1. Sammendrag

1.1 Bakgrunn

       I proposisjonen fremmer Samferdselsdepartementet forslag til:

       Lovutkastene er en oppfølging av forslag fremmet i St.prp. nr. 2 (1996-1997) Om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m.

       Ved valg av organisasjonsform for Postverket og NSBs trafikkdel er det lagt vekt på at disse virksomhetene er av stor betydning for det norske samfunnet, og at det derfor er viktig at de politiske myndigheter også i framtida har mulighet til å utøve en overordnet samfunnsmessig styring av virksomhetene, slik at gjennomføringen av de politiske målsettinger for post- og jernbanevirksomheten sikres. Samtidig må bedriftene ha rammevilkår som gjør dem i stand til å tilpasse seg den teknologiske og markedsmessige utvikling på en best mulig måte.

       Regjeringen legger stor vekt på betydningen av å videreføre sentrale elementer i det stillingsvernet de tilsatte i Postverket og NSB i dag har som statstilsatte.

       Regjeringen har ut fra en samlet vurdering kommet til at verken aksjeselskapsformen eller statsforetaksformen på en fullt ut tilfredsstillende måte ivaretar de hensyn som gjør seg gjeldende i forhold til de utfordringer virksomhetene står overfor også i forhold til de tilsatte, og har derfor foreslått at Postverket og NSBs trafikkdel organiseres som særlovselskaper.

       Regjeringen foreslår at det gis en særlov for hvert at selskapene, og at disse inneholder en samlet regulering av det selskap loven gjelder for.

       Det foreslås en egen lov om endringer i andre lover som følge av lov om statens postselskap og lov om statens jernbanetrafikkselskap m.m. En del av endringene har til formål å likestille de to selskapene mest mulig med øvrige aktører i markedet.

       I samsvar med St.prp. nr. 2 (1996-1997) foreslås det i proposisjonen at utøvelsen av statens eierrolle overføres fra staten ved Postverket til staten ved Samferdselsdepartementet, og videre er det i endringsloven inntatt forslag om endring av postbankloven § 5-2 vedrørende bankens adgang til å ta opp ansvarlig lån.

1.2 Nærmere om utkastene til lov om statens postselskap og lov om statens jernbanetrafikkselskap m.m.

       Departementet foreslår at det gis en lov for hvert av selskapene. Valget av en slik lovteknikk vil gjøre det lettere å fange opp særegenheter for de enkelte selskapene, og den vil gjøre det enklere dersom det i framtida skal gjøres endringer som bare gjelder for ett av selskapene. Det er lagt opp til at lovutkastene skal være mest mulig uttømmende. Dette gjør lovene lettere tilgjengelige og brukervennlige for de som skal anvende dem i praksis.

       Ved utarbeiding av lovutkastene er det lagt vekt på at virksomhetene må organiseres på en måte som er velegnet for næringsvirksomhet i et konkurranseutsatt marked, samtidig som hensynet til overordnet samfunnsmessig styring og til de tilsatte ivaretas. Ved utarbeiding av lovutkastene er det derfor tatt utgangspunkt i aksjeloven av 4. juni 1976 nr. 59.

       Endringer i selskapenes navn bør kunne gjennomføres uten endringer i lovregler. Departementet finner derfor at selskapenes betegnelse i lovene bør nøytraliseres, og foreslår at selskapene betegnes som hhv. statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap.

       Postverket og NSBs trafikkdel organiseres som egne rettssubjekter, jf. § 4 i lovutkastene, dvs. som egne selskaper som rettslig og økonomisk er skilt ut fra staten.

       Staten som eier vil ha et begrenset ansvar for selskapenes forpliktelser. Ansvarsmessig står derfor selskapene i samme stilling som aksjeselskaper, jf. § 5 i lovutkastene.

       For å kunne få tilstrekkelig styring med de viktige samfunnsoppgaver selskapene skal ivareta, er det nødvendig med statlig styring og at selskapene eies av staten alene, jf. § 2 i lovutkastene.

       Aksjeselskapformen er den dominerende selskapsform for større næringsvirksomhet. Et karakteristisk trekk ved denne selskapsformen er at det skilles mellom selskapets eiere og selskapsledelsen.

       Aksjelovens organisasjonsmønster har vist seg som en hensiktsmessig måte å organisere næringsvirksomheten på, og departementet har kommet til at en tilnærmet lik styringsmodell bør legges til grunn for organiseringen av Postverket og NSBs trafikkdel. Dette innebærer at selskapene vil være organisert etter et velkjent organisasjonsmønster som næringsliv og bedriftsledere er fortrolige med og vant til å praktisere. Dette er ikke minst av betydning i forhold til kunder og forretningsforbindelser i inn- og utland, jf. kap. 2 i lovutkastene.

