2.1 Hovedregel: Norsk aksjeselskap

Sammendrag

       I § 51 åttende ledd er det vedtatt at ordningen skal gjelde for aksjeselskaper. Begrepet aksjeselskap reiser i denne forbindelse viktige avgrensningsspørsmål. For det første oppstår det spørsmål om likestilte selskaper m.v., jf. selskapsskatteloven § 1-1, også omfattes av reglene. Videre oppstår det spørsmål om aksjeselskaper som er stiftet og registrert i utlandet, men som har alminnelig skatteplikt til Norge fordi « bestyrelsen » finner sted her, jf. skatteloven § 15 første ledd bokstav b, også skal være omfattet av reglene. Disse spørsmålene er ikke drøftet nærmere i Innst.O.nr.81 (1995-1996).

       I aksjeloven er det oppstilt en rekke vilkår i forbindelse med utdeling av utbytte. Regnskapslovgivningen for øvrig inneholder også regler som får betydning ved utdeling av utbytte. Aksje- og regnskapslovgivningen inneholder regler som oppstiller materielle begrensninger på størrelsen på utbytte. I tillegg er det regler som oppstiller formelle krav til fremgangsmåten ved utdeling av utbytte. Disse reglene vil i stor utstrekning være en forutsetning for at ligningsmyndighetene skal kunne foreta en effektiv kontroll med at utbytte som deles ut fra rederiselskapet blir beskattet. Etter departementets vurdering taler dette sterkt for at særreglene kun skal gjelde for aksjeselskaper som er stiftet etter reglene i aksjeloven. Departementet kan for øvrig ikke se at det foreligger noe reelt behov for å åpne for at selskaper m.v. som er likestillet med aksjeselskaper ved beskatningen, jf. selskapsskatteloven § 1-1, skal kunne kreve ligning etter særreglene.

       Som nevnt vil også aksjeselskaper som er stiftet og registrert i utlandet kunne ha alminnelig skatteplikt til Norge, jf. skatteloven § 15 første ledd bokstav b. Det vil være tilfellet dersom bestyrelsen av selskapet finner sted i Norge.

       Som hovedregel vil selskaper som er stiftet og registrert i utlandet ikke være underlagt norsk aksje- og regnskapslovgivning. I den utstrekning et utenlandsk selskap har alminnelig skatteplikt til Norge, vil likevel selskapet ha plikt til å utarbeide et årsoppgjør etter norske skatte- og regnskapsregler. Dette innebærer nødvendigvis ikke at selskapet blir underlagt norsk aksjelovgivning. Etter departementets vurdering innebærer dette at ligningsmyndighetenes mulighet til å foreta en effektiv kontroll med at utdelt utbytte beskattes, blir betydelig redusert.

       I forhold til aksjeselskaper som er stiftet og registrert i utlandet, vil norske ligningsmyndigheter bare i begrenset utstrekning kunne foreta en effektiv kontroll av opplysninger som har betydning for ligningen, jf. ligningsloven § 4-10.

       Disse forhold taler sterkt for at ordningen begrenses til å gjelde for aksjeselskaper som er stiftet og registrert i Norge. Etter departementets vurdering foreligger det ikke tungtveiende hensyn som tilsier at ordningen utvides til å omfatte selskaper registrert i utlandet, når selskapet uansett har alminnelig skatteplikt til Norge.

       Departementet foreslår på bakgrunn av dette at det uttrykkelig presiseres at ordningen kun gjelder for aksjeselskaper som er opprettet og registrert i henhold til norsk aksjelovgivning.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til Innst.O.nr.81 (1995-1996) der disse medlemmer gikk inn for at det nye skattesystemet gjøres gjeldende for aksjeselskaper som etter skattelovens § 15 har alminnelig skatteplikt til Norge. Disse medlemmer gikk også inn for at ordningen kan omfatte deltakerlignede selskaper (ansvarlig selskap, kommandittselskap m.v) « dersom slikt selskap er eier av et aksjeselskap som ikke driver annen virksomhet enn å eie andelen ».

       Disse medlemmer viser til at selskaper som er registret i utlandet, men som ledes fra Norge, har alminnelig skatteplikt til Norge. Likningspraksis de seinere årene har vært at selskap som på styrenivå ledes fra Norge, regnes som skattepliktige til Norge. Disse medlemmer finner ikke saklig grunnlag for å unnta slike selskaper fra å inkluderes i det nye skattesystemet.

       Disse medlemmer har merket seg at departementet for sin del mener at kontrollhensyn tilsier at bare aksjeselskaper som er opprettet og registrert i henhold til norsk aksjelovgivning, bør inkluderes i ordningen. Disse medlemmer er uenige i en slik vurdering og viser til at norske skattemyndigheter har muligheter til å gjennomføre nødvendig kontroll og bokettersyn etter behov.

       Disse medlemmer mener det likevel ikke er urimelig at det på sikt settes krav til at samtlige selskaper under den særskilte ordningen for rederibeskatning blir registrert i henhold til norsk aksjelovgivning. Det bør derfor settes en rimelig frist for at utenlandsk registerte selskaper som ledes fra Norge kan foreta de nødvendige endringer og selskapsomdannelser. Disse medlemmer vil foreslå at alle aksjeselskaper som er hjemmehørende i Norge skal omfattes av ordningen, men at samtlige selskaper må være registert etter norsk aksjelovgivning innen 1. januar 2000 for å kunne fortsette i ordningen.

       Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag til skattelovens § 51 A-1.

