8. Inntreden i ordningen
8.1 Innledning
Sammendrag
Etter departementets oppfatning er det ikke hensiktsmessig med en søknadsordning ved inntreden i ordningen. Hvorvidt vilkårene for særskilt rederibeskatning er oppfylt vil ikke kunne prøves før ved utløpet av inntektsåret. Årsaken er at vilkårene må være oppfylt gjennom hele inntektsåret. Departementet foreslår derfor at en følger den ordinære fremgangsmåten ved ligningen av disse selskapene på dette punkt. Dette innebærer at selskapene nedlegger påstand om særskilt rederibeskatning når de kan dokumentere at vilkårene om særskilt rederibeskatning er oppfylt. Det vil så være opp til ligningsmyndighetene å kontrollere dette ved ligningsbehandlingen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1.
8.2 Beskatning ved inntreden
Sammendrag
I Innst.O.nr.81 (1995-1996) forutsettes det at overgangen til særskilt rederibeskatning skal skje uten gevinstbeskatning. Departementet foreslår derfor at allerede eksisterende selskaper skal kunne tre inn i den særskilte ordningen uten beskatning. Det oppstår imidlertid spørsmål om det også senere bør være adgang til å tre inn i ordningen uten noen form for beskatning.
Departementet antar at finanskomiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen ønsker å skjerme den tilbakeholdte kapitalen i selskapet som representerer ubeskattet inntekt, slik at disse inntektene ikke skal komme til beskatning nå. Disse selskapene får derfor en mulighet til å tre inn i den særskilte ordningen fra og med 1996 og dermed utsette beskatningen av de ubeskattede inntektene. Det må antas at de fleste selskapene benytter seg av denne muligheten.
Selskaper som trer inn i ordningen senere vil derfor i stor utstrekning være stiftet etter 1996. I den grad slike selskaper har tilbakeholdt kapital som representerer ubeskattet inntekt i selskapet, vil dette derfor være inntekt som er opptjent etter at selskapet har hatt mulighet til å velge særskilt rederibeskatning. I denne sammenhengen står meravskrivninger på skip i en særstilling. Med meravskrivninger menes her differansen mellom foretatte avskrivninger og reelt verdifall. Etter departementets oppfatning er det ingen grunn til at et selskap skal kunne unngå beskatning av eventuelle meravskrivninger som kan henføres til tiden forut for inntreden i ordningen.
Etter departementets oppfatning er det viktig at reglene om inntreden og uttreden bidrar til at selskapene ikke går inn og ut av den særskilte ordningen ut fra hvilke skatteregler det er gunstigst å beskattes etter i det enkelte inntektsår.
Departementet foreslår at selskapet skal ta eventuelle meravskrivninger til inntekt ved inntreden i ordningen. Det vil si at det skjer en reversering av for høye avskrivninger.
Allerede eksisterende selskaper bør få en viss tid på seg til å tilpasse seg de nye reglene og det foreslås derfor at reglene om dette trer i kraft for selskaper som trer inn i ordningen f.o.m. inntektsåret 1998.
Departementet foreslår derfor at beregningene av meravskrivningene gjennomføres etter de samme reglene som gjelder for uttreden av norsk beskatningsområde i skatteloven § 44 B. Dette innebærer at dersom skipet tas ut av ordinær beskatning og inn i særskilt rederibeskatning innen åtte år fra utgangen av det år driftsmidlet ble påbegynt avskrevet av skattyteren, skal differansen mellom foretatte og beregnede lineære avskrivninger regnes som skattepliktig inntekt for det året skipet tas inn i den særskilte ordningen. Ved beregningen av de lineære avskrivningene legges de samme satser til grunn som ved beregningen etter skatteloven § 44 B, jf. forskrift av 8. februar 1993 om lineær avskrivning for driftsmidler som tas inn i og ut av norsk beskatningsområde.
Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen finner det rimelig at beregningen av evt. meravskrivninger ved inntreden i ordningen begrenses til meravskrivninger etter 1. januar 1997.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag til § 51 A-5 nr. 3 med iverksetting fra og med inntektsåret 1998.
