Stortingsrepresentantene Arild Hiim, Jorunn Ringstad, Anita Apelthun Sæle, Jan Simonsen og Lars Sponheim har den 30. april 1996 fremsatt følgende forslag:

« I.

       I lov av 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom gjøres følgende endringer:

§ 5 tredje ledd skal lyde:

       Det skal ikkje takast omsyn til verdiendringar som kjem av oreigningstiltaket, eller den reguleringsplan eller annan offentleg plan det vert oreigna etter, eller av gjenomførde eller planlagde investeringar eller verksemd som har direkte samanheng med oreigningstiltaket.

§ 6 første ledd skal lyde:

       Vederlag etter bruksverdi skal fastsetjast på grunnlag av avkastinga av eigedomen ved slik pårekneleg utnytting som det røynleg er grunnlag for etter tilhøva på staden. Det skal samstundes gjevast vederlag etter dagens pris for dei ressursar på eigedomen som vert oreigna og som har salsverde som standskog, jord, sand- og grusforekomster m.v.

II.

       I lov av 21. juni 1963 nr. 23 veglov gjøres følgende endring:

§ 41 tredje ledd skal lyde:

       Naudsynte utgifter til flytting eller endring av lovleg avkjørsle kan det krevjast vederlag for. Likeeins kan det, i samband med flytting av avkjørsle, krevjast vederlag for naudsynte utgifter til flytting, endring eller lengning av privat veg fram til avkjørsla. Det same gjeld utgifter til flytting, ombygging eller endring av byggverk eller anlegg som avkjørsla gjer naudsynt. Det skal takast omsyn til verdauke som den nye avkjørsla eller vegen tilfører eigedomen. Dette skjer ved frådrag i vederlag eller refusjon frå eigaren dersom avkjørsla eller vegen alt er bygd.

III.

       Denne lov trer i kraft straks. »

       I begrunnelsen for forslaget gis en kort oversikt over rettsutviklingen på ekspropriasjonserstatningsområdet fra 1973 og fram til gjeldende praksis. Den formelle hovedregel er at ekspropriaten har krav på erstatning for alt tap som blir påført ham gjennom ekspropriasjonsinngrepet. Etter at gjeldende vederlagslov ble vedtatt i 1984 har tendensen etter forslagsstillernes oppfatning på flere områder gått i retning av at grunneiernes erstatningsrettslige vern har blitt svekket.

       Ved ekspropriasjon på grunnlag av en reguleringsplan foreligger ikke noen generell adgang til å se bort fra de formål et område etter en reguleringsplan er regulert til når erstatningen skal fastsettes. Etter gjeldende rettspraksis skal det normalt ikke betales erstatning på grunnlag av hva et område tidligere har egnet seg til eller har vært planlagt brukt til, dersom området nå er regulert til andre formål som det eksproprieres til. Etter forslagsstillernes oppfatning er resultatet ofte at eieren får en erstatning som er så lav at den oppleves som sterkt urimelig. Det foreslås en regel i vederlagsloven § 5 om ekspropriasjon på grunnlag av reguleringsplan som fastsetter at det ikke skal tas hensyn til verdiendringer som følger av tiltaket eller den reguleringsplan som er grunnlaget for ekspropriasjonen når erstatningen fastsettes.

       Ved verdifastsettelse av naturressurser er det en gammel regel at det ikke skal gis erstatning for den verdi det eksproprierte har for ekspropriaten, og at ekspropriaten plikter å tilpasse seg slik at tapet blir minst mulig. Forslagsstillerne er enig i dette utgangspunkt, men mener enkelte utslag av reglene blir urimelig. Dersom det eksproprieres et skogsområde får f.eks. grunneieren bare erstatning på grunnlag av det virke som kan avvirkes og selges hvert år uten at det tærer på skogkapitalen. For arealer med sand- og matjordforekomster fastsettes prisen til det grunneieren ville ha oppnådd dersom sandforekomstene ville bli tatt ut sist, neddiskontert til dagsverdi. Forslagsstillerne fremhever at dette er en brøkdel av dagens markedspris. Det foreslås en endring i § 6 som vil gi grunneier høyere erstatning enn etter dagens regler.

       Mange grunneiere blir påført betydelige kostnader til ombygging til garasjer og hus, og til omlegging av avkjørsler i forbindelse med offentlige reguleringer. Det foreslås at vegloven § 41 endres slik at nødvendige kostnader som påføres i forbindelse med en omlegging av innkjørsel skal erstattes i større utstrekning enn i dag. Den verdiøkning eiendommen blir tilført ved tiltaket skal komme til fradrag ved erstatningsberegningen slik ordningen også er i dag.