Proposisjonens hovedinnhold

       Departementet legger i proposisjonen fram forslag om en begrenset revisjon av loven. Proposisjonen bygger på utredningen fra Markedsføringslovutvalget (heretter kalt utvalget) i NOU 1995:2 Forslag til endringer i markedsføringsloven, og høringsuttalelser til denne. Det er foreslått endringer i markedsføringsloven § 1 første ledd. Begrepet « god markedsføringsskikk » er foreslått tatt inn som et tillegg, for blant annet å klargjøre at også uetisk reklame og misbruk av miljøargumenter i markedsføringen omfattes av bestemmelsen.

       § 1 annet ledd om kjønnsdiskriminerende reklame foreslås tilstrammet. I nytt tredje ledd til § 1 er det foreslått at det ved vurderingen av om første og annet ledd er overtrådt, kan tas i betraktning om reklamen på grunn av utforming, format, omfang eller andre virkemidler framstår som særlig påtrengende. Bestemmelsen vil innebære en skjerpelse av både første og annet ledd i § 1.

       Straffebestemmelsen foreslås utvidet til også å ramme uaktsom overtredelse av vedtak. Forbrukerombudets adgang til å bringe saker av prinsipiell karakter inn for Markedsrådet, utvides til også å gjelde for saker om fjernsynsreklame som ombudet er tillagt tilsynet med. Det foreslås at Forbrukerombudets kompetanse til å nedlegge forbud mot markedsføring utvides i saker etter kap. I og etter de delene av kringkastingsregelverket der ombudet er gitt kompetanse. I disse sakene vil Forbrukerombudet kunne nedlegge forbud der Markedsrådet tidligere har nedlagt forbud mot reklame som i det vesentlige er identisk med den aktuelle markedsføringen. For øvrig er det foreslått et par mindre endringer av rent lovteknisk karakter.

       Det foreslås imidlertid ikke endringer i lovens §§ 4 og 5 om tilgift og utlodning. Departementet opplyser at det er satt i gang utredning om virkningene av disse formene for markedsføring og at Regjeringen vil komme tilbake til disse spørsmålene på et senere tidspunkt.

Nærmere om de enkelte forslag til endring

Uetisk markedsføring (§ 1 første ledd)

       Med uetisk markedsføring i denne sammenheng menes markedsføring som tar i bruk virkemidler som krenker de moralnormer eller etiske normer som må regnes som alminnelig gjeldende i det norske samfunn, dvs. virkemidler folk flest vil finne støtende når de brukes i reklameøyemed.

Utvalgets forslag

       Utvalget foreslår at det i markedsføringsloven § 1 første ledd tas inn et tillegg om at det ikke må foretas handling som « for øvrig strider mot god markedsføringsskikk ». Begrepet gjelder både i forhold til forbrukerne, og i forhold mellom næringsdrivende.

       Utvalget mener at urimelighetskriteriet bør beholdes, selv om det antagelig er overflødig i tillegg til begrepet « god markedsføringsskikk ».

       Når det gjelder forståelsen av « god markedsføringsskikk » og urimelighetskriteriet, viser utvalget bl.a. til EUs rådsdirektiv 89/552/EØF om samordning av visse bestemmelser om utøvelse av fjernsyns- og radiovirksomhet, artikkel 12 og artikkel 16. Artiklene er gjengitt på s. 10 i proposisjonen.

Høringsinstansenes syn

       Ingen av høringsinstansene går imot forslaget.

Departementets vurdering

       Departementet fremmer forslaget om å innføre begrepet « god markedsføringsskikk » som et tillegg i generalklausulen i § 1 første ledd, og er enig i utvalgets vurdering av hva som skal ligge i begrepet. Begrepet gjelder både i forhold til forbrukerne og i forhold de næringsdrivende imellom.

       Innføringen av begrepet « god markedsføringsskikk » vil innebære en skjerpelse i forhold til dagens bestemmelse. Bestemmelsen vil ikke bare gjelde i forhold til forbrukere i snever forstand, men må forstås dithen at også mer allmenne samfunnshensyn, som berører forbrukere generelt, må anses å falle inn under ordlyden.

