4.1 Høringsnotatets forslag

       Departementet foreslår i høringsnotatet at klientjournal ikke skal være konsesjonspliktig etter lov om personregistre m.m. Med hjemmel i denne bestemmelsen vil departementet utarbeide forskrifter. På den måten vil hele familievernet være underlagt felles bestemmelser om journalføring og klientregister.

       Føring av meklingsprotokoll reguleres av forskrift 17. november 1992 gitt i medhold av ekteskapsloven § 26. Disse forskriftene gjelder også for eksterne meklere utenfor familievernet som utfører ca 40 % av alle meklinger på årsbasis. Disse vil ikke falle inn under lov om familievernet. Departementet finner det på denne bakgrunn ikke ønskelig å regulere føring av meklingsprotokoll i lov om familievern.

       Når det gjelder utformingen av forskrifter om føring av klientjournal, oppbevaring m.v. anses det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i journalforskriftens bestemmelser og den konsesjon familievernet i dag benytter.

       Det vil være faglig leder ved det enkelte kontor som har ansvaret for at registeret føres i samsvar med forskriftene/konsesjonen.

       Tilsynsmyndighetene må, for å kunne utøve tilsynsfunksjon og behandle klager, ha tilgang til klientregisteret. Tilsynsmyndighetens innsynsrett bør derfor fremgå direkte av loven.

       Et sentralt spørsmål i forhold til reguleringen av journalføring, er hvilken innsynsrett klientene skal ha.

       Departementet har i høringsnotatet foreslått at en klients rett til innsyn i felles journal begrenses til opplysninger som gjelder vedkommende selv. Fellesopplysninger kan i utgangspunktet ikke anses å være slike opplysninger. Ved krav om innsyn i fellesopplysninger må det innhentes samtykke fra de opplysningene gjelder. Dersom det foreligger samtykke fra den/de fellesopplysningene gjelder, kan opplysningene som hovedregel utleveres.

       Dersom samtykke nektes, kan bare opplysninger som gjelder vedkommende selv, utleveres.

       Utgangspunktet er at det kun er opplysninger som anses nødvendige av hensyn til dokumentasjon, som skal inntas i journal. Ved føring av felles journal bør behandleren i utgangspunktet søke å skille ut opplysninger som gjelder den enkelte og ikke føre disse på en måte som gjør at de er å anse som fellesopplysninger. Hensynet til eventuelle krav om innsyn bør allikevel ikke overskygge selve utgangspunktet om at felles journal er hensiktsmessig og ønskelig ut fra virksomhetens art.

       Høringsinstansenes syn fremgår på s. 28 i proposisjonen.

4.2 Departementets forslag

       Departementets forslag til lovbestemmelser om journalføring og innsynsrett bygger i det vesentlige på forslagene i høringsnotatet.

       Departementet er kjent med at det for tiden arbeides med en revidering av journalforskriften, det foreligger per i dag likevel ikke forslag om å endre denne på en slik måte at familievernets virksomhet vil passe inn i dette regelsettet. Departementet mener at ordningen med klientregister bør videreføres og at familievernets journalføring ikke bør underlegges journalforskriftens bestemmelser fullt ut. Departementet foreslår derfor at det gis egne bestemmelser om journalføring i lov om familievernkontorer.

       På grunnlag av høringsrunden, er det inntatt en presisering i første ledd om at leger som fører journal etter bestemmelsen i lov om familievernkontorer, ikke har plikt til å føre journal for hver klient etter legeloven § 43 første ledd.

       Psykologer som fører journal etter bestemmelsen i lov om familievernkontorer, vil tilsvarende ikke ha plikt til å føre journal for hver klient etter midlertidig forskrift om psykologers virksomhet. Forskriften er fastsatt av Sosialdepartementet 25. september 1974, med hjemmel i lov av 9. mars 1973 nr. 13 om godkjenning m.v. av psykologer § 5.

       Utkastet til § 11 andre ledd er mer utfyllende enn i høringsnotatet. Det fremgår at departementet kan gi forskrifter om hvordan klientjournal skal føres, herunder regler om supplering, retting og sletting samt oppbevaring og videre behandling.

       Tredje ledd har fått en henvisning til lov om personregistre m.m. § 9 i tråd med det som ble påpekt fra Datatilsynet.

       Departementets forslag til § 12 om innsynsrett er utdypet i forhold til forslaget i høringsnotatet. Det er inntatt en bestemmelse om at innsyn kan nektes dersom det er av hensyn til vedkommendes helse, eller forholdet til person som står klienten nær, må anses utilrådelig. Denne bestemmelsen bygger på legeloven § 46, som igjen bygger på en høyesterettsdom av 25. oktober 1977, Rt-1977- s. 1035 .

       Det er videre tatt inn en bestemmelse om at en klient som blir nektet innsyn, kan be om at opplysningene gjøres kjent for en representant han eller hun utpeker. Det må her legges vekt på representantens kvalifikasjoner, vedkommendes forhold til klienten og opplysningenes viktighet.

       Videre er det inntatt en nærmere regulering av retten til innsyn i opplysninger som gjelder barn. Foreldre eller foresatte for barn under 16 år har innsynsrett i opplysninger som gjelder barnet. Foreldre eller foresatte til barn mellom 12 og 16 år har likevel ikke innsynsrett i opplysninger som gjelder barnet dersom barnet av grunner fagpersonellet mener bør respekteres ikke ønsker at opplysninger gis.