2. Komiteens merknader
Komiteen har forelagt forslaget i Dok.nr.8:111 (1995-1996) for justisministeren som har avgitt uttalelse i saken i brev av 11.desember 1996.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er iverksatt en rekke tiltak de senere år for å forebygge seksuelle overgrep mot barn og hjelpe ofrene for slike overgrep. Blant annet førte lovvedtakene av 22. mai 1992 nr. 49 og 1. juli 1994 nr. 50 til at maksimumsstraffene ble hevet og foreldelsesfristene forlenget for en rekke overgrep, muligheten for å få erstatning ble større og flere grupper misbrukte barn fikk rett til bistandsadvokat. Det ble også forbudt å innføre og besitte barnepornografi.
Flertallet er også kjent med at det er satt i verk en rekke tiltak utenfor justissektorens område, se blant annet omtalen i St.meld. nr. 53 (1992-1993) Om seksuelle overgrep mot barn.
Flertallet viser til at departementet i desember 1995, i tråd med stortingsvedtak 12.juni samme år oppnevnte et utvalg som fikk i oppdrag å gjennomgå sedelighetsbestemmelsene i straffeloven med sikte på revisjon. Utvalget har varslet at utredningen kan ventes i april 1997, og etter en høringsrunde har komiteen fått opplyst at det tas sikte på å fremme lovforslag om nye straffebestemmelser om seksuallovbrudd i løpet av stortingssesjonen 1997-98.
På bakgrunn av det pågående arbeidet med å revidere straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd finner flertallet det lite hensiktsmessig at straffeloven § 195 endres nå.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
I lov av 22. mai 1902 nr. 10 om Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven) gjøres følgende endring:
§ 195 første ledd skal lyde:
Den som har eller medvirker til at en annen har utuktig omgang med et barn under 14 år, straffes med fengsel inntil 10 år, men med fengsel i minst 2 år dersom den utuktige omgang var samleie.
Denne lov trer i kraft straks. »
Komiteen sine medlemer frå Høgre og Kristeleg Folkeparti meiner at nivået i straffeutmålinga for seksuelle overgrep mot barn er underleg lågt i høve til den vide strafferamma. Svært mange overgriparar, også etter grove overgrep og overgrep utført mot små barn, vert dømde til straffar heilt ned mot minimumsstraffa. Etter desse medlemene si meining er dette ikkje i samsvar med folk si rettsoppfatning. Både Regjeringa og Stortinget har i lang tid gitt uttrykk for at ein større del av strafferamma bør utnyttast i utuktssaker, uten at dette til nå har gjenspegla seg i straffeutmålinga. Desse medlemene meiner difor at det er naudsynt å auke minimumsstraffa i straffelova § 195 første ledd til to år.
Desse medlemene vil etter dette stø framlegget om ei endring av § 195 første ledd.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at det i Dok.nr.8:111 (1995-1996) er nevnt en hel rekke eksempler på straffeutmålinger som er idømt de siste årene i forbindelse med seksuelle overgrep mot barn. Disse eksemplene viser at det til tross for lovvedtakene i mai 1992 og juli 1994, som førte til at maksimumsstraffene ble hevet, fremdeles idømmes straffer som er alt for lave til å ivareta barnas behov for beskyttelse mot pedofile misbrukere. Den meget store gjentagelsesfaren i slike saker gjør det ekstra alvorlig at det idømmes straffer på et uakseptabelt lavt nivå. For hver dag landets lovgivende forsamling venter med å vedta effektive tiltak som kan isolere pedofile forbrytere fra samfunnet risikerer vi at flere barn blir ofre og får sine liv ødelagt. For ofrene og deres nærmeste pårørende er det liten trøst i at det er mulig å få økonomisk erstatning. Dette medlem finner det derfor meget beklagelig at stortingsflertallet velger å skyve problemene foran seg, og ikke er villig til å treffe nødvendige tiltak straks.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
I lov av 22. mai 1902 nr. 10 om Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven) gjøres følgende endring:
§ 195 annet ledd skal lyde:
Fengsel inntil 21 år, men med fengsel i minst 4 år, kan idømmes hvis den fornærmede som følge av handlingen omkommer eller får betydelig skade på legeme eller helse, eller den skyldige tidligere har vært straffet etter denne paragraf eller etter § 192, eller handlingen er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, eller den er foretatt overfor barn under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep. Seksuelt overførbar sykdom og allmennfarlig smittsom sykdom jf. smittevernloven § 1-3 nr. 3 jf. nr. 1, anses alltid som betydelig skade på legeme eller helse etter denne paragraf.
Denne lov trer i kraft straks. »