Samandrag

       Det er eit sentralt krav til eit moderne meirverdiavgiftssystem at det skal virke mest mogleg nøytralt i forhold til dei ulike aktørane i marknaden. Avgifta bør såleis ikkje føre til anna tilpassing enn den som hadde funne stad utan avgift. Det kan synest som om gjeldande regelverk gir visse incentiv til at det blir etablert ein kunstig stor del av ikkje-avgiftspliktige private marknader eller ikkje- avgiftspliktig formidlingsverksemd når det gjeld brukte varer, kunstverk, samleobjekt og antikvitetar. Vidare er det sannsynleg at meirverdiavgifta på dette området kan vere blant grunnane til at enkelte næringsdrivande driv med svart omsetning. Finansdepartementet meiner på denne bakgrunn at problemet med dobbel avgiftsbelastning ved omsetning av brukte varer m.v. i dag er av ein slik art at det bør innførast særlege reglar på området.

       Departementet har vurdert fleire alternativ til særordning for brukte varer m.v. I høyringsnotatet blei det vist til at dei to beste alternativa etter departementet si oppfatning synest å vere anten ei ordning der avgiftspliktig vidareforhandlar reknar meirverdiavgifta av avansen, i motsetning til det fulle salsvederlaget som i dag, eller ei ordning der avgiftspliktig vidareforhandlar blir gitt frådragsrett for ei fiktiv inngåande meirverdiavgift på sine kjøp.

       Finansdepartementet fann i høyringsnotatet at ei ordning der avgiftspliktige vidareforhandlarar reknar meirverdiavgifta av avansen, er det beste alternativet for ei særordning.

       Høyringsinstansane er einige med departementet i at det bør innførast særlege reglar på dette området. Høyringsinstansane meiner i hovudsak og at avansesystemet er å føretrekkje framfor ei ordning med frådragsrett for ei fiktiv avgift. Høyringsinstansane viser likevel til at ordninga er komplisert og derfor kan bli vanskeleg å praktisere. Dette gjeld særleg punktet om samla terminvis utrekningsgrunnlag.

       Departementet legg vekt på at avansesystemet synest å innebere mindre risiko for at avgift ikkje blir innbetalt, og synest også kontrollmessig lettare å handtere enn ei ordning med frådragsrett for ei fiktiv avgift. Departementet legg vidare vekt på at medlemslanda i EU etter lang tids vurdering og drøfting har valt eit avansesystem som felles løysing på bruktomsetningsproblema og at dette systemet no er etablert i medlemslanda.

       Departementet finn på denne bakgrunn å ville gjere framlegg om at avgiftspliktige vidareforhandlarar kan nytte avansen som grunnlag for utrekninga av avgifta ved omsetning av brukte varer m.v.

       Sjølv om det etter departementet si oppfatning er gode grunnar for å innføre ei særordning for brukte varer m.v., ser departementet at dette vil kunne komplisere avgiftsoppgjeret for forhandlarane. Avansesystemet er avgiftsteknisk komplisert og set store krav til registrering og rekneskapsføring. Særleg gjeld dette for dei verksemdene som nyttar samla terminvis utrekningsgrunnlag.

       Departementet finn likevel ikkje at reglane etter framlegget er så kompliserte at dei av denne grunn ikkje bør innførast. Departementet viser og til at ordninga etter framlegget er frivillig. Vidareforhandlaren kan i kvart enkelt tilfelle velje å nytte dei ordinære reglane for utrekning av avgifta.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til at avgiftspliktige videreforhandlere av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter, etter gjeldende regler skal betale merverdiavgift av hele salgsvederlaget. Ordningen fører i en viss utstrekning til at det betales dobbel avgift og at det oppstår kumulative avgiftseffekter. Dette bryter med prinsippet om at merverdiavgiften skal belastes det endelige forbruket og altså betales av sluttbrukeren, som ikke har fradragsrett for avgiften. Det er derfor på tide å endre reglene for beregning av merverdiavgift for handel med brukte varer m.v. Flertallet er derfor enig i at det snarest bør innføres særregler på dette området.

       Flertallet slutter seg til forslaget i proposisjonen om at avansen blir avgiftsgrunnlag, idet avansesystemet synes å være mer hensiktsmessig enn en ordning med fradragsrett for en beregnet avgift (fiktiv avgift) som kunne være et alternativ.

       Flertallet har merket seg påpekningen fra såvel departementet som flere høringsinstanser om at ordningen kan være komplisert og noe vanskelig å praktisere, særlig for de som må benytte samlet terminvise utregningsgrunnlag. Flertallet mener likevel at fordelene med å innføre en ny ordning langt vil overstige ulempene, og viser dessuten til at det er en frivillig sak om den aktuelle næringsdrivende vil benytte seg av de nye reglene eller om vedkommende vil fortsette med nåværende ordning.

       Flertallet finner den foreslåtte ordningen uhensiktsmessig for omsetning av frimerker, sedler og mynter, og vil gå imot at slik handel skal omfattes av avansesystemet, jf. merknad under pkt. 7.4.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse peker på at avgifter er en betydelig inntektskilde for staten. Samtidig som en ser på inntektssida, må en også huske på at politiske avgjørelser om hvem som skal betale avgift og hvilke varer som skal avgiftbelegges, har økonomiske fordelingsvirkninger. I tillegg er det viktig at beregningsgrunnlag er klarest mulig og at satsene føles rettferdige.

       Merverdiavgifta er i seg sjøl et usosialt system for å kreve inn skatt og avgift, som f.eks. resulterer i at de fattigste må betale 23 % skatt av praktisk talt hele den inntekta de har. Rød Valgallianse er uenig i dette systemet, men går imot de fleste forslag i denne innstillinga fordi disse endringene øker de sosiale skjevhetene.

       I vårt samfunn beskrives og oppleves dobbelt beskatning som urettferdig. Men fra lovgivers side brukes uttrykket dobbelt beskatning på en slik måte at det skjuler sosial og klassemessig forskjellsbehandling og urettferdighet. Selv om motstand mot dobbel beskatning for så vidt skulle være et greit prinsipp, brukes uttrykket etter dette medlems syn slik at teknikken ved økonomiske virkemidler får overskygge de politiske virkningene. Dette medlem synes innstillinga fra departementet er mer rettet inn mot teknikk enn politikk. Dette medlem synes også at merverdiavgiftssystemet burde gjennomgås samlet - jf. vedtaket om økninga av merverdiavgift på melkeproduktene i fjor.

       Dette medlem mener at de fleste forslagene om avgiftsfritak eller avgiftslettelser i denne innstillinga i hovedsak gjelder kapitalvarer. Regneeksemplene som gjelder fritidsbåter og malerier synliggjør dette. Dette medlem anser det ikke som noe stort, sosialt problem om slike varer blir utsatt for såkalt « dobbeltbeskatning » ved at det beregnes avgift hver gang gjenstanden omsettes. Dette medlem mener at det som er viktig, er at forbruksvarer som alle må ha, enten bør være fritatt for avgift eller ha en lavere avgiftssats enn slike varer som vi enten ikke trenger eller som har preg av luksus. For dette medlem er dette et langt viktigere spørsmål enn den påståtte « dobbeltbeskatning » ved bruktsalg. Dette medlem ønsker derfor ikke å bidra til avgiftslettelser i denne delen av markedet, og vil gå imot de lovendringene som gjelder slike avgiftslettelser.

       Dette medlem vil gå imot endringene som er foreslått under punktene 3, 4, 5, 7.4, 7.5, 8, 9, 10, 11, 12.1, 12.2, 12.4, 12.5, 12.6, 12.7, 12.8.