Sammendrag

       Som følge av at iverksettelsen av det nye skattesystemet ble utsatt fra 1. januar 1996 til 1. januar 1997, har det oppstått skattemessige motiver til å selge kraftverk i løpet av 1996. Årsaken er at eventuelle gevinster ved salg som gjennomføres etter 1. januar 1997 kan bli ilagt både ordinær overskuddsskatt og grunnrenteskatt, altså en marginalskatt på inntil 55 %, dvs. vesentlig høyere enn ved salg i løpet av 1996. For en potensiell selger av et kraftverk er det dermed sterke skattemessige motiver til å framskynde et eventuelt salg, slik at det kan gjennomføres i løpet av 1996.

       Motivet til å omsette kraftverk i 1996 ligger i utgangspunktet hos selgeren, fordi denne unngår (eller får sterkt redusert) skatt på gevinst ved salget. Den reduserte gevinstskatten på selgerens hånd er en fordel som kan deles mellom selger og kjøper, f.eks. ved å sette salgssummen lavere enn den ellers ville vært.

       Slike salg som her er omtalt kan også skje ved at kraftforetak selger kraftverk eller kraftverksandeler til hverandre. På denne måten kan avskrivnings- og friinntektsgrunnlaget økes for dermed å redusere den framtidige skatten. Dette kan være rene skattebesparende transaksjoner, ved at salget ellers ikke ville ha funnet sted. Dette er en utilsiktet virkning.

       Disse skattemessige motivene er et overgangsproblem knyttet til salg i 1996. Med de nye skattereglene vil selgeren bli ilagt inntekts- og grunnrenteskatt på eventuelle gevinster ved salg av kraftverk, men kjøperen kan legge til grunn anskaffelsesverdien i sitt avskrivnings- og friinntektsgrunnlag. Den skattemessige behandlingen av selger og kjøper vil dermed være symmetrisk, slik at det ikke oppstår noen skattemessige motiver for salg av kraftverk.

       Videre berører dette bare salg av selve kraftverket og ikke salg av aksjer. Her vil det gjelde vanlige regler for aksjegevinstbeskatning.

       Også hensynet til å sikre skattemessig likebehandling av salg og omdannelser tilsier en endring i overgangsreglene for salg i 1996.

       Departementet anser det som uheldig at skattereglene skal gjøre det særlig lønnsomt å framskynde eventuelle beslutninger om å selge kraftverk i løpet av 1996. Departementet antar at det heller ikke er tilsiktet at det som følge av Stortingets vedtak om å utsette iverksettelsen av skattesystemet, skal oppstå særskilte skattemessige motiver til å selge kraftverk i 1996. Dersom det av skattemessige årsaker hadde blitt foretatt mange salg i løpet av 1996, ville også de vedtatte reglene for blant annet grunnrenteskatten blitt uthulet.

       Departementet anser det også som uheldig dersom realisasjon ved salg i 1996 som hovedregel skulle gi høyere skattemessige inngangsverdier på driftsmidlene enn det som gjelder ved realisasjon i form av omdannelser, fusjon eller fisjon. Salg i løpet av 1996 med skattefrihet kan dessuten medføre press mot reglene for gevinstbeskatningen som inntrer etter 1. januar 1997.

       Departementet foreslår derfor at overgangsregelen til § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd endres, slik at driftsmidlenes anskaffelsesverdier i det selgende foretaket legges til grunn som historisk kostnad for kjøperen også ved andre former for realisasjon av kraftverk enn omdannelse, fusjon eller fisjon av kraftforetak i løpet av 1996. Det vises til utkast til bokstav A nr. 1 i overgangsregelen. En slik bestemmelse vil fjerne de skattemessige motivene knyttet til salg av kraftverk i løpet av 1996, ved at det ikke er mulig for kjøperen å velge overdragelsessummen i 1996 som historisk kostnad i den skattemessige åpningsbalansen. Dette vil dessuten medføre en skattemessig likebehandling mellom salg og omdannelse av kraftforetak.

       En ny overgangsregel foreslås gjort gjeldende for overdragelser i henhold til bindende avtale som er inngått i perioden fra 4. oktober til 31. desember 1996. En unngår dermed å ramme disposisjoner som er gjennomført før det ble varslet i finanstalen at departementet ville komme med forslag til en slik endring.