       Disse medlemmer viser til forslag til overgangsregel F under pkt. 8.4 nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at departementet i proposisjonen foreslår at særordningen for rederier bare skal omfatte selskap som er stiftet i henhold til norsk aksjelov. Disse medlemmer viser til at en utvidelse slik at også selskap stiftet i utlandet skal omfattes vil innebære redusert kontrollmulighet for ligningsmyndighetene. Selskap stiftet i utlandet er i utgangspunktet ikke underlagt norsk aksje- og regnskapslovgivning. Dermed vil ikke norske regler for begrensninger eller framgangsmåter ved utbytteutdelinger gjelde for disse selskapene. Disse medlemmer viser til finansministerens brev til finanskomiteen av 4. desember 1996 hvor det uttales:

« Jeg vil advare mot at det åpnes for at norske deltakere utenfor ordningen kan være deltakere i deltakerlignet selskap innenfor ordningen. Dersom dette gjennomføres, vil deltakerne i et slikt selskap bli underlagt tre ulike regelsett - ett for norske deltakere innenfor ordningen, ett for norske deltakere utenfor ordningen, og ett for deltakere uten skatteplikt til Norge. Selskapene vil måtte utarbeide to ulike skatteregnskap - ett for beregning av netto finansinntekter etter § 51 A-6 og ett for beregning av skattepliktig overskudd for deltakere utenfor ordningen. Dette vil komplisere ordningen betydelig og også gjøre kontrollen med ordningen fra ligningsmyndighetenes side vanskelig. Det vises til at det særskilte skattesystemet for rederier allerede i utgangspunktet er svært komplisert. »

       Disse medlemmer viser til at selskap stiftet i utlandet, men som av ulike årsaker er skattepliktige til Norge kommer inn under norsk aksje- og regnskapslovgivning. Imidlertid vil dette i liten grad lette kontrollen, spesielt i tilfeller der utbytte utdeles til annet utenlandsk selskap.

       Disse medlemmer viser også til at det i aksjeloven er oppstilt en rekke vilkår i forbindelse med utdeling av utbytte. Disse reglene er i stor grad nødvendige for at ligningsmyndighetene skal kunne foreta en effektiv kontroll. Disse medlemmer mener derfor det er uheldig om utenlandske selskaper skal lignes etter særreglene. Disse medlemmer mener det ikke er avdekket noe reelt behov for at slike selskap skal komme inn under ordningen.

       Disse medlemmer ser heller ikke nødvendigheten av en gradvis innstramming av krav til selskapsform slik stortingsflertallet går inn for. Det vil uansett ikke være behov for en 3 års frist for å omdanne selskap til de nye skattereglene.

       Disse medlemmer slutter seg til departementets forslag til skatteloven § 51 A-1.

       Disse medlemmer avviser på denne bakgrunn forslag til overgangsregel F under pkt. 8.4.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1. Disse medlemmer vil gå imot forslag til § 51 A-1.

2.2 Eie av skip gjennom deltakerlignet selskap

2.2.1 Innledning

Sammendrag

       I Innst.O.nr.81 (1995-1996) har medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen lagt opp til at aksjeselskaper innenfor ordningen skal kunne eie skip gjennom deltakerlignet selskap.

       Av selskapsskatteloven § 6-10 følger det således at deltakerne i det deltakerlignede selskapet må være aksjeselskaper som beskattes etter skatteloven § 51 åttende ledd, herunder aksjeselskaper som kun eier andeler i deltakerlignede selskaper som oppfyller virksomhetskravet i skatteloven § 51 åttende ledd.

       Medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen uttaler imidlertid i sine kommentarer i Innst.O.nr.81 (1995-1996) på s. 14:

« Ordningen begrenses til aksjeselskaper, men deltakerlignende selskaper (ansvarlig selskap, kommandittselskap m.v.) kan også inkluderes dersom slikt selskap er eiet av et aksjeselskap som ikke driver annen virksomhet enn å eie andelen. »

       Det er etter dette noe uklart hvorvidt deltakerne i et deltakerlignet selskap innenfor ordningen, i tillegg til å eie selskapsandeler, skal kunne eie skip direkte eller om de kun kan eie selskapsandeler. Departementet finner her å legge avgjørende vekt på ordlyden i selskapsskatteloven § 6-10, slik at også aksjeselskaper som eier skip direkte skal kunne være deltakere i deltakerlignede selskaper innenfor ordningen. Etter departementets syn er det ingen tungtveiende hensyn som taler mot denne løsningen. Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-2 nr. 1.

       Dette innebærer at aksjeselskaper innenfor ordningen kan eie skip, andel i deltakerlignet selskap som eier skip, aksjer i datterselskap eller NOKUS-selskap som eier skip, eller kombinasjoner av slikt eierskap.

Komiteens merknader

       (Opphevelse av selskapsskatteloven § 6-10)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag om opphevelse av selskapsskatteloven § 6-10.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil gå imot forslaget om opphevelse av selskapsskatteloven § 6-10.

