1. Endringar i formuesskatten
1.1 Endringar av aksjerabattane
Samandrag
For å unngå at det oppstår auka press i økonomien gjer departementet framlegg om enkelte innstrammingar i skatte- og avgiftsopplegget for 1997.
Som eit ledd i innstrammingane gjer departementet framlegg om endringar i selskapsskattelova § 2-2. Ikkje-børsnoterte aksjar, grunnfondsbevis og andelar i aksjefond skal etter framlegget verdsetjast til 70 % (mot no 30 %) av den forholdsmessige andelen av selskapet sin samla skattemessige formuesverdi. Børsnoterte aksjar skal verdsetjast til 100 % av kursverdien (mot no 75 %). Dette inneber også at arveavgiftsgrunnlaget for ikkje-børsnoterte aksjar aukar frå 30 % til 70 % av aksjeselskapet sin samla skattemessige formuesverdi, dersom arvingane vel redusert verdi i staden for full formuesverdi.
Departementet viser elles til omtale i avsnitt 1.2.2 i salderingsproposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at formuesskatten på aksjer drøftes i 1997 for å bidra til en bedre fordelingsvirkning. Flertallet går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag under selskapsskatteloven § 2-2 nr. 1 og 2.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at Regjeringen foreslår å endre verdsettelsen av aksjer i forhold til formuesskatt. Bakgrunnen for forslaget er ifølge Regjeringen behovet for å trekke inn privat kjøpekraft. Disse medlemmer vil peke på at forslag om å øke formuesskatten gjennom å øke verdifastsettelsen av aksjer er en svært lite egnet måte å trekke inn privat kjøpekraft på. Dette understrekes ytterligere av at effekten av forslaget først inntrer i annet halvår i 1978 og at Regjeringen derfor ikke har budsjettert med økte skatteinntekter for formuesskatten for 1997. Disse medlemmer vil peke på at en økning av formuesskatten uansett vil virke mot sin hensikt hvis man ønsker å begrense den private etterspørselen. Økt formuesskatt gjør sparing dyrere, og i en situasjon med lav rente burde Regjeringen ha laget et skatteopplegg som stimulerte til sparing - ikke som nå straffe sparing.
Disse medlemmer valgte å legge inn forslag om økte AMS-beløp, økt BSU-beløp, bedre vilkår for pensjonssparing og redusert formuesskatt som et ledd i sitt budsjettopplegg for 1997, bl.a. for å bidra til å kanalisere privat etterspørsel over til spareformål. Disse medlemmer vil videre vise til at dagens « rabatt » på aksjer ble fastsatt i forbindelse med saldering av budsjettopplegget for 1992. Ved den behandlingen argumenterte Regjeringen Brundtland for at man burde fastsette ligningsverdien til 30 % av formuesverdien for aksjer i ikke børsnoterte selskaper for ikke å tappe de ikke børsnoterte selskap for egenkapital. Fastsettelsen av aksjerabatten må også ses på bakgrunn av at skattereformen av 1992 synliggjorde større formuesverdier. Rabatten ble derfor innført for at ikke formuesskatten skulle øke dramatisk som et resultat av skattereformen. Disse medlemmer kan ikke se at hverken egenkapitalsituasjonen eller andre forhold for små og mellomstore bedrifter har endret seg slik at det skulle begrunne en radikal økning - totalt på 133 % av den formuesskatten som ikke børsnoterte selskaper skal betale. Disse medlemmer vil understreke at økt formuesskatt vil innebære et press på økt utbytte i de fleste familieeide selskaper og vil bidra til å tappe egenkapital ut av bedriftene. Disse medlemmer viser til at den totale formuesskatteøkningen fra ikke børsnoterte selskaper anslås til å bli på over 800 mill. kroner med Regjeringens opplegg. Disse medlemmer vil understreke at det er en vesentlig effekt av en økt formuesbeskatning av aksjer i ikke børsnoterte selskaper vil være å svekke den langsiktige vekstkraften i norsk økonomi i en tid hvor vekstkraften burde styrkes, ikke svekkes.
