Kapittel I. Virkeområde m.m.

§ 1. Virkeområde

       Loven gjelder avtaler mellom en yrkesutøver (entreprenøren) og en forbruker om oppføring av ny selveierbolig. Dette omfatter

a.	avtale om oppføring av bygning til boligformål og avtale om arbeid som blir utført direkte som ledd i slik oppføring, og

b.	avtale om rett til fast eiendom med ny selveierbolig når arbeid som entreprenøren står for, ennå ikke er fullført på avtaletidspunktet.

       Kapittel IX gjelder avtaler mellom en konsulent og en forbruker om planlegging av oppføring av bygning til boligformål eller planlegging av arbeid som blir utført direkte som ledd i slik oppføring.

       Oppføring av ny selveierbolig omfatter i denne lov også oppføring av fritidshus. Eierseksjon blir regnet som selveierbolig. Full ombygging skal regnes likt med oppføring.

§ 2. Partene

       Avtale med forbruker foreligger dersom avtalen gjelder bolig som hovedsakelig er til personlig bruk for oppdragsgiveren med familie, husstand eller omgangskrets. Loven gjelder likevel ikke dersom entreprenøren på avtaletidspunktet verken visste eller burde ha kjent til at boligen er til et slikt formål.

       Loven gjelder bare dersom entreprenøren har inngått avtalen som ledd i næringsvirksomhet, medregnet tilfeller der organisasjoner eller offentlig virksomhet mot godtgjørelse står for ytelse som er ledd i oppføring av ny selveierbolig.

§ 3. Avtalen

       Det kan ikke avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er dårligere for forbrukeren enn det som følger av bestemmelsene i denne lov.

       Partene kan kreve at avtalen blir satt opp skriftlig.

§ 4. Forholdet til annen lovgivning

       Bestemmelsene i denne lov gjelder bare så langt ikke annet følger av lov av 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp.

       For avtale om rett til fast eiendom som ikke er omfattet av § 1 første ledd bokstav b, gjelder lov av 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom eller lov av 20. desember 1966 nr. 106 om tomtefeste om ikke annet går fram av denne lov.

§ 5. Risikoen for sending av melding

       Dersom en part gir melding i samsvar med loven og sender den på forsvarlig måte, og ikke annet fremgår, kan senderen gjøre gjeldende at meldingen er gitt i tide selv om den blir forsinket eller på annen måte ikke kommer frem slik den skulle.

§ 6. Erstatningsansvar

       Bestemmelsene om erstatningsansvar for entreprenøren og konsulenten gjelder ikke for tap som følge av personskade eller for tap i næring. For slikt tap og for tap som ikke er en følge av avtalebrudd, gjelder alminnelige erstatningsregler.

       En entreprenør kan ikke fraskrive seg ansvar for tap utenfor næring som forbrukeren lider på grunn av tingskade.

Kapittel II. Entreprenørens ytelse

§ 7. Utførelse og materialer

       Entreprenøren skal utføre arbeidet på fagmessig måte og ellers ivareta forbrukerens interesser og hensynet til miljøet med tilbørlig omsorg. Så langt forholdene gir grunn til det, skal entreprenøren rådføre seg med eller veilede forbrukeren.

       Entreprenøren skal holde de materialene som trengs, hvis ikke annet fremgår av avtalen eller forholdene. Materialene skal være av vanlig god kvalitet med mindre annen kvalitet er avtalt.

§ 8. Plikt til å fraråde

       Dersom entreprenøren ut fra sin fagkunnskap må se at forbrukeren ikke er tjent med å få arbeidet utført etter avtalen, skal entreprenøren si fra om det. Arbeidet skal stanses til entreprenøren får rådført seg med forbrukeren, dersom det må antas å være til forbrukerens beste.

       Har entreprenøren ikke sagt fra til forbrukeren eller ikke stanset arbeidet i samsvar med første ledd, skal entreprenørens krav på vederlag ikke være større enn det sannsynligvis ville ha vært dersom entreprenøren hadde oppfylt plikten etter første ledd. Entreprenøren kan likevel få dekket kostnader utover dette så langt det er rimelig, når bare det samlede vederlaget ikke blir større enn verdien det utførte har for forbrukeren.

§ 9. Endringer og tilleggsarbeid

       Forbrukeren kan kreve endringer i arbeidet og pålegge entreprenøren å utføre tilleggsarbeid som står i sammenheng med den ytelse som er avtalt, og som ikke i omfang eller karakter skiller seg vesentlig ut fra denne ytelsen.

       Forbrukeren kan likevel ikke kreve endringer eller tilleggsarbeid dersom dette ville føre til ulemper for entreprenøren som ikke står i forhold til forbrukerens interesse i å kreve endringen eller tilleggsarbeidet utført.

       Det kan avtales på forhånd at forbrukeren ikke kan kreve endringer eller tilleggsarbeid som vil endre vederlaget med 15 prosent eller mer.

       Entreprenøren kan kreve at bestilling av endringer eller tilleggsarbeid blir gjort skriftlig.

       Bestemmelser om vederlaget i forbindelse med endringer eller tilleggsarbeid står i § 42.

§ 10. Tiden for utførelsen

       Entreprenøren skal overholde frister som er avtalt for overtakelse, for fullføring av arbeidet eller deler av det og for hjemmelsoverføring.

       Entreprenøren skal i samråd med forbrukeren legge opp fremdriften av arbeidet slik at det blir tatt rimelig hensyn til medvirkning fra forbrukeren og til andre oppgaver som skal utføres i tilknytning til arbeidet.

       Er det ikke avtalt frister som nevnt i første ledd, skal entreprenøren begynne arbeidet snarest mulig etter at forbrukeren har sagt fra om det. Arbeidet skal deretter utføres med rimelig fremdrift og uten unødvendig avbrudd.

§ 11. Tilleggsfrist

       Entreprenøren kan kreve forlengelse av avtalte frister dersom

a.	forbrukeren krever endringer eller tilleggsarbeider som forsinker arbeidet,

b.	arbeidet blir forsinket fordi forbrukeren eller noen forbrukeren er ansvarlig for, ikke medvirker i samsvar med avtalen, eller arbeidet blir forsinket på grunn av andre omstendigheter som forbrukeren er ansvarlig for, eller

c.	arbeidet blir forsinket på grunn av en hindring utenfor entreprenørens kontroll, og det ikke er rimelig å vente at entreprenøren kunne ha regnet med hindringen på avtaletidspunktet, eller at entreprenøren skal unngå eller overvinne følgene av hindringen.

       Blir arbeidet forsinket på grunn av en underentreprenør som etter avtale med entreprenøren skal utføre arbeidet eller deler av det, har entreprenøren krav på tilleggsfrist dersom underentreprenøren ville ha hatt krav på tilleggsfrist etter første ledd.

