Sammendrag

       I St.meld. nr. 1 (1996-1997) under pkt. 5.7.6 har departementet gjort rede for de reglene som vil gjelde ved omdannelse av kraftforetak til aksjeselskap eller likestilt selskap og sammenslutning, når kraftskattereformen trer i kraft 1. januar 1997. Omdannelse av forvaltningsbedrift til aksjeselskap som skjer etter dette tidspunkt, vil utløse realisasjonsbeskatning med mindre departementet innrømmer lempning i medhold av omdannelsesloven. Ved slikt samtykke settes det krav om at foretakets skattemessige verdier legges til grunn, slik at omdannelsen skjer med skattemessig kontinuitet.

       Departementet er ved lov av 9. juni 1961 nr. 16 (omdannelsesloven) gitt fullmakt til å fastsette forskrift om at omdannelse til nystiftet aksjeselskap ikke skal utløse beskatning når omdanningen er basert på kontinuitet med hensyn til skattemessige verdier. Hjemmelen gjelder imidlertid bare ved overføring av personlig eiet næringsvirksomhet. En stor del av kraftforetakene er kommunale og fylkeskommunale forvaltningsbedrifter, og omdanning av disse til aksjeselskap eller likestilt selskap eller sammenslutning faller således utenfor forskriftshjemmelen.

       Departementet finner ikke at det er grunn til å skille mellom foretak som er forvaltningsbedrifter og f.eks. ansvarlige selskaper. Departementet foreslår derfor at forskriftshjemmelen i omdannelsesloven utvides. Etter en utvidelse av fullmaktsloven tar departementet sikte på å utvide anvendelsesområdet i forskrift av 17. januar 1991 til å omfatte alle kraftforetak. De alminnelige vilkår i omdannelsesforskriften for slik omdannelse vil da gjelde.

       Det vises til utkast til nytt annet punktum i omdannelsesloven § 1 første ledd.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, og representanten Stephen Bråthen, er enig i at omdannelse av offentlig eide kraftforetak organisert som forvaltningsbedrift til aksjeselskap ikke skal utløse beskatning når omdannelse er basert på kontinuitet i forhold til skattemessige verdier. Offentlig eide kraftforetak omtales i lovteksten som « virksomhet drevet av fylkes- , herreds- og bykommune ». Lovteksten bør presisere at dette også inkluderer interkommunale selskap.

       Flertallet framsetter på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I lov av 9. juni 1961 nr. 16 om tillegg til lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 18. august 1911 nr. 8 (omdannelsesloven) gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Det samme gjelder ved overføring av virksomhet drevet av fylkes-, herreds- og bykommune og interkommunalt selskap til nystiftet aksjeselskap eller likestilt selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskattelovens § 1-1. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, viser til at flertallet i denne innstilling foreslår regler som vil fjerne de skattemessige motiver knyttet til salg av kraftverk i løpet av 1996. Dette endrer ikke på de regler for skattlegging av kraftforetak som vil gjelde etter ikrafttredelse 1. januar 1997, og som blant annet innebærer skattlegging av gevinst på selgers hånd.

       Flertallet viser til Innst.O.nr.62 (1995-1996) hvor komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, la vekt på at skattemessig likebehandling mellom offentlige og private verk vil gi like konkurranseforhold og større grad av nøytralitet mellom ulike eierstrukturer og organisasjonsformer. Flertallet vil understreke at organisasjonsformen heller ikke i det nye skattesystemet er til hinder for at kraftverket kan tilby kraft til lavere pris enn markedspris. Flertallet legger til grunn at skattereglene bør stimuleres til at valg av organisasjonsform treffes ut fra samfunnsøkonomisk riktige motiver snarere enn rent skattemessige. Flertallet mener dette kan bidra til bedre ressursutnyttelse i kraftsektoren, og dermed en gunstig virkning på strømprisene over tid.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ser offentlige forvaltningsbedrifter som en framtidsrettet organisasjonsform for kraftforetak fordi forvaltningsbedriftens formål er å gi sikker leveranse av strøm til lavest mulig pris og like vilkår til abonnentene i sitt geografiske område. Formålet til et aksjeselskap er derimot å maksimere overskuddet, dvs. tjene mest mulig penger på salg av strøm. Offentlig eierskap med slik selskapsform vil derved lett fungere som en ny skatteoppkrever i strid med intensjonene for hva som skal være offentlige kraftselskapers oppgaver.

       Gjennom klargjøring av gjeldsbegrensningsregelens anvendelsesområde i denne innstilling pkt. 5.1 blir disse medlemmers grunnsyn fulgt opp ved at forvaltningsbedrifter likestilles med f.eks. aksjeselskap.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at aksjeselskap som organisasjonsform for kraftforetak kan medføre problemer. Eksemplene på en utbyttepolitikk som tapper foretakene for finansielle ressurser, og bidrar til høyere strømpriser er mange. Disse medlemmer ser en slik utvikling som uheldig. Disse medlemmer mener at kraftverk organisert som forvaltningsbedrifter vil kunne sikre en bedre langsiktig finansiell stilling for foretaket, og mere stabile priser i strømleveransene til abonnentene.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, vil peke på at den pågående omdannelsen av offentlig eide kraftverk til A/S er første trinn i en omdanningsprosess som logisk fører fram til hel eller delvis privatisering. Dette medlem ønsker å bremse eller stanse denne prosessen.