       Begrepet « god markedsføringsskikk » er en rettslig standard, hvor det nærmere innholdet må fastlegges gjennom praksis. Det må være snakk om krenkelse av grunnleggende moral- eller etikkoppfatninger - oppfatninger som må antas å være felles for en majoritet av borgerne. Det er ikke tilstrekkelig at en del mennesker anser reklamen som « uheldig », « umoralsk », « stilløs » eller lignende. Det er m.a.o. de mer grove overtramp som rammes.

       Reklame som bruker virkemidler som anses støtende ut fra alminnelige, anerkjente og utbredte normer i samfunnet vil etter dette falle inn under begrepet « strider mot god markedsføringsskikk ». Forbrukerne skal slippe å være mottaker av reklame som etter den alminnelige oppfatning må anses som støtende fordi den krenker den menneskelige verdighet eller tar i bruk virkemidler som virker krenkende.

       Markedsføringen må ikke være diskriminerende i forhold til rase, religion eller nasjonalitet. Den må heller ikke krenke personers religiøse eller politiske overbevisning. Å oppfordre til miljøskadelig atferd eller atferd som truer sikkerheten eller sunnheten vil etter omstendighetene også kunne rammes av bestemmelsen.

       Når det gjelder markedsføring rettet mot barn vil en her kunne stille noe strengere krav enn ellers. Særlig er det viktig at barn beskyttes mot at deres uerfarenhet utnyttes.

Bruk av miljøargumentasjon i markedsføringen

Utvalgets forslag

       Utvalget ble bedt om å vurdere om det finnes uheldig bruk av miljøargumenter som ikke rammes av markedsføringsloven, og eventuelt foreslå en egen miljøklausul dersom dagens lovgivning ikke ble ansett for å være tilstrekkelig.

       Utvalget fant det ikke påkrevet med en egen miljøbestemmelse for å ivareta forbrukerhensynene på dette området.

Høringsinstansenes syn

       Flere av høringsinstansene er enig i at det ikke bør innføres en egen miljøklausul, men at miljøhensynene vil bli godt nok ivaretatt gjennom innføringen av « god markedsføringsskikk » og bestemmelsene i markedsføringsloven § 2 om villedende forretningsmetoder og § 3 om utilstrekkelig veiledning m.v.

       Justisdepartementet har imidlertid ikke funnet dette tilfredsstillende og tar til orde for lovendring.

Departementets vurdering

       Forslag til endring i markedsføringsloven § 1 om å innføre begrepet « god markedsføringsskikk » vil slik departementet ser det gi en klarere hjemmel for inngrep også på miljøområdet. Videre legges det til grunn at det er et forbrukerhensyn at reklame som bruker miljøargumentasjon, eller hvor det for øvrig gis inntrykk av positiv innvirkning på miljøet, holder seg innenfor de stramme rammer som begrepet « god markedsføringsskikk » tilsier på dette området.

       Den praksis vedrørende bruk av miljøargumentasjon som er beskrevet i innledningen (s. 11-12 i proposisjonen), er gjennom innføringen av begrepet « god markedsføringsskikk » sikret en klarere hjemmel, slik at denne kan videreføres.

       Selv om begrepet « god markedsføringsskikk » innføres, vil markedsføringsloven § 2 om villedende forretningsmetoder fortsatt være av sentral betydning når det gjelder bruk av miljøargumenter i markedsføringen.

       Justisdepartementet har pekt på at markedsføringsloven bør utformes med sikte på å tjene som et aktivt virkemiddel for å fremme en bærekraftig forbruksutvikling. Departementet finner uttalelsen fra Justisdepartementet meget interessant. Alle sektorer har ansvar for å integrere miljøhensyn. Departementet vil derfor arbeide videre med Justisdepartementets forslag. Spørsmålet krever en nærmere utredning, noe departementet vil igangsette.