       Som forvalter av statens eierskap vil departementet ha ulike muligheter for å kunne utøve styring og kontroll med selskapene. De viktigste styringsmidlene vil være:

       Telenor AS er i § 10 i sine vedtekter pålagt en utvidet informasjonsplikt overfor generalforsamlingen når det gjelder saker som antas å være av f.eks. vesentlig prinsipiell, politisk eller samfunnsmessig betydning. Departementet foreslår at det i vedtektene for statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap inntas en tilsvarende bestemmelse. Dette innebærer at styrene i selskapene skal forelegge for generalforsamlingen alle saker som antas å være av vesentlig, prinsipiell, politisk eller samfunnsmessig betydning før det treffes vedtak i saken.

       Det legges opp til at det i vedtektene tas inn en bestemmelse hvoretter selskapene hvert år skal legge fram for generalforsamlingen en plan for virksomheten i selskapet med datterselskapet. Planene vil bli vurdert av departementet, og vil danne grunnlag for meldinger til Stortinget om virksomheten i selskapene.

       Statens postselskap skal drive postvirksomhet og annen virksomhet som har sammenheng med denne, utføre samfunnspålagte oppgaver og tilby Postbankens grunntjenester i hele nettet. Statens jernbanetrafikkselskap skal kunne drive gods- og persontransport på bane. I tillegg vil selskapet kunne drive beslektet virksomhet som bygger opp under denne transporten.

       Ved siden av de styringsmulighetene staten har som eier, kan staten påvirke selskapets virksomhet som kontraktsmotpart, f.eks. ved kjøp av offentlige transporttjenester fra jernbaneselskapet, kjøp av ulønnsomme posttjenester og gjennom konsesjonsvilkår m.v. etter post- og jernbanelovgivningen. Jernbaneloven og postloven, samt styringsmeldinger og -proposisjoner om post- og jernbanevirksomheten, vil være viktige styringsredskaper for staten for å sikre at de samfunnsmessige krav som stilles til jernbane- og postvirksomhet blir oppfylt.

       Den foreslåtte organisering innebærer at særlovene konkret fastsetter den organisasjonsmessige og ytre rammen for selskapene. Lovutkastene § 65 presiserer at oppløsning av selskapet krever lovvedtak. En oppløsning av selskapet som juridisk person behøver ikke å bety at virksomheten som sådan nedlegges. En oppløsning kan være et ledd i en organisasjonsmessig endring for å drive virksomheten videre i en annen organisasjonsform.

       Særlovene setter ikke bare lovmessige rammer for oppløsning av selskapene som juridisk person, men vil også begrense selskapenes adgang til å gjennomføre organisasjonsmessige endringer som innebærer at sentrale deler av selskapenes virksomhet skilles ut i egne datterselskaper.

       Tilsvarende vil gjelde ved oppkjøp eller oppstarting av nye virksomheter. Det hører under selskapsledelsen å bestemme om nye virksomhetsområder skal organiseres som datterselskaper eller legges inn i selve selskapet.

       Departementet legger stor vekt på at omdanningen av Postverket og NSBs trafikkdel til selvstendige selskaper ikke bør føre til utrygghet og uro i arbeidssituasjonen for de tilsatte. Dette kan ivaretas ved at enkelte sentrale regler og rettigheter de tilsatte i dag har som statstjenestemenn, videreføres i selskapene.

       I proposisjonen kap. 2.8 omtales nærmere forhold vedr. forholdet til arbeidsmiljøloven, oppsigelsesfrister, fortrinnsrett til annen stilling i staten og ventelønn, medbestemmelse i tilsettingssaker, tarifforhold, lønnsfastsettende myndighet m.m. og om pensjonsordning.

       Det forutsettes at de tilsatte viderefører medlemskapet i Statens Pensjonskasse, og at det treffes stortingsvedtak om dette.

       Omdanningen av Postverket og NSBs trafikkdel til selvstendige statseide selskaper nødvendiggjør endringer også i andre lover. Forslaget til endringslov angir bl.a. de lovendringer som blir nødvendiggjort av omdanningen.

       I St.prp. nr. 2 (1996-1997) er det fremmet forslag om endringer i det formelle grunnlaget for statens eierskap i Postbanken. Utøvelsen av statens eierrolle foreslås her overført fra staten ved Postverket til staten ved Samferdselsdepartementet. I utkastet til lov om endringer i andre lover, er det som følge av dette inntatt forslag til nødvendige endringer i lov av 5. juni 1992 nr. 51 om bank som eies av staten ved Postverket (postbankloven) og enkelte andre lover.