Komiteens merknader

Skattereglene

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, er enig i at skattereglene ikke skal ha som virkning at salg av offentlig eide kraftforetak framskyndes; verken i løpet av 1996 eller senere. Det er etter flertallets syn en utilsiktet virkning av de endrede regler for kraftverksbeskatning som ble vedtatt av Stortinget i juni 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener at skatteregelen som angår salg av offentlig eide kraftforetak eller aksjer i slike selskap ikke skal innebære virkemidler som framskynder salg i 1996 eller seinere.

       Komiteen mener at skattereglene i utgangspunktet skal være nøytrale i forhold til selskapsform og at regelverket ikke skal være egnet til å utløse skattemotiverte disposisjoner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse mener likevel at i en samfunnsmessig viktig sektor som kraftproduksjon og -distribusjon kan det åpnes for skatteregler som favoriserer offentlig eide kraftforetak i forhold til privat eide kraftforetak. Det motsatte kan ikke aksepteres.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, er videre enig i at realisasjonsmåten ikke skal utløse forskjeller i gevinstbeskatningsreglene og vil støtte forslag som forhindrer at realisasjon av driftsmidler skattlegges annerledes enn realisering ved omdannelse, fisjon eller fusjon. Hvis selger av kraftforetak eller driftsmidler (herunder realisasjon ved omdannelse) ikke skattlegges for gevinst, bør kjøper få historisk kost som sin åpningsbalanse. Hvis selger derimot skattlegges for sin realisasjonsgevinst, bør kjøper få adgang til å aktivere sin kjøpesum. Dette sikrer symmetri i systemet og forhindrer skattemotiverte salg.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at skattlegging av gevinst motvirker salg av offentlig eide kraftverk fordi selger må betale skatt på gevinsten og derved sitter igjen med mindre overskudd etter salget. Når gevinstskatt for selger kombineres med kjøpers rett til å aktivere kjøpesummen reduseres skatteinntektene til det offentlige fordi de skattemessige inngangsverdier som regel blir høyere for kjøper enn de var for selger.

       Disse medlemmer viser til at dette er systemet fra og med 1. januar 1997 i henhold til den nylig vedtatte kraftskattereformen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til merknader i Innst.O.nr.62 (1995-1996) hvor flertallet gikk inn for at de skattemessige åpningsbalanser for offentlig eide kraftforetak skulle fastsettes i samsvar med prinsippet om gjenanskaffelsesverdi for driftsmiddelet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at Stortinget vedtok ikrafttredelse med virkning fra inntektsåret 1997 i stedet for med virkningen fra 1996 slik departementet foreslo. Dette medførte enkelte redaksjonelle endringer i forslaget til overgangsregler for beregning av skattemessig åpningsbalanse. Stortinget sluttet seg imidlertid til departementets prinsipielle syn. Flertallet viser til at departementet nå foreslår at overgangsregelen, jf. forslag til § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd endres, slik at driftsmidlenes anskaffelsesverdier i det selgende foretaket legges til grunn som historisk kostnad for kjøperen også ved andre former for realisasjon av kraftverk enn omdannelse, fusjon eller fisjon i løpet av 1996. Flertallet viser til at dette vil fjerne skattemessige motiver knyttet til salg av kraftverk i løpet av 1996 ved at det ikke er mulig for kjøperen å velge overdragelsessummen i 1996 som historisk kostnad. Videre vil skattemessig likebehandling mellom salg og omdannelse av kraftforetak oppnås.

       Flertallet slutter seg på denne bakgrunn til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse finner det bemerkelsesverdig at Regjeringen i proposisjonen verken drøfter eller foreslår tiltak som knytter seg til selgers skattemessige forhold. Det tilsiktede mål med proposisjonen er å redusere skattemotiverte, forserte salg av kraftforetak. Det mest nærliggende og logiske er da å rette tiltakene mot selger.