       Fristforlengelsen etter første ledd skal tilsvare den forsinkelsen som de nevnte omstendighetene har medført, med tillegg for nødvendig avbrudd i arbeidet, og med tillegg eller fradrag for ulemper eller fordeler entreprenøren har hatt av at arbeidet må utsettes til en annen årstid.

       Entreprenøren har bare krav på fristforlengelse etter første ledd dersom melding om kravet er gitt forbrukeren uten ugrunnet opphold etter at entreprenøren ble oppmerksom på den omstendigheten som gir krav på forlengelse.

§ 12. Garanti for oppfyllelse av avtalen

       Entreprenøren skal stille garanti for oppfyllelsen av avtalen. En slik plikt gjelder likevel ikke dersom en på avtaletidspunktet kan regne med at vederlaget ikke vil overstige to ganger grunnbeløpet i folketrygden.

       Garantien skal gjelde fram til to år etter overtakelsen. For avtaler som omfatter rett til grunn (§ 1 første ledd bokstav b), skal garantien dekke en sum som minst tilsvarer tre prosent av vederlaget. For andre avtaler skal garantisummen være fem prosent av vederlaget. Er det avtalt forskuddsbetaling etter § 47 uten at det er stilt særskilt garanti som nevnt i § 47 tredje ledd, skal garantisummen likevel være ti prosent av vederlaget for krav som blir gjort gjeldende senest i forbindelse med overtakelsen.

       Garantisten kan ikke ta forbehold om begrensning av ansvaret på grunn av manglende premiebetaling eller annet mislighold fra entreprenørens side. Det kan ikke settes frist for melding til garantisten om krav som er gjort gjeldende i tide overfor entreprenøren. Har forbrukeren svart på forespørsel fra garantisten om hvilke krav som er gjort gjeldende innen fristene, gjelder ansvaret bare krav som er nevnt i svaret fra forbrukeren.

       Garanti skal gis i form av selvskyldnergaranti fra en finansinstitusjon som har rett til å tilby slik tjeneste i Norge.

       Inntil det er dokumentert at det foreligger garanti i samsvar med denne paragraf, har forbrukeren rett til å holde tilbake alt vederlag.

§ 13. Særskilte krav til entreprenørens ytelse ved visse avtaler

       De kravene til entreprenørens ytelse som følger av denne paragraf, gjelder for avtaler om rett til fast eiendom med ny selveierbolig (§ 1 første ledd bokstav b), og ellers når entreprenøren står for det hovedsakelige av både planlegging og oppføring av boligen.

       Dersom eiendomsdeler eller faste innretninger som trengs for at boligen kan tas i vanlig bruk, ikke hører med til det entreprenøren skal yte, skal disse delene eller innretningene nevnes særskilt i avtaledokumentet eller i et vedlegg. Er ikke det gjort, skal slike deler og innretninger regnes å høre med til det entreprenøren skal yte, med unntak for deler og innretninger som forbrukeren måtte skjønne ikke hørte med.

       Er ikke annet avtalt, skal entreprenøren sørge for atkomst til byggeplassen, for opplagsplass, byggestrøm, oppvarming og snørydding i byggetiden, fjerning av rester og avfall og for liknende tiltak som trengs for fullføringen av arbeidet.

       Er ikke annet avtalt, skal entreprenøren holde arbeid på forbrukerens eiendom forsikret frem til overtakelsen. Forsikringsavtalen skal også omfatte materialer som er tilført eiendommen. Forbrukerens rettigheter som medforsikret etter lov av 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler § 7-1 annet ledd kan ikke fravikes i forsikringsavtalen. Inntil det er dokumentert at det foreligger forsikring i samsvar med disse bestemmelsene, har forbrukeren rett til å holde tilbake alt vederlag.

§ 14. Overtakelse

       Overtakelse skjer ved overtakelsesforretning.

       Er arbeidet fullført og forbrukeren har flyttet inn i boligen, er ytelsen overtatt selv om det ikke er holdt overtakelsesforretning.

       Ved overtakelsen

a.	går risikoen for ytelsen over fra entreprenøren til forbrukeren, jf. § 45,

b.	begynner reklamasjonsfristene å løpe, jf. § 30,

c.	stanser eventuell dagmulkt, jf. § 18,

d.	får entreprenøren krav på sluttoppgjør, jf. § 46.

§ 15. Overtakelsesforretning

       Etter at entreprenøren har meldt fra til forbrukeren om når arbeidet blir fullført, kan hver av partene med minst sju dagers varsel innkalle til overtakelsesforretning med befaring av entreprenørens ytelse.

       Unnlater den ene parten å møte til overtakelsesforretning uten gyldig grunn, kan den annen part gjennomføre overtakelsesforretningen alene. Er det forbrukeren som uteblir etter innkalling fra entreprenøren, gjelder dette likevel bare dersom det i skriftlig innkalling er gjort oppmerksom på

a.	bestemmelsene i dette ledds første punktum,

b.	bestemmelsene i § 30 annet ledd om at mangler som forbrukeren burde ha oppdaget ved overtakelsesforretningen, må gjøres gjeldende så snart som mulig, og

c.	at overtakelse har de virkningene som ellers er nevnt i § 14 tredje ledd.

       Forbrukeren kan nekte å overta ytelsen dersom det foreligger mangel som gir rimelig grunn til nektelsen.

       Ved overtakelsesforretningen bør det føres protokoll som begge partene får et underskrevet eksemplar av.

§ 16. Senere befaring

       Hver av partene kan kreve at det blir holdt en befaring av entreprenørens ytelse når det er gått omtrent ett år fra overtakelsen.

       Blir befaring etter krav fra entreprenøren ikke gjennomført fordi forbrukeren unnlater å medvirke, gjelder bestemmelsene i § 30 tredje ledd likevel, dersom forbrukeren i skriftlig melding på forhånd er gjort særskilt oppmerksom på dette.

Kapittel III. Forsinkelse på entreprenørens side

§ 17. Forsinkelse

       Ytelsen er forsinket dersom overtakelse ikke kan skje til den tid forbrukeren har rett til å kreve etter § 10 og § 11. Det samme gjelder dersom arbeidet eller deler av arbeidet ikke er fullført eller hjemmelsovergang ikke skjer til de tider forbrukeren har rett til å kreve.

       Er ytelsen forsinket, kan forbrukeren

a.	kreve dagmulkt etter § 18,

b.	heve avtalen etter § 20,

c.	kreve erstatning etter § 19 eller § 22,

d.	holde tilbake vederlag etter § 24.