       I utkast til lov om endringer i andre lover er det videre fremmet forslag om endring av postbankloven § 5-2 i forbindelse med at banken skal kunne ta opp ansvarlig lån.

       Forholdet til EØS-avtalens regler på selskapsrettens område er tatt i pkt. 2.10 i proposisjonen.

       Etter EØS-avtalen, vedlegg XXII til avtalen, gjelder EU-direktivene på selskapsrettens område for aksjeselskaper. Dette innebærer at EØS-avtalen ikke pålegger Norge å tilpasse særlovene for statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap til EU-direktivene på selskapsrettens område.

       De nærmere konsekvenser av omdanningen av Postverket og NSBs trafikkdel til særlovselskaper er omtalt i St.prp. nr. 2 (1996-1997).

1.3 Merknader til de enkelte bestemmelser i utkast til lov om statens postselskap og utkast til lov om statens jernbanetrafikkselskap

       Kapittel 1 inneholder sju paragrafer som på ulike måter regulerer de ytre rammer for statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap.

       Det legges bl.a. opp til at staten skal være eneeier av selskapene og ha et begrenset ansvar for selskapenes forpliktelser, jf. lovutkastene § 2 og § 5.

       Det foreslås at selskapene skal ledes av et styre og en administrerende direktør.

       Kapittel 2 inneholder nærmere regler om selskapets styre og administrerende direktør. Ytterligere regler om selskapenes organisasjon er tatt inn i kapittel 3 om bedriftsforsamlingen og i kapittel 4 om selskapets høyeste organ, generalforsamlingen.

       Bestemmelsene om styre og administrerende direktør er i all hovedsak utformet etter mønster av reglene om styre og administrerende direktør i aksjeloven.

       I den utstrekning reglene departementet foreslår for statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap er de samme som i aksjeloven, vil forståelsen og praktiseringen av de tilsvarende reglene i aksjeloven også være retningsgivende for særlovens bestemmelser.

       Kapitlet inneholder regler om bedriftsforsamling i selskapet. Bestemmelsene er i all hovedsak utformet i samsvar med reglene om bedriftsforsamling i aksjeselskap hvor staten eier samtlige aksjer.

       Kapitlet inneholder regler om generalforsamlingen i selskapet. Generalforsamlingens myndighet etter særloven svarer fullt ut til det som gjelder i heleid statsaksjeselskap. Fordi det bare kan tenkes en eier, staten, i selskapet, kan imidlertid regelverket om generalforsamlingen forenkles betydelig i forhold til reglene i aksjeloven. Det blir bl.a. ikke aktuelt med avstemninger hvor andre enn departementets representant tar del i selve avgjørelsesmyndigheten.

       Reglene er utformet etter mønster av aksjelovens spesialregler for heleide statsaksjeselskaper. Det er forutsatt at det i selskapsvedtektene skal tas inn en bestemmelse etter modell av § 10 i vedtektene for Telenor AS vedrørende saker som skal forelegges generalforsamlingen.

       I kapittel 5 er det tatt inn bestemmelser om regnskap, revisjon og gransking. Selskapene vil ha regnskapsplikt etter reglene i regnskapsloven.

       Reglene i kap. 6 svarer innholdsmessig i all hovedsak til aksjelovens regler om utdelinger fra selskapet m.v., men betydelig forenklet. Dette har først og fremst sammenheng med at statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap bare kan ha én eier, staten.

       Kapitlet inneholder regler om forhøyelse av statens innskuddskapital i selskapet. Reglene har mønster i aksjelovens kap. 4 om forhøyelse av aksjekapitalen, men er betydelig forenklet i forhold til disse. Dette har bl.a. sammenheng med at det bare er staten som kan tenkes å skyte inn ny kapital i selskapet. Som i aksjeselskaper skilles det mellom forhøyelse av innskuddskapitalen ved nyinnbetaling og økning av innskuddskapitalen uten at det foretas nyinnbetaling til selskapet, dvs. at innskuddskapitalen økes ved overføring av egenkapital ut over den tidligere innskuddskapitalen.

       Kap. 8 inneholder nærmere regler om nedsetting av statens innskuddskapital. Innholdsmessig svarer reglene i stor utstrekning til reglene om nedsetting av aksjekapitalen i aksjeloven kap. 6. De reglene som foreslås i utkastene er imidlertid i noen grad forenklet i forhold til aksjelovens regler og redigert på en mer oversiktlig måte.