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 51 A-5 nr. 3 skal lyde:
Ved inntreden skal det foretas et inntektsoppgjør etter reglene i § 44 B-5 nr. 2 og 3. Inntekten beskattes i det året selskapet trer inn i ordningen. Ved beregningen av inntekten skal bare medregnes differansen mellom foretatte avskrivninger og avskrivninger etter § 44 B-3 nr. 2 fra og med inntektsåret 1997.
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1998. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser ingen grunn til at selskap skal kunne unngå beskatning av eventuelle meravskrivninger som kan henføres til tiden forut for inntreden i ordningen. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
§ 51 A-5 nr. 3 skal lyde:
Ved inntreden skal det foretas et inntektsoppgjør etter reglene i § 44 B-5 nr. 2 og 3. Inntekten beskattes i det året selskapet trer inn i ordningen. »
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1998. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1 og går mot § 51 A-5 nr. 3.
8.3 Nystiftet selskap
Sammendrag
Dersom selskapet oppfyller vilkårene for særskilt rederibeskatning allerede fra stiftelsestidspunktet, oppstår ingen særskilte problemer for selskapet ved inntreden i ordningen. Dette gjelder uansett når i inntektsåret selskapet ble stiftet. Selskaper som er stiftet i løpet av inntektsåret, skal for dette inntektsåret tilordnes den inntekt som er opptjent i tidsrommet fra stiftelsestidspunktet til årets utgang.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag til § 51 A-5 nr. 1.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og går mot § 51 A-5 nr. 1.
8.4 Omorganisering av eksisterende virksomhet
Sammendrag
Når det gjelder omorganisering av eksisterende virksomhet for å komme inn under ordningen med særskilt rederibeskatning, uttalte finanskomiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen følgende i Innst.O.nr.81 (1995-1996):
| « Overgang til ordningen |
| Disse medlemmer legger til grunn at det er de alminnelige reglene for deling av selskaper som kommer til anvendelse ved overgang til den foreslåtte ordningen. Overgangen forutsettes gjort uten gevinstbeskatning. Retten til fradrag for underskudd som selskapet måtte ha opparbeidet og saldo på gevinst- og tapskonti, faller bort ved overgang til ordningen. » |
For aksjeselskaper er det etablert vel kjente fusjons- og fisjonsregler i skattesystemet, gjeldende for 1996. Fra 1997 er det i Ot.prp. nr. 71 (1995-1996) foreslått lovfestede regler på området. Dermed er det ikke behov for særlige tiltak overfor aksjeselskaper for å imøtekomme den ovennevnte komitémerknad.
For deltakerlignede selskaper er komitémerknaden ivaretatt fra 1997 ved at Ot.prp. nr. 71 (1995-1996) om fusjon og fisjon også omfatter denne type selskaper. For inntektsåret 1996 er imidlertid den skatterettslige situasjon noe uklar når det gjelder fisjon av deltakerlignet selskap. En har nemlig ikke noen etablert praksis for slik skattefri fisjon. Etter skattereformen fra 1992 kan det eventuelt hevdes som et fortolkningsresultat at en slik adgang foreligger på visse vilkår. Men en slik fortolkning uten støtte i praksis vil være usikker og mindre hensiktsmessig for rederinæringen i den nåværende situasjon.
Departementet foreslår derfor klargjøring i form av en overgangsregel for inntektsåret 1996. Forslaget går ut på at fisjon av deltakerlignet rederiselskap skal kunne skje skattefritt etter de samme prinsipper som etter ulovfestet praksis gjelder for skattefri fisjon av aksjeselskap.
Departementet ser det derfor som nødvendig at det oppstilles en regel om at fisjonerte selskaper ikke kan kreve særskilt rederibeskatning i fisjonsåret.
Etter departementets oppfatning bør det gis overgangsregler for inntektsårene 1996 og 1997, slik at selskaper som har gjennomført en fisjon før utløpet av det aktuelle inntektsår, skal kunne kreve særskilt rederibeskatning også i fisjonsåret. Det må da stilles krav om at det (eller de) av selskapene som krever slik ligning bare kan tilordnes over-/underskudd fra fisjonsåret tilsvarende hva som ville vært resultatet dersom vilkårene etter §§ 51 A-2 til A-9 hadde vært oppfylt gjennom hele året.
