2.1 Nærmere om rammene for særlovprosjektet fase 2

2.1.1 Sammendrag

       Det har vært et siktemål å oppnå en mest mulig samordnet og helhetlig gjennomgang av aktuelle særlovregler. Regjeringen har likevel lagt til grunn at det ikke er hensiktsmessig å inkludere lovområder der det foregår parallelle prosesser med revisjon av aktuelt regelverk - eller der slikt lovreformarbeid er nært forestående. Lovområder som ut fra dette er holdt utenfor rammene for særlovgjennomgangen er: Opplæringslovgivningen (under høgskole/universitetsnivå), kirkelig lovgivning, barnehagelovgivningen, kart og delingsloven, vegloven, lov om psykisk helsevern og sykehusloven.

2.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at en rekke lovrevisjoner foregår parallelt med særlovsprosjektet, og at disse lovene i denne sammenheng ikke er vurdert. Komiteen tar dette til etterretning. Komiteen ber om en tilbakemelding om når departementet tar sikte på å gjennomføre en gjennomgang av de lovområder som ikke er vurdert i denne proposisjonen. Det gjelder opplæringslovgivningen under høgskole og universitetsnivå, kart og delingsloven, lov om psykisk helsevern og sykehusloven. Etter komiteens oppfatning vil det være naturlig å vurdere disse særlovene i forbindelse med gjennomgang av særlovprosjektet fase 3.

2.2 Rettighetsregler

2.2.1 Sammendrag

       Det har under hele arbeidet vært lagt til grunn at rettighetsregler som utgjør sentrale og grunnleggende elementer i vårt offentlige velferdssamfunn, ikke skal realitetsvurderes innenfor rammen av særlovprosjektet. For å få fram et helhetlig bilde av rettssituasjonen har departementene likevel foretatt kartlegging av alle regler som innebærer at enkeltpersoner har individuelle rettigheter overfor kommuner og fylkeskommuner, med unntak av regler av rettssikkerhetsmessig art i forvaltningsloven, offentlighetsloven eller særlovgivningen.

       Regjeringen fant at bare to av de bestemmelsene som ble kartlagt var aktuelle å realitetsvurdere: tannhelsetjenestelovens § 2-1 som gir nærmere definerte befolkningsgrupper et rettskrav på et regelmessig og oppsøkende tannhelsetilbud i den fylkeskommune de bor eller oppholder seg i, og bibliotekloven § 1 som fastslår at bibliotektjenester skal være gratis. Vurderingene konkluderte med at heller ikke disse bestemmelsene bør endres. I høringsrunden ble det i overveiende grad gitt støtte til Regjeringens avveininger med hensyn til behovet for å opprettholde gjeldende rettighetslovgivning på de kommunale/fylkeskommunale ansvarsområdene.

2.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at en rekke rettighetsregler av Regjeringen har vært ansett som så grunnleggende at de ikke er realitetsvurdert i forenklingssammenheng. Komiteen er enig i denne vurderingen. Komiteen har videre merket seg at definerte individuelle rettigheter i tannhelsetjenesteloven § 2-1 og bibliotekloven § 1 har vært realitetsvurdert av Regjeringen. Komiteen er enig med Regjeringen i at disse rettighetsbestemmelsene bør bestå uendret.

       Det fremgår ellers av proposisjonen at fokus har vært rettet mot regler som beskriver hvordan kommuner og fylkeskommuner skal løse ulike oppgaver, snarere enn regler som stiller opp kvantitative eller kvalitative krav til ytelsen. Komiteen slutter seg til en slik prioritering.

2.3 Standardkrav

2.3.1 Sammendrag

       Standardkrav er de delene av lov og forskriftsverket som beskriver hvordan kommuner og fylkeskommuner skal utføre sine oppgaver. Nedenfor følger en departementsvis oversikt over de delene av lover og forskrifter som er definert som standardkrav, samt foreslåtte endringer av aktuelle forskriftsregler.

       Barne- og familiedepartementet. Regjeringen mener fortsatt at faglige og rettssikkerhetsmessige hensyn tilsier behov for særregler på barnevernområdet.

       Fiskeridepartementet mener at det både av hensyn til nasjonale interesser og brukerne av offentlige kaianlegg, er ønskelig å opprettholde to forskrifter til havne- og farvannsloven vedrørende kommunens plikt til å føre statistikk og til å utarbeide nærmere bestemte regeloversikter.

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har vurdert endringer i brannvernlovgivningen. Åtte forskriftsregler ble ansett som unødvendige, og foreslås opphevet. Dessuten foreslås en endring i forskrift om brannforebyggende tiltak og branntilsyn, slik at brannsjefens årlige plan over aktuelle brannverntiltak, samt brannsjefens årlige rapport om tiltak som er gjennomført i løpet av året, heretter skal inngå i kommunens internkontrollsystem. Departementet har bedt Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern om å innpasse de foreslåtte forskriftsendringene i forbindelse med generell revidering av forskriftene.