Miljømerker

Utvalgets forslag

       Utvalget ble bedt om å vurdere om « det i loven skal stilles krav om at det i forbindelse med bruk av miljømerke eller -symbol i markedsføring skal gis en begrunnelse for at det aktuelle produkt er å foretrekke ut fra miljøhensyn. Videre bør gruppen vurdere om det i loven bør stilles ytterligere krav til miljømerke eller symbol. »

       Utvalget har ikke funnet grunn til å regulere miljømerker ved en egen bestemmelse, men viser til endringen i markedsføringsloven § 1 om innføringen av begrepet « god markedsføringsskikk ».

Høringsinstansenes syn

       Ingen av høringsinstansene går inn for særskilt regulering av miljømerker. De er enige i at det ikke bør reguleres i en egen bestemmelse, men omfattes av generalklausulen.

Departementets vurdering

       Departementet ser et klart behov for regulering av miljømerking, men finner at § 1 første ledd og § 2 er dekkende. På samme måte som når det gjelder bruken av miljøargumentasjon i markedsføring, vil bestemmelsen om « god markedsføringsskikk » i § 1 første ledd også få betydning i forhold til bruken av miljømerker. Dersom bruken av miljømerker må anses villedende, f.eks. fordi det er egnet til å forveksles med et offisielt merke, vil dette også rammes av lovens § 2. Bruken av miljømerker er underlagt de samme vurderinger som andre miljøargumenter.

Kjønnsdiskriminerende reklame (§ 1 annet ledd)

       Bestemmelsen om kjønnsdiskriminerende reklame i § 1 annet ledd, kom inn i markedsføringsloven i 1978, og er begrunnet i likestillingshensyn. Man ønsket at reklamen skulle fremme likestilling mellom kjønnene. I bestemmelsen heter det at annonsør og den som utformer reklame skal sørge for at reklamen ikke er i strid med likeverdet mellom kjønnene, og at den ikke gir inntrykk av en nedsettende vurdering av det ene kjønn eller på krenkende måte avbilder kvinne eller mann.

Utvalgets forslag

       Utvalgets flertall anser bestemmelsen i hovedsak som tilfredsstillende, men har likevel foreslått visse endringer for bedre å få fram det som må antas å være formålet med bestemmelsen. Utvalgets flertall har foreslått en viss skjerpelse av bestemmelsen i forhold til dagens regel.

       Det foreslås at begrepet « krenkende » byttes ut med ordet « støtende », som utvalget anser for å være et mer dekkende begrep for det kvinner føler, og som også er ment å gi en noe lavere terskel for å kunne gripe inn. Det foreslås videre å ta inn ordet « utnytte » i selve lovteksten. Ordet er i dag bare benyttet i forarbeidene, men det angir etter flertallets oppfatning på en klarere måte hva det er loven vil til livs. Dette innebærer ingen inngripende endring, men likefullt en innstramning.

       Utvalgets flertall ønsker å stramme inn på praksis der det foreligger såkalt produktrelevans, dvs. der det foreligger en naturlig sammenheng mellom avbildningen og den som er avbildet, slik at bedømmelsen blir noe strengere her. Fortsatt skal produktrelevans være et kriterium ved vurderingen, men man ønsker bukt med unødig posering og spekulativ fokusering på utvalgte deler av kvinnekroppen.

       Utvalgets mindretall mener dagens bestemmelse er tilfredsstillende, og vil beholde denne.

Høringsinstansenes syn

       Ingen av høringsinstansene går inn for å svekke dagens bestemmelse.

       Flertallet av de instansene som uttaler seg støtter flertallets forslag.

Departementets vurdering

       Departementet slutter seg til utvalgsflertallets syn om at bestemmelsen bør skjerpes.

       Markedsføringsloven er et svært viktig virkemiddel for å påvirke holdninger. Fundamentet i markedsføring er påvirkning, og lovgivningens rammebetingelser for slik påvirkning er derfor vesentlig.

       Etter departementets oppfatning har utviklingen ikke vært tilfredsstillende når det gjelder kjønns- og kroppsfiksert reklame. Stort sett er det kvinner som brukes som blikkfang, og gjeldende bestemmelse om kjønnsdiskriminerende reklame kan derved synes ikke å ha hatt god nok effekt i forhold til denne typen reklame. Også menn brukes i større grad som oppmerksomhetsvekkere. Utviklingen og selvjustisen i deler av bransjen har ikke samsvart med intensjonene bak dagens bestemmelse, som er å fremme likeverdet mellom kjønnene og hindre at reklamen utnytter kvinnekroppen i salgsøyemed.