       Det skilles mellom to typer nedsetting av innskuddskapitalen som økonomisk er av helt forskjellig karakter. Nedsetting av innskuddskapitalen med tilbakebetaling til staten, eventuelt overføring av innskuddskapitalen til fond som skal brukes etter generalforsamlingens beslutning, og nedsetting av innskuddskapitalen mot dekning av tap.

       I kap. 9 er det tatt inn særskilte bestemmelser om de tilsattes rettigheter. Kapitlet inneholder fem paragrafer som regulerer de tilsattes stilling. Det gjelder forholdet til tjenestetvistloven og arbeidsmiljøloven, spørsmålet om tilsettingsmyndighet, oppsigelsesfrister, fortrinnsrett til nye stillinger i staten og ventelønn, samt enkelte tariffrettslige spørsmål.

       Paragrafene som gjelder de tilsattes rettigheter, er i stor grad bygget på de tilsvarende regler i tjenestemannsloven, mens bestemmelsen om den lønnsfastsettende myndighet og tarifforhold, er utformet med sikte på å beholde tilknytningen til statens hovedavtalesystem og hovedtariffavtale samt tjenestetvistloven.

       I kapitlet er det tatt inn bestemmelser om oppløsning av selskapet. § 65 fastsetter at dette må vedtas ved lov.

       Kap. 11 inneholder én paragraf (§ 66). Paragrafen gjelder Riksrevisjonens adgang til, som ledd i kontrollen med statsrådens forvalting av statens eierskap, å kreve opplysninger fra selskapet, selv å foreta undersøkelser og få utlevert dokumenter.

       Bestemmelsen er utformet etter mønster av aksjelovens § 18-5 som gjelder Riksrevisjonens kontroll av forvaltningen av statens eierinteresser i statsaksjeselskaper.

       Kapitlet inneholder fire paragrafer som gir regler om erstatnings- og straffansvar for styremedlemmer, medlemmer av bedriftsforsamlingen, administrerende direktør samt granskingsmann. Bestemmelsene er i stor utstrekning utformet etter mønster av reglene om erstatnings- og straffansvar i aksjeloven §§ 15-1 flg. og § 17-1, men er forenklet.

       Kapitlet inneholder regler om omdanning av forvaltningsbedriften Postverket og NSBs trafikkdel til selskap etter særlovene samt stiftelse av selskapene. Dessuten inneholder kapitlet en bestemmelse som gir Kongen hjemmel til å bestemme tidspunktet for lovens ikrafttredelse (§ 71). Bestemmelsene i dette kapitlet er noe forskjellig for de to lovene. Dette henger sammen med at omdanningen til særlovselskap for Postverket omfatter hele virksomheten. For NSB gjelder omdanningen bare trafikkdelen, mens infrastrukturdelen fortsetter som forvaltningsorgan. Der hvor det er forskjeller, vil dette bli omtalt i merknadene til de enkelte paragrafer.

       Reglene om stiftelse av selskapet (§ 74 og § 75) gjelder etableringen av selskapet som eget rettssubjekt med egne organer som kan opptre på selskapets vegne ved avtaleinngåelse m.v. Omdanningsreglene (§ 72 og § 73) inneholder nærmere regler om overføringen av virksomhetene fra de nåværende forvaltningsbedriftene til de respektive særlovselskapene.

1.4 Merknader til lov om endringer i andre lover som følge av lov om statens postselskap og lov om statens jernbanetrafikkselskap m.m.

       Omorganiseringen til selvstendige statseide selskaper for post og jernbanetrafikk, vil nødvendiggjøre endringer også i andre lover.

       Dels dreier det seg om tekniske oppdateringer og tilpasninger som følge av nye betegnelser på disse virksomheter. Dels er det tale om avklaringer der det ikke klart går fram om eksisterende ordlyd vil omfatte de nyopprettede selskapene, eller virksomhet og tilsatte i disse. Endelig er det tale om en del tilfeller der det må treffes valg med hensyn til hvilke materielle regler som skal gjelde for de nye selskapene. I tillegg medfører forslagene om endring av det formelle grunnlaget for statens eierskap i Postbanken og om Postbankens adgang til å ta opp ansvarlig lån i St.prp. nr. 2 (1996-1997) behov for endringer i bl.a. lov av 5. juni 1992 nr. 51 om bank som eies av staten ved Postverket (postbankloven).