2.2.2 Hvilke deltakerlignede selskapsformer som omfattes av forslaget

Sammendrag

       Departementet legger til grunn at aksjeselskaper innenfor ordningen med særskilt beskatning kan eie andeler i alle typer deltakerlignede selskaper, jf. selskapsskatteloven § 6-1 nr. 1. Ordningen vil således omfatte ansvarlig selskap, indre selskap, partrederi og kommandittselskap. I praksis kan det forekomme mange samarbeidsformer som innholdsmessig sett ligger nært opp til de nevnte selskapsformene, f.eks. pool-avtaler m.v. Departementet legger til grunn at grensen mot slike samarbeidsformer, som ikke omfattes av særreglene, må trekkes etter de alminnelige reglene i selskapsskatteloven kapittel 6. Dette utelukker ikke at skip innenfor ordningen inngår i pool-avtaler m.v. Dette gjelder også skip eiet av underliggende selskaper. Slike avtaler vil imidlertid ikke reguleres av ordningens regler for deltakerlignede selskaper.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1.

2.2.3 Eie av skip gjennom flere ledd av deltakerlignede selskaper

Sammendrag

       Etter departementets oppfatning taler tungtveiende hensyn for en avgrensning mht. eie av skip gjennom flere ledd av deltakerlignede selskaper. Dersom man åpnet for at det deltakerlignede selskapet i stedet for å eie skip direkte skulle kunne eie andeler i selskap som eier skip, ville man fjerne seg fra målsetningen om å tilgodese eieren av skipet. For det enkelte aksjeselskap ville investeringen mer og mer kunne nærme seg en ren finansinvestering jo flere selskaper som er mellomliggende ledd til skipet.

       Ligningstekniske hensyn taler også for en avgrensning mht. hvor mange mellomliggende selskaper som bør godtas.

       Departementet kan heller ikke se at praktiske behov skulle nødvendiggjøre eie av skip gjennom flere ledd av deltakerlignede selskaper. Hensynet til en hensiktsmessig konsernstruktur må anses ivaretatt ved at skip innenfor ordningen kan eies gjennom ett ledd av deltakerlignet selskap.

       På denne bakgrunn har departementet kommet til at det ikke bør åpnes for eie av skip gjennom flere ledd av deltakerlignede selskaper.

       Av de grunner som er anført ovenfor bør det underliggende selskapet heller ikke kunne eie aksjer i andre skipseiende selskaper, dvs. NOKUS-selskaper og datterselskaper.

       Deltakerlignet selskap innenfor ordningen vil etter dette bare kunne eie skip direkte. Det følger av dette at skip i deltakerlignet selskap må eies 100 % av det deltakerlignede selskapet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag om at det ikke åpnes for eie av skip gjennom flere ledd av deltakerlignede selskaper. Det deltakerlignede selskap bør da heller ikke kunne eie aksjer i NOKUS-selskaper og datterselskaper.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til departementets vurdering mht. behovet for å avgrense eie av skip gjennom flere ledd av deltakerlignede selskaper. Disse medlemmer kan ikke se at et eie av skip gjennom flere ledd i et deltakerlignet selskap i seg selv fører til at en fjerner seg fra den opprinnelige målsettingen om å tilgodese eieren av skipet. Det kan imidlertid være andre grunner, f.eks. ligningstekniske hensyn, som kan tilsi at det blir foretatt en slik avgrensing for deltakerlignede selskaper.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at et passivt eierskap gjennom en flerleddet eierstruktur neppe alltid er et uttrykk for nødvendige organisatoriske tilpasninger for å oppnå en effektiv styring av selskapet. En avgrensning av ordningen til kun å omfatte direkte eierskap vil derfor neppe komme i konflikt med målet om en hensiktsmessig organisering av rederiselskap. Disse medlemmer viser til at en slik eierform vil øke avstanden mellom eier og selskap. Dette er formelt sett ikke til hinder for at eieren av skipet tilgodeses, men risikoen for at man da i større grad vil tilgodese rene finansplasseringer vil øke. En slik ordning vil også medføre ligningstekniske problemer.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1.

2.2.4 Krav til deltakerne

Sammendrag

       For deltakerlignede selskaper oppstår spørsmålet om det bør åpnes for at fysiske eller juridiske personer uten alminnelig skatteplikt til Norge kan være deltakere.

       Av det ovenstående følger at deltakerne i deltakerlignet selskap innenfor ordningen enten må være aksjeselskap innenfor ordningen eller utlending uten skatteplikt til Norge. Departementet finner at det må stilles ulike vilkår til deltakerne alt ettersom de er skattepliktige til Norge eller ikke.

       De norske deltakerne må være aksjeselskaper som beskattes etter særreglene. I motsatt fall ville man måtte foreta en ordinær ligning av selskapet av hensyn til de deltakere som ikke var omfattet av ordningen. Etter departementets syn ville dette innebære en betydelig komplisering av reglene.

       Videre legger departementet til grunn at det må stilles vilkår om en minste eierandel for å komme inn under særreglene.

       På denne bakgrunn foreslår departementet at grensen for minste eierandel i deltakerlignet selskap settes til 15 %. Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-2 nr. 2.

       For deltakere uten skatteplikt til Norge, finner departementet at det ikke bør oppstilles vilkår om minste eierandel.

       Overdragelse av andel til utenlandsk deltaker vil dermed i seg selv ikke innebære brudd på vilkårene, forutsatt at den norske deltakeren ikke blir sittende med eierandel på under 15 %. Overdragelse av andel fra utenlandsk deltaker til norsk deltaker utenfor ordningen, vil imidlertid være vilkårsbrudd.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen mener det vil sterkt begrense de mindre rederienes muligheter for å delta i den nye ordningen for rederibeskatning dersom det blir satt som krav at særskilt beskattede aksjeselskaper bare kan eie andeler i selskaper der samtlige deltakere kommer inn under ordningen. De mindre rederiene har gjerne en sammensatt eierstruktur med både privatpersoner og aksjeselskaper. Selv om rederiet for øvrig oppfyller kravene etter skattelovens § 51 A, vil likevel selskapet være utelukket fra ordningen fordi ikke alle deltakere fyller kravet.