       Framstillingen av kvinner og menn som rene kjønnsobjekter påvirker oss mot et menneskesyn med synkende respekt for menneskeverdet generelt.

       Som påpekt av utvalget, har begrepet « krenkende » budt på mange fortolkningsproblemer i praksis. Ordet er svært lite konkret og relativt subjektivt og derfor vanskelig å angi meningsinnholdet i. Departementet er således enig med utvalget i at begrepet « krenkende » bør erstattes av « støtende » som etter departementets oppfatning først og fremst vil angi en lavere terskel for reaksjoner, samtidig som det har en mer objektiv karakter. Begrepet vil omfatte de tilfeller som rammer kvinnens eller mannens æresfølelse eller verdighet generelt. Bestemmelsen regulerer ikke om et markedsføringstiltak er for « dristig » eller usømmelig, selv om « støtende » etter en naturlig forståelse også må sies å kunne omfatte dette. Det som reguleres i bestemmelsen er om det menneskesyn reklamen framstiller er i tråd med de kriterier for likeverd, respekt og ikke-utnyttelse av manns- og kvinnekroppen som loven stiller opp. Er reklamen utelukkende usømmelig uten at den samtidig utnytter det ene kjønns kropp eller gir inntrykk av en støtende eller nedsettende vurdering, vil ikke reklamen anses som kjønnsdiskriminerende. En annen sak er om reklamen kan være i strid med § 1 første ledd om uetisk reklame.

       Departementet mener at ordene « utnytte » og « nedsettende vurdering » er viktige for å klarere angi målet med bestemmelsen. Ordet « utnytte » er brukt i forarbeidene til dagenes bestemmelse om kjønnsdiskriminerende reklame, men ikke inntatt i lovteksten. Departementet er enig med utvalget i at ordet er dekkende, og derfor bør tas inn i lovteksten.

       « Utnyttelse » vil kunne foreligge når kroppen settes i fokus eller avbildes i en poserende stilling. Det vil foreligge « utnyttelse » i lovens forstand når kroppen blir det sentrale i reklamen, f.eks. fordi det poseres på en unaturlig måte i forhold til produktets naturlige bruk, typisk hvor personen spiller på det seksuelle utover det som må sies å ha en naturlig tilknytning til produktets anvendelsesområde. Kroppen brukes da for å trekke oppmerksomheten til markedsføringstiltaket på en måte som er egnet til å svekke det generelle menneskeverdet. Personen framstilles uten verdier utover å være et tiltrekkende objekt pga. sitt ytre og som forhåpentlig av denne grunn vil kunne fremme salget av en vare eller tjeneste. Gjeldende bestemmelse hadde som utgangspunkt å bedre kvinnenes stilling, men også menns stilling vil være vernet av forslaget.

       Når det gjelder uttrykket « nedsettende vurdering » er det ikke avsenders, reklamebyråets eller annonsørs hensikt med reklamen som er avgjørende for om « den gir inntrykk av en nedsettende vurdering av kvinne eller mann ». Vurderingen må foretas på grunnlag av en objektiv vurdering, jf. ordene « gir inntrykk av ». Begrepet er skjønnsmessig, og den nærmere angivelsen av innholdet må fastlegges gjennom praksis.

       Departementet er enig i at det er grunn til innstramning også der det foreligger produktrelevans. Begrepet « utnytte » vil her kunne gi god veiledning. At det foreligger produktrelevans, vil ikke ha noen selvstendig betydning.

       Utvalget har drøftet hvorvidt det bør innføres særlige restriksjoner på annonser for varer og tjenester som kan oppfattes som kvinneundertrykkende eller kjønnsdiskriminerende i seg selv.

