1. Sammendrag

       I proposisjonen foreslår Regjeringen at det ved særlov etableres et statlig investeringsfond, kalt NORFUND, som skal ha som formål å medvirke med risikovillig egenkapital, lån og garantier for utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Det vises til at lovforslaget innebærer at fondet blir et eget rettssubjekt ledet av et eget styre som vil være ansvarlig for fondets virksomhet. Hovedbegrunnelsen for å organisere fondet som et eget rettssubjekt er å unngå usikkerhet omkring ansvarsbegrensning for den norske stat.

       Det vises videre til at fondet skal utøve sin virksomhet enten gjennom et samarbeidsselskap (Joint Venture), sammen med en norsk investor alene eller gjennom støtte til lokale finansinstitusjoner. Fondet skal stille ordinære forretningsmessige krav til sitt engasjement i enkeltprosjekter.

       Det pekes på at fondet vil få en geografisk innretning som samsvarer med næringslivsordningene på bistandsbudsjettet. Dette innebærer en klar fattigdomsprofil, men samtidig høy risiko. Det foreslås mot denne bakgrunn at minst 25 % av fondets midler avsettes til dekning av fremtidige tap.

       Fondet skal utøve sin virksomhet i henhold til grunnleggende prinsipper i norsk bistandspolitikk, bl.a. hva angår miljø, kvinners medvirkning i produktiv sektor og ønsket om at tiltak skal skape varige forbedringer i økonomiske og sosiale kår for befolkningen.

       Det opplyses i proposisjonen at lovforslaget bygger på teksten i andre sammenlignbare særlovselskaper som f.eks. Statens banksikringsfond.

       Fondet foreslås finansiert over bistandsbudsjettet. Første kapitaltilførsel er foreslått i høstens omdelingsproposisjon på bistandsbudsjettet.

2. Komiteens merknader

       Komiteen viser til Innst.S.nr.229 (1995-1996) s. 21 og de ulike partiers merknader der.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, mener NORFUNDs hovedoppgave må være å stimulere norsk næringsliv til å investere i de utviklingsland som ikke klarer å tiltrekke seg mye internasjonal kapital, og vil spesielt framheve betydningen av å stimulere næringslivet til investeringer i de prioriterte land for norsk utviklingssamarbeid. Det er først og fremst når NORFUND bidrar til å få realisert lønnsomme og gode investeringsprosjekter som ikke ville blitt foretatt uten statlig medvirkning på eiersiden, at NORFUND kan vise til en reell utviklingseffekt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise til den evalueringsrapport om norske støtteordninger for investeringer i utviklingsland som ble utarbeidet for Departementet for Utviklingshjelp i 1987, hvor et hovedpoeng nettopp lå i dette at støtteordningenes berettigelse fra et bistandssynspunkt lå i deres evne til å få realisert utviklingsfremmende investeringer i u-land som ikke ville kommet uten offentlig støtte. Disse medlemmer er tilfreds med at dette vilkår er tatt inn i lovens formålsparagraf, og forutsetter at en reell prøving av dette vilkår blir et sentralt punkt i behandlingen av søknader om støtte.

       Grunnen til dette er klart understreket i den nevnte evalueringsrapport fra Senter for anvendt forskning ved Norges Handelshøgskole, der det heter:

       Disse medlemmer vil framheve evalueringsrapportens kritiske påpekning av at bistandsforvaltningen burde vurdert bedriftens mulighet til å få alternativ finansiering. Disse medlemmer forutsetter at en slik vurdering skal legges til grunn ved forvaltningen av NORFUND.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen i proposisjonen knytter fondets geografiske avgrensning til omfanget av næringslivsordningene. Dagens næringslivsordninger på bistandsbudsjettet omfatter i hovedsak bare lavere middelinntektsland og land med lavere inntekt pr. innbygger enn disse. Regjeringen foreslår videre at ordningen blir gjort gjeldende for de land i Øst-Europa som faller innenfor ovennevnte landkategorier, bl.a. Bosnia, Albania og enkelte av republikkene i asiatisk del av tidligere Sovjetunionen.

       Flertallet viser videre til at Stortinget i budsjettsammenheng fastsetter at andre land kan motta bistand fra næringslivsordningene. For 1997 dreier dette seg om Sør-Afrika, Botswana og de palestinske områdene.