       Kulturdepartementet vil vurdere å innføre en dispensasjonsadgang, forvaltet av Statens bibliotektilsyn, fra kravet i lov om folkebibliotek § 5 om fagutdannet biblioteksjef i alle kommuner. Dette kan trolig gjøres ved å nytte eksisterende dispensasjonsbestemmelse og forskriftshjemmel i § 5. Spørsmålet må imidlertid utredes videre før et endelig standpunkt kan tas. For fylkeskommunenes vedkommende ville en tilsvarende dispensasjonsordning kreve lovendring. Men Kulturdepartementet finner det ikke aktuelt å vurdere innføring av en dispensasjonsadgang for fylkeskommunene. Samlet sett er ledelsen av fylkesbibliotekene av en noe annen art og mer faglig krevende enn å lede et folkebibliotek.

       Kulturdepartementet har gjort en viss forenkling i forskrift om personale i kommunale folkebibliotek vedrørende obligatorisk utdanningsopplegg for biblioteksjefer uten fagutdanning, som tilsettes i fast stilling. Departementet har også funnet å ville foreta visse forenklinger i forskrift om bibliotekstatistikk.

       Innen Landbruksdepartementets arbeidsfelt er det fire bestemmelser som omfattes av særlovprosjektet fase 2. Dette gjelder lovbestemmelser om faglige kvalifikasjonskrav/lovbestemte stillinger innen kommunesektoren. I hhv. jordloven og skogbruksloven er det fastsatt krav om jord- og skogbrukskyndig i kommunen. Og kjøttkontrolloven forutsetter en kommunalt ansatt kontrollveterinær. Landbruksdepartementet mener det er behov for å opprettholde disse stillingene. Bestemmelsen i skoglovens § 37 om skogbruksfaglig kompetanse for skogbestyrer foreslås endret, og er derfor omtalt nedenfor.

       Miljøverndepartementet har innenfor sitt forvaltningsområde tre forskrifter som er vurdert som standardkrav og som derfor er vurdert som en del av særlovprosjektet. Departementet mener at forskrift om krav til faglige kvalifikasjoner for utførende personell av ledningsanlegg for avløpsvann (ADK-forskriften) bør oppheves i nær framtid, under forutsetning av at alternative virkemidler vurderes å kunne ivareta tilfredsstillende de miljøhensyn som ADK-forskriften i dag ivaretar. Departementet vil også i nær framtid gå inn for opphevning av forskrift om krav til faglige kvalifikasjoner for driftspersonell ved renseanlegg for avløpsvann, forutsatt at alternative virkemidler, herunder internkontrollsystemer, vurderes å kunne ivareta de miljøhensyn som denne forskriften i dag ivaretar på en tilfredsstillende måte. Forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg, som inneholder regler om delegasjon til kommunene i separatavløpssaker, foreslår departementet ikke endret nå, men vil vurdere dette i tilknytning til den pågående prosessen med oppfølging av St.meld. nr. 34 (1990-1991) Om miljøvern i kommunene.

       Samferdselsdepartementet vil ikke gjøre endringer i forskrift om parkering for forflytningshemmede. Kritiske merknader fra organsasjoner for funksjonshemmede vedrørende kommunenes praktisering av forskriften vurderes ikke som naturlig å ta opp i forbindelse med særlovprosjektet.

       De delene av Sosial- og helsedepartementets regelverk som har vært realitetsvurdert i denne sammenheng knytter seg til tannhelsetjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven og alkoholloven.

       Kommunehelsetjenestelovens bestemmelser om kvalifikasjonskrav for det helsefaglige personell anses nødvendige å opprettholde av hensyn til nasjonal likebehandling og innbyggernes rettssikkerhet. Etter denne lovens § 3-4 andre ledd er kommunelegen medisinsk- faglig rådgiver for helsetjenesten. I forskrift om helsetjenester i skoler foreslås § 7 endret slik at det ikke lenger stilles krav om at det må være kommunelegen som skal ha det medisinsk-faglige ansvaret for skolehelsetjenesten. Det avgjørende må være at det medisinsk-faglige ansvaret ligger hos lege som er knyttet til skolehelsetjenesten. Departementet foreslår videre at forskrift om helsestasjonsvirksomhet § 3 endres slik at også jordmor nevnes sammen med helsesøster og lege som sentralt personell ved helsestasjonen. I samme paragraf foreslås det at kravene til ledelse endres, da det ikke synes hensiktsmessig at det opprettholdes et krav om at helsesøster skal være administrativ leder for helsestasjonen. Departementet presiserer i denne forbindelse at helsesøster har det faglige ansvaret for helsesøstertjenesten, og viser til at det foreslås en endring i forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste om at faglig leder for helsesøstertjenesten skal være helsesøster. De foreslåtte endringene i sistnevnte forskrift er begrunnet med departementets ønske om å få klart fram skillet mellom faglig og administrativ ledelse. Formålet er å åpne for fleksible og gode organisatoriske løsninger tilpasset kommunens lokale behov, samtidig som den faglige kvaliteten på sykepleietjenesten opprettholdes. Departementet foreslår også at forskriften endres slik at den åpner for at også andre grupper enn sykepleiere og hjelpepleiere kan få tilsetting i sykepleietjenesten. Det presiseres at dette ikke innebærer at annet personell kan erstatte sykepleiere og hjelpepleiere i helsetjenesten.