       I denne forbindelse kan det vises til at i St.meld. nr. 2 (1995-1996) Revidert nasjonalbudsjett 1996, kap. 3.9 Enkelte spørsmål vedrørende finansnæringen, ble det fremmet forslag om at Postbanken skulle gis anledning til å ta opp ansvarlig lånekapital. I B.innst.S.nr.IV (1995-1996) fremmet finanskomiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre, og representanten Stephen Bråthen forslag om at Regjeringen bes legge frem en vurdering av Postbankens forretningsstrategi bl.a. knyttet til bedriftsmarkedet og annen ekspansjon sett i forhold til Stortingets forutsetninger for Postbanken. Forslaget ble vedtatt i Stortinget ved behandlingen av budsjettinnstillingen. Dette er fulgt opp i St.prp. nr. 2 (1996-1997). I tråd med forslaget i nevnte proposisjon, fremmer Samferdselsdepartementet forslag om at postbankloven bringes i samsvar med det regelverk for opptak av ansvarlige lån som gjelder for forretnings- og sparebanker, jf. § 5-2.

       I pkt. 5.2 i proposisjonen gis det en oversikt over endringer til enkelte bestemmelser. Dette gjelder følgende lover:

2. Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive partiers merknader i Innst.S.nr.31 (1996-1997) om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m. jf. St.prp. nr. 2 og St.prp. nr. 4 (1996-1997).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er enig med departementet i behovet for å endre tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel til særlovselskap, og at særlovselskapet NSB Trafikkdelen gis fullmakt til å skille ut og omdanne NSB Biltrafikk til aksjeselskap. Dette på bakgrunn av de vilkår som er omtalt i St.prp. nr. 2 (1996-1997) og Innst.S.nr.31 (1996-1997).

       Flertallet slutter seg til lovforslaget.

       Flertallet viser til at forslaget innebærer at overordnet politisk styring av Postverket og NSB Trafikkdel videreutvikles. Dette understrekes i tråd med Innst.S.nr.31 (1996-1997).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet varslet ved behandling av Ot.prp. nr. 64 (1995-1996) at Senterpartiet ville fremme forslag om lovfesting av landsdekkende kassaservice ved behandling av denne lovproposisjonen. Disse medlemmer mener at det er behov for å lovfeste landsdekkende kassaservice hvor alle har rett til innskudd, uttak og annen betalingsformidling til enhetlige priser. Kassaservice i et landsdekkende nett må ytes av postkontorer, filialer og landpostbud. I tillegg bør Postbanken også gi tilbud om elektronisk betalingsformidling.

       Disse medlemmer vil stemme imot de lovendringer som angår omdanning av NSB og Postverket til særlovselskaper.

       Disse medlemmer vil for øvrig vise til sine merknader i Innst.O.nr.4 (1996-1997) og vil fremme følgende forslag til endring i lov om bank som eies av staten ved Postverket evt. postbankloven:

« § 1-2 tredje ledd skal lyde:

       Det skal finnes en landsdekkende kassaservice som innebærer at alle har rett til å foreta innskudd, uttak og annen betalingsformidling i et landsdekkende nett til enhetlige priser. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil stemme imot lovforslagene.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet:

§ 1-2 tredje ledd skal lyde:

       Det skal finnes en landsdekkende kassaservice som innebærer at alle har rett til å foreta innskudd, uttak og annen betalingsformidling i et landsdekkende nett til enhetlige priser.

4. KOMITEENS TILRÅDING

       Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slike

vedtak til lov

om statens postselskap.

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1. Lovens virkeområde m.v.

       Loven gjelder for statens postselskap.

       Med « selskapet » menes i loven her statens postselskap.

§ 2. Eierforhold

       Selskapet eies av staten.

§ 3. Innskuddskapital

       Selskapet skal ha en innskuddskapital som er fastsatt i vedtektene.

§ 4. Rettsevne

       Selskapet har selv rettigheter og forpliktelser, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstol og andre myndigheter.

§ 5. Statens ansvar overfor kreditorene

       Staten hefter ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser. Staten plikter ikke å gjøre innskudd i selskapet eller i tilfelle dets konkursbo ut over det som følger av stiftelsesdokumentet eller senere vedtak om å forhøye innskuddskapitalen.

§ 6. Vedtekter

       Selskapet skal ha vedtekter som fastsettes av generalforsamlingen. Vedtektene skal minst angi:

§ 7. Konsern

       Eier selskapet så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene, anses selskapet som morselskap og det sistnevnte selskap som datterselskap. Eier morselskapet sammen med datterselskap eller eier ett eller flere datterselskap til sammen så mange aksjer eller andeler i et annet selskap som nevnt i første punktum, anses også sistnevnte selskap som datterselskap til morselskapet.

       Har selskapet ellers som eier av aksjer eller selskapsandeler eller på grunn av avtale bestemmende innflytelse over et annet selskap og en betydelig andel i dets driftsresultat, anses også selskapet som morselskap og det andre selskap som datterselskap.

       Mor- og datterselskap utgjør sammen et konsern.