       Disse medlemmer viser til at hovedproblemet med de skattemotiverte salg av kraftforetak som er prosentlignet i dag er at selger slipper skatt på gevinsten hvis salget skjer før årsskiftet. Regjeringen søker å løse dette ved å regulere forhold på kjøpers hånd. Ved å redusere de fordeler kjøper får (ikke-adgang til å aktivere kjøpesummen) antar disse medlemmer at Regjeringens idé er at kjøper ikke vil være villig til å tilby like høy kjøpesum - og at dette i sin tur vil dempe selgers motiv for å selge. Dette er en indirekte og i sin konsekvens lite virkningsfull angrepsmåte fordi salg besluttes av selgeren (som i dag har skattefrihet for gevinsten) og endringsforslaget fra Regjeringen knytter seg bare til kjøpers forhold. I tillegg har Regjeringens forslag liten effekt fordi kjøper vil uansett om forslaget blir vedtatt ha adgang til å erstatte selgers historiske kost som sin skattemessige inngangsverdi med NVE-bestemte gjenanskaffelsesverdier etter 1. januar 1997. Det vises i den forbindelse til Finansdepartementets brev til Senterpartiets stortingsgruppe av 5. desember 1996. Gjenanskaffelsesverdier vil som regel være vesentlig høyere enn selgers historiske kost og effekten på kjøpers bud blir derfor mindre enn forventet og skattemotivet for forserte salg i 1996 er derved fortsatt i høy grad tilstede. Disse medlemmer viser i tillegg til at Regjeringens forslag verken drøftet eller inneholdt forslag til regulering av salg der kjøper er privat eiet (regnskapslignet i dag) og viser i den forbindelse til at ethvert tiltak som knyttes til kjøpers forhold i denne sak selvfølgelig må omfatte også tilfelle der kjøper er privat eiet. Regjeringens forslag vil gi en klar konkurransefordel for alle private kjøpere av kraftforetak, dvs. en kraftig stimulans til privatisering.

       Denne fra Regjeringa tilsikta skattemotiverte virkning er oppsiktsvekkende når formålet med hele denne odelstingsproposisjonen skulle være å ta vekk skattemessige motiver for salg i 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det beste system er at gevinsten skattlegges på selgers hånd ved enhver form for realisasjon av kraftverksformuen og samtidig at kjøper får rett til å aktivere kjøpesummen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at departementets forslag ikke vil ha den uttalte effekt. Det er uttrykt verbal politisk enighet om at det er viktig å redusere omfanget av skattemessig motiverte, forserte salg før årsskiftet 1996-97. Disse medlemmer mener at oppfyllelsen av dette politiske mål krever regulering av selgers skattemessige forhold og vil fremme forslag om skattlegging av gevinst på selgers hånd for salg av kraftforetak og for salg av aksjer og andeler i kraftforetak som det er inngått bindende avtale om i perioden 4. oktober - 31. desember 1996. Dette forslaget vil innebære en skattesats på 28 % av gevinsten ved salg av aksjer og andeler, og inntil 55 % av gevinsten ved salg av kraftforetak på selgers hånd. Satsen for kraftforetak er avhengig av det beregnede grunnrenteskattelementet i gevinstskatten. Kjøper skal ha aktiveringsrett for kjøpesummen. Det blir derved de samme regler for perioden 4. oktober - 31. desember 1996 som vedtatte regler for gevinstbeskatning og aktivering av kjøpesum fra og med 1. januar 1997.

       Disse medlemmer viser til brev fra finansdepartementet til Senterpartiets stortingsgruppe av 6. desember 1996 der det er gitt lovteknisk bistand for å innføre de vedtatte regler for gevinstbeskatning fra og med 4. oktober 1996 i stedet for fra 1. januar 1997.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til ny bokstav D i overgangsreglene til skatteloven § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd:

« Overgangsreglene til skatteloven § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd bokstav D skal lyde:

       Gevinst ved realisasjon av driftsmidler, aksjer eller andeler i prosentliknet kraftforetak i perioden fra og med 4. oktober 1996 til og med 31. desember 1996 er skattepliktig inntekt. Ved realisasjon av driftsmidler i prosentliknede og regnskapsliknede kraftanlegg i perioden fra og med 4. oktober 1996 til og med 31. desember 1996 skattlegges gevinst beregnet etter bestemmelsene i skatteloven § 19 A-4 nr. 6 slik den lyder fra og med 1. januar 1997 som grunnrenteinntekt. Når driftsmidler i prosentliknede kraftanlegg eller aksjer eller andeler i prosentliknet kraftforetak er realisert i perioden fra og med 4. oktober 1996 til og med 31. desember 1996, fastsettes skattemessig inngangsverdi for driftsmidlene i kraftforetaket pr. 4. oktober 1996 etter bestemmelsene i bokstav A. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at en enstemmig komité i Innst.O.nr.62 (1995-1996) gikk inn for at inngangsverdien på aksjer i selskap som har vært prosentlignet eller helt eller delvis skattefritt, skal settes til aksjens forholdsmessige andel av selskapets skattemessige verdier slik de er fastsatt etter overgang til regnskapsligning. Dette muliggjør skattlegging av aksjegevinster på selgers hånd. Dette forutsetter imidlertid at det er fastsatt en åpningsbalanse for verk som nå er prosentlignet, slik at en markedsverdi av selskapet kan beregnes. Flertallet viser til at Stortinget vedtok ikrafttredelse av de nye reglene for beskatning av kraftverk med virkning fra inntektsåret 1997. En framskynding av denne reformen med virkning fra 4. oktober 1996 vil medføre at inngåtte kontrakter om salg etter 4. oktober 1996, da nye skatteregler ble varslet, blir stilt overfor nye rammebetingelser. Flertallet mener dette er uheldig ut fra hensynet til stabilitet i de skattemessige rammebetingelsene.

