9.1 Merknader til kap. 4 - Forslag om å innføre postrøysting i Noreg frå og med Stortingsvalet og Sametingsvalet i 1997

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Brudevold, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig og Gunnar Skaug, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, Jan P Syse og Petter Thomassen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremsksrittspartiet, Carl I Hagen, støtter forslaget om å innføre mottaket av forhåndsstemmer til postverket fra og med stortingsvalget og sametingsvalget 1997.

       Komiteen er enig i at adgang til poststemming vil gjøre det enklere for velgerne å avgi stemme. Det gjelder særlig på steder der det er lang vei til mottaksstedet for forhåndstemming.

       Komiteen har ikke grunnlag for å ha noen egen oppfatning om i hvilken grad dette vil få betydning for valgdeltakelsen. Komiteen mener allikevel at nye rutiner som gjør det enklere å stemme, vil være et gode.

       Komiteen finner det sannsynlig at en større andel av stemmene vil bli avgitt som forhåndsstemmer når nyordningen blir innført, og viser til at i Sverige, som har hatt poststemming siden 1942, utgjør forhåndsstemmene mellom 35 og 37 % av totalt avgitte stemmer. Komiteen finner at stemmegivning på valgtinget også i fremtiden bør være det primære, men mener at økt tilgjengelighet også er viktig.

       Komiteen er enig i at det i denne omgang innføres adgang til å forhåndsstemme på alle postkontor og hos landpostbud, men ikke på de postfilialer som kommer som et ledd i Postverkets omorganisering, dvs. butikker, bensinstasjoner m.v.

9.2 Merknader til kap. 5 - Drøfting av omgrepet postrøysting

       Komiteen er enig i at det ikke bør åpnes for ordninger der velgeren kan stemme uten at det skjer i nærvær av offentlig tjenestemann oppnevnt som stemmemottaker (postfunksjonær ved postkontor eller landpostbud).

       Komiteen forutsetter at ansvarsfordelingen mellom postverket og valgstyrene i behandlingen av poststemmene klargjøres slik at det ikke oppstår tvil i gitte situasjoner, misforståelser eller feil.

9.3 Merknader til kap. 6 - Problemstillingar som bør vurderast i samband med forslaget om å innføre postrøysting i Noreg

       Komiteen viser til at forslaget om poststemming gjelder forhåndsstemming, og er derfor enig i at det ikke bør gis adgang til å poststemme på valgdagen(e). Det ville være svært uheldig, og forvirrende, om det ble åpnet for to forskjellige typer stemmeavgivning på valgdagen. En slik adgang ville dessuten forsinke opptelling og valgresultatet med mange dager.

       Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt forhåndsstemmene skal være endelige, viser komiteen til at forslaget innebærer en vesentlig endring i forhold til dagens ordning, hvor alle har anledning til å stemme på valgtinget selv om de har stemt på forhånd, og hvor valgdagstemmen er endelig. Komiteen viser videre til høringsuttalelser som understreker den mulighet som de som har forhåndsstemt i dag har til å endre standpunkt på grunnlag av f.eks. valgkampen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, finner allikevel å støtte forslaget om å gjøre forhåndsstemmingen endelig. I praksis viser det seg at svært få av dem som har forhåndsstemt, benytter anledningen til å stemme på nytt valgdagen, og at dette behovet derfor er ubetydelig. Dette er erfaringer både fra vanlig forhåndsstemming i Norge, og fra poststemming i Sverige. Flertallet viser også til at poststemming kan forventes å medføre en betydelig økning i antallet forhåndsstemmer, og at forslaget vil spare arbeid og tid i forhold til opptellingen og dermed gi raskere resultat.

       Når forhåndsstemmene skal være endelige, forutsetter det at de er mottatt av valgstyret og krysset av i manntallet før valgtinget åpner. Flertallet ser det som viktig at velgerne får anledning til å avgi forhåndsstemme så nært opp mot valgdagen som mulig, og går inn for at fredag før valget blir siste dag det kan avgis forhåndsstemme. Det kan medføre at noen forhåndsstemmer ikke kan garanteres mottatt og avkrysset før valgtinget åpner, og de må derfor sjekkes mot manntallet etter valgtinget før de telles.

       Flertallet vil gå inn for at avgitte forhåndsstemmer som ankommer valgdagen og den påfølgende dag telles med i oppgjøret dersom velgeren ikke har avgitt valgtingsstemme.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, mener at det er viktig å gi den enkelte velger anledning til å avgi forhåndsstemme så langt opp mot valgdagen som mulig. Disse medlemmer ser dette som et langt viktigere hensyn å ta enn å oppnå raskest mulig valgoppgjør basert på forhåndsavkryssing i manntallet av forhåndsstemmer som gjøres endelige. En slik forhåndsavkryssing i manntallet krever at forhåndsstemmegivningen gjøres endelig og avsluttes allerede torsdag kveld før valgdag på søndag/mandag om manntallslistene skal kunne leveres ferdig avkrysset til stemmestyrene.

