeplikt for handel foretatt av den meldepliktiges nærstående. En annen regel ville i for stor grad åpne for omgåelse. Når det gjelder tilfeller hvor den meldepliktige ikke vet at den nærstående handler, viser departementet til at straff forutsetter at det fastsatte skyldkravet er oppfylt. Den meldepliktige vil bare kunne straffes dersom det var forsettlig eller uaktsomt å ikke melde fra om nærståendes handel.

       Departementet foreslår at reglene om primærinnsideres meldeplikt gis tilsvarende anvendelse på foretak som er representert i styret i et børsnotert selskap, og som handler i aksjer utstedt av vedkommende foretak. Departementet finner det naturlig at informasjon som vedkommende mottar i kraft av sitt verv, tilregnes det foretak som vedkommende representerer i relasjon til meldepliktsreglene. Hensynet bak meldepliktsreglene tilsier derfor at foretaket som sådan må gjøre markedet kjent med slik verdipapirhandel som blir utført for foretakets regning. Departementet antar at en motsatt regel ville kunne svekke meldepliktens effektivitet og praktiske betydning.

       Departementet kan ikke se at meldeplikt vil medføre uforholdsmessige praktiske problemer for de berørte foretak. Det vises til forslaget om at selskapet vil ha meldeplikt for handel i egne aksjer. Departementet antar at det enkelte selskap uten praktiske problemer av betydning vil kunne utarbeide rutiner om meldeplikt for handel i aksjer i foretak hvor selskapet er representert i styret. Departementet ser for øvrig ikke at slik meldeplikt i vesentlig grad vil vanskeliggjøre investorers mulighet til å være aktive eiere. Meldeplikten vil inntre for selskap som er representert i styret i det børsnoterte foretak som følge av sin stilling som aksjonær i foretaket. Hvorvidt styrerepresentanten skal anses å representere selskapet han er ansatt i, vil bero på en konkret vurdering. Aksjepostens størrelse og hvilken stilling styrerepresentanten har i selskapet, vil kunne være momenter av betydning.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende kretsen av meldepliktige, jf. lovforslagets § 3-1 første og tredje ledd.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse kan ikke godta at personkretsen som i dag er omfattet av meldeplikten skal innskrenkes.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

« § 3-1 første ledd første punktum skal lyde:

       Personer som nevnt i § 2-1 annet ledd, samt medlemmer av bedriftsforsamlingen og representantskapet, skal straks gi børsen melding om kjøp, salg eller tegning av aksjer utstedt av selskapet eller av selskaper i samme konsern, dersom aksjene er notert på norsk børs. »

5.2.4 Minstegrense for omfanget av den meldepliktige verdipapirhandel

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende minstegrense for omfanget av den meldepliktige verdipapirhandel.

       Departementet slutter seg ikke til utvalgets forslag om unntak for primærinnsidernes meldeplikt ved transaksjoner under en viss minstegrense.

       En minstegrense vil etter departementets syn kunne åpne for omgåelse av meldeplikten. Som utvalget peker på, vil en slik grense nødvendiggjøre konsolideringsregler for handler foretatt innenfor et visst tidsrom, og for handler foretatt av visse persongrupper. Departementet antar at det vil kunne være behov for slike konsolideringsregler, selv med en minstegrense på 10.000 kroner.

       Det er etter departementets syn klare rettstekniske fordeler ved å ikke innføre unntak for primærinnsidernes meldeplikt ved mindre transaksjoner, da en vil unngå vanskelige avgrensningsspørsmål i forhold til ovennevnte konsolideringsregler. Departementet antar at en minstegrense kombinert med nødvendige konsolideringsregler også ville virke unødig kompliserende i forhold til primærinnsiderne. Departementet legger avgjørende vekt på at markedet og investorene bør ha en klar og forutberegnelig regel å forholde seg til.