Kapittel 2. Styre og administrerende direktør

§ 8. Styret

       Selskapet skal ha et styre med minst fem medlemmer.

       Styret velges av generalforsamlingen med det unntak som følger av § 9.

       Styret skal ha en leder og en nestleder som velges av generalforsamlingen.

§ 9. Tilsattes styrerepresentasjon

       Inntil en tredel, men minst to av styrets medlemmer, velges av og blant de som har et tilsettingsforhold. Er det avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, jf. § 27 første ledd annet punktum, skal de som har et tilsettingsforhold velge ett styremedlem med varamedlem eller to observatører med varamedlemmer i tillegg til den representasjon som følger av forrige punktum.

       Tilhører selskapet et konsern, kan Kongen etter søknad fra konsernet eller fra fagforeninger som omfatter to tredeler av de tilsatte i konsernet eller fra et flertall av de tilsatte i konsernet, bestemme at valg etter første ledd skal foretas av og blant de som har et tilsettingsforhold i konsernet eller deler av konsernet.

       Kongen kan gi utfyllende forskrift til første og annet ledd, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, om valgmåten, om avgjørelsen av tvister om valget og om bortfall av verv som medlem eller observatør.

       Bestemmelsene i § 10 første ledd og § 11 annet ledd gjelder ikke for styremedlemmer som er valgt etter første eller annet ledd.

       Lovens bestemmelser om styremedlemmer gjelder for observatører og varamedlemmer valgt etter første og annet ledd så langt de passer. Fjerde ledd gjelder tilsvarende for slike observatører og varamedlemmer.

§ 10. Tjenestetid

       Styremedlem tjenestegjør i to år. Kortere tjenestetid kan fastsettes ved suppleringsvalg. Tjenestetiden opphører ved avslutningen av den ordinære generalforsamling i det år tjenestetiden utløper.

       Et styremedlem blir stående inntil nytt styremedlem er valgt, selv om tjenestetiden er utløpt.

§ 11. Tilbaketreden og avsetting før tjenestetiden utløper

       Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Styret skal ha rimelig forhåndsvarsel om tilbaketredenen.

       Et styremedlem kan avsettes av generalforsamlingen.

§ 12. Administrerende direktør

       Selskapet skal ha en administrerende direktør som tilsettes av styret.

§ 13. Bosteds- og botidskrav

       Administrerende direktør og minst halvdelen av styrets medlemmer skal være bosatt her i riket og ha bodd her i de siste to år. Dette gjelder ikke statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen når de er bosatt i en slik stat.

§ 14. Varamedlemmer

       Generalforsamlingen avgjør om det skal velges varamedlemmer for styremedlemmer valgt av generalforsamlingen. Lovens bestemmelser om styremedlemmer gjelder tilsvarende for disse varamedlemmene så langt de passer.

§ 15. Mangler ved valg av styremedlem eller tilsetting av administrerende direktør

       Etter at valg av styremedlem eller tilsetting av administrerende direktør er registrert i Foretaksregisteret, kan mangler ved valget eller tilsettingen ikke påberopes overfor en tredjeperson, med mindre selskapet godtgjør at tredjepersonen kjente til mangelen.

§ 16. Godtgjørelse

       Godtgjørelse til medlemmer av og observatører i styret fastsettes av generalforsamlingen.

       Godtgjørelse til administrerende direktør fastsettes av styret.

§ 17. Styrets myndighet

       Forvaltningen av selskapet hører under styret. Styret skal påse at selskapet drives i samsvar med loven her og lovgivningen ellers, selskapets vedtekter og andre beslutninger fastsatt av generalforsamlingen. Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisering av selskapets virksomhet. Styret skal påse at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll.

       Styret skal føre tilsyn med administrerende direktørs ledelse av virksomheten. Styret kan fastsette instruks for administrerende direktør.

       Hvis det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, har styret den myndighet som følger av § 29 tredje ledd første punktum. Styrets vedtak i slike saker kan overprøves av Kongen om vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det.

§ 18. Avtaler mellom selskapet og staten

       Avtaler som inngås mellom selskapet og staten skal innføres i eller vedlegges styreprotokollen. Dette gjelder likevel ikke forretningsavtaler på vanlige vilkår.

§ 19. Datterselskaps forhold til selskapet

       Har selskapet datterselskap, plikter styret i datterselskapet å gi styret i selskapet opplysninger som er nødvendig for å kunne vurdere konsernets stilling og resultatet av konsernets virksomhet.

       Selskapets styre skal underrette styret i datterselskap om forhold som kan ha betydning for konsernet som helhet. Selskapets styre skal også før endelig beslutning treffes, underrette datterselskaps styre om beslutninger som kan ha betydning for datterselskapet.

