Notat fra Stortingets kontor til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 1. november 1996.

Ot.prp.nr.3 (1996-1997) om Valgloven.

       Stortingets kontor har noen formelle merknader til Ot.prp. nr. 3 som vi vil gjøre kontroll- og konstitusjonskomiteen oppmerksom på.

       1. I lovutkastet er siste ledd under § 26 nr. 3 likelydende med første punktum i første ledd under § 26 nr. 3. Derfor må siste ledd utgå.

       I lovutkastet står det: « § 30 nytt andre skal lyde ». Ordet « ledd » skal tilføyes etter « andre ».

       I lovutkastet § 49 første ledd andre punktum må ordet « pakke » tilføyes mellom ordene « forseglet » og « til Stortinget ».

       På s. 22 første spalte står det « Til § 27 første ledd første punktum ». Det riktige skal være første ledd fjerde punktum.

       På s. 22 andre spalte, under « Til § 34 », står det i annet avsnitt: « Veljaren skal leggje valkortet og røystesetelkonvolutten ned i omslagskonvolutten og lime han att ». Ifølge lovutkastet § 34 nr. 3 første ledd er det imidlertid stemmemottakeren som skal gjøre dette ved forhåndsstemmegivning til Postverket, se også premissene s. 18 første spalte.

       2. I lovutkastet under « § 33 tredje ledd skal lyde » står det: « I samråd med Postverket bestemmer valgstyret når og på hvilke institusjoner, jf første ledd, femte punktum, Postverket skal motta forhåndsstemmer. ... » Ifølge endringene som er foreslått ovenfor i lovutkastet, blir gjeldende § 33 første ledd annet til sjette punktum nytt annet ledd tredje til syvende punktum. Følgen av dette blir at henvisningen i § 33 tredje ledd i tilfelle må endres til « annet ledd sjette punktum.

       Denne henvisningen i lovutkastet § 33 tredje ledd til institusjoner som omhandlet i nåværende første ledd femte punktum, omfatter bare sosial- og helseinstitusjoner. Hittil har det vært vanlig at valgstyret har bestemt at forhåndsstemmer også skal mottas i fengselsvesenets anstalter og militærforlegninger. Slike vedtak har vært gjort i henhold til lovens § 32 bokstav a tredje ledd ( « Valgstyret bestemmer på hvilke steder i kommunen stemmegivningen skal foregå ») og § 33 annet ledd ( « Valgstyret fastsetter tid og sted for all forhåndsstemmegivning som foregår i kommunen i medhold av § 32 bokstav a »). Vi forstår det slik at departementet mener at det fortsatt bør mottas forhåndsstemmer i fengselsvesenets anstalter og militærforlegninger, men at dette bør skje i Postverkets regi (uavhengig av om det fins et postkontor i fengselet/militærforlegningen), og at bestemmelse om at det skal mottas forhåndsstemmer slike steder bør tas av valgstyret, i samråd med Postverket, tilsvarende som for sosial- og helseinstitusjoner. Lovutkastet er etter vårt skjønn neppe dekkende for denne intensjonen, idet den omtalte henvisningen til nåværende første ledd femte punktum trekker sterkt i retning av den tolkning at bestemmelsen bare omfatter institusjoner innenfor helse- og sosialvesenet. For øvrig synes det tvilsomt om begrepet « institusjoner » omfatter fengsler, og man kan i hvert fall ikke si at det omfatter militærforlegninger.

       Lovutkastet § 33 annet ledd første punktum lyder: « Stemmegivning for stemmemottaker etter § 32 bokstav a foregår enten på et postkontor eller på en landpostrute. » Etter vår mening vil den beste løsning lovteknisk sett være å la denne bestemmelsen lyde: « Stemmegivning for stemmemottaker etter § 32 bokstav a foregår enten på et postkontor eller på en landpostrute eller på et annet sted som er bestemt av valgstyret i samråd med Postverket. » (Understrekningen markerer endring i forhold til lovutkastet.) Med en slik formulering kan valgstyret - i samråd med Postverket - bestemme at poststemmegivning skal foregå i institusjoner, fengsler og militærforlegninger og eventuelt andre steder som det måtte finnes grunn til det. Det følger av henvisningen til § 32 bokstav a at det er Postverket som mottar disse forhåndsstemmene.