       Dersom entreprenøren ikke i tide oppfyller andre plikter etter avtalen, gjelder bestemmelsene om forsinkelse tilsvarende så langt de passer, unntatt bestemmelsene om dagmulkt.

§ 18. Dagmulkt

       Dersom overtakelse ikke kan skje til den tid forbrukeren har rett til å kreve etter § 10 og § 11, kan forbrukeren kreve dagmulkt for hver dag forsinkelsen varer.

       Dersom ikke høyere mulkt er avtalt, skal dagmulkten være 1 promille av det samlede vederlag entreprenøren skal ha. Omfatter avtalen eiendomsrett til grunnen, skal laveste sats likevel være 0,75 promille. Dagmulkten skal ikke i noe tilfelle være mindre enn en halv prosent av grunnbeløpet i folketrygden på det tidspunkt forsinkelsen oppstod. Dagmulkt kan ikke kreves for mer enn 100 dager.

       Forbrukeren kan kreve dagmulkt uten hensyn til økonomisk tap.

§ 19. Erstatning

       Forbrukeren kan bare kreve erstatning for tap som overstiger dagmulkten, dersom tapet skyldes at entreprenøren eller noen han er ansvarlig for, har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro ellers.

       I tidsrom når det ikke blir beregnet dagmulkt, kan forbrukeren kreve erstatning

a.	for tap som følge av at arbeidet eller deler av arbeidet ikke er fullført til den tid forbrukeren kan kreve,

b.	for tap som følge av at hjemmelsoverføring ikke skjer til den tid forbrukeren kan kreve.

       Erstatningen skal dekke økonomisk tap så langt entreprenøren med rimelighet kunne regne med tapet som en følge av forsinkelsen. Forsømmer forbrukeren å begrense tapet gjennom rimelige tiltak, blir erstatningen satt ned tilsvarende.

       For erstatning i hevingstilfellene gjelder § 22.

§ 20. Heving

       Forbrukeren kan heve avtalen dersom forsinkelsen innebærer et vesentlig avtalebrudd. Forbrukeren kan også heve avtalen dersom det er klart at det kommer til å oppstå forsinkelse som nevnt i første punktum. Forbrukeren kan bare heve avtalen dersom det er gitt melding til entreprenøren om hevingskravet før overtakelse.

       Blir avtalen med entreprenøren hevet fordi entreprenørens ytelse er forsinket, kan forbrukeren også heve avtale om rett til grunnen som er inngått med andre enn entreprenøren dersom

a.	planlegging og oppføring av boligen er et vilkår for avtalen om rett til grunnen, og

b.	avtalen med entreprenøren omfatter det vesentligste av både planlegging og oppføring av boligen.

       I slike tilfeller kan forbrukeren også heve avtalen med entreprenøren dersom avtalen om rett til grunnen blir hevet på grunn av forsinkelse. Blir begge avtalene hevet, skal hevingsoppgjøret foregå etter § 21 tredje ledd.

§ 21. Virkningene av heving

       Blir avtalen hevet, har entreprenøren krav på vederlag for det som er utført i samsvar med avtalen. Vederlaget skal fastsettes på grunnlag av de prisene som er avtalt, eller dersom dette ikke lar seg gjøre, etter bestemmelsene i § 41 annet ledd.

       Etter heving skal entreprenøren i rimelig utstrekning sikre utført arbeid og materialer og utstyr som finnes på byggeplassen. Forbrukeren har rett til å nyttiggjøre seg utstyr og materialer som finnes på byggeplassen og som trengs til fullføringen av arbeidet. For slik bruk skal det betales et rimelig vederlag.

       Ved avtaler om rett til fast eiendom med ny selveierbolig (§ 1 første ledd bokstav b), kan forbrukeren kreve at hevingsoppgjøret, istedenfor etter første og annet ledd, skal skje ved at hver parts plikt til å oppfylle faller bort. Er avtalen helt eller delvis oppfylt, har hver part krav på å få tilbake det som er ytet. Entreprenøren kan kreve vederlag for verdireduksjonen som forbrukeren er ansvarlig for. En part kan likevel holde tilbake det som er mottatt, inntil den annen part gir fra seg det mottatte. Det samme gjelder når parten har krav på erstatning eller rente, og det ikke blir stilt fullgod sikkerhet for kravet.

       Medfører hevingen at en bolig som er overtatt, skal tilbakeføres til entreprenøren, skal forbrukeren føre slikt forsvarlig tilsyn med boligen som er rimelig etter forholdene. Forbrukeren kan kreve dekket nødvendige kostnader med tilsynet.

§ 22. Erstatning ved heving

       Ved heving kan forbrukeren kreve dekket nødvendige merkostnader som følger av at andre må fullføre arbeidet. I tillegg kan forbrukeren kreve erstattet annet økonomisk tap som forsinkelsen medfører, så langt entreprenøren med rimelighet kunne regne med tapet som en følge av forsinkelsen. Forsømmer forbrukeren å begrense tapet gjennom rimelige tiltak, blir erstatningen satt ned tilsvarende.

       Forbrukeren kan ikke kreve dagmulkt for tiden etter hevingen, og påløpt dagmulkt går til fradrag i erstatning etter første ledd annet punktum.

§ 23. Lempning av ansvar

       Dagmulkt eller erstatning kan nedsettes dersom den ellers vil virke urimelig for entreprenøren ut fra omfanget av arbeidet, tapets størrelse og forholdene ellers.

§ 24. Forbrukerens rett til å holde tilbake vederlag

       Har forbrukeren krav som følge av forsinkelsen, kan forbrukeren holde tilbake så meget av vederlaget som er nødvendig for å sikre at kravet blir dekket.

Kapittel IV. Mangler ved entreprenørens ytelse

§ 25. Mangel

       Det foreligger mangel dersom resultatet ikke er i samsvar med de krav som følger av avtalen eller av bestemmelsene i § 7, § 9 og § 13. Mangel foreligger likevel ikke dersom avviket skyldes forhold på forbrukerens side.

       Mangel foreligger også dersom resultatet ikke er i samsvar med offentligrettslige krav som er stilt i lov eller med hjemmel i lov. Dette gjelder likevel ikke dersom forholdene viser at forbrukeren for så vidt ikke bygde på entreprenørens sakkunnskap og vurdering, eller ikke hadde rimelig grunn til å gjøre det.

§ 26. Manglende opplysninger

       Mangel foreligger også dersom forbrukeren før avtalen ble inngått ikke har fått opplysninger om arbeidet, materialene eller eiendommen som entreprenøren kjente til eller måtte kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få. Dette gjelder likevel bare dersom en kan gå ut fra at det har innvirket på avtalen at opplysningene ikke ble gitt.