       Utenlandsk selskap regnes ikke som datterselskap ved anvendelsen av bestemmelsen i første og annet ledd.

§ 20. Administrerende direktørs myndighet

       Administrerende direktør står for den daglige ledelsen av selskapets virksomhet, og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt.

       Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Slike saker kan administrerende direktør bare avgjøre om styret i det enkelte tilfelle har gitt ham myndighet til det, eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken.

       Administrerende direktør skal sørge for at selskapets bokføring er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

§ 21. Godtgjørelse fra andre enn selskapet

       Styremedlem, administrerende direktør eller noen av deres underordnede må ikke i forbindelse med arbeid for selskapet ta imot godtgjørelse fra andre enn selskapet, og heller ikke godtgjørelse som en medkontrahent eller representant for denne har betinget hos selskapet. Medlem av styret som ikke deltar i den daglige ledelse, kan likevel opptre som mellommann overfor selskapet mot vanlig mellommannsgodtgjørelse for så vidt angår forretninger som inngår under mellommannsvirksomhet vedkommende driver som næring, forutsatt at han ikke ved høvet også representerer selskapet.

       Godtgjørelse som ikke må mottas av styremedlem eller administrerende direktør, må heller ikke mottas av deres ektefelle eller noen som er beslektet eller besvogret med dem i rett opp- eller nedstigende linje, eller av selskap som noen her nevnt person har en framtredende interesse i.

       Godtgjørelse som er avtalt eller mottatt i strid med bestemmelsene i første og annet ledd, tilfaller selskapet. Det samme gjelder avkastning på og eiendeler som er kommet i stedet for godtgjørelsen.

§ 22. Inhabilitet

       Styremedlem, observatør eller administrerende direktør må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som har slik særlig betydning for ham selv eller nærstående at han må anses for å ha en framtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Styremedlem, observatør eller administrerende direktør må heller ikke delta i beslutninger om lån mot eller diskontering av noe papir som er påført hans navn.

§ 23. Styremøter

       Styrets leder skal sørge for at styret holder møte så ofte som det trengs. Medlem av styret og administrerende direktør kan kreve at styret sammenkalles. Om styret ikke for det enkelte tilfellet bestemmer noe annet, har administrerende direktør rett til å være til stede og til å uttale seg i styremøtene.

       Styremøtene ledes av styrets leder. Er verken lederen eller nestlederen til stede, velger styret en møteleder.

       Ved styremøter skal føres protokoll som underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Styremedlem eller administrerende direktør som ikke er enig i styrets beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen.

§ 24. Vedtaksførhet og flertallskrav

       Styret er vedtaksført når mer enn halvdelen av samtlige styremedlemmer er til stede. Styret kan likevel ikke treffe beslutning med mindre alle medlemmer av styret samt observatører i styret så vidt mulig er gitt anledning til å delta i sakens behandling. Har et styremedlem eller observatør forfall og det finnes varamedlem, skal varamedlemmet gis anledning til å møte.

       Som styrets beslutning gjelder det som flertallet blant de møtende har stemt for, eller ved stemmelikhet det som møtelederen har stemt for. De som stemmer for en beslutning må likevel alltid utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer.

       Ved valg eller tilsetting er den valgt eller tilsatt som får flest stemmer. Styret kan på forhånd bestemme at det skal holdes en ny avstemning dersom ingen får flertall for de avgitte stemmer. Står stemmetallet likt ved valg av møteleder, avgjøres valget ved loddtrekning. I andre tilfeller gjelder det møtelederen har stemt for.

§ 25. Selskapets representasjon utad m.v.

       Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma.

       Styret kan gi styremedlem, administrerende direktør og bestemt betegnet ansatt rett til å tegne selskapets firma.

       Vedtektene kan begrense styrets myndighet etter annet ledd og også direkte gi bestemmelser om fullmakt som der nevnt.

       Rett til å tegne selskapets firma kan når som helst kalles tilbake.

       Det som gjelder for administrerende direktør etter § 13 og § 22, gjelder tilsvarende for firmategner som ikke er styremedlem eller administrerende direktør.

       Administrerende direktør kan alltid representere selskapet utad i forhold som faller inn under hans myndighet etter § 20.

§ 26. Overskridelse av representasjonsretten

       Har noen som etter § 25 representerer selskapet utad, ved disposisjon på vegne av selskapet overskredet sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for selskapet dersom selskapet godtgjør at medkontrahenten innså eller burde innse at myndigheten ble overskredet og det derfor ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.