       Departementet vil presisere at alle annonser i utgangspunktet skal vurderes individuelt, og at totalbildet av kampanjen ikke kan medføre at en annonse som i utgangspunktet er kjønnsdiskriminerende, blir ansett lovlig. På den annen side kan det ikke utelukkes i det konkrete tilfellet at en reklameserie som består av flere elementer kan bli vurdert som kjønnsdiskriminerende ut fra totalbildet, selv om hver annonse i seg selv må anses lovlig i forhold til bestemmelsen.

       Departementet vil presisere at det på samme måte som i dag, skal mer til før bruk av mannen i reklamesammenheng rammes av bestemmelsen enn at bruk av kvinnen rammes. Begrunnelsen for dette er at bestemmelsen primært tar sikte på å bedre kvinnens stilling fordi mannsrollen har hatt og fortsatt har en sterkere posisjon i samfunnet enn kvinnerollen. Departementet finner likevel grunn til å understreke at mannen også har et vern i bestemmelsen.

Særlig påtrengende reklame (§ 1 nytt tredje ledd)

Utvalgets forslag

       Utvalgets flertall har i forslag til § 1 nytt tredje ledd foreslått at det ved vurdering av om første eller annet ledd i bestemmelsen er overtrådt skal kunne tas i betraktning om reklamen på grunn av utforming, format, omfang eller andre virkemidler framstår som særlig påtrengende. Selv om bestemmelsen henviser til både første og annet ledd, uttaler utvalgets flertall at det er i forhold til annet ledd den vil få størst praktisk betydning.

       Flertallet uttaler videre at reklame for produkter og tjenester som i seg selv kan oppfattes som kjønnsdiskriminerende og/eller kvinneundertrykkende ideelt sett bare burde vært rettet mot potensielle kundegrupper, mens det øvrige publikum kunne bli spart for slike krenkende budskap. Av ovennevnte grunner har flertallet gått inn for at måten reklamen spres på bør ha en viss betydning ved vurderingen av om den er lovstridig.

       Mindretallet går mot forslaget til nytt tredje ledd fordi de mener bestemmelsen vil by på store tolkningsproblemer, og at § 1 annet ledd er tilfredsstillende regulert i dag.

Høringsinstansenes syn

       Et flertall av de som uttaler seg om spørsmålet støtter utvalgets forslag.

Departementets vurdering

       Departementet slutter seg stort sett til utvalgets vurdering av forslag til nytt tredje ledd i § 1. Når reklame framstilles på f.eks. enorme reklameplakater, såkalte superboards, i « det offentlige rom » vil effekten av reklamen bli sterkere enn om den framsettes i en annonse i et blad eller magasin. Størrelsen og/eller plasseringen bidrar også til at den blir pådyttet oss enten vi vil det eller ei. Det er m.a.o slik at ikke bare reklamens innhold, men også dens format, omfang eller bruk av andre virkemidler har betydning for effekten av en reklamekampanje. Det er derfor naturlig at dette er momenter som bør kunne få betydning ved vurdering av lovligheten av kampanjen.

       Departementet foreslår en litt annen ordlyd i § 1 tredje ledd ved å føre inn kan det bl.a. legges vekt på om etter første komma.

       Departementet mener at denne ordlyden er mer presis, og klarere angir det meningsinnhold som departementet legger i bestemmelsen.

       Forslaget i § 1 nytt tredje ledd vil etter departementets mening innebære en skjerpelse av annet ledd og første ledd. Det understrekes at bestemmelsen ikke skal medføre en liberalisering av kjønnsdiskriminerende reklame som ikke er særlig påtrengende, og at bestemmelsen ikke vil innebære at man skal kunne tolerere mer enn i dag av reklame, f.eks. fordi den framsettes i et blad der man må antas at leserkretsen ikke vil reagere på den.

       Bestemmelsen vil generelt gjelde reklame som henvender seg til publikum på offentlige steder, f.eks. reklame på store plakater (såkalte superboards) der folk ferdes, reklame på busser og trikker m.v. Også reklame på TV er ment å omfattes av bestemmelsen.