§ 27. Uriktige opplysninger

       Mangel foreligger også dersom resultatet ikke svarer til opplysninger om egenskaper eller bruk som er gitt i forbindelse med avtaleinngåelsen eller ved markedsføring

a.	av entreprenøren eller på entreprenørens vegne, eller

b.	av noen annen i egenskap av eller på vegne av materialleverandør eller tidligere salgsledd.

       Første ledd gjelder likevel bare dersom en kan gå ut fra at opplysningene har innvirket på avtalen, og opplysningene ikke i tide er rettet på en tydelig måte.

§ 28. Tidspunktet for mangelsvurderingen

       Om entreprenørens ytelse er mangelfull eller ikke, skal avgjøres ut fra forholdene på overtakelsestidspunktet selv om mangelen først viser seg senere.

       Entreprenøren svarer også for feil som oppstår senere, dersom årsaken til feilen er et avtalebrudd fra entreprenørens side. Det samme gjelder dersom entreprenøren ved garanti eller på annen måte har påtatt seg ansvar for egenskaper eller annet ved ytelsen fram til et senere tidspunkt.

§ 29. Forbrukerens krav som følge av mangel

       Foreligger mangel, kan forbrukeren

a.	holde tilbake vederlag etter § 31,

b.	kreve mangelen rettet etter § 32, kreve prisavslag etter § 33 eller heve etter § 34,

c.	kreve erstatning etter § 35.

       For andre feil ved entreprenørens oppfyllelse gjelder bestemmelsene om mangler så langt de passer.

§ 30. Reklamasjon

       Forbrukeren mister retten til å gjøre gjeldende en mangel dersom det ikke blir gitt melding til entreprenøren om at mangelen blir gjort gjeldende innen rimelig tid etter at forbrukeren oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. En mangel kan ikke gjøres gjeldende senere enn ti år etter overtakelsen. Entreprenøren kan likevel ha påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid.

       Vil forbrukeren gjøre gjeldende mangler som ble eller burde blitt oppdaget ved overtakelsen, må dette gjøres så snart som mulig dersom overtakelsen skjer ved overtakelsesforretning.

       Når det blir holdt senere befaring etter § 16, må forbrukeren gjøre gjeldende mangler som ble eller burde ha blitt oppdaget, så snart som mulig.

       Entreprenøren kan ikke gjøre gjeldende at det er reklamert for sent etter denne paragraf, hvis mangelen skyldes at entreprenøren eller noen entreprenøren svarer for, har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro ellers.

§ 31. Forbrukerens rett til å holde tilbake vederlag

       Har forbrukeren krav som følge av mangelen, kan forbrukeren holde tilbake så meget av vederlaget som er nødvendig for å sikre at kravet blir dekket.

§ 32. Retting av mangel og skade

       Forbrukeren kan kreve at entreprenøren retter en mangel hvis ikke rettingen vil føre til kostnader eller ulemper som ikke står i rimelig forhold til det forbrukeren oppnår. Skade som mangelen har medført på arbeid eller eiendom som omfattes av avtalen mellom forbrukeren og entreprenøren, skal også rettes dersom skaden er en nærliggende og påregnelig følge av mangelen.

       Vil forbrukeren gjøre gjeldende en mangel, har entreprenøren krav på å få rette mangelen dersom rettingen kan skje uten vesentlig ulempe for forbrukeren, og forbrukeren heller ikke ellers har særlig grunn til å motsette seg retting.

       Retting skal skje innen rimelig tid etter at forbrukeren har gjort mangelen gjeldende og har gjort det mulig for entreprenøren å rette. Skal det være befaring etter § 16, kan retting utstå til etter befaringen dersom det ikke er til ulempe for forbrukeren.

       Retting skjer for entreprenørens regning. Entreprenøren skal bære atkomstutgifter, utgifter til konstatering av mangelen og andre utgifter som er en direkte og nødvendig følge av rettingen. Entreprenøren kan likevel kreve pristillegg for arbeid og materialer som ikke er omfattet av prisen, og som ville ha vært nødvendige selv om ytelsen hadde vært uten mangel fra begynnelsen av.

§ 33. Prisavslag

       Dersom en mangel ikke blir rettet i samsvar med § 32, kan forbrukeren kreve prisavslag. Dette gjelder likevel ikke dersom forbrukeren avslår retting som entreprenøren har rett til å utføre etter § 32 annet ledd.

       Prisavslaget skal tilsvare kostnadene for forbrukeren med å få mangelen rettet, bortsett fra slike kostnader som er nevnt i § 32 fjerde ledd tredje punktum. Blir kostnadene urimelig høye i forhold til det mangelen betyr for forbrukeren, skal prisavslaget være lik den verdireduksjon som mangelen medfører. Prisavslaget skal likevel minst tilsvare det entreprenøren har spart ved ikke å levere mangelfri ytelse.

§ 34. Heving

       Forbrukeren kan heve avtalen dersom mangelen innebærer et vesentlig avtalebrudd. Forbrukeren kan også heve avtalen før overtakelsestidspunktet dersom det er klart at ytelsen kommer til å få en slik mangel som nevnt i første punktum.

       Om virkningene av heving gjelder § 21 tilsvarende.

       Blir avtalen med entreprenøren hevet på grunn av mangel ved entreprenørens ytelse, kan forbrukeren også heve avtale om rett til grunnen som er inngått med andre enn entreprenøren dersom

a.	planlegging og oppføring av boligen er et vilkår for avtalen om rett til grunnen, og

b.	avtalen med entreprenøren omfatter det hovedsakelige av både planlegging og oppføring av boligen.

       I slike tilfeller kan forbrukeren også heve avtalen med entreprenøren dersom avtalen om rett til grunnen blir hevet på grunn av mangel. Blir begge avtalene hevet, skal hevingsoppgjøret foregå etter § 21 tredje ledd.

§ 35. Erstatning ved mangel

       Økonomisk tap som skyldes en mangel, og som ikke er dekket ved prisavslag etter § 33, kan forbrukeren kreve erstattet uten at det foreligger skyld på entreprenørens side. Dette gjelder likevel ikke så langt entreprenøren godtgjør at mangelen oppstod på grunn av en hindring utenfor entreprenørens kontroll, og det ikke er rimelig å vente at entreprenøren kunne ha regnet med hindringen på avtaletidspunktet, eller at entreprenøren kunne ha overvunnet eller unngått følgene av hindringen.

       Ligger årsaken til mangelen hos en underentreprenør som etter avtale med entreprenøren skal utføre arbeidet eller deler av det, er entreprenøren ansvarsfri bare dersom underentreprenøren også ville være ansvarsfri etter bestemmelsene i første ledd.

