5.1 Sammendrag

       BCCI-direktivet art. 2 fastsetter at et vilkår for å gi tillatelse til å drive virksomhet som finansinstitusjon eller verdipapirforetak, skal være at foretaket ikke har « nære forbindelser » med andre juridiske eller fysiske personer som er til hinder for at tilsynsmyndigheten kan føre et forsvarlig tilsyn. Tillatelse skal også nektes dersom tilsynsmyndigheten hindres i å føre forsvarlig tilsyn fordi en eller flere juridiske personer som foretaket har nære forbindelser med, er underlagt tredjelands lover og forskrifter, eller fordi anvendelsen av disse lover og forskrifter fører til vanskeligheter. En nær forbindelse foreligger i utgangspunktet når en fysisk eller juridisk person eier eller kontrollerer minst 20 % av et foretaks stemmeretter eller kapital.

       Etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 første ledd kan som hovedregel ingen eie mer enn 10 % av aksjekapitalen i en finansinstitusjon. Bestemmelsen er ikke til hinder for at det kan etableres konsernforhold i samsvar med § 2-2 annet ledd. Kongen (Finansdepartementet) kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra eierbegrensningen i første ledd, jf. annet ledd nr. 9. Etter departementets syn vil krav til at eierforholdene er oversiktlige og ikke til hinder for et forsvarlig tilsyn, være et relevant hensyn ved avgjørelsen av om det skal gjøres unntak fra eierbegrensningsreglene. Slike krav bør også kunne stilles i forbindelse med godkjenning av konsernstruktur eller finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 a. Det anses derfor ikke nødvendig å foreslå regelendringer for å gjennomføre direktivets krav til oversiktlige eierforhold for så vidt gjelder finansinstitusjonene.

       Når det gjelder verdipapirforetak, viser departementet til verdipapirhandelloven § 3-3 tredje ledd nr. 3 og § 3-5 (etter endringslov 7. juni 1996) som stiller krav til at aksjonær med betydelig eierandel i selskapet skal anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket. Dette kravet vil kunne relateres til at forvaltningen foretas i samsvar med de regler som er gitt, herunder at aksjonærens innflytelse i foretaket ikke er til hinder for et effektivt tilsyn med virksomheten, jf. Ot.prp. nr. 15 (1995-1996) . BCCI-direktivet anses derfor ikke å nødvendiggjøre regelendringer på dette punktet.

5.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 4.2. Komiteen viser til at eierforholdene ikke alltid er klare i norske foretak. Dette skyldes imidlertid ikke manglende regelverk men manglende etterlevelse av eksisterende regler. Komiteen er derfor enig med Regjeringen om at BCG-direktivet artikkel 2 ikke krever endring i norsk lov.