       Disse medlemmer legger for sin del til grunn at det bør tilrettelegges for at også mindre rederier kan delta i ordningen. Disse medlemmer går derfor imot departementets forslag på dette punkt. Disse medlemmer ser ingen avgjørende hindringer med en slik ordning der deltakere som ikke oppfyller kravet blir liknet på vanlig måte etter oppgaver utarbeidet av selskapet.

       Disse medlemmer er enig med departementet i at det kan være rimelige grunner for å sette vilkår om en minste eierandel i et deltakerlignet selskap for å kunne komme inn under de nye særreglene. Disse medlemmer mener likevel at forslaget om en minste eierandel på 15 % vil slå uheldig ut, særlig for de mindre rederiene der det gjerne hentes inn kapital gjennom forholdsvis små eierandeler. Disse medlemmer viser til at den nederlandske tonnasjeskatteordningen har som vilkår at skattyteren må eie minst 5 % av et skip som omfattes av ordningen. Disse medlemmer legger sterk vekt på at også de mindre rederiene gis reelle muligheter til å delta i ordningen og vil derfor foreslå 3 % som minste eierandel i slike selskaper. Dette vil også bidra til en viss opprydding i eierstrukturen.

       Disse medlemmer foreslår å erstatte Regjeringens forslag til skatteloven § 51 A-2 nr. 1 bokstav d og e med følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-2 nr. 1 bokstav d skal lyde:

d.	Andel i deltakerlignet selskap m.v. som nevnt i selskapsskatteloven § 6-1, som kun eier eiendeler som nevnt under a-c, og hvor inntekten fastsettes etter § 51 A-6.»

       Disse medlemmer viser til merknader og forslag til § 51 A-2 nr. 1 bokstav e og bokstav f under henholdsvis pkt. 2.3.2 og 2.4.1 nedenfor. Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag til skattelovens § 51 A-2 nr. 2:

       «I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av inntekt og formue gjøres følgende endring:

§ 51 A-2 nr. 2 skal lyde:

       Eierandel i selskap som nevnt i nr. 1 d-f må være minst 3 % gjennom hele inntektsåret. Vilkåret i første punktum gjelder ikke utenlanske aksjonærer eller deltakere. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at departementet foreslår at de norske deltakerne må være aksjeselskaper som beskattes etter særreglene og ikke enkeltdeltakere. Disse medlemmer mener det her må legges avgjørende vekt på hensynet til et enkelt og oversiktlig regelverk og på hensynet til den ligningsadministrative gjennomføring. Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn departementets forslag. I motsatt fall må det foretas ordinær ligning av selskapet av hensyn til deltakere som ikke var omfattet av ordningen. Et slikt system vil innebære en betydelig komplisering av regelverket.

       Disse medlemmer viser videre til at departementet foreslår at krav til minste eierandel for norske eiere i deltakerlignede selskap settes til 15 %. Dette gjelder kun eierandel i underliggende selskap, og ikke morselskap. Selskaper som er avhengige av ekstern finansiering kan dermed innhente kapital gjennom morselskapet. Dette er dermed ikke noe argument for å redusere kravet til eierandel til under 15 %. Disse medlemmer viser til at stortingsflertallets intensjon med omleggingen av rederibeskatningen var hensynet til rederienes konkurranseevne gjennom hensyntagen til eierne av skip. Mindre eierandeler i deltakerlignede selskap har oftest karakter av rene finansplasseringer. Et krav til minste eierandel vil dermed neppe komme i konflikt med intensjonene i opplegget. Dempes krav til minste eierandel, vil ordningen bli mindre treffsikker. Videre kan et krav til minste eierandel på en viss størrelse virke forenklende på ligningsgjennomføringen. Et minstekrav på 3 % slik stortingsflertallet foreslår vil medføre at kontrolloppgaven med hensyn til hvem som reelt bør innunder ordningen blir langt mer komplisert i tillegg til at det i større grad åpnes for misbruk av ordningen. Et så lavt krav til minste eierandel vil innebære at et rederiselskap kan være innenfor ordningen så lenge det ønsker selv om rederivirksomheten i realiteten har opphørt. Dette innebærer i så fall at inntekter ikke kommer til beskatning selv om rederivirksomheten i realiteten er opphørt. Disse medlemmer viser til finansministerens brev til finanskomiteen av 4. desember 1996 hvor det uttales:

« Jeg advarer videre mot at grensen for minste eierandel settes så lavt som 3 prosent. Jeg viser til at det da vil kunne være opptil 33 selskaper innenfor ordningen som deltakere i et slikt selskap. Dette vil medføre betydelige vanskeligheter med å føre en effektiv kontroll med om vilkårene er oppfylt for det enkelte selskap. (...) Som nevnt ovenfor kan jeg ikke se at en så lav eierandel som 3 prosent er nødvendig for å ivareta mindre rederiers mulighet til å delta i ordningen, ettersom det uansett må være et aksjeselskap innenfor ordningen som deltaker i det deltakerlignede selskapet, og at privatpersoner og andre småinvestorer kan være aksjonærer i dette hovedselskapet. »

       Disse medlemmer slutter seg til dette og fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 51 A-2 nr. 1 bokstav d og e skal lyde:

d.	Aksjer i selskap som nevnt i § 51 A-1 og som kun eier eiendeler som nevnt under a-c. Alle aksjonærer må være aksjeselskaper innenfor ordningen.

e.