       Flertallet viser til at departementet i proposisjonen foreslår endring i overgangsregelen § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd slik at de skattemessige motiver knyttet til salg av kraftverk i løpet av 1996 fjernes. Endringen innebærer at det ikke er mulig for kjøperen å velge overdragelsessummen i 1996 som historisk kostnad i den skattemessige åpningsbalansen. Flertallet viser til at dette også vil føre til skattemessig likebehandling mellom salg og omdannelse av kraftforetak.

       Flertallet slutter seg på denne bakgrunn til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse finner det avklarende at flertallet vil oppmuntre til skattemotiverte salg av aksjer i 1996 ved at disse aksjesalg ikke gevinstbeskattes i 1996, noe de ville blitt i 1997. Disse medlemmer legger til grunn at partene i inngåtte kontrakter fra 4. oktober 1996 og fram til i dag har tatt hensyn til skattemessige lovendringer som er til behandling.

       For øvrig vil disse medlemmer påpeke at flertallets standpunkt legger veien åpen for å inngå nye skattemotiverte kontrakter for salg av aksjer o.l. fra dags dato til 31. desember 1996.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er riktig å legge seg på strengest mulig praksis for å unngå skattemotiverte salg av aksjer i 1996. Disse medlemmer går på denne bakgrunn inn for å innføre 28 % gevinstbeskatning for salg av aksjer i kraftforetak i henhold til kontrakter etter 4. oktober 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil fremme følgende forslag:

       « Det innføres 28 % gevinstbeskatning for alle salg av aksjer o.l. i kraftforetak i henhold til bindende inngåtte kontrakter etter 4. oktober 1996. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser at til finansministeren i brev til Senterpartiets stortingsgruppe av 5. desember 1996 påpeker at overgangsreglene til § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd bokstav A kun omfatter salg av kraftverk der kjøperen er prosentlignet i 1996, og at det følgelig kan være behov for en endring også av overgangsreglenes bokstav B dersom de skattemessige motivene til å selge kraftverk i 1996 skal nøytraliseres også i tilfeller hvor selgeren er prosentlignet og kjøperen er regnskapslignet.

       Flertallet tar dette til etterretning og fremmer følgende forslag:

« Overgangsreglene til skatteloven § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd bokstav B skal lyde:

       Eier av kraftforetak som har vært regnskapslignet, kan kreve at det som ny skattemessig verdi for driftsmidler i kraftverk fra og med inntektsåret 1997 legges til grunn inngangsverdi fastsatt etter bestemmelsene i bokstav A nr. 1 første ledd. Slikt krav må fremsettes innen selvangivelsesfristen for inntektsåret 1997. Dersom eier av kraftforetak som har vært regnskapslignet og som har ervervet driftsmidler i kraftanlegg ved bindende avtale i perioden fra og med 4. oktober 1996 til og med 31. desember 1996, ikke velger at skattemessig verdi for disse driftsmidler fastsettes etter bestemmelsene i bokstav A nr. 1 første ledd, skal avhenderens anskaffelsesverdi regnes som anskaffelsesverdi for driftsmidlene. »

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse konstaterer at de lovendringer som ble vedtatt i juni 1996 har virket som en « motor » som har framskyndet salg av kommunalt eller fylkeskommunalt eide kraftverk. Lovendringene som var påstått å være « nøytrale » i forhold til eierskap og selskapsform, har dermed hatt som viktigste virkning at de har dratt i gang første etappe i en storstilt privatiseringsprosess. Dette medlem konstaterer at de lovendringer som Regjeringa nå foreslår ikke fjerner den skattemessige fordelen på selgers hånd ved å gjennomføre salg før 1. januar 1997. De lovendringer som foreslås for kjøpers vedkommende, vil riktignok få en indirekte virkning for selger, ved at de kan føre til at salgssummene blir lavere. Men den skattemessige fordelen ved å selge før 1. januar 1997 består. Dette medlem konstaterer derfor at det nye kraftskattregimet fortsatt inneholder en kraftig oppfordring til å gjennomføre salg før nyttår og viser til det forslag dette medlem har fremmet i Dok.nr.8:05 (1996-1997).