Det er uklart hva som etter gjeldende rett er det skatterettslige virkningstidspunkt for fisjon. Dette er lite tilfredsstillende når en tar i betraktning at spørsmålet har direkte betydning for fra hvilket tidspunkt det kan kreves særskilt rederibeskatning, jf. ovenfor.
Departementet fremmet i Ot.prp. nr. 71 (1995-1996) forslag om å lovfeste virkningstidspunktet for fisjon av henholdsvis deltakerlignede selskaper og aksjeselskaper. Reglene skal imidlertid etter forslaget tre i kraft først fra inntektsåret 1997.
Etter departementets oppfatning nødvendiggjør innføringen av de nye reglene for særskilt rederibeskatning en avklaring på spørsmålet om hva som i inneværende inntektsår skal anses som skatterettslig virkningstidspunkt for fisjon. Avklaringen bør skje gjennom en uttrykkelig lovregulering. Når det gjelder hvilket tidspunkt som bør legges til grunn, antar departementet at det er hensiktsmessig å bygge på de regler som ble foreslått i Ot.prp. nr. 71 (1995-1996) , jf. forslaget til ny § 8-10 i selskapsskatteloven.
Etter lov av 9. juni 1961 nr. 16 (omdannelsesloven) avsnitt I § 1 første ledd, kan personlig eiet næringsvirksomhet med de begrensninger og på de vilkår som fastsettes av departementet i forskrift, overføres til nystiftet aksjeselskap som den næringsdrivende i det vesentlige selv eier, uten at overføringen utløser beskatning og slik at skatteposisjoner knyttet til næringsvirksomheten overføres til selskapet. Departementet har fastsatt nærmere regler i forskrift av 17. januar 1991 nr. 22 (omdannelsesforskriften).
Departementet legger til grunn at enkeltmannsforetak eller ansvarlig selskap (med udelt ansvar) som driver rederivirksomhet, og som ønsker å tre inn i ordningen med særskilt rederibeskatning, kan omdannes til aksjeselskap etter nevnte forskrift.
Det følger av forskriften § 4 at overgang til selskapsligning bare kan finne sted fra 1. januar i et inntektsår. Er selskapet stiftet og melding sendt Foretaksregisteret innen 1. juli, kan selskapsligning gjennomføres med virkning fra 1. januar samme år. Departementet legger til grunn at nevnte regel også bør komme til anvendelse på dette området. Selskaper som i henhold til forskriften kan kreve selskapsligning fra 1. januar i et inntektsår, vil således kunne kreve særskilt rederibeskatning fra samme tidspunkt (forutsatt at de øvrige vilkår er oppfylt).
Dersom det er nødvendig å skille ut deler av virksomheten for å oppfylle virksomhetskravet, forutsettes fisjonen gjennomført etter de alminnelige reglene. Dette innebærer at særskilt rederibeskatning først kan kreves fra 1. januar i året etter fisjonsåret, jf. ovenfor. Dette gjelder uavhengig av om fisjonen gjennomføres før eller etter omdannelsen.
Omdannelsesforskriften gjelder ikke kommandittselskaper eller andre deltakerlignede selskaper hvor deltakerne har begrenset eller delt ansvar.
De vilkår som oppstilles for at et deltakerlignet selskap skal kunne få sin inntekt fastsatt etter de særskilte reglene for rederibeskatning, vil som nevnt kunne skape et betydelig praktisk behov for omdannelse til aksjeselskap. Departementet tar på denne bakgrunn sikte på å endre omdannelsesforskriften, slik at også omdannelse av kommandittselskap til aksjeselskap på nærmere vilkår skal kunne gjennomføres skattefritt.
Omdannelsesforskriften åpner ikke for at personlig eiet andel i deltakerlignet selskap kan overføres til aksjeselskap uten beskatning. Det kan av ulike grunner være vanskelig å omdanne selve det deltakerlignede selskapet til aksjeselskap. For å lette overgangen til særskilt rederibeskatning, antar departementet at det som en midlertidig ordning for inntektsårene 1996 og 1997, bør åpnes for at personlig eiet andel i deltakerlignet selskap kan overføres til aksjeselskap uten beskatning. Den eller de tidligere personlige deltakerne i selskapet vil etter overføringen eie aksjer i ett eller flere aksjeselskaper som igjen eier andelene. Det bemerkes at samtlige andeler i det deltakerlignede selskapet ikke kan samles på en hånd, da selskapet i tilfelle vil måtte anses oppløst.
Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at etter Stortingets vedtak er det forutsatt at ordning med særskilt beskatning av rederiselskaper skal gjennomføres med virkning fra 1. januar 1996. Disse medlemmer legger til grunn at overgangsreglene må utformes slik at det vil være teknisk og praktisk mulig for selskapene som oppfyller vilkårene for særskilt beskatning innen selvangivelsesfristen i overgangsårene 1996 og 1997 å delta i ordningen med virkning for hele det angjeldende året. Disse medlemmer er ikke enig i departementets forslag om at det skal forutsettes at samtlige vilkår for særskilt rederibeskatning skal være oppfylt gjennom hele inntektsåret for å kunne inntre i ordningen i overgangsårene 1996 og 1997. I så fall vil det i praksis bare være mulig for fisjonerte selskaper å tre inn i ordningen i 1996. Etter disse medlemmers mening bør alle typer selskapsomdannelser som er nødvendige for overgang til den særskilte beskatningen av rederiselskaper kunne få virkning fra 1. januar 1996 resp. 1997 dersom slik omdannelse er besluttet av generalforsamling eller selskapsmøte innen selvangivelsesfristen for angjeldende regnskapsår.
Disse medlemmer ber departementet snarest utarbeide overgangsregler i tråd med disse retningslinjer.
Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag til § 51 A-2 nr. 2.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag til overgangsregler:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
Overgangsregler skal lyde:
A. Ved fisjon og fusjon av selskap gjelder følgende overgangsregler for inntektsårene 1996 og 1997:
| 1. | Rederiselskap hvor deltakerne lignes etter selskapsskatteloven kapittel 6, kan fisjoneres eller fusjoneres uten beskatning på tilsvarende vilkår som gjelder for skattefri fisjon og fusjon av aksjeselskap dersom ett eller flere av de fisjonerte selskapene eller det fusjonerte selskapet etter omdannelsen oppfyller vilkårene i § 51 A. |
| 2. | § 51 A-5 nr. 2 får ikke anvendelse dersom skattyter godtgjør at beslutning om fisjon er fattet av generalforsamling eller selskapsmøte innen utløpet av den ordinære frist for innlevering av selvangivelse for angjeldende inntektsår, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 2 bokstav a, og fisjonen gjennomføres selskapsrettslig innnen utløpet av ligningsåret. Tilsvarende skal fusjon gis virkning fra 1. januar dersom skattyter godtgjør at beslutning er fattet av generalforsamling eller selskapsmøte innen utløpet av den ordinære fristen for innlevering av selvangivelse for angjeldende inntektsår, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 2 bokstav a og fusjonen gjennomføres selskapsrettslig innen utløpet av ligningsåret. |
| 3. | Dersom fisjonerte selskap krever ligning etter § 51 A i fisjonsåret etter nr. 2, skal inntekten fordeles mellom selskapene som om vilkårene i § 51 A-2 til A-9 hadde vært oppfylt for selskapet innenfor ordningen gjennom hele perioden. |
B. Ved omdannelse etter lov av 9. juni 1961 nr. 16 om tillegg til lov om formue av skatt og inntekt avsnitt I § 1, jf. forskrift av 17. januar 1991 nr. 22 , gjelder følgende overgangsregler for inntektsårene 1996 og 1997:
| 1. | Skattefri omdannelse til aksjeselskap eller deltakerlignet selskap av enkeltmannforetak som driver rederivirksomhet, gis virkning fra 1. januar dersom skattyter godtgjør at beslutning om omdannelse er fattet innen utløpet av den ordinære frist for innlevering av selvangivelse for angjeldende inntektsår, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 2 bokstav a, og omdannelsen gjennomføres innen utløpet av ligningsåret. Tilsvarende gjelder for skattefri omdannelse til aksjeselskap av ansvarlig selskap eller kommandittselskap som driver slik virksomhet. |
C. Ved overføring av personlig eiet andel i deltakerlignet selskap til aksjeselskap gjelder følgende overgangsregler for inntektsårene 1996 og 1997:
| 1. | Personlig eiet andel i deltakerlignet selskap kan overføres til nystiftet aksjeselskap uten beskatning utløses, når overføringen er nødvendig for at deltakerens inntekt fra det deltakerlignede selskap skal kunne fastsettes etter § 51 A-6. Aksjenes inngangsverdi settes lik skattemessig inngangsverdi på andelen på overdragelsestidspunktet, jf. selskapsskatteloven § 6-7 nr. 3. For øvrig gjelder bestemmelsene og prinsippene i forskrift av 17. januar 1991 nr. 22 om skattefri omdannelse av personlig eiet næringsvirksomhet til aksjeselskap og deltakerlignet selskap, samt omdannelse av ansvarlig selskap til aksjeselskap, tilsvarende så langt de passer. |
| 2. | Overføring etter nr. 1 gis virkning fra 1. januar dersom skattyter godtgjør at beslutning om overføring er fattet innen utløpet av den ordinære frist for innlevering av selvangivelse for angjeldende inntektsår, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 2 bokstav a, og overføringen skjer innen utløpet av selvangivelsesfristen. |
D. Ved overføring av eiendeler mellom aksjeselskaper og mellom deltakerlignede selskaper med hovedsakelig samme eierinteresser gjelder følgende overgangsregel for inntektsårene 1996 og 1997:
Overføring av eiendeler i medhold av forskrift av 13. mai 1991 nr. 336 om skattefrie overføringer mellom aksjeselskaper og mellom deltakerlignende selskaper med hovedsakelig samme eierinteresser gis virkning fra 1. januar dersom skattyter godtgjør at beslutning om overføring er fattet innen utløpet av den ordinære frist for innlevering av selvangivelse for angjeldende inntektsår, jf. ligningsloven § 4-7 nr. 2 bokstav a, og overføringen skjer innen utløpet av selvangivelsesfristen.
Skatteposisjoner som ikke er knyttet til overførte eiendeler og gjeld i det ytende selskap, videreføres i det selskap som fortsetter den virksomheten som skatteposisjonene skriver seg fra. Kan ikke dette sannsynliggjøres, fordeles posisjonene mellom selskapene i samme forhold som omsetningsverdien av selskapets driftsmidler på overdragelsestidspunktet. Skatteposisjoner knyttet til overførte eiendeler og gjeld, videreføres i det mottakende selskap.
E. Overgangsregler til § 51 A-5 nr. 1
§ 51 A-5 nr. 1 får ikke anvendelse for selskaper som trer inn i ordningen i 1996 eller 1997. Vilkårene i §§ 51 A-2 til A-9 må være oppfylt innen den ordinære selvangivelsesfristen for det angjeldende år. Inntekter fra virksomhet som ikke omfattes av ordningen beskattes ordinært.