       Forbrukeren kan også kreve erstatning for skade på ting som ikke står i noen nær og direkte sammenheng med entreprenørens ytelse. Men dette erstatningsansvaret bortfaller dersom entreprenøren godtgjør at tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse fra entreprenørens side.

§ 36. Omfanget av ansvaret

       Erstatningen skal tilsvare det økonomiske tap som forbrukeren har hatt (utlegg, prisforskjell, tapt arbeidsfortjeneste, tingskade m.m.). Dette gjelder likevel bare tap som en med rimelighet kunne ha regnet med som en mulig følge av mangelen.

       Forsømmer forbrukeren å begrense tapet gjennom rimelige tiltak, må forbrukeren selv bære den tilsvarende delen av tapet.

       Ansvaret kan nedsettes dersom det vil virke urimelig for entreprenøren. Ved vurderingen legger en vekt på størrelsen av tapet sammenlignet med tap som vanligvis oppstår i lignende tilfeller, og forholdene ellers.

§ 37. Krav mot bakre ledd

       Forbrukeren kan gjøre sitt krav som følge av mangel gjeldende mot en tidligere avtalepart som har inngått avtalen som ledd i næringsvirksomhet, i samme utstrekning som mangelen kan gjøres gjeldende av entreprenøren eller annen avtalepart.

       Avtale som begrenser det kravet entreprenøren eller en annen avtalepart har, kan ikke gjøres gjeldende mot forbrukeren i større utstrekning enn det som kunne ha vært avtalt mellom forbrukeren og entreprenøren.

       Ved krav mot tidligere avtalepart gjelder bestemmelsene om reklamasjon i § 30 tilsvarende for forholdet mellom forbrukeren og den tidligere avtaleparten.

       I den utstrekning forbrukeren gjør gjeldende krav mot entreprenøren som også kunne ha vært gjort gjeldende mot en tidligere avtalepart, gjelder reklamasjonsfristen i § 30 første ledd annet punktum for videre mangelskrav fra entreprenøren mot den tidligere avtaleparten, dersom ikke annet følger av avtalen mellom entreprenøren og den tidligere avtaleparten. Denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for videre krav mellom tidligere avtaleparter som følger av at forbrukeren har gjort gjeldende mangelskrav.

§ 38. Tredjepersons ansvar for opplysninger

       En person som ikke har mangelsansvar etter § 37, svarer overfor forbrukeren etter reglene i § 35 dersom vedkommende har gitt slike opplysninger om ytelsen som § 27 nevner, på vegne av entreprenøren eller i egenskap av eller på vegne av tidligere leverandørledd.

       For krav som nevnt i første ledd, gjelder bestemmelsene om reklamasjon i § 30 tilsvarende.

§ 39. Rettsmangel

       Har en tredjeperson eiendomsrett til eller panterett eller annen rettighet i det entreprenøren skal yte, gjelder bestemmelsene om mangler tilsvarende, hvis ikke forbrukeren etter avtalen skal overta heftelsen. Forbrukeren kan likevel ikke kreve retting etter § 32.

       Forbrukeren kan likevel alltid kreve erstatning for tap som følge av at det som entreprenøren skal yte, tilhørte en annen enn entreprenøren da avtalen ble inngått, dersom forbrukeren ikke kjente eller burde ha kjent til det.

       Gjør en tredjeperson krav på å ha rettighet i det som entreprenøren skal yte, og dette blir bestridt av entreprenøren, gjelder bestemmelsene i første og annet ledd tilsvarende når kravet ikke er klart ubegrunnet.

§ 40. Offentligrettslige rådighetsinnskrenkninger

       For avtaler som omfatter rett til grunn (§ 1 første ledd bokstav b), gjelder bestemmelsene om mangler tilsvarende i forhold til offentligrettslige rådighetsinnskrenkninger eller offentligrettslige heftelser på eiendommen.

Kapittel V. Forbrukerens ytelse

§ 41. Fastsettelse av vederlaget

       Forbrukeren skal betale det vederlaget som er avtalt.

       I den utstrekning det ikke er avtalt hvilket vederlag entreprenøren har krav på, skal forbrukeren betale et vederlag som dekker nødvendige kostnader og et rimelig påslag.

       Dersom entreprenøren har gitt et prisoverslag, skal vederlaget ikke overstige den oppgitte summen vesentlig, og høyst med 15 prosent. Denne bestemmelsen gjelder likevel ikke dersom det uttrykkelig er avtalt en annen grense for vederlaget, og heller ikke i den utstrekning entreprenøren har krav på tilleggsvederlag etter § 42 eller § 43.

       Det er entreprenøren som må godtgjøre en påstand om at vederlaget er oppgitt som et prisoverslag eller som en ikke bindende prisopplysning.

       Vederlaget skal regnes å være oppgitt inklusive merverdiavgift, hvis ikke forbrukeren må ha visst at avgiften ikke var inkludert.

       Entreprenøren har ikke krav på tillegg for prisstigning med mindre det er avtalt skriftlig.

§ 42. Justering for endringer og tilleggsarbeid

       Partene kan kreve justering av vederlaget som følge av endringer og tilleggsarbeid i den utstrekning det følger av den opprinnelige avtalen eller er fastsatt i særskilt skriftlig avtale om endringene eller tilleggsarbeidet.

       Ellers kan justering av avtalt vederlag bare kreves

a.	dersom krav på tillegg eller fradrag er fremsatt i forbindelse med kravet om endringer eller tilleggsarbeid, eller

b.	i den utstrekning den annen part måtte skjønne at endringene eller tilleggsarbeidet ville føre til et slikt krav.

       Justering av vederlaget etter annet ledd skal skje på grunnlag av nødvendig kostnadsøkning eller oppnåelig innsparing for entreprenøren med tilsvarende endring av entreprenørens påslag.

§ 43. Tilleggsvederlag i andre tilfeller

       Entreprenøren kan kreve tilleggsvederlag for nødvendige kostnader som skyldes forhold på forbrukerens side, med tilsvarende endring av entreprenørens påslag. Entreprenøren kan likevel ikke kreve tilleggsvederlag på grunn av manglende medvirkning dersom forbrukeren har krav på tilleggsfrist etter § 51.

§ 44. Vederlag for forberedelser m.m.

       For utredninger, tegninger, utarbeidelse av pristilbud og for lignende forberedelser før ytelsen er bestilt, skal forbrukeren bare betale vederlag dersom det er opplyst eller tatt forbehold om det på forhånd.

§ 45. Risikoen for ytelsen

       Forbrukeren skal ikke betale for arbeid eller materialer som blir skadet eller går tapt ved en hendelse før overtakelsen som ikke skyldes forhold på forbrukerens side. Entreprenøren har også risikoen for materialer som forbrukeren har skaffet, dersom de er overlatt til entreprenøren.

