2.1 Høringsnotatets forslag

       Departementet har i høringsnotatet gitt uttrykk for at de profesjoner som i dag arbeider ved familievernkontorene til sammen gir en god kompetanseprofil i forhold til de oppgaver som skal løses og at den tverrfagligheten som i dag preger familievernet bør videreføres. Det vil være opp til ansettende instans (fylkeskommunen/styret) å ta stilling til hva som anses å være relevant utdanning i hver enkelt ansettelsessak.

       I kapittel 3 i proposisjonen er familievernets virksomhet og faglige profil drøftet med sikte på en definisjon av tjenesten i forhold til henholdsvis helse- og sosialtjenesten. Departementets konklusjon er at familievernet er å anse som en helsetjeneste med særlig vekt på forebyggende virksomhet. En følge av denne forståelsen av tjenesten er i henhold til helselovgivningen at ethvert familievernkontor må ha en faglig leder som tilhører en av helseprofesjonene.

       Innenfor familievernet er det yrkesgruppene psykolog, psykiater/lege som i kraft av sin autorisasjon vil ha tillatelse til å drive behandling etter helselovgivningen. De har fått en godkjenning til å utføre slike oppgaver på et selvstendig faglig grunnlag. Andre yrkesgrupper innen familievernet vil ikke ha denne autorisasjonen og kan følgelig ikke være ansvarlig for behandling i helselovgivningens forstand.

       Cirka halvparten av de ansatte i familievernet er sosionomer. Sosionomene tilhører imidlertid ikke helseprofesjonene og er i utgangspunktet ikke utdannet for å drive helsefaglig behandling. Videreutdanning i familieterapi gir ikke autorisasjon som helsepersonell. Imidlertid har sosionomer med videreutdanning i familieterapi og lang praksis meget god kompetanse for de oppgaver som skal løses ved et familievernkontor og bør etter departementets vurdering kunne være faglig leder. Departementet foreslår at det etableres en ordning der sosionomer med videreutdanning i familieterapi og lang praksis meget god kompetanse for de oppgaver som skal løses ved et familievernkontor og bør etter departementets vurdering kunne være faglig leder. Departementet foreslår at det etableres en ordning der sosionomer med videreutdanning i familieterapi og lang praksis ved familievernkontor etter en individuell vurdering kan godkjennes som faglig leder. Departementet fastsetter ved forskrift nærmere regler om en slik godkjenningsordning; herunder hvem som kan godkjenne og hvilke kriterier som skal legges til grunn.

       Diskusjonen om selvstendig behandleransvar er velkjent innenfor helsevesenet. Denne diskusjonen har også vært ført innad i familievernet. Den delen av personalet som ikke innehar autorisasjon som helsepersonell kan ha tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter slik at de er i stand til å utføre slike oppgaver. Det vil imidlertid være et krav om at vedkommende står under en annens faglige ledelse som har ansvar for at vedkommende er i stand til å utføre oppgaven.

       At det nå foreslås å fastsette krav om faglig leder ved familievernkontoret innebærer ikke at ikke kontorene i tillegg kan ha en administrativ leder. Departementet ser at det på mange kontorer - også i fremtiden - vil være realistisk med en todelt ledelse med henholdsvis en daglig og en faglig leder. Departementet ønsker imidlertid ikke å sette krav om lederstillinger utover den faglige, og mener at det på sikt bør tilstrebes en leder ved hvert kontor.

       Høringsinstansenes syn er gjengitt på s. 22 og 23 i proposisjonen.

2.2 Departementets forslag

       Departementet har merket seg at flere av høringsinstansene påpeker at det bør fremgå av lovutkastets § 4 at faglig leder skal ha kompetanse i familieterapi.

       Departementet er enig i at det ideelt sett bør stilles krav til kompetanse i familieterapi. Imidlertid vil det i dagens situasjon ikke være mulig å innfri et slikt krav, ettersom det ikke foreligger et tilstrekkelig utbygd tilbud om tilleggsutdanning. På denne bakgrunn konkluderer departementet med at det i loven ikke kan stilles et absolutt krav om at lederen skal ha kompetanse i familieterapi. Departementets forslag samsvarer derfor med forslaget i høringsnotatet. Departementet vil imidlertid følge utviklingen på dette området.