       Flertallet vil på denne bakgrunn foreslå at den geografiske avgrensningen nedfelles i loven i samsvar med de nevnte prinsipper, slik at kap. 1, § 1 i loven får nytt annet ledd som skal lyde:

       Bare land som av OECD er klassifisert som lavere middelinntektsland, og land med lavere inntekt pr. innbygger enn disse, samt andre land som Stortinget beslutter kan motta bistand over næringslivsordningene, er kvalifisert som mottakere.

       Forslagets annet ledd blir nytt tredje ledd.

       Flertallet vil videre tilføye at det må være et mål ved forvaltningen av fondet at hoveddelen av midlene går til de prioriterte land for bilateralt norsk utviklingssamarbeid.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at ulikhetene mellom grupper av utviklingsland er svært stor når det gjelder tilgangen til privat kapital. Flere utviklingsland som ligger innenfor kategoriene lavere middelinntektsland og lavinntektsland er inne i en sterk økonomisk vekst og mangler på ingen måte private investeringer. Dette gjelder særlig vekstøkonomiene i Asia. På den andre siden tiltrekker de afrikanske landene sør for Sahara i svært liten grad private investeringer. Disse medlemmer kan ikke se at det bør være noen prioritert oppgave at man gjennom bistandsbudsjettet støtter private investeringer i land som allerede har god tilgang på privat kapital. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette må gjenspeiles i fondets prioriteringer ved at det ikke gis midler til områder som fra før av er attraktive vekstområder.

       Disse medlemmer vil peke på at et slikt fond først og fremst bør bidra med kapital til samarbeidsprosjekt (joint ventures) mellom norske selskaper og lokale selskaper, samt gi støtte til lokale finansinstitusjoner som igjen kan låne disse midlene ut til lokale småprosjekt. Støtte til investeringsprosjekt hvor en norsk investor deltar alene bør bare utgjøre en begrenset del av fondets virksomhet.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ser det som positivt at norsk industri investerer i utviklingsland. Mange av verdens mest vekstkraftige markeder ligger i nyindustrialiserte utviklingsland som er i sterk økonomisk ekspansjon, og ut fra en internasjonaliseringsstrategi vil det for norsk næringsliv være viktig å få fotfeste i disse markedene. Privat kapital fra en rekke industriland står i kø for å investere i slike attraktive vekstområder, og dette medlem ser det ikke som noen prioritert oppgave for bistandsbudsjettet å subsidiere slike investeringer.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil be om at også spørsmålet om offentlighet knyttet til særlovselskaper blir vurdert i den varslede stortingsmeldingen om offentlighet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til at stadig større deler av offentlig virksomhet unntas både forvaltningsloven og offentlighetsloven. Disse medlemmer anser dette som uholdbart. Disse lovene bør gjelde offentlig forvaltning uansett om virksomheten er organisert som egne rettssubjekt, f.eks. som særlovselskaper. Disse medlemmer viser til at offentlighetslovens regler vil ivareta hensynet til forretningsmessige forhold og at det av den grunn ikke vil være nødvendig å unnlate å gjøre offentlighetsloven gjeldende for fondet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag til ny § 5:

« § 5. Forholdet til annen lovgivning

       Lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m (tjenestemannsloven) og Lov av 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven) gjelder ikke for fondet.

       Lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) gjelder ikke for fondet, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 1-3 første ledd punkt 1. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil stemme mot opprettelsen av NORFUND. For det første fordi det finnes gode formål i Norge som bør prioriteres. For det annet er det lite sannsynlig at prosjekter i u-land vil vise seg å bli lønnsomme dersom risikoen i utgangspunktet er så stor at ingen vil investere på forretningsmessige vilkår. For det tredje stiller dette medlem seg skeptisk til § 5 i lovforslaget som fastslår at forvaltningsloven og offentlighetsloven ikke skal gjelde for fondet. Det er her tale om utdeling av statsmidler, og denne må tåle offentlighetens lys og gi konkurrenter mulighet for å fastslå hvorvidt diskriminering har funnet sted når det gjelder lån, garantier m.m. Midler som utdeles eller forpliktes ut fra politiske støttekriterier er offentlig virksomhet og ikke forretningsdrift.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet:

§ 5. Forholdet til annen lovgivning

       Lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m (tjenestemannsloven) og lov av 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven) gjelder ikke for fondet.

       Lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) gjelder ikke for fondet, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 1-3 første ledd punkt 1.

4. Komiteens tilrådning

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

Kapittel 1  Alminnelige bestemmelser

§ 1. Formål og virkemidler

       Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (NORFUND) har til formål å medvirke med egenkapital og annen risikokapital, samt yte lån og stille garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Hensikten er å etablere levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke vil bli igangsatt som følge av høy risiko.

       Bare land som av OECD er klassifisert som lavere middelinntektsland og land med lavere inntekt pr. innbygger enn disse, samt andre land som Stortinget beslutter kan motta bistand over næringslivsordningene, er kvalifisert som mottakere.

       Fondet kan etter nærmere samtykke forvalte andre statlige støtteordninger for næringsutvikling i utviklingsland.

§ 2. Eierforhold og ansvar

       Fondet eies av staten. Staten hefter ikke for fondets forpliktelser.

§ 3. Partsstilling

       Fondet har selv rettigheter og forpliktelser, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstol og andre myndigheter.

§ 4. Fondets kapital

       Fondet skaffer seg midler til virksomheten ved tilskudd fra staten.

§ 5. Forholdet til annen lovgivning

       Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og lov av 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven) gjelder ikke for fondet. Det samme gjelder enkeltvedtak som fondet fatter på vegne av staten. Forvaltningslovens regler om ugildhet gjelder likevel for fondets tillitsvalgte, tilsatte og personer som utfører oppdrag for fondet.

       Lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) og lov av 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven) gjelder ikke for fondet.

       Lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) gjelder ikke for fondet, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 1-3 første ledd punkt 1.

§ 6. Taushetsplikt

       Fondets tillitsvalgte, tilsatte og personer som utfører oppdrag for fondet har taushetsplikt om det de i stillings medfør får kjennskap til om andres forretningsmessige eller private forhold, med mindre de etter lov har plikt til å gi opplysningene. Taushetsplikten gjelder ikke meddelelser som styret eller noen som har fullmakt fra styret gir på vegne av fondet til departementet.

§ 7. Forbud mot å motta gaver m.m.

       Fondets tillitsvalgte, tilsatte og personer som utfører oppdrag for fondet må ikke for seg eller andre motta gaver, provisjoner, tjenester eller andre ytelser fra andre enn fondet som er egnet til, eller av giveren ment, å påvirke deres handlinger for fondet.

       Gaver, tjenester eller andre ytelser som nevnt i første ledd må heller ikke mottas av vedkommendes ektefelle, person som vedkommende lever sammen med, noen som er beslektet eller besvogret med dem i rett opp- eller nedstigende linje, eller av selskapet hvor noen person som nevnt i første ledd har en framtredende interesse i.

       Den som har mottatt ytelser i strid med forbudet i paragrafen her, plikter å betale fondet et beløp som tilsvarer det som urettmessig er mottatt.

§ 8. Instruks om fondets virksomhet

       Kongen kan fastsette generell instruks for fondets saksbehandling, organisasjon og virksomhet.

Kapittel 2. Fondets ledelse

§ 9. Fondets styre

       Fondet skal ha et styre med en leder og fra to til fire andre medlemmer som oppnevnes av Kongen. Kongen kan også oppnevne inntil to varamedlemmer til styret. Styremedlemmene og varamedlemmene oppnevnes for en periode på fire år. Ved suppleringsvalg kan det fastsettes kortere tjenestetid.

§ 10. Opphør av styreverv før tjenestetidens utløp

       Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er utløpt. Om tilbaketreden skal det gis rimelig forhåndsvarsel til departementet.

       Kongen kan når som helst pålegge styremedlem å tre tilbake.

§ 11. Styrets myndighet

       Forvaltningen av fondet hører under styret. Styret skal påse at fondet drives i samsvar med loven her og lovgivningen ellers, og instruks for fondet. Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisering av fondets virksomhet. Styret skal påse at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll.

       Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av fondets virksomhet. Styret kan fastsette instruks for daglig leder.

