1. Sammendrag

Proposisjonens hovedinnhold

       I proposisjonen fremmer Samferdselsdepartementet forslag til en ny paragraf i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart som vil gi en særregel om minste foreldelsesfrist på 5 år for adgangen til å reise straffesak for overtredelser av luftfartsloven som avdekkes i forbindelse med undersøkelse av luftfartsulykker og luftfartshendelser. Bestemmelsen foreslås inntatt som ny § 14-34.

Bakgrunn for forslaget

       Bakgrunnen for forslaget er luftfartsulykken med Convair 340/580 i Skagerrak 8.september 1989, hvor 55 mennesker mistet livet. På grunn av et komplisert og omfattende undersøkelsesarbeid uten bl.a. tilgang til alle vrakdeler og manglende informasjon fra taleregistrator, var ikke Havarikommisjonen for sivil luftfart ferdig med sitt undersøkelsesarbeid før i begynnelsen av 1993. På dette tidspunkt var eventuelle uaktsomme overtredelser av luftfartsloven foreldet.

       Fristen for foreldelse avhenger av strafferammen i det aktuelle straffebudet, jf. straffeloven § 67. Uaktsom overtredelse av straffebudene i luftfartsloven har en strafferamme på fengsel i inntil 6 måneder, jf. luftfartsloven § 14-31. Foreldelsesfristen ved uaktsom overtredelse av luftfartsloven er derfor 2 år.

Begrunnelse for forslaget

       Med hjemmel i luftfartsloven § 12-4 er det opprettet en egen undersøkelsesmyndighet med oppgave å undersøke luftfartsulykker og luftfartshendelser, Havarikommisjonen for sivil luftfart (HSL). Formålet med undersøkelsene er å forebygge nye luftfartsulykker og luftfartshendelser.

       Formålet med de alminnelige regler om foreldelse av straffeansvar er å sikre at straffesaken ikke avgjøres på sviktende grunnlag fordi bevis med tiden kan ha gått tapt eller blitt upålitelige.

       Politiet har et selvstendig ansvar for å undersøke bl.a. luftfartsulykker. Som hovedregel er politiet likevel avhengig av de undersøkelser og vurderinger som foretas av HSL for å kunne ta stilling til mulig straffeansvar.

Høring

       Et utkast til proposisjon har vært ute til høring. Oversikt over høringsinstansene, høringsinstansenes syn og Samferdselsdepartementets vurdering går fram av pkt. 5, 6 og 7 i proposisjonen.

       Departementet antar at også framover vil det være i et fåtall spesielt vanskelige saker at det vil kunne ta mer enn to år før HSL har avsluttet sin undersøkelse. I disse saker kan politiet imidlertid ha stort behov for HSLs materiale for en strafferettslig forfølgning, og at det i disse saker er ønskelig med en forlenget foreldelsesfrist.

Merknad til paragrafen

Til ny § 14-34

       Bestemmelse foreslås knyttet til § 12-4 i sin helhet da en anser at en hendelse kan være like alvorlig som en ulykke både i flysikkerhetsforebyggende som i strafferettslig sammenheng. Departementet vil videre peke på at det kan være begått like alvorlige lovovertredelser i forbindelse med en hendelse som en ulykke - i enkelte tilfelle kan det tenkes enda alvorligere brudd på bestemmelser. Det kan for øvrig være like tidkrevende og komplisert å undersøke en hendelse som en ulykke.

       Overtredelse av andre straffebestemmelser enn overtredelser av luftfartslovgivningen er ikke ment å omfattes av bestemmelsen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

       Justisdepartementet antar at forslaget vil kunne innebære visse besparelser, siden politiet og påtalemyndigheten vil få større mulighet til å bygge på kompetansen til HSL. Kostnadene har også variert fra år til år og var høyest i 1993 med noe over kr200000. Eventuelle innsparinger vil bli benyttet til økt etterforskning på andre områder.

2. Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Samferdselsdepartementets forslag om en ny paragraf i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart. Forslaget innebærer en særregel om minste foreldelsesfrist på 5 år for adgangen til å reise straffesak for overtredelser av luftfartsloven hva angår luftfartsulykker og luftfartshendelser.

       Komiteen har merka seg at etter en luftfartsulykke/hendelse kan det ofte være meget komplisert å bringe årsaksforholdene på det rene. Ved et par meget alvorlige ulykker har det ikke vært mulig å komme til klare konklusjoner innenfor gjeldende foreldelsesfrist for ansvarsfastsettelse.

       Komiteen er av den oppfatning at formålet med granskning etter en luftfartsulykke/hendelse er, ved siden av å bringe evt. ansvarsforhold på det rene, primært å få avdekka årsaken til ulykken slik at en kan foreta nødvendige forbedringer i rutiner, tekniske innretninger etc. for derved å forebygge ulykker. Videre er komiteen av den oppfatning at det er uheldig om eventuelle lovbrudd blir stående upåtalt pga. korte foreldelsesfrister, og at sikring av beviser må veie tyngre enn hensyna til de alminnelige foreldelsesreglene for straffeansvar.

       Komiteen har merka seg at høringsinstansene har ulike syn på enkelte detaljspørsmål, men at de i hovedsak gir tilslutning til forslaget.

       Komiteen har merka seg at forslaget kan innebære innsparelser både økonomisk og administrativt og at en eventuell innsparing vil bli nytta til økt etterforskning på andre områder. Komiteen slutter seg til dette.

3. Komiteens tilrådning

       Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

       I lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart gjøres følgende endring:

Ny § 14-34 skal lyde:

§ 14-34. Foreldelse

       Dersom det foretas undersøkelse etter § 12-4, foreldes adgangen til å reise straffesak tidligst etter 5 år.

       Lovendringen trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Bestemmelsen gjelder bare for straffbare handlinger foretatt etter at loven er trådt i kraft.