       Disse medlemmer fastholder derfor dagens regler om at den som har forhåndsstemt kan avgi endelig stemme på selve valgtinget, og at forhåndsstemmegivningen kan foregå helt fram til og med lørdag før valgdag på søndag/mandag.

       Disse medlemmer vil foreslå at valglov og premisser utformes i henhold til dette, jf. kap. 10, og går derfor imot forslaget om å gjøre forhåndsstemmegivningen endelig.

       Komiteen foreslår at forhåndsstemmingen skal foregå fra 15. juli. Med dette forlenges perioden for forhåndsstemming i forhold til forslaget, og velgernes behov for fleksibilitet ivaretas.

       Komiteen støtter videre forslaget om å innføre obligatorisk valgkort ved poststemming. Bruk av valgkort forenkler behandling av poststemmene og reduserer muligheten for feil. Komiteen vil understreke at det må lages effektive løsninger for å utstede dubletter, slik at et tapt valgkort ikke hindrer en velger i å forhåndsstemme. Den foreslåtte løsning for å markere velgerens sinnstilstand vil etter komiteens mening ivareta behovet samtidig som velgerens integritet beskyttes.

       Komiteen er enig i at det lovfestes at det er en statlig oppgave å finansiere trykking av valgkort, inkludert trykking av strekkode på kortene. Når det gjelder produksjon av valgkort, har komiteen merket seg at departementet vil arbeide videre med det på bakgrunn av de opplysninger som kom i høringen.

       Komiteen foreslår at fristen for endelig godkjenning av manntallet flyttes fra 31. august til 1. juni på grunn av utsteding av obligatoriske valgkort ved forhåndsstemming.

       Komiteen har videre merket seg at KS's Valgforum har uttalt seg til fordel for et sentralt utarbeidet manntall basert på folkeregisteret, bl.a. for å unngå at en velger får utstedt valgkort i flere kommuner. Dette kan skje i dagens system der endringer i manntallet skjer manuelt. Et sentralt edb-baseret manntall som grunnlag vil sikre mot dette og forenkle produksjon av valgkort og dubletter.

       Komiteen forutsetter at departementet vurderer dette med sikte på senere valg.

       Komiteen er enig i at manntallsavkryssing ved forhåndsstemming må kunne skje elektronisk/maskinelt, dersom de enkelte valgstyrer ønsker det. Komiteen vil ikke motsette seg at det fremdeles skal kreves samtykke til forsøk med elektronisk avkryssing på valgtinget, men forutsetter at de kommuner som ønsker det gis anledning til forsøk, dersom sikringsrutinene er tilfredsstillende.

9.4 Merknader til proposisjonen kap. 8 - Nærmare om gjennomføring av postrøysting

       Komiteen forutsetter at det blir laget rutiner som gjør det mulig å forhåndsstemme for velgere i institusjoner som ikke har med valgkort, f.eks. pasienter som akutt er innlagt på sykehus.

9.5 Merknader til proposisjonen kap. 9 - Kostnader

       Komiteen tar til etterretning de mengdeoverslag som departementet har foretatt og de pristilbud som postverket har fremsatt. Komiteen er innforstått med at det er umulig å fastslå nøyaktige tall på det nåværende tidspunkt, ettersom kostnadene vil variere med antallet avgitte forhåndsstemmer. Komiteen har merket seg at det bl.a. opplyses at antallet ambulerende stemmemottak kan bli mindre enn beregnet. Komiteen forutsetter at ordningen gjennomføres på en rimeligst mulig måte, og antar at kostnadene vil gå ned ved senere valg, når ordningen er etablert og engangsinvesteringer er gjort.

       Komiteen har merket seg at det ikke er foreslått å trekke inn midler fra kommunene. Selv om kostnadene ved forhåndsstemming overføres til staten, vil allikevel kommunene få noen økte utgifter, bl.a. til trykking av betydelig flere stemmesedler. Komiteen ber om at Stortinget får tilbakemelding om kostnadene for staten og kommunene etter at stortingsvalget/sametingsvalget er gjennomført.

9.6 Merknader til lovutkastet

       Komiteen viser til brev av 1. november 1996 fra Stortingets kontor, oversendt Kommunaldepartementet ved komiteens brev 3. november 1996 og brev av 20. og 28. november og 5. desember 1996 fra Kommunal- og arbeidsdepartementet. Brevene følger som trykte vedlegg til innstillingen.

