Vallovutvalet av 1980 foreslo i si innstilling, NOU 1982:6 Om en ny valglov, å innføre ei ordning med førehandsrøysting i regi av Postverket etter mønster av ordninga i Sverige. I proposisjonen blir det gjort greie for forslaget fra utvalet.

       Utvalet uttalte m.a:

«...

En ulempe ved systemet (med forhåndsstemming) er imidlertid at det til tider kan virke noe tungvint for enkelte velgere. Den som vil avgi stemme ved ambulerende stemmemottaking må sende skriftlig krav om dette til manntallsføreren. Utvalget vil ikke utelukke at enkelte på grunn av arbeid eller dårlige kommunikasjoner ikke ser seg i stand til å oppsøke lensmannskontoret eller kommunesenteret for å avgi forhåndsstemme.

...

Ut fra ovennevnte betraktninger mener utvalget at stemmegivning ved postkontorene kan bidra til at flere gis mulighet til å avgi stemme. De fleste mennesker er innom et postkontor i løpet av den perioden det er aktuelt å forhåndsstemme. Det vil da være relativt enkelt å avgi stemme i forbindelse med utføringen av andre ærender på postkontoret.

Postkontoret er dessuten lettere å nå enn lensmannskontoret/ kommuneadministrasjonens kontorer... Postkontorer finnes på flere steder.

Det må således kunne konstateres at stemmegivningen ved postkontorene betyr en klar lettelse for velgere som ønsker å avgi forhåndsstemme. En slik ordning innebærer også en administrativ forenkling.

... »

       Departementet gjekk i Ot.prp. nr. 2 (1984-1985) imot å innføre ei ordning med postrøyster i Noreg, og la vekt m.a. på følgjande:

-	Valdeltakinga vil lett bli dreia frå røysting på valtinget til førehandsrøysting.

-	Røysting på valtinget vil bli redusert som den primære måten å røyste på.

-	Faren for feil vil auke fordi det blir atskilleg fleire røystmottakarar.

       Stortinget slutta seg samrøystes til synet i departementet.