Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Jan Otto Fredagsvik, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Berit Skaug, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til det framsatte forslaget i Dok.nr.8:47 (1996-1997).

       Komiteen viser til dagens praksis ved dekning av driftstap. Det blir gitt produksjonstillegg, areal- og kulturlandskapstillegg for det dyretall som var registrert før nedslakting og i inntil 3 år.

       Komiteen vil også vise til erstatninger som ytes for sauer. Det blir gitt på livdyrverdien, som overstiger slakteverdi. Forskjellen mellom livdyr og slaktedyrverdi utgjør 500-600 kroner pr. lam og ca 1 400 kroner pr. sau.

       I tillegg er skattereglene endret slik at fristen for reinvestering av erstatningsbeløp er forlenga for å ta høyde for at man i en periode er avskåret fra å bruke erstatningsbeløpet til innkjøp av nye dyr/driftsutstyr.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet mener landbruket totalt sett er tjent med den måten smittede besetninger blir håndtert på og den kompensasjon bøndene får. Flertallet er av den oppfatning at dagens ordning gir en riktig fordeling av de tap som oppstår i tilknytning til bekjempelse av de alvorligste dyresykdommene. Dekning av driftstap - som ikke dekkes av det offentlige - bør dekkes av den enkelte som har mulighet til å tegne forsikring.

       Flertallet avviser forslaget.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det vert stilt større krav til at helsetilstanden til våre husdyr vert teke godt i vare. For å styrke overvakinga av smittsame husdyrsjukdommar må det leggjast til rette for erstatningsordningar slik at husdyreigarane vert oppmuntra til å få teke ut sjuke dyr - og dyr som døyr - til gransking.

       Desse medlemene vil peike på at slik erstatningsordninga er i dag, kan ein seie at den økonomiske erstatninga for nedslakting når det gjeld dyreverdien er brukbar. Det som manglar og gjev usikkerheit og tap for den som må slakte ned buskapen sin er erstatning for produksjonstap til ny buskap er i produksjon att.

       Desse medlemene syner til at ein kan forsikre for avbrotstap. Dette er ei forsikringsform som til dømes for sau er ei stor utgift sett i høve til nettoinntekta av produksjonen.

       Desse medlemene tek opp følgjande forslag:

« Vedtak til lov om endring i lov av 8. juni 1962 nr. 4 om tiltak mot dyresjukdommer (husdyrloven).

I.

       I lov av 8. juni 1962 nr. 4 om tiltak mot dyresjukdommer (husdyrloven) gjøres følgende endring:

§ 11 første ledd nytt siste punktum skal lyde:

       For husdyr som avlives etter påbud skal eieren ha erstatning som også dekker produksjonstap inntil ny produksjon er etablert.

II.

       Denne lov trer i kraft straks. »