Markedsrådets sammensetning

Utvalgets forslag

       Utvalget har vurdert om det ved behandling i Markedsrådet av saker om kjønnsdiskriminerende reklame burde delta en eller flere representanter fra Likestillingsrådet, eventuelt fra Klagenemnda.

Høringsinstansenes syn

       Av de få som har uttalt seg om dette spørsmålet er det noen som tar til orde for en utvidelse av representasjonen i Markedsrådet.

Departementets vurdering

       Departementet kan ikke se et tilstrekkelig behov for å gjøre endringer i Markedsrådets sammensetning. Som det fremgår av forarbeidene, har man ikke ønsket en slags « representantsammensetning » i rådet, men medlemmer som kan opptre uavhengig og bidra på et bredt grunnlag. Departementet kan ikke se at det er grunnlag for å fravike disse prinsippene. Slik Markedsrådet fungerer i dag, forventes det at alle rådets medlemmer har innsikt i spørsmål omkring kjønnsdiskriminerende reklame.

Villedende forretningsmetoder (§ 2)

       Markedsføringsloven § 2 omhandler uriktig eller av annen grunn villedende markedsføring.

Utvalgets forslag

       Utvalget har delt seg i et flertall og et mindretall. Utvalgsflertallet anser siste ledd om utsalg m.m. som overflødig, og foreslår at den oppheves. Forslaget er ikke ment å innebære noen realitetsendring i forhold til den rettslige situasjonen i dag.

       Mindretallet, bestående av medlemmet Roe fra Forbrukerrådet, mener at forbrukerhensyn tilsier opprettholdelse av markedsføringsloven § 2 siste ledd, og at dette området er så fullt av overtramp at det er svært viktig at lovgiver gjennom lovteksten gir uttrykk for plikten til konkret prisinformasjon. Før- og nå-pris/salg osv. er et meget brukt lokkemiddel i kampen om kundene og vil neppe få noen mindre betydning i tiden fremover.

       Mindretallet mener videre at det å fjerne bestemmelsen vil kunne gi en uheldig signaleffekt til markedet og vanskeliggjøre andre aktørers mulighet for å gripe inn overfor uriktig prisinformasjon.

Høringsinstansenes syn

       Forbrukerrådet (FR) er den eneste som går imot opphevelse av bestemmelsen.

Departementets vurdering

       Departementet slutter seg til mindretallets vurdering, og vil ikke foreslå å oppheve siste ledd i markedsføringsloven § 2. Departementet er likevel enig med flertallet i at § 2 siste ledd er dekket i bestemmelsens ordlyd for øvrig, og som sådan kan synes overflødig. En ser det imidlertid som viktig at bestemmelsen ikke fjernes fordi den klargjør innholdet av § 2 på et praktisk viktig område. Departementet mener at en opphevelse vil kunne ha en uheldig signaleffekt.

Forbrukerombudets adgang til å bringe saker av prinsipiell karakter inn for Markedsrådet (§ 13)

Utvalgets forslag

       Et enstemmig utvalg går inn for å utvide markedsføringsloven § 13 femte ledd til også å omfatte kringkastingsreklame som reiser prinsipielle spørsmål. Slik reklame sendes normalt bare kort tid, noe som generelt vanskeliggjør reaksjoner. Saker som reiser prinsipielle spørsmål, bør etter utvalgets mening kunne forelegges Markedsrådet slik at rådet kan uttale seg om forståelsen av forskriftene og den praksis som bør følges i fremtiden. Dette vil gi veiledning både for Forbrukerombudet og for de næringsdrivende.

Høringsinstansenes syn

       Utvalgets forslag støttes av flere høringsinstanser, herunder Kulturdepartementet. Ingen av høringsinstansene har gått imot forslaget.

Departementets vurdering

       Departementet er enig i utvalgets forslag og begrunnelsen for dette. Forslaget innebærer etter dette at også prinsipielle saker om overtredelse av reglene for kringkastingsreklame kan forelegges for Markedsrådet. Dette gjelder selv om det er oppnådd minnelig ordning eller det må legges til grunn at det ikke er aktuelt å benytte markedsføringstiltaket lenger.

