1.1 Proposisjonens hovedinnhold

       I proposisjonen legger Sosial- og helsedepartementet fram forslag til endringer i

-	lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn

-	lov av 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere

-	lov av 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser.

       Departementet foreslår en lovendring, slik at ordinære alderspensjoner og krigsfartstillegg fra pensjonstrygden for sjømenn skal reguleres automatisk i takt med folketrygdens grunnbeløp (G). Videre foreslås det en lovteknisk oppfølging av en økning av statstilskuddet som er vedtatt i budsjettet for 1997.

       Forslagene til endringer i fiskerpensjonsloven innebærer at man går over fra årlig til halvårlig innbetaling av medlemspremien.

       Endringen i samordningsloven er en lovteknisk justering av omfangsbestemmelsen.

1.2 Pensjonstrygden for sjømenn

       Stortinget vedtok den 15. november 1996 å nedsette et utvalg for å foreta en nærmere utredning og fornyet vurdering av sjømannspensjonene. Departementet viser til at et slikt utvalg vil bli nedsatt våren 1997, og det tas sikte på at utvalgets arbeid skal være avsluttet innen 1. juli 1998.

       Stortinget vedtok også å be Regjeringen fremme forslag til lovendring som sikrer en automatisk G-regulering av sjømannspensjonene slik at dette kan tre i kraft fra 1. mai 1997. Dette vedtaket følges opp i proposisjonen her.

       Et utkast til bestemmelser som lovfester pensjons- og avgiftssatsene som funksjoner av folketrygdens og og avgiftssatsene som funksjoner av folketrygdens grunnbeløp (G) har vært forelagt for arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og berørte parter.

       Det er full tilslutning til det lovtekniske systemet som er valgt, men organisasjonene uttrykker bekymring for pensjonstrygdens økonomi. Pensjonstrygden for sjømenn uttaler i brev av 23. desember 1996 at Pensjonstrygdens styre har bedt om at det midlertidige statstilskuddet blir økt til 150 mill. kroner pr. år.

1.2.1 Forslag om automatisk grunnbeløpsregulering (G-regulering) av sjømannspensjoner m.v.

1.2.1.1 Alderspensjon

       Med hensyn til regulering av pensjonssatser gjelder en ordning med « halvautomatisk G-regulering » som ble innført i 1975. Fra da av har Stortinget etter forslag fra Regjeringen uten unntak vedtatt å forhøye sjømannspensjonene og krigsfartstillegget i takt med grunnbeløpet i folketrygden (G), siste gang fra 1. mai 1996.

       Pensjonssatsene fastsettes som årspensjon pr. fartsmåned opptjent i tjeneste som overordnet eller underordnet arbeidstaker.

       Departementet foreslår at satsene for årspensjon pr. fartsmåned lovfestes som funksjoner av grunnbeløpet (G). Man vil da beholde systemet med at samlet årspensjon framkommer ved at antallet opptjente måneder (maksimalt 360) multipliseres med aktuelle satser. Denne beregningsmåten, som er innarbeidet gjennom mange år, er hensiktsmessig i en pensjonsordning der forskjellige kategorier tjenestetid gir pensjon etter faste beløp. Av informasjonshensyn kan det dessuten være hensiktsmessig at årlig pensjon som funksjon av G ved full opptjening i overordnet eller underordnet tjeneste framgår av loven.

       Det foreslås i proposisjonen at de G-relaterte pensjonssatsene fastsettes i prosent av folketrygdens grunnbeløp (G) med to desimaler, og så nær som mulig opp til det gjeldende satser utgjør i prosent av gjeldende grunnbeløp (41.000 kroner). Pensjonsnivået blir dermed tilnærmet det samme som i dag.

       Det vises til lovutkastet, sjømannspensjonstrygdloven § 5 nr. 1 første ledd bokstav a.

1.2.1.2 Krigsfartstillegg

       I tillegg til ordinær alderspensjon gis det et krigstillegg for fartsmåneder mellom 1. september 1939 og 31. desember 1945 som dekkes fullt ut av staten. Det gis også krigsfartstillegg når det ytes pensjon etter overgangsregler etter fastlåste satser for fartstid før 1. januar 1967.