F. For aksjeselskap stiftet eller registret i utlandet gjelder følgende overgangsregler:
| 1. | Selskap som er stiftet eller registrert i utlandet og har alminnelig skatteplikt til Norge jf. skatteloven § 15 første ledd b, kan kreve ligning etter reglene i skatteloven § 51 A for inntektsårene 1996, 1997, 1998, 1999, dersom selskapet oppfyller de øvrige vilkårene i § 51 A. |
| 2. | Utenlandsk registrert aksjeselskap som er skattepliktig til Norge etter skatteloven § 15 første ledd b, kan i inntektsårene 1997, 1998 og 1999 omorganiseres til norsk registrert selskap uten at beskatning utløses, dersom selskapet etter omorganiseringen oppfyller vilkårene i § 51 A. Det er et vilkår at skattemessige verdier og posisjoner i selskap registrert i utlandet videreføres i det norske selskapet og at aksjonærene viderefører skattemessig verdi på aksjene. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om vilkårene for slik skattefri omorganisering. |
| 3. | Ved omorganisering etter bestemmelsen i nr. 2, kan det nye selskapet kreve ligning etter reglene i § 51 A i det inntektsår omorganiseringen skjer, dersom det nye selskapet er stiftet og registrert i Norge innen utgangen av det inntektsåret.» |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til brev fra finansministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 26. november 1996 hvor det blant annet heter:
| « Det kan vanskelig hevdes at det i Stortingets vedtak også ligger en forutsetning om at det skal gis overgangsregler som sikrer at alle selskaper som ønsker skal kunne kreve særskilt rederibeskatning allerede i år. (...) |
| Det er utover fisjonstilfellene ikke foreslått særskilte overgangsregler med sikte på at det skal være mulig å oppnå særskilt rederibeskatning med virkning for 1996. Dette har blant annet sammenheng med at rederinæringen er en svært uensartet gruppe (ulike konsernstrukturer mv). Dersom det skulle være gitt overgangsregler som sikret at ethvert rederi som ønsket det skulle kunne komme inn under ordningen med virkning for 1996, ville dette forutsette omfattende utredninger og meget detaljerte overgangsregler, noe som departementet ikke har kapasitet til å utarbeide innen de frister som er nødvendige for at Stortinget skal kunne vedta lovendringer i høst. |
| Når det gjelder overgang mellom selskapsformer har en lagt til grunn at de alminnelige regler bør komme til anvendelse. Ved omdannelse av deltakerlignet selskap til aksjeselskap (som ikke allerede er gjennomført) innebærer dette at selskapsligning først kan kreves fra 1. januar 1997. » |
Disse medlemmer er enig i dette og slutter seg til departementets forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag til overgangsregler:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
Overgangsregler skal lyde:
A. Ved fisjon av selskap gjelder følgende overgangsregel for inntektsåret 1996:
| 1. | Rederiselskap hvor deltakerne lignes etter selskapsskatteloven kapittel 6, kan fisjoneres uten beskatning på tilsvarende vilkår som gjelder for skattefri fisjon av aksjeselskap dersom ett eller flere av selskapene etter fisjonen oppfyller vilkårene i § 51 A. |
| 2. | Skattefri fisjon etter nr. 1 får virkning fra det tidspunkt det overdragende selskap foretar innskudd i det overtakende selskap. |
| 3. | Skattefri fisjon av aksjeselskap der ett eller flere av selskapene etter fisjonen oppfyller vilkårene i § 51 A, får virkning fra følgende tidspunkt: |
| a. | Ved fisjon med overføring til nystiftet aksjeselskap: Fra selskapet registreres i Foretaksregisteret i henhold til aksjeloven § 2-9. |
| b. | Ved fisjon med overføring til eksisterende aksjeselskap: Fra kapitalforhøyelsen registreres i henhold til aksjeloven § 4-7. |
B. Ved overdragelse av personlig eiet andel i deltakerlignet selskap til aksjeselskap gjelder følgende overgangsregler for inntektsårene 1996 og 1997:
Personlig eiet andel i deltakerlignet selskap kan overdras til nystiftet aksjeselskap uten at beskatning utløses, når overdragelsen er nødvendig for at inntekten i det deltakerlignede selskap skal kunne fastsettes etter § 51 A-6. Aksjenes inngangsverdi settes lik skattemessig inngangsverdi på andelen på overdragelsestidspunktet, jf. selskapsskatteloven § 6-7 nr. 3. For øvrig gjelder bestemmelsene og prinsippene i forskrift av 17. januar 1991 nr. 22 om skattefri omdannelse av personlig eiet næringsvirksomhet til aksjeselskap og deltakerlignet selskap, samt omdannelse av ansvarlig selskap til aksjeselskap, tilsvarende så langt de passer.
C. Overgangsregel til § 51 A-5 nr. 2:
§ 51 A-5 nr. 2 får ikke anvendelse ved fisjoner som gjennomføres i inntektsårene 1996 og 1997. Dersom fisjonerte selskap krever ligning etter § 51 A i fisjonsåret etter denne bestemmelse, skal inntekten fordeles mellom selskapene som om vilkårene i §§ 51 A-2 til A-9 hadde vært oppfylt for selskapet innenfor ordningen gjennom hele perioden. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og går mot § 51 A-5 nr. 2 i tillegg til samtlige overgangsregler.