Disse medlemmer vil i den forbindelse også vise til forslaget om økt formuesskatt på eierskap vil kunne medføre store økonomiske merbelastninger ved generasjonsskifter i bedrifter. Dette skyldes at formuesverdien for ikke børsnoterte aksjer også er verdsettelsesgrunn for arveavgift. Disse medlemmer vil vise til at spørsmålet om endringer i arveavgiften ble drøftet i forbindelse med Innst.O.nr.72 (1994-1995) hvor komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen uttalte følgende:
| « Disse medlemmer kan ikke se at det foreligger omstendigheter som tilsier ny gjennomgang med sikte på tilstramninger. Sentrale næringspolitiske mål tilsier forsiktighet med uro og uklarhet om rammevilkårene på dette følsomme området. Regjeringens varsel om en ny gjennomgang er også uheldig for tilliten til rammebetingelsenes stabilitet når de sees i sammenheng med proposisjonens føringer knyttet til formuesskatt, begrensningsregel og verdsettelsesrabattene på aksjer. » |
Disse medlemmer vil understreke at disse partier i forbindelse med behandling av Innst.O.nr.72 (1994-1995) klart ga uttrykk for at man ved behandlingen av Innst.O.nr.47 (1991-1992) gjennomgikk området knyttet til arveavgift meget grundig, og at skattebelastningen på den delen av regelverket ble sett i sammenheng med de øvrige elementer i beskatning av personlig eid næringsvirksomhet. Disse medlemmer vil understreke at flertallet i Stortinget i forbindelse med denne behandlingen godtok en kobling mellom kapitalavkastningsgrunnlaget i delingsmodellen og formuesskattegrunnlaget. På denne bakgrunn vil delingspliktige selskap fremstå med høyere formuesverdi enn andre ikke børsnoterte selskaper. Verdsettelsesspørsmålet om aksjer kan ikke sees uavhengig av denne sammenkoblingen. Disse medlemmer vil videre konstatere at forslagene om å øke beskatningen av børsnoterte selskaper betyr en vesentlig skjerpelse av beskatningen av norsk eierskap, og vil forsterke diskriminering av norske eiere idet utlendinger som eier bedrifter og aksjer i Norge stort sett er fritatt for formuesskatt.
Disse medlemmer har merket seg at departementet ikke engang kan svare på hvor stor del av aksjene i norske børsnoterte selskaper som eies av utlendinger som er fritatt for formuesskatt. Disse medlemmer har imidlertid merket seg at også departementet har registrert at det gjennom mange år har vært en utvikling som kraftig har økt utlendingers og store finansielle investorers eierandeler på Oslo Børs, mens norske husholdningers eierskap, som ensidig rammes av formuesskatten, relativt sett har gått kraftig tilbake.
Disse medlemmer ser positivt på utenlandske investeringer i Norge, men ser også positivt på et omfattende norsk eierskap. Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen har fremført et eneste argument for skattemessig å favorisere utlendinger og diskriminere norske eiere.
Disse medlemmer har merket seg at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i sin avtale om saldering av statsbudsjettet gir uttrykk for at verdsettelsesspørsmål av aksjer skal drøftes i 1997 for å bidra til en bedre fordelingsvirkning. Disse medlemmer ser det som positivt at Regjeringens forslag derved ikke får flertall, men finner det samtidig uheldig at titusenvis av norske bedrifter og deres eiere må finne seg i å ha usikkerheten og denne skattetrusselen hengende over, stikk i strid med de generelle politiske utsagn om hvor viktig det er med stabile og forutsigbare rammevilkår for bedriftene. Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at partier som sier de verdsetter nasjonalt, norsk eierskap trenger betenkningstid for å ta standpunkt til om det er fornuftig å gjøre den skattemessige diskrimineringen av slikt eierskap enda større.
Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag til endring av § 2-2 nr. 1 og 2 i selskapsskatteloven.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til B.innst.S.nr.I (1996-1997) hvor disse medlemmer foreslo at de gjeldende rabattbestemmelser for verdsetting av børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer oppheves med virkning fra 1. januar 1997. Disse medlemmer betrakter ulik verdsetting av ulike formuesobjekter som ett av hovedproblemene i formuesskattesystemet.
Til tross for at nøytralitets- og likebehandlingsprinsippet ble fremholdt som et viktig grunnlag for skattereformen, ble det allerede høsten 1992 vedtatt ikke bare lavere verdsetting av aksjer, men også ulik behandling ved ligningen. Det nåværende skattesystem for aksjeutbytte og aksjeformue forsterker ulikhetene i samfunnet. Formuesfordelingen som i utgangspunktet er skjev, er enda skjevere når man betrakter aksjer. I 1994 mottok de 5 % av personene med høyest bruttoinntekt hele 91 % av utdelt aksjeutbytte.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn oppta forslag om endring av selskapsskatteloven § 2-2 nr. 1 og nr. 2 med sikte på at både børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer verdsettes til 100 % av kursverdien/skattemessige markedsverdi.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 20. juli nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) blir det gjort disse endringene:
§ 2-2 nr. 1 skal lyde:
Ved ligningen av børsnoterte aksjer legges kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret i alminnelighet til grunn. Ved ligningen av aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs legges 100 % av kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret til grunn. Verdien av grunnfondsbevis som nevnt i § 2-1 nr. 2 ansettes til kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret, eller for så vidt kurs ikke noteres eller kjennes, til den antatte salgsverdi. Verdien av andeler i verdipapirfond ansettes til andelsverdien pr. 1. januar i ligningsåret, forutsatt at minst 90 % av fondets midler er plassert i aksjer, tegningsretter og konvertible obligasjoner innen 20 børsdager etter at midlene er innskutt i eller ervervet av fondet.
§ 2-2 nr. 2 skal lyde:
Ikke børsnoterte aksjer verdsettes til 100 % av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året forut for ligningsåret, fordelt etter pålydende. Departementet kan gi nærmere forskrift om beregningen av verdien og fastsette skjema til bruk ved beregningen. Departementet kan ved forskrift bestemme at verdsettelse av ikke børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering, skal verdsettes som bestemt i første ledd.
Ikke børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 100 % av aksjenes antatte omsettingsverdi 1. januar i ligningsåret.
Endringene under I trer i kraft fra og med inntektsåret 1997. »
1.2 Endringar i satsen og fribeløpet ved formuesskatten til kommunane
Samandrag
Departementet gjer framlegg om at fribeløpet for formuesskatten til kommunane blir auka frå 120.000 kroner til 140.000 kroner og at høgste sats ved utrekninga blir sett ned frå 1 % til 0,9 %. Departementet viser elles til omtale i salderingsproposisjonen. Som ei forenkling gjer ein også framlegg om at høgste sats skal gjelde når kommunar ikkje har vedteke lågare sats. Dermed slepp kommunane å måtte gjere nytt skattevedtak på grunn av lovendringa.
Komiteens merknader
Til § 79
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen mellom disse partier av 14. desember 1996 pkt. 6 og går imot Regjeringens forslag til skatteloven § 79.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag under § 79.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 79 skal lyde:
Skattepliktige som etter § 75 har krav på skattefritt fradrag i inntekten, skal ha et skattefritt fradrag i formuen på kr 140.000. Når skattyteren er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i § 75 siste ledds første og annet punktum tilsvarende for formuen.
Endringen under I trer i kraft fra og med inntektsåret 1997. »
Til § 72 første ledd
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til avtalen mellom disse partier av 14. desember 1996 pkt. 6 og går imot Regjeringens forslag til skatteloven § 72 første ledd.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader under punkt 1.2.2 i B.innst.S.nr.II (1996-1997) hvor de går imot å endre den relative andelen av formuesskatten mellom stat og kommune og hvor disse medlemmer gir tilslutning til å øke fribeløpet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot endringene i § 72 første ledd i skatteloven.