§ 46. Forfallstid

       Er ikke forfallstid avtalt, skal forbrukeren betale når entreprenøren krever det etter overtakelse. Ved avtaler som omfatter rett til grunn (§ 1 første ledd bokstav b), kan entreprenøren bare kreve betaling mot hjemmelsoverføring.

       Det kan avtales at forbrukeren skal stille garanti eller sikkerhet på annen måte for riktig betaling. Blir ikke sikkerhet stilt i samsvar med avtalen, skal dette anses på samme måte som manglende betaling.

§ 47. Forskuddsbetaling

       Avtale om at forbrukeren skal betale avdrag eller forskudd på entreprenørens vederlag, gjelder bare så langt

a.	verdien av arbeid som er utført på eiendommen, sammen med materialer som er tilført eiendommen, minst tilsvarer det som til enhver tid er betalt,

b.	det ikke hviler salgspant eller andre heftelser på materialer som er innebygd i eller tilført eiendommen, og som skal betales ved avdraget, og

c.	minst en tiendedel av vederlaget ikke skal betales før overtakelsen.

       Ved avtaler som omfatter rett til grunn (§ 1 første ledd bokstav b), kan det bare avtales forskuddsbetaling etter første ledd dersom betalingen skal skje etter at forbrukeren har fått overført hjemmelen til eiendommen uten andre heftelser enn dem som forbrukeren skal overta, eller det er stilt garanti som nevnt i tredje ledd.

       Selv om betingelsene i første ledd bokstav a og b ikke er oppfylt, kan det avtales at forbrukeren skal betale avdrag mot selvskyldnergaranti fra en finansinstitusjon som har rett til å tilby slik tjeneste i Norge. § 12 tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 48. Regning, sluttoppgjør og gebyr

       Forbrukeren kan sette som betingelse for betaling av avdrag og sluttoppgjør at entreprenøren legger fram regning som kan kontrolleres. Tillegg for prisstigning, justering av vederlaget etter § 42 og tillegg etter § 43 skal framgå særskilt.

       Har forbrukeren fått regning for sluttoppgjør, kan entreprenøren ikke senere kreve retting av sluttoppgjøret. Dette gjelder likevel ikke dersom det er tatt særskilt forbehold eller forbrukeren måtte forstå at det var feil i regningen.

       Regning for sluttoppgjør uten forbehold er bindende for forbrukeren dersom innvending ikke er reist senest en måned etter at regningen er mottatt. Dette gjelder likevel ikke dersom lavere vederlag følger av avtalen, eller dersom kravet ellers er urimelig.

       Entreprenøren kan ikke kreve bestillingsgebyr, ordregebyr, ekspedisjonsgebyr, gebyr for skriving av regning e.l. i tillegg til vederlaget.

§ 49. Deponering av omtvistet vederlag

       Er det avtalt at sluttoppgjøret skal være betalt før overtakelse eller før hjemmelsoverføring, og noe av vederlaget er omtvistet, skal betaling likevel regnes for å være skjedd dersom den omtvistede delen er deponert etter bestemmelsene i annet og tredje ledd og resten er betalt.

       Deponering skal skje ved at pengebeløpet blir satt inn på konto i en finansinstitusjon som har rett til å tilby slik tjeneste i Norge. Pengene, renter medregnet, skal bare kunne disponeres av forbrukeren og entreprenøren i fellesskap. Finansinstitusjonen skal likevel foreta utbetaling fra kontoen i samsvar med rettskraftig dom eller annen avgjørelse som har virkning som rettskraftig dom.

       Er det satt som betingelse at det skal deponeres et større beløp enn entreprenøren har krav på, kan forbrukeren kreve rente og erstatning for rentetap etter lov av 17. desember 1976 nr. 100 om forsinket betaling m.m. fra deponeringstidspunktet for den overskytende delen. Renteinntekt på den tilsvarende delen av det deponerte beløp skal gå til fradrag i kravet. Om forbrukerens plikt til å betale rente og erstatning for rentetap gjelder § 59.

§ 50. Forbrukerens medvirkning

       Skal forbrukeren eller noen forbrukeren har ansvar for, levere tegninger, skaffe materialer eller medvirke på annen måte, skal medvirkningen ytes til den avtalte tid, og ellers til slik tid at det blir tatt rimelig hensyn til utførelsen av entreprenørens arbeid.

§ 51. Tilleggsfrist

       Forbrukeren kan kreve forlengelse av frister for betaling og medvirkning dersom

a.	betalingen eller medvirkningen blir forsinket på grunn av entreprenørens forhold, eller

b.	betalingen eller medvirkningen blir forsinket på grunn av en hindring utenfor forbrukerens kontroll, og det ikke er rimelig å vente at forbrukeren kunne ha regnet med hindringen på avtaletidspunktet, eller at forbrukeren skal unngå eller overvinne følgene av hindringen.

       Blir betalingen eller medvirkningen forsinket på grunn av en tredjeperson som forbrukeren har ansvaret for, har forbrukeren krav på tilleggsfrist dersom tredjepersonen ville ha hatt krav på tilleggsfrist etter annet ledd.

Kapittel VI. Avbestilling

§ 52. Avbestilling

       Forbrukeren kan avbestille ytelsen eller deler av den før overtakelse.

       For arbeid som er utført før avbestillingen, kan entreprenøren kreve vederlag. Vederlaget skal fastsettes på grunnlag av de prisene som er avtalt, eller dersom dette ikke lar seg gjøre, etter bestemmelsene i § 41 annet ledd.

       Entreprenøren kan videre kreve erstatning for økonomisk tap så langt forbrukeren med rimelighet kunne regne med tapet som en følge av avbestillingen. Dette gjelder også tapt fortjeneste så langt det blir godtgjort at det ikke var mulig å oppnå en tilsvarende fortjeneste ved oppdrag fra andre. Ved utmålingen gjelder ellers bestemmelsene i § 36 tilsvarende.

       Erstatning etter tredje ledd kan likevel ikke kreves dersom avbestillingen skyldes at forbrukeren ikke kan nyttiggjøre seg arbeidet, yte nødvendig medvirkning eller betale på grunn av en hindring som ligger utenfor forbrukerens kontroll, og det ikke er rimelig å vente at forbrukeren kunne ha regnet med hindringen på avtaletidspunktet, eller at forbrukeren skal unngå eller overvinne følgene av hindringen.

§ 53. Avbestilling som omfatter rett til grunn

       § 52 annet til fjerde ledd gjelder ikke når avbestillingen omfatter rett til grunn (jf. § 1 første ledd bokstav b). I slike tilfeller kan entreprenøren kreve erstatning for økonomisk tap så langt forbrukeren med rimelighet kunne regne med tapet som en følge av avbestillingen. Ved utmålingen gjelder bestemmelsene i § 36 tilsvarende.