       Forskrift om legemiddelforsyning i helsetjenesten som har hatt stor betydning for å sikre forsvarlig oppbevaring og håndtering av legemidler på sykehjem, finner departementet det nødvendig å opprettholde fordi det må finnes bindende normer på dette området. Det vil imidlertid bli vurdert en snarlig revisjon av gjeldende forskrifter, bl.a. fordi de er unødvendig detaljerte.

       Forskrift om sykehjem m.v., som setter visse standardkrav til drift av sykehjem, vil ikke bli endret i denne sammenheng. Men det kan bli foretatt enkelte endringer i tilknytning til kommende gjennomgang av tilsvarende forskrifter for fylkeskommunale institusjoner i forbindelse med ny spesialisthelselovgivning.

       Tannhelsetjenesteloven fastsetter bl.a. at hvert fylke skal deles inn i tannhelsedistrikter, at fylkeskommunen skal ansette en fylkestannlege og en distriktstannlege pr. tannlegedistrikt, og at hvert tannlegedistrikt skal ha minst én tannklinikk. Det fremmes ikke forslag om endringer i disse lovbestemmelsene.

       Av alkoholpolitiske årsaker anser Sosial- og helsedepartementet det for uaktuelt å fjerne bestemmelsene i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk vedrørende kontrollutvalg og kontrollører for å sikre kontrollen med kommunale og statlige bevillinger etter alkoholloven.

       I Sosial- og helsedepartementets høringsnotat av juli 1995 ble bestemmelsene om opplæringsansvar/etterutdanning i kommunehelsetjenestelov, tannhelsetjenestelov, sosialtjenestelov og barnevernlov foreslått opphevet, ut fra at dette er en naturlig del av kommunenes arbeidsgiveransvar, og at slike forhold også er regulert i avtaleverket. Men opphevingsforslagene fikk liten tilslutning i høringsrunden, og departementet vil derfor ikke oppheve gjeldende lovbestemmelser som en del av særlovprosjektet. Dessuten vil Regjeringen i sammenheng med langtidsprogrammet for kommende periode foreta en nærmere vurdering av spørsmål i tilknytning til etter- og videreutdanning.

2.3.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i høringsnotatene av juli 1995 ble foreslått å oppheve bestemmelsene om opplærings- og etterutdanningsreglene i helse-, sosial- og barnevernlovgivningen. bl.a. fordi kommunesektorens plikt til å sørge for opplæring og etterutdanning av sitt personell er en naturlig del av arbeidsgiveransvaret, og at slike forhold også er regulert i avtaleverket. Flertallet av de høringsinstansene som uttalte seg, var imidlertid ikke enig i forslaget om å oppheve bestemmelsene. Flertallet har merket seg at Regjeringen i sammenheng med langtidsprogrammet for kommende periode vil foreta en nærmere vurdering av spørsmål i tilknytning til etter- og videreutdanning. Flertallet finner det derfor lite hensiktsmessig å oppheve dagens lovbestemmelser og slutter seg til det fremlagt forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti kan ikke se at departementets endringsforslag vedrørende opplærings-, og etterutdanningsreglene i helse, sosial og barnevernlovgivningen innebærer noen forbedring i forhold til forslaget som ble fremmet i departementets høringsnotat. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at nødvendig etterutdanning finner sted og at dette er et ansvar som påhviler så vel arbeidsgiver som arbeidstaker å gjennomføre. Det er viktig at dette ansvaret holdes i hevd gjennom de avtaler som partene i arbeidslivet inngår seg i mellom. Det må være partene i et arbeidsforhold som også foretar den nærmere utforming av disse bestemmelser slik at de på ethvert tidspunkt kan være tilpasset det behov som gjør seg gjeldende på ulike arbeidsplasser.

       Disse medlemmer vil derfor fremme forslag i tråd med departementets fremlegg i høringsnotatet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 19. november 1982 nr. 46 om helsetjenester i kommunene gjøres følgende endring:

§ 6-2 oppheves. »

       « I lov av 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten gjøres følgende endring:

§ 6-1 andre og tredje ledd oppheves. »

       « I lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester gjøres følgende endring:

§ 2-3 oppheves. »

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, vil hevde at det vil vera eit kraftig tilbakeskritt å oppheve lovreglane om etterutdanning og opplæring, særleg knytta til helse- og sosialtenester, jf. forslag om etterutdanningreform. Omstilling og krav om effektive og fornuftige arbeidsopplegg, tenester og service er ein kontinuerleg prosess som krev at myndigheitene står ved sitt administrative og økonomiske ansvar på etterutdannings- og opplæringsområdet.