       Departementet foreslår at satsene for krigsfartstillegg lovfestes som funksjoner av G på samme måte som de ordinære pensjonssatsene.

       Avrundingen av prosentsatsene medfører en ubetydelig økning av krigsfartstilleggene.

       Det vises til lovutkastet, sjømannspensjonstrygdloven § 5 nr. 1 annet ledd og § 7 annet ledd første punktum.

1.2.1.3 Pensjonsavgift

       Departementet viser til at ved G-regulering av pensjonssatsene vil satsene for arbeidstakeravgift (og rederavgift i fiske og fangst m.v.) bli G-regulert automatisk. Selv om det ikke er nødvendig med lovendring for å få G-regulert disse avgiftssatsene, vil det gi bedre informasjon om satsene framgår direkte av loven. Departementet foreslår at månedlig arbeidstakeravgift for gruppe 1 (overordnede) fastsettes til 1,17 % av G og for gruppe 2 (underordnede) til 0,91 % av G. Dette gir samme avgiftsnivå som i dag.

       Det vises til lovutkastet, sjømannspensjonstrygdloven § 27 nr. 2.

1.2.1.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

       Det foreslås i proposisjonen at lovendringen med automatisk G-regulering av pensjoner m.v. trer i kraft 1. mai 1997, dvs. ved nærmeste regulering av folketrygdens grunnbeløp.

       Forslaget til avrunding av pensjonssatsene vil ikke gi merutgifter av betydning for pensjonstrygden.

       Merutgiftene ved avrundingen av krigsfartstillegget vil utgjøre om lag 500.000 kroner årlig, men vil minke etterhvert i takt med antallet pensjonister med krigsfartstillegg. Merutgiftene til krigsfartstillegg vil bli fulgt opp budsjettmessig i forbindelse med grunnbeløpsreguleringen i mai.

       G-reguleringen vil ellers ikke føre til merutgifter i forhold til den praksis som har vært fulgt etter 1975.

       Ved pensjonsreguleringen fra 1. mai 1996 ble de ordinære alderspensjonene og krigsfartstillegget forhøyet i takt med grunnbeløpet, dvs. med ca 4,5 %. Merutgiftene ved full årsvirkning (dvs. for 1997) ble anslått til brutto 28 mill. kroner.

       Økte inntekter i 1997 fordi arbeidstakeravgiftene øker automatisk i samme forhold som pensjonene, ble anslått til 5,5 mill. kroner. Netto utgiftsøkning for pensjonstrygden blir da 14 mill. kroner. Det anses realistisk å regne med at rederavgiftene øker minst tilsvarende, og gir en merinntekt for trygden på minst 10 mill. kroner i 1997. Tar man også hensyn til dette, kan netto utgiftsøkning i 1997 som følge av siste forhøyelse av pensjonssatsene anslås til høyst 4 mill. kroner.

       Administrativt vil automatisk G-regulering av pensjonene bety en forenkling.

1.2.2 Økning av midlertidig statstilskudd

       Etter sjømannspensjonstrygdloven § 32 nr. 2 skal årlige underskudd i pensjonstrygden for sjømenn dekkes av reguleringsfondet. Reguleringsfondet var på 845 mill. kroner pr. 31. desember 1996.

       Departementet peker på at pensjonstrygden for sjømenn nå går med over 100 mill. kroner i underskudd hvert år fordi det stadig har blitt færre sjøfolk i forhold til pensjonister. Beregninger framlagt i Ot.prp. nr. 59 (1995-1996) viser at med uendret regelverk vil trygdens reguleringsfond være brukt opp i løpet av få år. Deretter vil den lovbestemte statsgarantien komme til anvendelse. Pensjonstrygdens beregninger viser at staten deretter kan komme til å måtte dekke årlige underskudd på omlag 300 mill. kroner.

       I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1997 ble statstilskuddet etter sjømannspensjonstrygdloven øket.

       Departementet foreslår at bevilget statstilskudd for 1997 følges opp lovteknisk ved at det tas inn en ny bestemmelse i pensjonstrygdloven § 33 nr. 4 om et tilskudd på 43,75 mill. kroner.

       Som nevnt innledningsvis skal det settes ned et utvalg som skal foreta en nærmere vurdering av sjømannspensjonen.

       På denne bakgrunn foreslår departementet at det gis et midlertidig statstilskudd på 43,75 mill. kroner også i 1998.