       Hvis § 33 annet ledd får slik tilføyelse, bør § 33 tredje ledd lyde slik: « I samråd med Postverket bestemmer valgstyret tid for stemmegivningen på steder som er bestemt av valgstyret, og kunngjør tid og sted for denne. Stemmegivning på institusjon som nevnt i andre ledd sjette punktum skal også kunngjøres ved oppslag på vedkommende institusjon. »

       3. Gjeldende § 34 nr. 3 første ledd bestemmer: « Stemmemottakeren gir deretter velgeren en omslagskonvolutt. I denne legger velgeren selv stemmeseddelkonvolutten, og velgeren kleber deretter selv igjen omslagskonvolutten. » Deretter følger i annet og tredje ledd reglene om de opplysninger som skal påføres omslagskonvolutten. » Deretter følger i annet og tredje ledd reglene om de opplysninger som skal påføres omslagskonvolutten og om at stemmemottakeren og velgerens skal underskrive på den.

       Lovutkastet § 34 nr. 3 første ledd gjelder bare post-stemmegivning. Her foreslås en annen prosedyre enn den som nå gjelder ved forhåndsstemmegivningen: Velgeren skal levere stemmeseddelkonvolutten og valgkortet til stemmemottakeren. Stemmemottakeren skal legge stemmeseddelkonvolutten og valgkortet i en omslagskonvolutt, som stemmemottakeren skal klebe igjen.

       Annet ledd i lovutkastet § 34 nr. 3 gjelder ved forhåndsstemmegivning utenriks og på Svalbard og Jan Mayen. Her er utelatt gjeldende regler om at stemmemottakeren gir velgeren en omslagskonvolutt og at velgeren selv legger stemmeseddelkonvolutten i omslagskonvolutten. Denne endringen er ikke kommentert i proposisjonen, men så vidt vi forstår har det ikke vært departementets hensikt å forandre loven på dette punkt. I hvert fall mener vi at gjeldende lov bør opprettholdes, og at disse reglene bør tilføyes i lovvedtaket.

       Bestemmelsen om at velgeren selv skal klebe igjen omslagskonvolutten, er tatt inn i tredje ledd i lovutkastet § 34 nr. 3. Innholdet i bestemmelsen blir dermed at gjenklebingen skal foregå etter at omslagskonvolutten er påført opplysninger og underskrifter. Heller ikke denne endringen er kommentert i proposisjonen. Etter vår mening bør gjeldende lov opprettholdes på dette punkt, dette innebærer at velgeren skal klebe igjen omslagskonvolutten før han leverer den fra seg.

       I forhold til gjeldende tredje ledd i nr. 3 er følgende setning utelatt i lovutkastet: « Ved sin underskrift på omslagskonvolutten erklærer velgeren samtidig at han vil være forhindret fra å møte personlig på valgtinget. » Vi mener at loven fortsatt uttrykkelig bør kreve underskrift av velgeren på omslagskonvolutten, ved forhåndsstemmer som ikke avgis til Postverket. Spørsmålet om hva denne underskriften skal bety, er omtalt under punkt 4 nedenfor. (Ved post-stemmegivning kreves ifølge lovutkastet ikke underskrift av velger eller stemmemottaker.)

       Lovutkastets tredje ledd i nr. 3 gjelder tilsynelatende ved all forhåndsstemmegivning, fordi noe annet ikke fremgår av leddet, i motsetning til første og annet ledd under nr. 3. Det følger imidlertid av innholdet i tredje ledd, sammenlignet med første ledd, at tredje ledd bare skal gjelde i de samme tilfelle som annet ledd, dvs. ved stemmegivning til stemmemottaker etter § 32 bokstav b-f. Dette kan enklest løses ved å slå annet og tredje ledd sammen.

       Under henvisning til ovenstående mener vi at § 34 nr. 3 annet ledd bør lyde slik:

       « Når forhåndsstemmegivningen foregår etter § 32 bokstav b-f, skal stemmemottakeren gi velgeren en omslagskonvolutt. I denne legger velgeren selv stemmeseddelkonvolutten, og velgeren kleber deretter selv igjen omslagskonvolutten. Stemmemottakeren skal påføre omslagskonvolutten velgerens fulle navn og nøyaktige adresse på hjemstedet 30. april i valgåret, sammen med tid og sted for stemmegivningen. Ved stemmegivning i overvær av stemmemottaker som nevnt i § 32 bokstav e og f, trengs ingen stedsangivelse, men fartøyets/innretningens navn og eier skal påføres. Videre påfører stemmemottakeren bevitnelse om at bestemmelsene i nr. 1, nr. 2 siste ledd og nr. 3 annet ledd annet punktum er iakttatt, og om stemmemottakeren er sikker på at velgeren er den vedkommende sier seg å være. Hvis det er grunn til å anta at velgeren er i slik tilstand som nevnt i § 41 annet ledd, bevitner stemmemottakeren dette ved påtegning på omslagskonvolutten. Stemmemottakeren skriver så under det som er påført omslagskonvolutten. Stemmemottakeren leverer deretter omslagskonvolutten til velgeren, som ved sin egenhendige underskrift bekrefter riktigheten av de opplysninger som er påført omslagskonvolutten. »

       Det blir dermed ikke noe tredje ledd under nr. 3.