§ 12. Styremøter

       Styrets leder sørger for at styret holder møte så ofte som det trengs. Medlem av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles. Om ikke styret for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har daglig leder rett til å være tilstede og til å uttale seg på styremøtene.

       Styremøtene ledes av lederen, eller i dennes fravær av en møteleder som velges av og blant styrets medlemmer.

       Ved styremøtene skal det føres protokoll som underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Dersom styremedlem eller daglig leder er uenig i styrets beslutning, kan de kreve sin oppfatning innført i protokollen.

§ 13. Vedtaksførhet og flertallskrav

       Styret er vedtaktsført når minst tre av styremedlemmene er tilstede.

       Som styrets beslutning gjelder det som flertallet blant de møtende har stemt for eller ved stemmelikhet det som styrelederen, eventuelt møtelederen har stemt for.

       Ved valg eller tilsetting anses den valgt eller tilsatt som får flest stemmer. Styret kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer. Står stemmene likt ved valg av møteleder, avgjøres valget ved loddtrekning. I andre tilfelle av stemmelikhet gjelder det lederen har stemt for.

§ 14. Daglig leder

       Fondet skal ha en daglig leder som tilsettes av styret. Styret fastsetter daglig leders godtgjørelse.

§ 15. Daglig leders myndighet

       Daglig leder forestår den daglige ledelse av fondet, og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret gir.

       Daglig leder skal sørge for at selskapets bokføring er i samsvar med lov og forskrift og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

§ 16. Fondets representasjon utad

       Styret representerer fondet utad. Styret kan bestemme at styremedlem eller daglig leder alene eller flere i fellesskap kan forplikte fondet. Instruks etter § 8 kan begrense styrets myndighet etter annet punktum og også selv gi bestemmelser om adgangen til å forplikte fondet.

       Daglig leder representerer fondet utad i saker som omfattes av hans myndighet etter § 15.

§ 17. Overskridelse av representasjonsretten

       Har noen som etter § 16 representerer fondet utad, ved handlinger på vegne av fondet overskredet sin myndighet, er handlingen ikke bindende for fondet dersom medkontrahenten innså eller burde innse at myndigheten er overskredet, og at det derfor ville stride mot redelighet å gjøre rett etter handlingen gjeldende.

Kapittel 3. Regnskap, revisjon og kontroll

§ 18. Regnskap og revisjon

       Fondet er regnskapspliktig etter lov av 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. (regnskapsloven).

       Fondet skal ha statsautorisert revisor som oppnevnes av Kongen.

§ 19. Årsmelding

       Fondet skal hvert år utarbeide en årsmelding for sin virksomhet. Meldingen skal sammen med årsregnskapet innen utgangen av mars hvert år sendes departementet.

§ 20. Riksrevisjonens kontroll

       Riksrevisjonen har rett til å kreve de opplysninger den finner påkrevd for sin kontroll såvel fra fondets daglige leder, som fra styret og fondets revisor. Riksrevisjonen kan i den utstrekning som finnes nødvendig selv foreta regnskapsundersøkelser i fondet. For øvrig kan Stortinget fastsette regler om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i fondet og herunder fastsette hvilke dokumenter m.m. som skal sendes Riksrevisjonen.

Kapittel 4. Sluttbestemmelser

§ 21. Oppløsning og avvikling av fondet

       Oppløsning av fondet vedtas ved lov. Kongen oppnevner avviklingsstyre og gir nærmere regler om avviklingen av fondet.

§ 22. Tilbakeføring av fondets midler til staten

       Ved avviklingen av fondet skal dets gjenværende midler tilbakeføres til statskassen.

       Stortinget kan bestemme at deler av fondets midler skal tilbakeføres til statskassen.

§ 23. Endringer i andre lover

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 26 første ledd bokstav e skal lyde:

       Statens Landbruksbank og de til denne tilknyttede driftskredittlag, Statens Fiskarbank, Kommunalbanken, Den Norske Stats Husbank, Statens lånekasse for utdanning, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond.

§ 24. Ikrafttredelse

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. § 23 (endring i skatteloven § 26 første ledd bokstav e) skal gjelde fra og med inntektsåret 1997.

       Kongen kan fastsette nærmere overgangsregler.