Andel i deltakerlignet selskap m.v. som nevnt i selskapsskatteloven § 6-1, som kun eier eiendeler som nevnt under a-c, og hvor inntekten fastsettes etter § 51 A-6. Alle norske deltakere må være aksjeselskaper innenfor ordningen. Som norsk deltaker regnes også skattyter hjemmehørende i utlandet, dersom inntekten fra selskapet er skattepliktig etter § 15 første ledd c.

§ 51 A-2 nr. 2 skal lyde:

       Eierandel i selskap som nevnt i nr. 1 d-f må være minst 15 % gjennom hele inntektsåret. Vilkåret i første punktum gjelder ikke utenlandske aksjonærer eller deltakere. »

       Disse medlemmer viser til forslag til § 51 A-2 nr. 1 bokstav f under pkt. 2.3.2 nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslag til § 51 A-2 nr. 2. Disse medlemmer vil for øvrig påpeke at forslaget fra de borgerlige partiene om å redusere eierandelene helt ned til 3 % vil åpne for meget uheldige økonomiske tilpasninger.

2.2.5 Beskatningen av det deltakerlignede selskapet

Sammendrag

       I selskapsskatteloven § 6-10 heter det at selskapet « kan velge å få sin inntekt fastsatt etter samme regler som for aksjeselskaper som nevnt i skatteloven § 51 åttende ledd ». Dette innebærer at « nettoinntekt av egne og innleide fartøyer ... unntas fra beskatning etter denne lov », jf. skatteloven § 51 åttende ledd.

       I og med at et deltakerlignet selskap ikke er et eget skattesubjekt, finner departementet at en slik utforming rent lovteknisk er uheldig. Departementet foreslår i stedet at det lovfestes hva slags eiendeler aksjeselskapet kan eie, herunder de ulike former for selskapsandeler. Det vises til avsnitt 6.3 i proposisjonen om dette. Videre foreslår departementet at det lovfestes nærmere hvordan inntekten som skal unntas fra løpende beskatning skal beregnes. Departementet legger til grunn at beregningen av slik inntekt i deltakerlignet selskap må skje på samme måte som for aksjeselskaper som omfattes av særreglene. Dette innebærer bl.a. at netto finansinntekter skal beskattes ordinært på deltakerens hånd, jf. avsnitt 6.5 i proposisjonen.

       Tonnasjeskatten skal beregnes på hvert enkelt skip, jf. avsnitt 6.6 i proposisjonen. Dersom skip eies gjennom deltakerlignet selskap, legger departementet til grunn at skatten beregnes på skipet som om dette var i direkte eie, og at den deretter fordeles på deltakerne i samme forhold som ved fordeling av alminnelig inntekt, jf. selskapsskatteloven § 6-3. Dette innebærer at bare aksjeselskaper blir skattesubjekter for tonnasjeskatten.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1.

2.2.6 Gevinst ved realisasjon av andel i deltakerlignet selskap

Sammendrag

       Etter departementets oppfatning taler mye for at gevinst ved realisasjon av andel i deltakerlignet selskap bør følge samme regler som gevinst ved realisasjon av selve skipet. Eie av skip gjennom deltakerlignet selskap legger i hovedsak til rette for at flere aksjeselskaper kan gå sammen om å eie ett eller flere skip. For det enkelte aksjeselskap vil salg av andel i deltakerlignet selskap i stor utstrekning ha samme virkninger som salg av skip i direkte eie. Hensynet til sammenheng med de øvrige særreglene taler således for at gevinst ved realisasjon av andel i deltakerlignet selskap likestilles med gevinst ved realisasjon av skip.

       Departementet finner heller ikke at prinsipielle eller praktiske hensyn taler mot å la unntaket fra løpende beskatning omfatte gevinst på slik andel.

       Departementet understreker at dette ikke er noe permanent unntak fra beskatning, da slik gevinst uansett vil komme til beskatning ved utdeling av utbytte eller ved uttreden av ordningen, jf. avsnitt 6.9 i proposisjonen.

       Departementet foreslår derfor at gevinst ved realisasjon av andel i deltakerlignet selskap innenfor ordningen unntas fra løpende beskatning. Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-6 nr. 1.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag til § 51 A-6 nr. 1.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 51 A-6 nr. 1.

2.3 Eie av skip gjennom NOKUS-selskap

2.3.1 Innledning

Sammendrag

       I selskapsskatteloven ny § 7-10 er det inntatt en bestemmelse om at NOKUS-selskaper kan omfattes av den særskilte ordningen, dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt.

       Etter departementets oppfatning er det store betenkeligheter knyttet til å la NOKUS-selskaper falle inn under ordningen. Betenkelighetene knytter seg først og fremst til manglende kontrollmuligheter som følge av at NOKUS-selskaper er hjemmehørende i utlandet. Det vil være vanskeligere å kontrollere om vilkårene for å være innenfor ordningen er oppfylt, når selskapet er hjemmehørende i et lavskatteland, enn når selskapet er hjemmehørende i Norge. Det vil også være vanskeligere å kontrollere om det skjer skjulte utbytteutdelinger fra NOKUS-selskapet til aksjonærene.

