3.1 Høringsnotatets forslag

       Departementet har i høringsnotatet foreslått egne regler om taushetsplikt.

       Bestemmelsene bør være tilgjengelige, og det bør ikke være tvil om hvilke regler som gjelder. Hovedreglene bør derfor fremgå direkte av loven.

       Departementet ser samtidig at det kan være uheldig å innføre nok et sett taushetspliktsregler i en allerede uoversiktlig situasjon. På den bakgrunn har departementet valgt lovformuleringer som ligger nær opptil formuleringene i legeloven. Presiseringene i legeloven har fått betydning for tolkningen av andre og knappere profesjonslover der det ikke er utviklet en fast praksis med hensyn til forståelsen av disse.

       Høringsinstansenes syn er gjengitt på s. 25 i proposisjonen.

3.2 Departementets forslag

       Bestemmelsen i lovforslaget § 5 pålegger enhver som utfører arbeid eller tjeneste for et familievernkontor taushetsplikt, samt plikt til å hindre at andre får kjennskap til opplysninger som er underlagt taushetsplikt.

       Departementet ser at det for prester ansatt i familievernet i spesielle tilfeller kan oppstå vanskelige grensespørsmål. Departementet kan likevel ikke se at det er grunnlag for å gi prester unntak fra bestemmelsene i lovutkastets §§ 9 og 10. Det vil ikke være hensiktsmessig å innføre andre regler for prester enn for øvrige yrkesgrupper ved et familievernkontor. Det må likevel påhvile presten som et særlig ansvar å opplyse en klient om at det innenfor familievernet ikke er snakk om noen prestegjerning i egentlig forstand.

       På familievernets område er det behov for et omfattende vern for å sikre det nødvendige tillitsforhold mellom familievernet og klientene. Det bør derfor presiseres i loven at taushetsplikten også gjelder fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, selv om dette i utgangspunktet er « uskyldige » opplysninger. Det fremgår av forvaltningsloven § 13 andre ledd at opplysninger om fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted ikke regnes som personlige, men det er tatt reservasjon for tilfeller hvor slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige.

       I lovutkastet § 6 om samtykke er det foreslått endringer i forhold til høringsnotatet. Dette gjelder bestemmelsene om barns rett til samtykke. Dersom et barn er under 16 år, skal samtykke gis av foreldre eller foresatte. Er barnet mellom 12 og 16 år, skal hans eller hennes mening høres. Forslaget bygger på legeloven § 32. Det vises for øvrig til omtalen av barns rett til innsyn under punkt 8.4 i proposisjonen.

       Etter en gjennomgåelse av høringsuttalelsene så departementet behov for å utdype bestemmelsene om taushetsplikt.

       I lovutkastet § 7 er det tatt inn en bestemmelse om taushetsplikt mellom de ansatte ved det enkelte kontor. Familievernets virksomhet og metode er i stor utstrekning basert på at de ansatte arbeider i team. Det må antas at klientene blir orientert om kontorets arbeidsmåter, og det vil være naturlig å forutsette at samtykke til at nødvendige opplysninger mellom behandlende personell kan gis uten hinder av taushetsplikt. Dette er også i samsvar med legeloven § 34 som går ut på at taushetsplikt ikke er til hinder for at en lege gir opplysninger til annet helsepersonell eller medhjelper av hensyn til behandlingen av en pasient, med mindre denne motsetter seg dette og det etter forholdene kan og bør respekteres.

       Dersom det oppstår situasjoner hvor en klient ved inntak eller under behandlingen gir uttrykk for at han/hun ikke ønsker at andre skal delta i behandlingen, eller få opplysninger om vedkommende, må det ut fra en faglig, konkret vurdering avgjøres om dette kan respekteres.

       Etter modell av legeloven § 36 er det i lovutkastet § 8 tatt inn en bestemmelse om at taushetsbelagte opplysninger uten hinder av taushetsplikt kan benyttes til forskning og statistikk dersom de er anonymisert på en slik måte at klientene er vernet mot å bli kjent.