       I departementets brev 20. november foreslås følgende endringer i proposisjonen:

« I framlegget § 26 nr 3 har det oppstått ein feil i trykkinga. Første ledd første punktum er gjenteke som nytt siste ledd i nr 3.

I framlegget står « § 30 nytt andre skal lyde: « Det skal stå « § 30 nytt andre ledd skal lyde:

« I framlegget § 49 første ledd andre punktum har ordet « pakke » falle ut. Det skal stå: « Valgstyret skal deretter omgående sende i forseglet pakke til Stortingets kontor ... osv ».

Framlegget til endring i § 42 har falle heilt ut. Det skal vere med eit framlegg om at § 42 siste ledd siste punktum fell bort. Det framgår av samanhengen at denne setninga blir meiningslaus dersom heile § 43 fell bort.

...

I dei kommunane der det har vore aktuelt, har valstyret nemnt opp røystmottakarar til å ta imot førehandsrøyster i fengsel og militærleirar med heimel i § 32 bokstav a, jf § 33 første ledd første punktum. Etter framlegget § 32 bokstav a kan Postverket nemne opp røystmottakarar til å ta imot førehandsrøyster også i fengsel og militærleirar. Fordi postrøystinga vil gjøre det lettare å førehandsrøyste, er det usikkert om det er behov for å ta imot førehandsrøyster i militærleirar. Dersom det syner seg å bli behov, vil departementet gi ei utfyllande føresegn med heimel i framlegg II som gir lov til å ta imot førehandsrøyster i militærleirar. I det høve bør forslag om utviding av lovregelen leggjast fram før neste val.

I framlegget § 33 tredje ledd første punktum og fjerde ledd visast det til § 33 første ledd femte punktum. Dette er ei feilskrift for andre ledd sjette punktum.

Tilvisinga kan få ein til å tru at departementet vil avgrense Postverket sin rett til å ta imot førehandsrøyster til slike institusjonar som er nemnde i andre ledd sjette punktum. Det har ikkje vore meininga. Dersom tilvisinga vert sløyfa, går det fram at Postverket kan ta imot førehandsrøyster på institusjonar generelt, herunder fengsel.

...

I omtalen av korleis ein tar imot førehandsrøyster utanriks, i framlegget § 34, har omtalen av at røystmottakaren gir veljaren ein omslagskonvolutt og at veljaren legg røystesetelkonvolutten oppi og klistrer att omslagskonvolutten, falle bort. I tillegg har § 34 nr 3 andre ledd ved ein feil delt seg i eit andre og eit tredje ledd. Føresegnene i § 34 får betre samanheng og meir logisk oppbygging dersom § 34 nr 3 andre ledd første og andre punktum blir formulert som følgjer:

« Når forhåndsstemmegivningen foregår etter § 32 bokstav b-f, gir stemmemottakeren velgeren en omslagskonvolutt. I denne legger velgeren selv stemmeseddelkonvolutten og velgeren kleber selv igjen omslagskonvolutten. »

Den delen av nr 3 andre ledd første punktum som kjem etter komma i framlegget, skal vere tredje punktum og begynne med ordet « deretter ». Det vil seie: « Deretter skal stemmemottakeren påføre omslagskonvolutten velgerens fulle navn ... ». Framlegget nr 3 andre til femte punktum skal vere fjerde til sjuande punktum. Framlegget nr 3 tredje ledd andre punktum skal strykast og framlegget nr 3 tredje ledd første punktum skal vere siste punktum i nr 3 andre ledd.

Departementet er samd i at § 34 nr 3 andre ledd framleis skal ha ei tilvisning til nr 3 andre ledd andre punktum i samsvar med framlegget til Stortinget sitt kontor.

...

Som Stortinget sitt kontor peikar på, m a i omtale av § 34 nr 6 og 7, er det ikkje teke med framlegg i proposisjonen om å lovfeste alle rutinane for handtering av valurner, listeføring og sending av førehandsrøyster hos Postverket. Lovfesting er ikkje naudsynt fordi departementa kan instruere statlege etatar som Postverket. Instruksane vil bli laga etter mønster av føresegnene i vallova og i samarbeid med Postverket dersom postrøysting vert vedteke av Stortinget. Departementet kan ikkje sjå at lovfesting av interne rutinar har særleg informasjonsverdi for allmenta. Dei rutinane som gjeld i møtet mellom veljarane og Postverket bør lovfestast, som føresegnene i § 34 nr 2 og 3.

Departementet meiner at det ikkje er naudsynt å lovfeste at førehandsrøystene skal påførast tids- og stadnemning. »