Halvparten av kontorene vil være omfattet av forvaltningsloven, jf. forvaltningsloven § 1, 2. pkt. « ethvert organ for stat eller kommune ». Det kan imidlertid reises tvil om de kirkelig kontorene omfattes av definisjonen i forvaltningsloven § 1.

       Det er særlig når det gjelder arbeidsgiveransvar at dette spørsmålet vil ha aktualitet. Ifølge forvaltningsloven § 2, 2. ledd vil avgjørelser om bl.a. ansettelse og suspensjon regnes som enkeltvedtak og behandles etter reglene i loven. Disse kontorene praktiserer i dag et selvstendig arbeidsgiveransvar. For de ansatte innebærer dette at de ikke vil ha vern i forvaltningsloven eller tjenestemannsloven. Arbeidsmiljøloven vil imidlertid komme til anvendelse.

       Det kan på dette grunnlag antas at forvaltningslovens bestemmelser ikke bør gjøres gjeldende fullt ut for de kirkelige kontorene, men avgrenses til å gjelde i klientsaker. Hensynet til klientene og forvaltningsrettslige likhetsprinsipper gjør at forvaltningslovens regler bør komme til anvendelse i klientsaker. Departementet er klar over at det kan oppstå tvil om avgrensning av begrepet klientsaker. I tvilstilfeller om avgrensning av begrepet klientsaker skal det legges til grunn en vid fortolkning av begrepet. Klientsaker skal omfatte alle saker og hele den delen av virksomheten som involverer klienter. Det er av stor betydning for klientene at også de kirkelige kontorene faller inn under forvaltningslovens bestemmelser i klientsaker og at samtlige kontorer forholder seg til et felles regelverk. Denne presiseringen vil skape klare og ryddige forhold når det gjelder saksbehandlingen. Departementet vil for øvrig anta at de kirkelige kontorene også i dag i stor utstrekning følger forvaltningslovens regler i saksbehandlingen.