1.1 Sammendrag

       Kommunal- og arbeidsdepartementet legger i proposisjonene fram forslag til endringer i seks lover som forvaltes av kommuner og fylkeskommuner. Proposisjonen angir resultatet av det som betegnes som fase 2 av særlovprosjektet. Dette omfatter kartlegging og vurdering av rettighetsregler, standardkrav og klageregler i særlovgivningen. I tillegg til konkrete lovforslag inneholder proposisjonen derfor en samlet tilbakemelding til Stortinget om arbeidet med lover og forskrifter av denne karakter. Alle departementer som har forvaltningsansvar for kommunal eller fylkeskommunal særlovgivning har vært involvert i prosjektet.

       Særlovprosjektet fase 2 er et statlig bidrag til å skape en mer rasjonell og effektiv kommuneforvaltning, som er ett av formålene med kommuneloven. Et annet formål er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig kommunalt og fylkeskommunalt selvstyre.

       I proposisjonen er det gjort nærmere rede for hvilke definisjoner av begrepene rettighet og standardkrav som er lagt til grunn for prosjektet. På grunnlag av de gitte definisjoner har Regjeringen fastsatt generelle rammer for prosjektets innhold. Videre har Regjeringen vedtatt retningslinjer som skal gjelde for både de konkrete vurderinger i særlovprosjektet så vel som for annet arbeid med nasjonalt regelverk rettet mot kommuner og fylkeskommuner.

       I proposisjonen omtales nærmere bakgrunnen for særlovgjennomgangen. Det vises i denne forbindelse bl.a. til merknader fra Stortinget i Innst.O.nr.135 (1992-1993) i forbindelse med behandlingen av lovproposisjonen fra fase 1 av særlovtilpasningen, Ot.prp. nr. 59 (1992-1993) , samt til Ot.prp. nr. 42 (1991-1992) Om lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), jf. Innst.O.nr.95 (1991-1992) og Innst.S.nr.156 (1992-1993) vedrørende St.meld. nr. 23 (1992-1996) Om forholdet mellom staten og kommunene.

       Vedrørende oppfølgingen av fase 1 av særlovgjennomgangen, vises det til at når det gjelder møte- og talerett for statlige embetsmenn/visse kommunale tjenestemenn i folkevalgte organer, er det nå bare sykehusloven som fortsatt inneholder bestemmelse om dette. Denne ordningen vil bli vurdert i forbindelse med ny spesialisthelselovgivning i løpet av 1997. Med hensyn til dokumentinnsyn og forholdet til særlovgivningstilpasningen, viser departementet til at saken skal følges opp i sammenheng med meldingen som Justisdepartementet tar sikte på å fremme i 1996 vedrørende offentlighetsloven og offentlighetsprinsippet i norsk forvaltning. Kommunal- og arbeidsdepartementet peker på at lovendringene fra fase 1 ga kommuner og fylkeskommuner friere rammer til å vedta organisatoriske løsninger tilpasset de lokale forhold. Departementet vil i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen for 1997 gi en nærmere redegjørelse for resultatene av dette omstillingsarbeidet i kommunesektoren.

       Forslagene til endringer samt de berørte departementers avveininger i forhold til det aktuelle regelverket har vært gjenstand for omfattende høringer. I proposisjonen er det inntatt et sammendrag av høringsuttalelsene.

1.2 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Roger Gudmundseth, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rune E Kristiansen, Leif Lund og Unni Risholt, fra Senterpartiet, Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen, fra Høyre, Tore A Liltved og Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen og fra Kristelig Folkeparti, Ola T Lånke, har merket seg at Regjeringens fremlegg representerer fase 2 av det såkalte særlovsprosjektet. Komiteen har også merket seg at målet med fremlegget er å legge til rette for en mer effektiv kommuneforvaltning hvor kommuner og fylkeskommuner får bedre mulighet til å finne organisatoriske løsninger tilpasset lokale behov. Regjeringen peker i proposisjonen på at møte og talerett for statlige embetsmenn bare er lovhjemlet i sykehusloven, og at disse bestemmelsene vil bli underlagt særskilt vurdering i løpet av 1997. Komiteen tar dette til etterretning.