Samandrag

       Departementet meiner det er rimeleg at skattereglane medverkar til å oppfylle dei målsetjingane som ligg bak veterinærstyresmaktene sine pålegg og oppmodingar om nedslakting. Departementet ser det som viktig å samarbeide med landbruksstyresmaktene for å oppnå ei tilfredsstillande løysing på dette området.

       Gevinsten ved realisasjon, i alle fall for dei tilfella som no har oppstått ved sauesjukdomane scrapie og mædi, kan ofte bli monaleg. Full skattlegging av gevinsten for realisasjonsåret kan derfor svekke evna til å skaffe seg ny besetning. I tilfelle der gevinsten er realisert på bakgrunn av pålegg eller oppmodingar ifølgje attest frå veterinærstyresmaktene, vil skattytaren ofte ha eit særleg behov for å gjenopprette situasjonen slik den var før realisasjonen. Departementet har forståing for dette.

       Departementet meiner at nedslakting som er sett på som ønskeleg etter attest frå veterinærstyresmaktene bør omfattast av regelen om vilkårsbunde skattefritak i skattelova § 45 åttande ledd. Det er i slike tilfelle nærliggjande å legge til grunn at dyra blir slakta fordi den enkelte gardbrukar oppfattar det slik at han er i ein slags tvangssituasjon. Skattereglane bør ikkje motverke ei nedslakting som blir sett på som ønskeleg frå veterinærstyresmaktene si side. Departementet vil likevel gjere den merknad at nedslakting av andre grunnar, som til dømes omsynet til bestanden sin storleik, ikkje vil bli omfatta.

       Departementet meiner vidare, for dei tilfella der nedslakting er pålagt av veterinærstyresmaktene, at det er vanskeleg å akseptere at den lengste fristen for reinvestering som skattestyremaktene skal praktisere etter skattelova § 45 åttande ledd ikkje er i samsvar med den stengingsperioden fjøset eller anlegget må stå tomt etter pålegg frå veterinærstyresmaktene.

       Etter departementet si oppfatning er det såleis i samsvar med føremålet til regelen at dei her nemnde tilfella av nedslakting blir omfatta av føresegna i skattelova § 45 åttande ledd.

       Departementet meiner den lempinga som her blir foreslått bør avgrensast til nedslakting av buskap på gardsbruk. Det er på dette området at særlege dyresjukdomar fører med seg urimelege skattekonsekvensar etter gjeldande reglar. Men dersom ein liknande situasjon skulle oppstå for andre grupper næringsdrivande, kan det vurderast ei eventuell ytterlegare lovendring på same måte som det her er gjort. Det sentrale i den situasjonen som skal regulerast, er at sauebonden sitt faste anlegg på bruket (sauefjøset m.v.) må stengjast for å stå tomt ei tid på grunn av smittefaren. Dette gir grunn for å forlenga fristen for reinvestering. Der det berre blir gitt pålegg om tiltak i samband med pålagt nedslakting, som til dømes at ein ikkje kan ta inn dyr i fjøset før reingjering, utbetring etc., er det ikkje same grunn til ein utsett frist for reinvestering. Det same gjeld pålegg om slakting og stenging av annan grunn enn smittefare, til dømes ved vanskjøtting av buskapen. Ein har utforma utkastet til lovteksten i samsvar med dette.

       Finansdepartementet vil vidare gjere merknad om at dersom det blir pålagt tiltak, som til dømes reingjering eller desinfeksjon, før den pålagde stengingsperioden startar, blir fristen forlenga etter departementet sitt forslag berre med lengda av den pålagde stengingstida (og ikkje med lengda av andre tiltak).

       Departementet gjer framlegg om at den foreslåtte endringa blir gjennomført med verknad frå og med inntektsåret 1996.

       Departementet viser til framlegg til skattelova § 45 åttande ledd bokstav a nytt tredje og fjerde punktum.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per- Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at Regjeringen i proposisjonen foreslår et tillegg til skatteloven § 45 åttende ledd bokstav a som utvider området for de omstendigheter som gir adgang til å benytte de eksisterende reglene om betinget skattefritak i tilfeller hvor veterinærstyresmaktene gir pålegg om nedslakting. Komiteen er enig i at skatteloven § 45 åttende ledd bokstav a får nytt tredje og fjerde punktum som foreslått.