Forbrukerombudets vedtakskompetanse (§ 14)

       Markedsføringsloven § 14 gjelder Forbrukerombudets kompetanse til å treffe vedtak.

Utvalgets forslag

       Utvalget vil utvide bestemmelsen i annet punktum slik at Forbrukerombudets kompetanse til å treffe forbudsvedtak utvides til også å gjelde saker etter kapittel I om kontroll med markedsføring og forskrift om reklame i kringkasting.

       Det er ikke nødvendig at det foreligger ulempe eller skadevirkning ved å måtte avvente Markedsrådets vedtak. Det er tilstrekkelig at Markedsrådet tidligere har nedlagt forbud mot et markedsføringstiltak som i det vesentlige er identisk med den angjeldende sak.

Høringsinstansenes syn

       Utvalgets forslag støttes av flere høringsinstanser. Ingen av høringsinstansene har gått imot forslaget.

Departementets vurdering

       Departementet går inn for å utvide Forbrukerombudets kompetanse slik utvalget foreslår, slik at Forbrukerombudet også kan treffe forbudsvedtak i saker eller kapittel I om kontroll med markedsføring og forskrift om reklame i kringkasting, gitt i medhold av lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 3-1 tredje ledd, der hvor markedsføringen i det vesentlige er identisk med markedsføring som Markedsrådet tidligere har nedlagt forbud mot.

       Departementet understreker at denne utvidelsen av vedtakskompetansen er ment for de helt klare tilfeller av lovstrid. Departementet legger bl.a. vekt på at en slik utvidelse vil kunne avlaste Markedsrådet for en del opplagte saker.

       I tillegg foreslår departementet endring i bestemmelsen i første ledd første punktum av rent språklig karakter.

Straff - uaktsom overtredelse av vedtak (§ 17)

       Markedsføringsloven § 17 første og annet ledd lyder:

« Den som forsettlig overtrer §§ 2-9 i denne lov eller vedtak som er gjort i medhold av denne lov eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder. Uaktsom overtredelse av § 2 og § 3 eller medvirkning hertil straffes med bøter. »

Utvalgets forslag

       Utvalget har på dette punktet delt seg i et flertall og mindretall.

       Etter flertallets syn bør lovens reaksjonssystem styrkes ved at overtredelse av forbudsvedtak fattet i henhold til markedsføringsloven gjøres straffbar dersom det er vist uaktsomhet. Uaktsom overtredelse skal etter forslaget kunne straffes med bøter i motsetning til forsettlige overtredelser som kan straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder.

       Flertallet mener det er et reelt behov tilstede for å utvide annet ledd som anført.

       I praksis oppleves ikke sjelden at en markedsfører som har fått et forbudsvedtak mot seg, fortsetter med reklametiltaket etter å ha foretatt mindre endringer, for så å påberope seg at han ikke trodde den nye markedsføringen var i strid med vedtaket. I mange tilfeller er det liten grunn til å tro at dette er sannferdig, men bevisførsel for domstolene for forsettelig overtredelse kan være vanskelig.

       Mindretallet mener at det ikke er grunn til å utvide markedsføringsloven § 17 annet ledd.

       Mindretallet legger vekt på at hverken Forbrukerombudets eller Markedsrådets vedtak alltid er tilstrekkelig klare. Det kan være vanskelig for den næringsdrivende å innse hvor langt forbudsvedtaket rekker. Der dette kan være noe tvilsomt, bør det ikke belegges med straff at den næringsdrivende tar feil. Er vedtaket presist nok, og den nye markedsføringen klart i strid med vedtaket, burde det normalt ikke være vanskelig å dømme for forsettelig overtredelse.

Høringsinstansenes syn

       Et flertall av de som har uttalt seg til dette, støtter utvalgsflertallet.

Departementets vurdering

       Departementet foreslår at uaktsom overtredelse av vedtak etter markedsføringsloven også skal være straffbart. Departementet er enig med Økokrim i at markedsføreren er nærmest til å bære risikoen der han eller hun befinner seg i grenseland av et forbudsvedtak som er fattet i medhold av markedsføringsloven.