       Departementet kan vanskelig se at en absolutt meldeplikt for primærinnsiderne vil være egnet til å motvirke beskyttelsesverdig sparing i verdipapirmarkedet slik som anført av lovutvalget. I de tilfeller den meldepliktige fremgår av de lister foretaket, eventuelt den meldepliktige selv, skal sende til børsen, vil neppe en absolutt meldeplikt fremstå som særlig tyngende. Det vises til omtale under pkt. 5.2.5 om den nærmere gjennomføringen av meldeplikten. En ulempe med absolutt meldeplikt, vil kunne hevdes å være at markedet vil kunne få for mye antatt uinteressant informasjon (« støy »), slik at viktig informasjon ikke kommer klart nok fram. Departementet legger imidlertid avgjørende vekt på de ovennevnte rettstekniske fordeler. For øvrig antas at markedet forholdsvis raskt vil være i stand til å skille mellom hhv. interessant og uinteressant informasjon om primærinnsidernes handel i verdipapirer utstedt av de aktuelle foretak. Departementet antar videre at børsen vil kunne utarbeide hensiktsmessige rutiner for offentliggjøring som reduserer eventuelle « støyproblemer ». En kan f.eks. tenke seg egne lister for transaksjoner som gjelder mindre beløp.

       Departementet viser videre til at det ikke kan antas å være særlig vanlig med transaksjoner under 10.000 kroner blant primærinnsidere. Oslo Børs har på forespørsel fra departementet undersøkt størrelsen på transaksjoner foretatt av personer med meldeplikt etter gjeldende regler. Undersøkelsen dekker perioden juni-november 1996. Oslo Børs antar at tallmaterialet i denne perioden gir et forholdsvis representativt uttrykk for omfanget og størrelsen på slike transaksjoner i sin alminnelighet. I den aktuelle perioden var gjennomsnittsstørrelsen pr. transaksjon foretatt av « primærinnsidere » på 2.546.670 kroner. Hovedtyngden av transaksjonene lå imidlertid betydelig lavere, i intervallet 10.000-100.000 kroner (31 %) og 100.000-200.000 kroner (30 %). Kun 8 % av transaksjonene var på under 10.000 kroner.

       På bakgrunn av departementets konklusjon, vil det ikke være nødvendig med en slik forskriftshjemmel utvalget har foreslått.

Komiteens merknader

       Komiteen er enig med Regjeringen i at det ikke innføres minstegrenser for omfanget av den meldepliktige verdipapirhandel.

5.2.5 Nærmere om gjennomføringen av meldeplikten

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende gjennomføringen av meldeplikten.

       Departementet vil i likhet med utvalget foreslå at tillitsmenn og ledende ansatte (primærinnsidere) pålegges en direkte meldeplikt overfor børsen. Dette vil bidra til å sikre en effektiv og rask informasjonsflyt til markedet, og vil etter departementets syn innebære en vesentlig forbedring og effektivisering i forhold til dagens system. Departementet antar videre at en slik meldeplikt vil kunne ha en preventiv effekt i forhold til innsidehandel.

       Departementet støtter videre forslaget om at utstederselskapet skal sende lister til børsen med oversikt over de av selskapets tillitsmenn og ledende ansatte som omfattes av meldeplikten. Departementet vil i denne sammenheng understreke at slike lister ikke vil være avgjørende for om ledende ansatte skal anses for å ha meldeplikt eller ikke. Dette vil bero på en konkret vurdering, jf. særskilt omtale i pkt. 4.2.2. Av personvernhensyn anser departementet det hensiktsmessig at den meldepliktige selv sender lister over sine nærstående til børsen, i den grad disse innehar eller erverver verdipapirer som omfattes av meldeplikten.

       Meldeplikten inntrer i utgangspunktet « straks ». Der særlige hensyn og den praktiske gjennomføringen av meldeplikten tilsier noe annet, anses dette vilkåret å være oppfylt dersom melding sendes børsen senest innen børsåpning dagen etter at kjøp, salg eller tegning har funnet sted. Det vises til utvalgets nærmere drøftelse av særlige hensyn som kan tilsi at melding ikke gis straks i NOU 1996:2 s. 77.