       I samsvar med den vedtatte loven legger departementet likevel til grunn at NOKUS-selskaper skal omfattes av den særskilte ordningen når visse vilkår er oppfylt. Det vises til utkastet § 51 A-2 nr. 1.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 51 A-2 nr. 1.

2.3.2 Eie av skip gjennom flere ledd av NOKUS-selskaper

Sammendrag

       Etter departementets oppfatning gjør de samme hensyn seg gjeldende for eie av skip gjennom flere ledd av NOKUS-selskaper som for deltakerlignede selskaper. NOKUS-selskapenes skattepliktige inntekt fastsettes etter de samme reglene som gjelder for deltakerlignede selskaper, jf. selskapsskatteloven § 7-6 og § 7-7. Det vises derfor til drøftelsen vedrørende deltakerlignede selskaper ovenfor.

       På denne bakgrunn har departementet kommet til at det ikke bør åpnes for eie av skip gjennom flere ledd av NOKUS-selskaper. NOKUS-selskaper kan heller ikke eie aksjer eller andeler i andre skipseiende selskaper. Departementets forslag er i samsvar med dette.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslag om opphevelse av selskapsskatteloven § 7-10.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader under pkt. 2.2.4 og går imot at alle de norske aksjonærene i NOKUS-selskapet må være aksjeselskap innenfor ordningen. For øvrig viser disse medlemmer til sine merknader under pkt. 2.2.3 og slutter seg til departementets forslag om at det ikke åpnes for eie av skip gjennom flere ledd av NOKUS-selskaper.

       Disse medlemmer viser til forslag under pkt. 2.2.4 om å erstatte § 51 A-2 nr. 1 bokstav d og e med ny bokstav d. Disse medlemmer fremmer på dette grunnlag følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-2 nr. 1 bokstav e skal lyde:

e.	Aksjer i selskap som nevnt i selskapsskatteloven § 7-1, som kun eier eiendeler som nevnt under a-c, og hvor inntekten fastsettes etter § 51 A-6.»

       Disse medlemmer viser også til forslag til § 51 A-2 nr. 1 bokstav f under pkt. 2.4.1 nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter denne vurderingen og viser til merknader under kap. 2.2.4. Disse medlemmer viser til finansministerens brev til finanskomiteen av 4. desember 1996 hvor det uttales:

« Jeg vil advare mot at det åpnes for at norske aksjonærer som ikke er selskaper innenfor ordningen, kan være aksjonærer i NOKUS-selskap innenfor ordningen. På samme måte som for deltakerlignede selskaper vil dette medføre at det må gjennomføres ordinær ligning av NOKUS-selskapet av hensyn til norske aksjonærer utenfor ordningen. Det må videre opprettes to ulike skatteregnskaper. »Disse medlemmer slutter seg til departementets forslag om at alle norske aksjonærer i NOKUS-selskap må være aksjeselskaper. Disse medlemmer viser videre til merknader under kap. 2.2.3 og slutter seg til departementets forslag om at det ikke åpnes for eie av skip gjennom flere ledd av NOKUS-selskaper.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 51 A-2 nr. 1 bokstav f skal lyde:

f.

Aksjer i selskap som nevnt i selskapsskatteloven § 7-1 og som kun eier eiendeler som nevnt under a-c, og hvor inntekten fastsettes etter § 51 A-6. Alle norske aksjonærer må være aksjeselskaper innenfor ordningen. Som norsk aksjonær regnes også skattyter hjemmehørende i utlandet, dersom inntekten fra selskapet er skattepliktig etter § 15 første ledd c. »

       Disse medlemmer viser for øvrig til forslag til § 51 A-2 nr. 1 bokstav d og e foran under pkt. 2.2.4.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1. Disse medlemmer går mot forslaget til § 51 A-2 nr. 1 bokstav e og bokstav f ovenfor.

2.3.3 Krav til aksjonærene

Sammendrag

       På denne bakgrunn foreslår departementet at NOKUS-selskaper kan ha utenlandske aksjonærer. Videre foreslås det at alle de norske aksjonærene i NOKUS-selskaper må være aksjeselskaper innenfor ordningen. Skillet mellom norske og utenlandske deltakere er det redegjort nærmere for under punktet om deltakerlignede selskaper.

       Det er videre et vilkår at hver enkelt norsk aksjonær eier minst 15 % av aksjene i NOKUS-selskapet. For de utenlandske aksjonærene stilles ikke noe tilsvarende vilkår. Dette har sammenheng med at disse aksjonærene ikke er skattepliktige til Norge. Det ville derfor være lite hensiktsmessig å oppstille krav om minste eierandel. Det vises til utkast til skatteloven § 51 A-2 nr. 2.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader under pkt. 2.2.4 og foreslår at samme krav til minste eierandel gjøres gjeldende også for NOKUS-selskaper.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknader under kap. 2.2.4 og støtter departementets forslag om at samme krav til minste eierandel gjøres gjeldende for NOKUS-selskaper.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 51 A-2 nr. 2, jf. pkt. 2.2.4 foran.

2.3.4 Beskatningen av NOKUS-selskaper

Sammendrag

       I likhet med deltakerlignede selskaper er heller ikke NOKUS-selskaper egne skattesubjekter ved ligningen i Norge. Departementet foreslår at det lovfestes hva slags eiendeler aksjeselskaper innenfor ordningen kan eie, og at andel i NOKUS-selskaper som eier skip m.v. omfattes av dette. Videre foreslås det at det lovfestes hvordan beskatningen av NOKUS-selskaper skal skje, og hvordan tonnasjeskatten skal beregnes.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1.

