Sammendrag

       På bakgrunn av uttalelser fra medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen i Innst.O.nr.81 (1995-1996) og den vedtatte lovtekst, legger departementet til grunn at tonnasjeskatten skal være en skatt til staten beregnet på selskapets nettotonnasje. Tonnasjeskatten skal fastsettes uavhengig av om selskapet har inntekt. Departementet legger derfor til grunn at skatten ikke skal anses som inntektsskatt, men i stedet være en ren objektskatt som ilegges eieren av skipet. Etter departementets vurdering bør tonnasjeskatten betegnes som skatt og ikke som avgift, når den er en del av et inntektsskattesystem. Etter Grunnloven § 75 bokstav a skal skatte- og avgiftspålegg ikke gjelde utover 31. desember i det neste påfølgende år. Dette innebærer at satsene for tonnasjeskatt må inntas i Stortingets årlige skattevedtak.

       Etter departementets vurdering er det av ligningsadministrative årsaker mer hensiktsmessig om tonnasjeskatten beregnes pr. dag selskapet eier det aktuelle skipet. Det innebærer at det ikke gis fradrag i tonnasjeskatten for den tiden skipet ikke er i drift grunnet vedlikehold m.v. Det vil være administrativt svært krevende for ligningsmyndighetene å etterprøve hvor mange dager et skip faktisk har vært i drift.

       Departementet foreslår på bakgrunn av dette at tonnasjeskatten beregnes på grunnlag av antall dager skipet har vært innenfor det særskilte skatteregimet i inntektsåret. Ved erverv av skip innenfor ordningen foreslås det at det skal svares tonnasjeskatt fra leveringstidspunktet (tilsvarende det tidspunkt et driftsmiddel anses ervervet i forhold til avskrivningsreglene, jf. skatteloven § 44 A-3). Ved salg av skip m.v. foreslås det at tonnasjeskatt skal svares frem til realisasjonstidspunktet, forutsatt at skattyter oppfyller vilkårene for ligning etter særreglene i realisasjonsåret.

       I Innst.O.nr.81 (1995-1996) gir medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen uttrykk for at det er ønskelig at tonnasjeskatten miljødifferensieres.

       En miljødifferensiering av tonnasjeskatten kan isolert sett gjøre det mer lønnsomt for rederier som faller inn under den norske tonnasjeskatteordningen å anskaffe mer miljøvennlige skip. Som påpekt i innstillingen fra finanskomiteen, er det imidlertid vanskelig å finne fram til praktikable og allment aksepterte kriterier som kan ligge til grunn for en slik differensiering. Selv om det skulle være mulig å etablere slike kriterier, må gevinstene ved en eventuell miljødifferensiering avveies mot de administrative merkostnadene knyttet til å iverksette et slikt system.

       Departementet vil peke på at det lave nivået på tonnasjeskatten innebærer at en miljødifferensiering neppe vil påvirke rederienes beslutninger i særlig grad. Departementet vil på denne bakgrunn anbefale at det foreløpig ikke innføres en miljødifferensiert tonnasjeskatt. En slik differensiering kan bli vurdert senere i lys av en eventuell avklaring av hvilke kriterier som bør legges til grunn for en miljødifferensiering av tonnasjeskatten. Et slikt tiltak bør imidlertid etter departementets vurdering også vurderes i sammenheng med eventuelle andre miljøtiltak på dette området.

       Reglene om tonnasjeskatt er inntatt i lov om måling av fartøyer. Etter departementets vurdering bør ikke en skatt, som er en konsekvens av at selskapets inntekt beskattes etter særskilte regler, ha grunnlag i en lov med et helt annet formål. Departementet foreslår derfor at grunnlaget for tonnasjeskatten inntas i skatteloven § 51 A, slik at reglene blir mest mulig samlet.

       Departementet foreslår at satsene for tonnasjeskatt inntas i Stortingets skattevedtak. Det vises til St.prp. nr. 1 Tl.02 (1996-1997) med forslag til endringer i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1996 og utkast til vedtak for inntektsåret 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at Odelstinget i lovvedtak av 28. juni 1996 knyttet en ordning med tonnasjeavgift til fartøysmålingsloven. Disse medlemmer har merket seg at departementet mener det både er prinsipielle og praktiske grunner for at det nye skattesystemet for rederivirksomheten utformes som en tonnasjeskatt der satsene fastsettes i Stortingets årlige skattevedtak. Disse medlemmer vil etter en samlet vurdering slutte seg til departementets forslag om en tonnasjeskatt. Disse medlemmer forutsetter imidlertid at tonnasjeskatten ikke kan samordnes mot utbytte og aksjegevinster eller andre skatter.