       Forut for vedtak av Markedsrådet eller Forbrukerombudet foregår det en til dels omfattende saksbehandling med sikte på å avklare sakens faktiske og rettslige sider. Vedtak fattes etter at innklagede er blitt forklart lovens krav og har hatt anledning til å uttale seg. Etter departementets mening er den subjektive klanderverdigheten større ved overtredelse av forbudsvedtak enn ved uaktsom overtredelse av §§ 2 og 3 uten at forbudsvedtak er fattet. Det sistnevnte tilfellet er belagt med straff i henhold til någjeldene markedsføringslov § 17. Mange næringsdrivende er fortsatt relativt ukjente med markedsføringslovens krav.

       Departementet har i tillegg foreslått endring i ordlyden i første ledd. Endringen er kun av lovteknisk karakter, og innebærer ingen realitetsendring.

Avgrensning mot konkurranseloven og pristiltaksloven - språklig formulering

Utvalgets forslag

       Utvalget mener at lovteksten i markedsføringsloven § 20 annet ledd bør rettes opp, slik at « på » blir erstattet med « i vilkår om ».

Departementets vurdering

       Departementet er enig med utvalget i at bestemmelsen bør omformuleres.

       Noen realitetsendring er ikke tilsiktet.

Markedsrådets og Forbrukerombudets generelle vedtakskompetanse etter kringkastingsregelverket

       Ved brev av 28. august 1995 tilskrev Stortingets ombudsmann for forvaltningen Markedsrådet med underretning om at han av eget tiltak hadde besluttet å undersøke nærmere det rettslige grunnlaget for Markedsrådets vedtak av 31. juli samme år. Saken gjaldt TV 2s fremvisning av Akademikernes Fellesorganisasjons (AFs) reklamekampanje, hvor det ble argumentert for at høyere utdannede i det offentlige må få høyere lønn. Etter markedsføringsloven §§ 12 og 13 kan Forbrukerombudet/Markedsrådet nedlegge forbud mot en kampanje etter forskrifter gitt i medhold av kringkastingsloven dersom blant annet « hensynet til forbrukerne » tilsier dette. Etter forskrift om reklame i kringkasting § 4 kan det ikke « reklameres for livssyn eller politiske budskap ». Markedsrådet traff følgende vedtak:

« Markedsrådet forbyr med hjemmel i markedsføringsloven § 12, jf. forskrifter om reklame i kringkasting § 4 tredje ledd, TV 2 AS å vise reklamefilmene for Akademikernes Fellesorganisasjon, eller tilsvarende reklamebudskap fra organisasjonene i arbeidslivet. »

       Sivilombudsmannen har i brev av 22. desember 1995 stilt spørsmål ved flere sider av Markedsrådets vedtak. Markedsrådet omgjorde sitt vedtak av 31. juli 1995 den 26. februar 1996 bl.a. som følge av sivilombudsmannens kritikk.

       Etter sivilombudsmannens oppfatning la Markedsrådet bl.a. til grunn en for vid forståelse av begrepet « hensynet til forbrukerne », særlig ut fra at forbudet også reiser spørsmål i forhold til vernet om ytringsfriheten i Grunnloven § 100.

       På bakgrunn av sivilombudsmannens uttalelse vil forbudet mot reklame for politisk budskap og livssyn i forskrift om reklame i kringkasting § 4 bli vurdert nærmere av Kulturdepartementet. I denne forbindelse vil Kulturdepartementet også vurdere hvorvidt det er behov for å endre bestemmelsene i markedsføringsloven §§ 12 og 13 om Forbrukerombudets og Markedsrådets kompetanse i slike saker.

Administrative og økonomiske konsekvenser

       De foreslåtte endringene er justeringer og tilstramminger i et etablert og innarbeidet regelverk. Departementet kan ikke se at forslaget vil medføre budsjettmessige eller administrative konsekvenser for det offentlige utover det som naturlig følger av enhver lovendring i form av økt informasjonsbehov og noe økning i saksmengde for å få fastslått rekkevidden av det nye lovverket.

       Forslaget kan heller ikke ses å ville medføre økonomiske konsekvenser for privat virksomhet.