2.3.5 Gevinst ved realisasjon av aksje i NOKUS-selskap

Sammendrag

       Etter departementets oppfatning bør gevinst ved realisasjon av aksje i NOKUS-selskap følge samme regler som gevinst ved realisasjon av selve skipet. Den samme løsningen er lagt til grunn for realisasjon av andel i deltakerlignet selskap, og det henvises derfor til drøftelsen ovenfor vedrørende dette.

       Departementet foreslår derfor at gevinst ved realisasjon av aksje i NOKUS-selskap innenfor ordningen unntas fra løpende beskatning. Slik gevinst vil først komme til beskatning ved uttreden av ordningen eller ved utdeling av utbytte. Det vises til utkast § 51 A-6 nr. 1.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 51 A-6 nr. 1, jf. merknad under pkt. 2.2.6 foran.

2.4 Eie av skip gjennom annet aksjeselskap

2.4.1 Eie av skip gjennom flere ledd av aksjeselskaper

Sammendrag

       Etter departementets oppfatning gjør de samme hensyn seg gjeldende når det gjelder eie av skip gjennom flere ledd av aksjeselskaper, som når det gjelder deltakerlignede selskaper og NOKUS-selskaper. Det vises derfor til drøftelse og konklusjon ovenfor for slike selskaper.

       Departementet fremmer på denne bakgrunn forslag om at det kun kan være ett datterselskap som mellomliggende ledd mellom aksjeselskapet innenfor ordningen og skipet. Eie av skip gjennom datterdatterselskap omfattes således ikke av ordningen.

       Datterselskap innenfor ordningen kan av samme grunn heller ikke eie andeler i andre skipseiende selskaper, dvs deltakerlignede selskaper og NOKUS-selskaper.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen har merket seg at departementet legger til grunn de samme vurderinger når det gjelder behovet for å avgrense at et skip kan eies gjennom flere ledd hva enten det gjelder deltagerlignede selskaper, NOKUS-selskaper eller aksjeselskaper. Disse medlemmer viser til sine merknader under pkt. 2.2.3 og 2.3.2 mht. deltakerlignede selskaper og NOKUS-selskaper der disse medlemmer ga tilslutning til departementets syn. Disse medlemmer kan imidlertid ikke se behovet for en tilsvarende begrensning når det gjelder eie av skip gjennom flere ledd av aksjeselskaper. Disse medlemmer legger til grunn at kontrollen med selskapene bør kunne gjennomføres på en tilfredsstillende måte selv om eierskapet utøves gjennom flere ledd av aksjeselskaper. Disse medlemmer viser til at store deler av norsk rederivirksomhet er organisert med en flerleddet struktur av aksjeselskaper og mener det er uhensiktsmessig at det gjennomføres omfattende omorganiseringer i selskapsstrukturen for at næringen skal kunne tilpasses et nytt skatteregime. Dette tilsier også at aksjeselskaper i alle ledd skal kunne eie deltakerlignede selskaper og NOKUS-selskaper som omfattes av ordningen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-2 nr. 1 bokstav f første punktum skal lyde:

f.	Aksjer i selskap som nevnt i § 51 A-1, som kun eier eiendeler som nevnt under a-e og aksjer i selskap som nevnt i denne bokstav.»

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at departementets forslag går ut på at det kun kan være ett selskap som mellomliggende ledd mellom aksjeselskap innenfor ordningen og selve skipet. Det mellomliggende selskapet kan være aksjeselskap, deltakerlignet selskap eller NOKUS-selskap. Disse medlemmer vil peke på at dette muliggjør flerleddede eierstrukturer innen konsern forutsatt at øverste del av konsernet er selskap utenfor ordningen.

       Disse medlemmer mener utover dette det er nødvendig å begrense antall ledd i slike selskapsstrukturer av kontroll- og ligningsmessige årsaker. Dette gjelder spesielt ved beregning av netto finansinntekter og tonnasjeskatt. Disse medlemmer slutter seg derfor til departementets forslag om at det kun kan være ett selskap som mellomliggende ledd mellom aksjeselskap innenfor ordningen og selve skipet.

       Disse medlemmer viser til merknader og forslag til § 51 A-2 nr. 1 bokstav d og e under pkt. 2.2.4 og forslag til bokstav f under pkt. 2.3.2 foran. Disse medlemmer går på denne bakgrunn mot forslaget fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 51 A-2 nr. 1 bokstav f.

2.4.2 Krav til aksjonærene

Sammendrag

       Departementet antar at hensynet til å åpne for utenlandske investorer ivaretas på tilfredsstillende måte ved at disse kan være aksjonærer i morselskapet, og ved at de kan være deltakere i deltakerlignede selskaper og NOKUS-selskaper innenfor ordningen. Departementet fremmer derfor forslag som innebærer at det ikke kan være utenlandske aksjonærer i datterselskap innenfor ordningen.

       Departementet foreslår etter dette at alle aksjonærer må være aksjeselskaper innenfor ordningen. Dette er nødvendig for å slippe å gjennomføre en ordinær ligning av datterselskapet. Det vises til utkastet til skatteloven § 51 A-2 nr. 1.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader under pkt. 2.2.4 og går imot at alle aksjonærer må være aksjeselskaper innenfor ordningen. For øvrig slutter disse medlemmer seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknader under kap. 2.2.4 og slutter seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og under kap. 2.2.4.