       Det vises til lovutkastet, sjømannspensjonstrygdloven § 33 nr. 4.

1.3 Pensjonstrygden for fiskere

       Departementet viser til at pensjonstrygden for fiskere er en førtidspensjonsordning som yter alderspensjon fram til pensjonsalderen i folketrygden, 67 år. Fra 1. januar 1996 er trygdekontorenes oppgaver overlatt til Garantikassen for fiskere i Trondheim, foreløpig som en prøveordning for tre år.

       Det har i de senere år vært nødvendig å øke medlemspremien mer enn det som svarer til endringene i grunnbeløpet. For 1997 ble premien ved kgl. resolusjon den 29. november 1996 fastsatt til 2 300 kroner.

       Norges Fiskarlag og Styret i Garantikassen for fiskere tilrår at man går over til to årlige innbetalinger av medlemspremien. Også Rikstrygdeverket er enig i en slik omlegging.

       Fra 1. januar 1994 ble det innført en reaksjonsbestemmelse ved manglende betaling av medlemspremie knyttet til retten til å stå på blad B i fiskermanntallet. Opptak på blad B sikrer rett til forskjellige sosiale ordninger og andre fordeler for fiskere.

       I Dok.nr.1:03 (1993-1994) fra Riksrevisjonen Om forvaltning m.v. av fiskernes sosiale ordninger s. 4, slås det fast at manglende innbetaling av premie til pensjonstrygden for fiskere har påført trygden et ikke ubetydelig tap.

       Reaksjonsbestemmelsen har medvirket til at langt flere fiskere enn tidligere betaler medlemspremien. Slik bestemmelsen er utformet vil en fisker likevel i praksis kunne betale premie annethvert år uten å bli strøket av manntallet. På bakgrunn av Riksrevisjonens uttalelse, vil departementet foreslå et endret opplegg ved manglende betaling av medlemspremien.

1.3.1 Deling av årspremien

       Departementet foreslår at årspremien skal innbetales i to terminer som omfatter tidsrommet 1. januar - 30. juni og tidsrommet 1. juli - 31. desember. Bestemmelsen om at det ikke godskrives tjenestetid (premieuker) som det ikke er betalt premie for justeres tilsvarende. Det vises til lovutkastet, fiskerpensjonsloven § 6 nr. 1 femte ledd og § 16 nr. 2.

1.3.2 Tilpasning av reaksjonsbestemmelsen

       Etter departementets vurdering bør reaksjonsbestemmelsen ved manglende betaling av medlemspremien tilpasses dette.

       Det foreslås at manglende betaling av premie for én termin skal føre til at vedkommende strykes fra fiskermanntallet når premien ikke er betalt etter purring. Ordningen med at vedkommende gjenopptas i manntallet straks innbetaling skjer, foreslås beholdt.

       Det foreslås at fristen for innbetaling av premie for å unngå å bli strøket fra fiskermanntallet settes til 1. april for første halvår og 1. august for andre halvår. Det vises til lovutkastet, fiskerpensjonsloven § 1 annet ledd.

1.3.3 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

       Det foreslås at endringene i fiskerpensjonsloven trer i kraft 1. januar 1998.

       En overgang til halvårspremie vil føre til vesentlige endringer i Garantikassen for fiskeres edb-programmer i innkrevingssystemet og rettighetsregisteret. Tidsforbruket er anslått til to til tre månedsverk. Edb-utgiftene vil være en engangskostnad.

       Omleggingen vil føre til økte utgifter til utsendelse av krav, purringer m.v.

       Etter noe merarbeid i forbindelse med gjennomføringen, vil endringene ikke få administrative konsekvenser av betydning.

1.4 Lovteknisk justering av samordningsloven

       Samordningsloven § 1 har bestemmelser om hvilke pensjons- og trygdeordninger som går inn under loven. For å unngå tvil om hvilke AFP-ordninger som omfattes av bestemmelsen, foreslår departementet at det presiseres i loven at bestemmelsen omfatter avtalefestet pensjon mellom 64 og 65 år i statlige og kommunale pensjonsordninger og tilsvarende ordninger, eksempelvis pensjonsordningen for ansatte i apotek. Det vises til lovutkastet, samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.