       Komiteen viser til brev av 20. januar 1997 fra finansministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe hvor det fremgår:

« Stortinget har tidligere tatt standpunkt til problemstillingen om klassifisering av buskap som omløpsmidler, jf Ot.prp. nr. 29 (1992-1993) kap 6, og Innst.O.nr.52 (1992-1993) kap 6. I Ot.prp. nr. 29 (1992-1993) under avsnitt 6.2.2 fremgår det:

« Departementet foreslår en lovendring som medfører at all buskap under ordinær drift skattemessig betraktes som omløpsmidler. Dette medfører at en unngår en komplisert sondring mellom buskap som skal anses som henholdsvis omløps- og anleggsmidler. Forslaget vil innebære både en regnskapsmessig og ligningsmessig forenkling. ... For den enkelte skattyter vil omleggingen bety at avkastning av buskap, som andre driftsinntekter, vil inngå i personinntekt og følgelig også bli pensjonsgivende. Ved salg av livdyr vil adgangen til å føre gevinst inn på gevinst- og tapskonto etter skatteloven § 44 A-7, med 20 % inntektsføring årlig, falle bort. Inntekt av all buskap vil etter dette komme til beskatning i opptjeningsåret, jf. skatteloven § 46 og ligningsloven kap. 5. For ufrivillig realisasjon foreslås imidlertid en lempning i avsnitt 6.3 nedenfor. »

I proposisjonen avsnitt 6.3. er således særregelen om betinget skattefritak for gevinst ved ufrivillig realisasjon av bl.a. buskap på gårdsbruk etter § 45 åttende ledd omhandlet.

I Innst.O.nr.52 (1992-1993) kap 6 sluttet komiteen seg til proposisjonen. »

       Komiteen ser i denne sammenheng ingen grunn til å endre Stortingets tidligere oppfatning om at buskap skal klassifiseres som omløpsmidler. Komiteen vil på den bakgrunn peke på at regelen om gevinst- og tapskonto i utgangspunktet kun kommer til anvendelse for driftsmidler, men at det er gjort unntak i skatteloven § 46 tredje ledd siste punktum.

       Komiteen viser til at skatteloven § 46 tredje ledd siste punktum og skatteloven § 45 åttende ledd omhandler ulike forhold. I ovennevnte brev uttaler finansministeren:

« Jeg vil også peke på at særregelen i skatteloven § 46 tredje ledd siste punktum om inntektsfordeling over gevinst- og tapskonto (og dermed uten at gevinsten blir personinntekt) regulerer en annen situasjon, nemlig kun realisasjon av hele buskapen ved opphør av driftsgren. En slik situasjon er mer nærliggende å sammenligne med realisasjon av driftsmidler enn omløpsmidler ved et midlertidig opphold i husdyrholdet som følge av en veterinærmedisinsk nedslakting av buskapen med senere gjenanskaffelse. »

       Komiteen vil peke på at i samband med nedslakting av dyr etter pålegg eller oppfordring fra veterinærmyndighetene på grunn av sjukdom blir det utbetalt slakteoppgjør og eventuelt erstatning fra forsikringsselskap. Disse erstatningsbeløpene består dels av arbeidserstatninger som skal dekke tapt inntekt i flere år framover.

       Komiteen vil peke på at mange av de som rammes av slik sjukdom i besetningen ønsker å starte opp igjen etter karantenetiden. Komiteen vil presisere at når det er tale om 25 % av buskapen, menes 25 % av det enkelte dyreslag, og ikke 25 % av den enkelte gårdbrukers totale antall husdyr. Komiteen finner det naturlig at de som ønsker å starte opp igjen gis anledning til å føre differansen mellom erstatningen og det reinvesterte beløpet på gevinst- og tapskontoen.

       Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 45 åttende ledd bokstav a nytt femte punktum skal lyde:

       Eventuell resterende skattepliktig gevinst i tilfelle som nevnt i tredje og fjerde punktum, kan legges til gevinst- og tapskonto etter reglene i § 44 A-7. »