2.4.3 Beskatningen av datterselskapet

Sammendrag

       Datterselskapet vil være et eget skattesubjekt, og skal derfor beskattes etter de samme regler som gjelder for andre aksjeselskaper som faller inn under ordningen med særskilt rederibeskatning. Det innebærer at selskapet skal beskattes for netto finansinntekter, og at selskapet er skattesubjekt for tonnasjeskatten.

       Det vil imidlertid være nødvendig med særregler for aksjeutbytte fra datterselskapet til morselskapet. Som en følge av at investeringen i datterselskapet anses som en direkte investering i skipet, antar departementet at det ikke bør gjennomføres beskatning av utbytte fra datterselskapet til morselskapet. Det er derfor først når morselskapet utdeler utbytte til sine aksjonærer, som ikke er skattytere som omfattes av særreglene, at utbytte skal beskattes på det utdelende selskapets hånd.

       Dersom datterselskapet utdeler beskattet inntekt til morselskapet skal det ikke skje ytterligere beskatning, og slikt utbytte føres derfor inn på morselskapets konto for beskattet inntekt. Ubeskattet inntekt som deles ut som utbytte fra datterselskapet til morselskapet, vil inngå i morselskapets ubeskattede inntekt, og bli beskattet på morselskapets hånd ved eventuell utdeling fra morselskapet til dets aksjonærer. Det vises til utkastet til skatteloven § 51 A-6 nr. 5.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til forslag foran og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til § 51 A-6 nr. 5:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 51 A-6 nr. 5 skal lyde:

       Utdeling av ubeskattet inntekt fra et aksjeselskap innenfor ordningen til et annet aksjeselskap innenfor ordningen beskattes ikke. Utdeling av beskattet inntekt fra aksjeselskap innenfor ordningen til et annet aksjeselskap innenfor ordningen tillegges det mottakende selskaps konto for beskattet inntekt. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til departementets forslag til § 51 A-6 nr. 5. Disse medlemmer viser til finansministerens brev av 4. desember 1996 til komiteen hvor det uttales:

« Aksjeselskap er egne skattesubjekt, slik at inntekten i de underliggende selskapene skal fastsettes på det enkelte selskaps hånd og skattlegges der. Dersom det tillates at datterselskapet eies av aksjonærer innenfor og utenfor ordningen, vil det måtte skilles mellom utbytte som utdeles til aksjonærer innenfor ordningen og utenfor ordningen dersom inntekt som beholdes innenfor ordningen skal være unntatt beskatning. Utbytte til aksjonærer innenfor ordningen skal da ikke være skattepliktig på datterselskapets hånd ved utdeling til morselskapet, mens utbytte til aksjonærer utenfor ordningen vil måtte bli skattepliktig på selskapets hånd. Dette vil kunne innebære en skjev fordeling av skattekostnadene mellom aksjonærene i selskapet. Det vil også være problematisk for selskapet å holde rede på hvilke aksjonærer som er innenfor eller utenfor ordningen og det vil være vanskelig for ligningsmyndighetene å kontrollere disse utdelingene. (. .)

Dersom aksjeselskap innenfor ordningen skal kunne ha aksjonærer både innenfor og utenfor ordningen, kunne noen av de problemene som er nevnt ovenfor unngås ved å legge skatteplikten for utbytte fra selskap innenfor ordningen på mottakende aksjonærs hånd, uavhengig av om aksjonærene er innenfor eller utenfor ordningen. Dette ville imidlertid kreve unntak fra godtgjørelsesmetoden for aksjonærer i selskap innenfor ordningen. Dersom skatteplikten legges på aksjonærenes hender vil det heller ikke bli skatteplikt til Norge for den del av inntekten som utdeles til utenlandske aksjonærer. Det vil bli ilagt kildeskatt ved utbytteutdelinger til utenlandske aksjonærer, men etter skatteavtalene skal det i mange tilfeller utlignes svært lav eller ingen kildeskatt overhodet. En slik løsning skaper også tilpasningsmuligheter for norske aksjonærer som ønsker å unngå skatteplikt på utbyttet, ved at de kan flytte ut og deretter ta ut ubeskattet inntekt med lav eller ingen kildeskatt. Jeg vil derfor sterkt fraråde en slik løsning. »

       Disse medlemmer slutter seg til denne vurdering og fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 51 A-6 nr. 5 skal lyde:

       Utdeling av ubeskattet inntekt fra aksjeselskap som nevnt i § 51 A-2 nr. 1 d til aksjeselskap innenfor ordningen beskattes ikke. Utdeling av beskattet inntekt fra aksjeselskap som nevnt i § 51 A-2 nr. 1 d til aksjeselskap innenfor ordningen tillegges det mottakende selskaps konto for beskattet inntekt. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 51 A-6 nr. 5.

2.4.4 Gevinst ved realisasjon av aksjer i datterselskap

Sammendrag

       Etter de alminnelige reglene er gevinst ved salg av skip unntatt fra løpende beskatning. Eie av aksjer i datterselskap skal etter departementets forslag anses som direkte eie av skip gjennom annet aksjeselskap. Etter departementets oppfatning bør derfor også gevinst ved salg av aksjer i datterselskap som omfattes av ordningen være unntatt fra løpende beskatning.

       Departementet foreslår derfor at gevinst ved realisasjon av aksjer i datterselskap fritas for løpende beskatning. Det vises til utkastet til skatteloven § 51 A-6 nr. 1.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under kap. 1, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til § 51 A-6 nr. 1.