Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og representanten Roy N Wetterstad, er fornøyd med at Regjeringen fortsetter sitt arbeide med å innføre virkemidler for å begrense den stadig mer pågående og aggressive markedsføringen.

       Flertallet støtter utvidelsen av § 1 første ledd til også å sette forbud mot handlinger som strider mot god markedsføringsskikk.

       Når det gjelder spørsmålet om en i loven skal ta inn spesielle bestemmelser om eventuelt misbruk av miljømerking, er flertallet enig i Regjeringens vurderinger om at misbruk vil rammes av lovens § 2 og begrepet god markedsføringsskikk som er foreslått tatt inn i § 1 første ledd.

       Flertallet har merket seg at Regjeringen foretar en ytterligere skjerpelse av bestemmelsene om kjønnsdiskriminerende reklame, dette støttes av komiteen.

       Flertallet støtter også forslaget til et nytt tredje ledd i § 1 om særlig påtrengende reklame, og at straffebestemmelsene i loven utvides til å ramme uaktsom overtredelse av vedtak.

       De forslag som gjelder Forbrukerombudets arbeidsområde støttes også.

       Flertallet har merket seg at det ikke er foreslått endringer i lovens §§ 4 og 5 om tilgift og utlodning, men at departementet har satt i gang utredning om virkningene av disse former for markedsføring. Flertallet vil i den forbindelse anmode departementet om å se nærmere på bruk av rabattkort som har hatt en sterk vekst i de senere årene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad konstaterer at Regjeringen på nytt angriper markedsføring som er en integrert del av markedsøkonomien, og en betydelig økonomisk inntektskilde for mediebedrifter. Markedsføring hjelper forbrukerne med produktinformasjon, og sikrer at den enkelte kan orientere seg om faktisk kvalitet og pris i markedet.

       Disse medlemmer støtter ikke forslaget om innskjerpelse av vurderingen av særlig påtrengende reklame. En viser til at i utarbeidelsen av kampanjer er ofte omfanget og mediebruken ikke klarlagt. Forslaget vil skape meget vanskelige grenseoppganger for myndighetene.

       Disse medlemmer ønsker ikke at uaktsom overtredelse av vedtak etter markedsføringsloven skal være straffbar. Det er ofte slik at verken Forbrukerombudets eller Markedsrådets vedtak er tilstrekkelig klare. Det kan være vanskelig for den næringsdrivende å innse hvor langt forbudsvedtaket rekker.

       Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ikke foreslår endringer i § 4 og § 5, om tilgift og utlodning. Disse medlemmer viser til Dok.nr.8:49 (1991-1992) der tre stortingsrepresentanter fra Høyre og Fremskrittspartiet foreslår å oppheve forbudet mot tilgift og utlodning. En viser videre til Næringslovutvalgets innstilling. Som det fremgår av denne innstillingen dekker § 1 og § 2 forbrukernes behov for beskyttelse mot urimelige utslag av tilgift. Dagens lovtekst leder til en rekke tolkningsproblemer, og den rammer så vidt ofte at den er i strid med folks rettsbevissthet.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av lov om markedsføring slik at forbudet mot tilgift og utlodning fjernes. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre er av den oppfatning at det er riktig å ta inn begrepet god markedsføringsskikk som et tillegg til § 1. Endringen gir klarere hjemmel til å sikre at reklamen holder en rimelig etisk standard. Denne standarden må vurderes opp mot det som anses som alminnelige, anerkjente og utbredte normer i samfunnet.

       Disse medlemmer mener at reklame ikke skal fremme diskriminering eller nedsettende vurderinger av det enkelte kjønn. Det er avgjørende at de lovformuleringer som velges minimerer tvilstilfeller i lovlighetsvurderingen, og fungerer likt i alle medier. I tillegg må lovformuleringene faktisk ha den tilsiktede effekt for likestilling.

       Disse medlemmer kan ikke støtte Regjeringens innskjerpelse av bestemmelsene for kjønnsdiskriminerende reklame. Markedsføringslovutvalget mente for øvrig at bestemmelsene om kjønnsdiskriminerende reklame i hovedsak var tilfredsstillende i dag. De foreslåtte lovformuleringer er uklare, og dette kan gi grunnlag for ulik oppfatning hos annonsøren, og for en tilfeldig praktisering fra myndighetenes side. Disse medlemmer er for øvrig av den oppfatning at begrepet god markedsføringsskikk fanger opp problemene med kjønnsdiskriminerende reklame.

       Disse medlemmer støtter at Forbrukerombudet får utvidet myndighet til å nedlegge reklameforbud.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.13 (1996-1997) der Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmet forslag om å be Regjeringa innføre en avgift på 3 % på omsetning av reklame. Dette forslaget ble ikke vedtatt. Disse medlemmer viser til at Sverige siden 1972 har hatt avgift på reklame og annonser. Avgiften er på 4 % på annonser i dagspressen og 11 % på annen reklame og inntektene er anslått til ca 1 mrd. kroner årlig.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa utrede spørsmålet om innføring av avgift på omsetning av reklame og komme tilbake til Stortinget med utredningen. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslagene til endringer i markedsføringsloven. Dette medlem har merket seg at det ikke foreslås endringer i §§ 4 og 5 i denne omgang, men at reguleringer på disse områdene skal utredes nærmere. Bestemmelsene regulerer bruken av tilgift og utlodninger i markedsføringsøyemed. Dette medlem mener det haster med endringer i paragrafene og reguleringer på dette området fordi vi bl.a. har sett en økende bruk av rabattkort, noe som utgjør en kundebinding som flytter forbrukernes oppmerksomhet bort fra pris, kvalitet, tilgjengelighet og service. Dette medlem er enig i Forbrukerrådets vurderinger, men avventer i denne omgang snarlige forslag til endringer av § 4 og § 5, slik at forholdene kan reguleres til beste for forbrukerne.

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad ser på markedsføringsloven som en utpreget formynderlov. Dette medlem merker seg at Markedsføringslovutvalget har vært dominert av byråkrater og at næringslivet og forbrukerinteressene har vært i mindretall. Konklusjonene fra utvalget bærer tydelig preg av denne sammensetningen og alle lovendringsforslagene går i skjerpende retning.

       Dette medlem anser hele markedsføringsloven for å være unødvendig. Det burde være tilstrekkelig å forholde seg til relevante EU-direktiver som alternativ til en egen norsk lov. Formynderinstanser som Forbrukerombudet kunne med fordel vært fjernet.

       Dette medlem går imot alle de skjerpende lovendringsforslagene.