       Disse medlemmer mener det vil være uheldig om tonnasjeskatten skal innkreves også når skipet er i opplag eller ute av drift over lengre tid, slik departementets forslag er utformet. Disse medlemmer foreslår derfor at tonnasjeskatten skal beregnes pr. dag selskapet eier skipet, likevel med fradrag for lengre tids opphold i opplag eller til reparasjon. Disse medlemmer foreslår at det kan gjøres fradrag når slike sammenhengende avbrudd i driften utgjør mer enn 3 måneder. I tråd med dette fremmes følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-7 skal lyde:

§ 51 A-7. Tonnasjeskatt

1.

Selskap innenfor ordningen skal svare en årlig skatt til staten for skip og flyttbar innretning selskapet eier, beregnet av nettotonnasje, etter satser som fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtak. Skatt etter første punktum skal også svares for innleiet skip og flyttbar innretning, når eieren ikke er skattepliktig til Norge for inntekten ved utleie av skipet eller innretningen. Selskapsskatteloven § 6-3 og § 7-6 gjelder tilsvarende.

2.

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av denne paragraf, herunder bestemme at tonnasjeskatt ikke skal svares når skipet i et sammenhengende tidsrom av mer enn tre måneder i inntektsåret er i opplag eller ute av drift. Departementet kan også bestemme at leietaker ikke skal svare tonnasjeskatt, dersom annen leietaker innenfor ordningen er pliktig til å svare tonnasjeskatt for samme skip eller innretning i samme tidsrom.»

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at stortingsflertallet har foreslått et så lavt nivå på tonnasjeskatten at det neppe vil få noen større betydning om tonnasjeavgiften også kreves inn når skipet er i opplag eller ute av drift over lengre tid. Disse medlemmer viser til at det av ligningsadministrative årsaker vil være mest hensiktsmessig om tonnasjeavgiften beregnes pr. dag selskapet eier det aktuelle skipet. Disse medlemmer viser til merknader under kap. 3.1 og videre til finansministerens brev av 4. desember 1996 hvor det uttales:

« Jeg forstår komiteens merknader slik at det ikke skal svares tonnasjeskatt av innleide skip når eieren av skipet er innenfor ordningen. Tonnasjeskatt skal da svares av skipets eier. Merknadene i utkastet kan videre forstås slik at leietaker heller ikke skal svare tonnasjeskatt dersom eieren er skattepliktig til Norge for leieinntektene av skipet etter de alminnelige skattereglene. Et slikt skille mellom skip innleid fra norske og utenlandske eiere vil imidlertid kunne være i strid med Norges forpliktelser om ikke- diskriminering av utenlandske konkurrenter. Plikten til å svare tonnasjeskatt for innleide skip bør derfor være uavhengig av om eieren av skipet er utenlandsk eller ikke. Det kan heller ikke utelukkes at det også vil kunne være i strid med Norges internasjonale forpliktelser å frita leietaker for tonnasjeskatt dersom skipet er eiet av skattyter innenfor det særskilte skattesystemet. »

       Disse medlemmer konstaterer at stortingsflertallet har valgt en diskriminerende løsning når det gjelder skatteplikt for innleide skip uten at dette er nærmere begrunnet. Disse medlemmer slutter seg til departementets forslag, jf. forslag til skatteloven § 51 A-7.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1. Disse medlemmer viser til at gevinstene ved å miljødifferensiere tonnasjeavgiftene ifølge Regjeringen er større enn kostnadene ved å administrere denne ordningen. Dette er etter disse medlemmers vurdering et resultat av at tonnasjeavgiftene fra flertallet i finanskomiteen sin side er satt så lavt at det blir meningsløst å innføre noen miljødifferensiering av avgiftene. Disse medlemmer vil subisidiært støtte forslaget fra Regjeringen.

       Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til forslaget om å oppheve skattelovens § 51 åttende og niende ledd, samt forslag om å oppheve § 7 a i fartøymålingsloven.