       Dersom hele ytelsen etter avtalen med entreprenøren blir avbestilt, kan forbrukeren også avbestille ytelsen etter avtale om rett til grunnen som er inngått med noen annen enn entreprenøren dersom

a.	planlegging og oppføring av boligen er et vilkår for avtalen om rett til grunnen, og

b.	avtalen med entreprenøren omfatter det hovedsakelige av både planlegging og oppføring av boligen.

       Retten til avbestilling gjelder uten hensyn til om avtalen om grunnen er oppfylt, men entreprenøren kan sette som betingelse for avbestilling at ytelsene etter avtalen om rett til grunnen blir tilbakeført. Erstatning kan kreves etter bestemmelsene i første ledd.

§ 54. Avbestillingsgebyr

       Istedenfor erstatningsansvar etter § 52 eller § 53 kan avtalen fastsette en normalerstatning (avbestillingsgebyr) ved avbestilling. Normalerstatningen må virke rimelig i lys av bestemmelsene i § 52 og § 53. Unntakene fra erstatningsplikten i § 52 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Kapittel VII. Forsinkelse på forbrukerens side

§ 55. Entreprenørens krav ved forsinkelse

       Dersom betaling eller medvirkning fra forbrukerens side ikke blir ytet til de tider entreprenøren kan kreve etter § 46, § 47, § 50 og § 51, kan entreprenøren

a.	stanse arbeidet og kreve tilleggsvederlag etter § 56, jf. § 43,

b.	heve avtalen og kreve erstatning etter § 57 og § 58,

c.	kreve rente og erstatning for rentetap etter § 59.

       Omfatter avtalen rett til grunn (§ 1 første ledd bokstav b), har forbrukeren ikke krav på overtakelse eller hjemmelsoverføring før betaling og medvirkning er ytet i samsvar med avtalen, se likevel § 49 om adgang til deponering av omtvistede beløp.

§ 56. Stansing av arbeidet

       Betaler forbrukeren ikke avtalt avdrag eller forskudd på entreprenørens vederlag til riktig tid, kan entreprenøren gi forbrukeren varsel om stansing. Betaler ikke forbrukeren så snart som mulig etter at han har mottatt slikt varsel, kan entreprenøren stanse arbeidet. Entreprenøren skal likevel i rimelig utstrekning sikre utført arbeid og materialer og utstyr som finnes på byggeplassen. § 58 tredje ledd gjelder tilsvarende.

       Blir arbeidet stanset, kan entreprenøren kreve tilleggsvederlag etter § 43.

       Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende dersom det er klart at betalingen kommer til å bli forsinket, og forbrukeren på forespørsel ikke gir fullgod sikkerhet for betalingen.

§ 57. Heving

       Entreprenøren kan heve avtalen dersom forsinkelse med forbrukerens betaling eller medvirkning innebærer vesentlig avtalebrudd. Entreprenøren kan også heve avtalen dersom det er klart at det kommer til å oppstå slik forsinkelse, og forbrukeren på forespørsel ikke gir fullgod sikkerhet for oppfyllelsen.

       Entreprenøren kan ikke heve avtalen etter overtakelse eller etter at skjøte eller festedokument er tinglyst eller overlevert forbrukeren. Hevingsretten består hvis entreprenøren har tatt forbehold om det, eller hvis forbrukeren ikke holder fast ved avtalen.

       Når forbrukeren har betalt, kan entreprenøren ikke heve avtalen med mindre det er gitt melding til forbrukeren om hevingskravet før eller straks entreprenøren fikk vite om betalingen eller medvirkningen.

§ 58. Virkningene av heving

       Blir avtalen hevet, har entreprenøren krav på oppgjør som om forbrukeren hadde avbestilt på hevingstidspunktet (§ 52 eller § 53).

       Etter heving skal entreprenøren i rimelig utstrekning sikre utført arbeid og materialer og utstyr som finnes på byggeplassen.

       Entreprenøren har ikke krav på å få tilbake deler av arbeid som er utført på forbrukerens eiendom, eller betalte materialer som er tilført eiendommen, hvis ikke annet følger av gyldig forbehold.

       Er avtale om rett til grunnen inngått med noen annen enn entreprenøren, og oppføringen av boligen er et vilkår for avtalen om rett til grunnen, kan entreprenøren kreve at ytelsene etter den avtalen blir tilbakeført dersom avtalen mellom entreprenøren og forbrukeren blir hevet på grunn av forbrukerens mislighold.

§ 59. Rente og erstatning for rentetap

       Ved forsinket betaling kan entreprenøren kreve rente og erstatning for rentetap etter lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.

Kapittel VIII. Langvarig avbrudd

§ 60. Langvarig avbrudd

       Hver av partene kan erklære seg løst fra avtalen dersom arbeidet må avbrytes eller ikke kan komme i gang på grunn av omstendigheter som nevnt i § 11 første ledd bokstav c eller § 51 første ledd bokstav b, i så lang tid at forutsetningene for avtalen blir vesentlig endret. Likt med avbrudd skal regnes utsettelse av overtakelse eller hjemmelsoverføring.

       Bestemmelsene i § 21 gjelder tilsvarende dersom en av partene erklærer seg løst fra avtalen etter første ledd. Partene har ikke krav på erstatning.

       Dersom en av partene erklærer seg løst fra avtalen etter første ledd, kan hver av partene kreve at ytelsen etter avtale om rett til grunnen som er inngått med noen annen enn entreprenøren, tilbakeføres dersom

a.	planlegging og oppføring av boligen er et vilkår for avtalen om rett til grunnen, og

b.	avtalen med entreprenøren omfatter det hovedsakelige av både planlegging og oppføring av boligen.

Kapittel IX. Erstatningsansvar for konsulent

§ 61. Virkeområdet for kapitlet

       Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder konsulentavtaler med forbruker.

       Med konsulentavtale med forbruker er det ment en avtale mellom en selvstendig oppdragstaker (konsulenten) og en oppdragsgiver (forbrukeren) om planlegging av oppføring av bygning til boligformål eller planlegging av arbeid som blir utført direkte som ledd i slik oppføring.

       Konsulentavtale med forbruker foreligger dersom avtalen gjelder planlegging av bolig hovedsakelig til personlig bruk for oppdragsgiveren med familie, husstand eller omgangskrets. Loven gjelder likevel ikke dersom konsulenten på avtaletidspunktet verken visste eller burde ha kjent til at arbeidet skulle tjene et slikt formål.

       Bestemmelsene i kapitlet gjelder bare dersom konsulenten skal utføre arbeidet som ledd i næringsvirksomhet, medregnet tilfeller der organisasjoner eller offentlig virksomhet står for planlegging mot godtgjørelse.