       I likhet med utvalget antar departementet at VPS vil kunne spille en sentral rolle i den praktiske gjennomføringen av meldeplikten. VPS har et system som kan bidra til at relevant informasjon kan formidles til børsen og dermed til markedet i løpet av kort tid. En praktisk gjennomføring av meldeplikten ved bruk av VPS kan også bidra til å ivareta behovet for å hente frem historisk informasjon for kontroll og overvåking. Departementet foreslår imidlertid ikke å lovfeste en plikt til å benytte VPS. Dette er i samsvar med utvalgets forslag.

       Meldingen til børsen skal etter forslaget bl.a. angi om ervervet eller avhendelsen gjelder den meldepliktige selv eller nærstående som nevnt i utkastets § 1-5. Markedets informasjonsbehov bør etter departementets syn anses tilstrekkelig ivaretatt ved at det oppgis at en nærstående har handlet. Departementet legger til grunn at den meldepliktige ikke skal måtte angi hvilke(n) nærstående som har handlet. Dette er i samsvar med utvalgets forslag.

       Når det gjelder forslaget om børsens plikt til å sende meldingen til utstederselskapet, i tillegg til å sørge for offentliggjøring, anfører Oslo Børs at dette vil medføre et ikke uvesentlig merarbeid og derved økende omkostninger som nødvendigvis må belastes brukerne. Det vises videre til at det enkelte selskap gjennom børsens offentliggjøring av meldingene vil kunne gjøre seg kjent med informasjonen. Departementet viser til dette, og vil ikke foreslå en plikt for børsen til å videresende meldingen til det berørte utstederselskapet. Departementet viser for øvrig til at det følger av aksjeloven § 8-6 at de enkelte medlemmer av styret m.v. i aksjeselskaper omgående skal gi styret melding om salg og erverv av verdipapirer i selskapet. Denne bestemmelsen er foreslått videreført i lov om allmennaksjeselskaper, jf. Ot.prp.nr.23 (1996-1997).

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende gjennomføringen av meldeplikten for meldepliktig verdipapirhandel, jf. lovforslagets § 3-1 første, fjerde og femte ledd, samt § 3-3 første ledd.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til forslag til § 3-1 første ledd første punktum under avsnitt 5.2.3.

5.2.6 Stedlig virkeområde og straff

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende stedlig virkeområde og straff.

       Departementet vil i likhet med utvalget foreslå at reglene om meldepliktig verdipapirhandel gis anvendelse på primærinnsidere i foretak hvis aksjer eller grunnfondsbevis er børsnotert i Norge. Som nevnt i pkt. 4.2.7 er reglene om innsidehandelforbud, taushetsplikt og rådgivningsforbud gitt et noe videre anvendelsesområde idet de også vil få anvendelse på handlinger foretatt i Norge, i den utstrekning de aktuelle finansielle instrumentene omsettes i et regulert marked innen EØS-området. Bakgrunnen for dette er forpliktelser som følger av EØS-reglene som gjennomfører Rdir. 89/592/EØF (innsidehandeldirektivet). Departementet viser for øvrig til forslaget om at departementet kan fastsette at de reglene i loven som gjelder børsnoterte verdipapirer, også skal gjelde verdipapirer som omsettes i annet regulert marked.

       Utvalget har i stor grad lagt vekt på meldepliktens betydning for informasjonsnivået i markedet. Dette kan tilsi en strafferamme lik den som gjelder ved overtredelse av flaggingsreglene slik som foreslått av utvalget. Departementet vil imidlertid understreke at meldeplikten også må antas å ha en viktig preventiv effekt i forhold til forbudet mot innsidehandel. Overtredelse av øvrige regler til forebyggelse av innsidehandel, slik som undersøkelsesplikten, handleforbudet i visse perioder, taushetsplikten og rådgivningsforbudet, er foreslått sanksjonert med bøter eller fengsel inntil 1 år. På denne bakgrunn vil departementet, i tråd med gjeldende rett, foreslå en tilsvarende strafferamme ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av meldepliktsreglene. Dersom et foretak har brutt meldeplikten, vil reglene om foretaksstraff i straffeloven kap. 3a få anvendelse.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende meldepliktens stedlige virkeområde og straff.