       4. Ifølge gjeldende lov § 34 nr. 3 tredje ledd innebærer velgerens underskrift på omslagskonvolutten bl.a. en erklæring om at han/hun « vil være forhindret fra å møte personlig på valgtinget ». At underskriften skal ha denne betydning, er som nevnt foreslått opphevet for stemmegivning utenriks m.v. Dette må formodentlig sees i sammenheng med at det ved poststemmegivning ikke kreves underskrift av velgeren. Likevel foreslås i lovutkastet opprettholdt bestemmelsen i § 30 første ledd, som lyder: « En velger som vil være forhindret fra å møte personlig på valgtinget, kan etter reglene i dette avsnitt avgi stemme på forhånd, ... » Når ingen velger skal underskrive på en erklæring om at vedkommende vil være forhindret fra å møte på valgtinget, og det heller ikke foregår noen form for kontroll med dette, blir følgen at det i praksis ikke blir noe vilkår for å kunne avgi forhåndsstemme at velgeren er forhindret fra å møte på valgtinget. Ut fra dette kan det hevdes at den omtalte bestemmelsen i § 30 første ledd blir misvisende. Vi innser likevel at det kan være grunner som taler for å opprettholde den som en symbolsk markering av at stemmegivning på valgtinget fortsatt bør være den primære måten å stemme på. I praksis vil det imidlertid få langt større betydning hva som sies om dette i den offentlige informasjonen om forhåndsstemmegivning.

       5. I lovutkastet er utelatt enkelte gjeldende bestemmelser som går ut på å pålegge stemmemottakerne plikter i forbindelse med forhåndsstemmegivningen. Utelatelsene er ikke begrunnet i proposisjonen, men vi forstår det slik at de har sin bakgrunn i forslaget om at Postverket skal overta forhåndsstemmegivningen innenriks. Det er ikke nødvendig med bestemmelser i lov for å kunne pålegge en statlig etat som Postverket plikter, forskrift er nok. Dette i motsetning til kommunale organer og etater, der det i utgangspunktet trengs lovbestemmelse for å pålegge dem plikter. Vi reiser spørsmålet om en slik begrunnelse er tilstrekkelig tungtveiende til at lovbestemmelser på dette området bør oppheves eller ikke gis. Det er ikke noe i veien for å gi regler i lov om plikter for Postverket. Valglovens regler er detaljerte og bør fortsatt være det. Det er en praktisk fordel av flest mulig av reglene om valg er samlet i valgloven, som dessuten er lettere tilgjengelig for allmennheten enn forskrifter.

       Bestemmelsene i § 34 nr. 6 og 7 er utelatt i lovutkastet, så vidt vi forstår med den nevnte begrunnelse. Nr. 6 gjelder urner for forhåndsstemmegivning, regler om forsegling av disse og om hvordan forseglingen kan brytes. Ifølge nr. 7 skal innenriksk stemmemottakere føre liste over velgere med stemmerett i kommunen som avgir stemme. Dessuten skal stemmemottakerne føre særskilt liste over velgere som avgir stemme utenfor den kommune hvor de er stemmeberettiget. Dette gjelder også for stemmemottakere utenriks og på Svalbard og Jan Mayen. Vi forstår det slik at departementet har til hensikt å gi forskrift for Postverket om forhåndsstemmegivningen, der bl.a. enkelte regler tilsvarende disse lovbestemmelsene som oppheves, tas inn.

       Ved opphevelsen av § 34 nr. 7 bortfaller også lovpåbudet om at stemmemottakere utenfor Postverket skal føre liste over de velgere som avgir forhåndsstemme hos dem (bortsett fra § 35 nr. 1 som gjelder stemmegivning på skip i utenriks fart samt borefartøyer). Den nevnte begrunnelsen for å unnlate å gi lovregler om Postverkets oppgaver, slår ikke til for disse stemmemottakerne. Vi mener at denne lovbestemmelsen bør opprettholdes, i hvert fall for stemmemottakere utenfor Postverket.

       Regler om påføring av tid og sted for avgivelse av stemmer til Postverket, er ikke tatt med i lovutkastet, formodentlig av den nevnte grunn. I § 34 første ledd står det ikke noe om dette, i motsetning til i gjeldende annet ledd. Vi går ut fra at hensikten er å gi regler om dette ved forskrift, men vi er tilbøyelig til å mene at disse kravene er så viktige at de bør tas inn i loven.