§ 62. Fraskrivelse av erstatningsansvar på grunn av feil

       Konsulenten kan ikke fraskrive seg erstatningsansvar som han eller hun har etter alminnelige regler på grunn av feil.

§ 63. Reklamasjon

       Forbrukeren mister retten til å kreve erstatning på grunn av feil dersom det ikke er gitt melding til konsulenten om kravet innen rimelig tid etter at forbrukeren oppdaget eller burde ha oppdaget feilen. Kravet kan ikke meldes senere enn ti år etter overtakelsen av den ytelsen som oppdraget knytter seg til, hvis ikke konsulenten har påtatt seg å være ansvarlig for feil i lengre tid.

       Konsulenten kan ikke gjøre gjeldende at det er reklamert for sent etter denne paragraf hvis tapet skyldes at konsulenten eller noen konsulenten er ansvarlig for, har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro ellers.

Kapittel X. Tvisteløsning

§ 64. Tvisteløsning

       Denne bestemmelsen gjelder avtaler med forbruker om oppføring av selveierbolig, jf. § 1, og konsulentavtaler med forbruker, jf. § 61.

       Avtale om at en tvist skal avgjøres ved voldgift, er bare bindende dersom voldgiftsavtalen er inngått etter at tvisten oppstod.

       Dersom det på grunnlag av avtale mellom entreprenørenes eller konsulentenes organisasjoner og Forbrukerrådet er opprettet en nemnd for tvister om avtaler som går inn under denne lov, og vedtektene for nemnda er godkjent av Kongen, kan hver av partene fremlegge for nemnda en tvist der nemnda er kompetent. Så lenge tvisten er til behandling i nemnda, kan ikke entreprenøren reise søksmål om samme tvistegjenstand. Har nemnda truffet realitetsavgjørelse i saken, kan hver av partene reise søksmål direkte for herreds- eller byrett.

Kapittel XI. Endringer i andre lover. Ikrafttredelse

§ 65. Endringer i andre lover

       Det gjøres følgende endringer i andre lover:

1.	Lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer:

§ 10 nr. 3 annet punktum skal lyde:

       Fristene i § 9 nr. 2 for krav på skadeserstatning m.m. kan ikke forlenges etter nærværende paragraf.

§ 16 nr. 2 annet punktum skal lyde:

       Det samme gjelder hvis vedtektene for nemnda er offentlig godkjent etter særskilt lovbestemmelse eller hvis skyldneren godtar at kravet bringes inn for en opprettet klage- eller reklamasjonsnemnd.

2.	Lov av 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp

§ 85 nytt fjerde ledd skal lyde:

       (4) I den grad kjøperen i forbrukerkjøp gjør gjeldende krav mot selgeren som også kunne ha vært gjort gjeldende mot et tidligere yrkessalgsledd, gjelder reklamasjonsfristen i § 32 (3) for videre mangelskrav fra selgeren mot det tidligere yrkessalgsleddet. Bestemmelsen her gjelder tilsvarende for videre krav mellom tidligere yrkessalgsledd som følge av at forbrukerkjøperen har gjort gjeldende mangelskrav. Bestemmelsen her gjelder ikke internasjonalt kjøp.

3.	Lov av 23. desember 1988 nr. 104 om produktansvar:

§ 3-11 annet punktum skal lyde:

       § 9 nr. 2 gjelder likevel ikke.

4.	Lov av 16. juni 1989 nr. 63 om håndverkertjenester m.m. for forbrukere:

Overskriften til § 27 skal lyde:

       Krav mot tidligere leverandørledd m.m.

§ 27 nytt femte ledd skal lyde:

       (5) I den grad forbrukeren gjør gjeldende krav mot tjenesteyteren som også kunne ha vært gjort gjeldende mot et tidligere yrkesleverandørledd eller annen yrkesutøver etter reglene i (1) til (4), gjelder reklamasjonsfristen i § 22 (2) for videre mangelskrav fra tjenesteyteren mot det tidligere leddet, dersom ikke annet følger av avtalen mellom tjenesteyteren og det tidligere leddet. Regelen her gjelder tilsvarende for videre krav mellom tidligere ledd som følger av at forbrukeren har gjort gjeldende mangelskrav.

Nåværende femte ledd blir sjette ledd.

5.	Lov av 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom:

§ 1-1 nytt annet ledd skal lyde:

       (2) Lova gjeld ikkje avtalar som er omfatta av lov av .... om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m. (bustadoppføringslova).

Nåværende annet, tredje og fjerde ledd blir tredje, fjerde og femte ledd.

§ 1-2 andre ledd skal lyde:

       Lova kan ikkje fråvikast ved avtale til ugunst for kjøparen ved forbrukarkjøp av nyoppført eigarbustad som ikkje har vore brukt som bustad i meir enn eitt år på avtaletida, dersom seljaren har gjort avtalen som ledd i næringsverksemd. Ved andre forbrukarkjøp kan § 1-3, § 3-3, §§ 3-7 til 3-10, §§ 4-1 til 4-19, §§ 6-1 til 6-3 og §§ 7-1 til 7-3 ikkje fråvikast ved avtale til ugunst for kjøparen.

§ 4-10 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Det same gjeld ved forbrukarkjøp av nyoppført eigarbustad som ikkje har vore brukt som bustad i meir enn eitt år på avtaletida, dersom seljaren har gjort avtalen som ledd i næringsverksemd.

§ 4-16 nytt tredje ledd skal lyde:

       (3) Ved forbrukarkjøp av nyoppført eigarbustad som ikkje har vore brukt som bustad i meir enn eitt år på avtaletida, gjeld bustadoppføringslova § 37 tilsvarande.

§ 4-19 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Fristen er 10 år ved forbrukarkjøp av nyoppført eigarbustad som ikkje har vore brukt som bustad i meir enn eitt år på avtaletida, dersom seljaren har gjort avtalen som ledd i næringsverksemd.

6.	Lov av 25. august 1995 nr. 57 om pakkereiser:

Overskriften til § 10-3 skal lyde:

       Forholdet til de alminnelige domstoler.

§ 10-3 annet ledd oppheves.

§ 66. Ikraftsettelse

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter. Loven får bare virkning for avtaler som blir inngått etter dens ikrafttredelse.

       § 65 nr. 1 (endringer i lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer), § 65 nr. 3 (endring i lov av 23. desember 1988 nr. 104 om produktansvar) og § 65 nr. 6 (endring i lov av 25. august 1995 nr. 57 om pakkereiser) trer likevel i kraft straks. Endringene i lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer gjelder også tidligere oppståtte krav som ikke er foreldet når loven trer i kraft.