Kapittel 3. Bedriftsforsamling

§ 27. Bedriftsforsamlingen

       Selskapet skal ha en bedriftsforsamling på minst 12 medlemmer. Det kan inngås avtale mellom selskapet og fagforeninger som omfatter to tredeler av de tilsatte eller et flertall av de tilsatte om at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, jf. § 9 første ledd og § 17 tredje ledd. Kongen kan gi nærmere regler om avtalens inngåelse og innhold.

       To tredeler av bedriftsforsamlingens medlemmer med varamedlemmer velges av generalforsamlingen.

       En tredel av medlemmene med varamedlemmer velges av og blant de som har et tilsettingsforhold. Fagforeninger som omfatter to tredeler av de tilsatte eller et flertall av de tilsatte kan beslutte at det i tillegg skal velges observatører og varamedlemmer. Antall observatører kan utgjøre inntil en halvpart av de tilsattes medlemmer i bedriftsforsamlingen.

       Tilhører selskapet et konsern, kan Kongen etter søknad fra konsernet eller fra fagforeninger som omfatter to tredeler av de tilsatte i konsernet, eller fra et flertall av de tilsatte i konsernet, bestemme at valg etter tredje ledd skal foretas av og blant de som har et tilsettingsforhold i konsernet eller deler av konsernet.

       Kongen kan gi utfyllende forskrift til annet og tredje ledd, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten, om avgjørelser av tvister om valget og om bortfall av verv som medlem av eller observatør i bedriftsforsamlingen.

§ 28. Tjenestetid m.v.

       Om tjenestetid og opphør av verv som medlem av bedriftsforsamlingen gjelder § 10 og § 11 tilsvarende, likevel slik at § 10 første ledd om tjenestetidens lengde, og § 11 annet ledd om avsetting av et styremedlem ikke gjelder for et medlem som er valgt av de som har et tilsettingsforhold i medhold av § 27 tredje ledd.

       Medlemmer av og observatører i styret og administrerende direktør kan ikke være medlem eller observatør til bedriftsforsamlingen. Om ikke Kongen gjør unntak i det enkelte tilfellet, skal minst halvdelen av bedriftsforsamlingens medlemmer være bosatt i riket og ha bodd her de siste to år. Bestemmelsen i annet punktum gjelder ikke for statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen når de er bosatt i en slik stat. Lovens bestemmelser om bedriftsforsamlingens medlemmer får så langt de passer anvendelse på observatører og varamedlemmer.

       Bedriftsforsamlingen velger selv en leder og nestleder blant sine medlemmer.

§ 29. Bedriftsforsamlingens myndighet

       Bedriftsforsamlingen skal føre tilsyn med styrets og administrerende direktørs forvaltning av selskapet. Hvert av medlemmene og observatørene kan på møte i bedriftsforsamlingen kreve opplysninger om selskapets drift i den utstrekning de finner det nødvendig. Bedriftsforsamlingen kan selv eller ved utvalg iverksette undersøkelser.

       Bedriftsforsamlingen skal gi uttalelse til generalforsamlingen om styrets forslag til resultatregnskap og balanse, eventuelt også konsernresultatregnskap og konsernbalanse, bør godkjennes, og om styrets forslag om anvendelse av overskudd eller dekning av tap. Styrets forslag samt revisjonsberetning skal sendes bedriftsforsamlingens medlemmer senest en uke før saken skal behandles.

       Etter forslag fra styret treffer bedriftsforsamlingen avgjørelse i saker som gjelder (a) investeringer av betydelig omfang i forhold til selskapets ressurser eller (b) rasjonalisering eller omlegging av driften som vil medføre større endring eller omdisponering av arbeidsstyrken. Vedtektene kan dessuten bestemme at det til visse arter forretninger som ikke hører til den daglige ledelse, skal kreves samtykke av bedriftsforsamlingen. Kongen kan gi forskrifter om den nærmere avgrensning av bedriftsforsamlingens myndighet etter første punktum og om saksbehandlingen i bedriftsforsamlingen. Bedriftsforsamlingens vedtak i saker som nevnt i første punktum kan overprøves av Kongen om vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det.

       Bedriftsforsamlingen kan vedta anbefalinger til styret om en hvilken som helst sak.

       Andre beføyelser kan ikke legges til bedriftsforsamlingen, med mindre loven særskilt gir hjemmel for det.

§ 30. Møter i bedriftsforsamlingen m.v.

       Bedriftsforsamlingens leder skal innkalle til møte så ofte som nødvendig, og dessuten når minst en seksdel av medlemmene eller styret krever det. Om ikke bedriftsforsamlingen for det enkelte tilfellet bestemmer noe annet, har styremedlem, observatør og administrerende direktør rett til å være til stede og til å uttale seg på møter i bedriftsforsamlingen. Styrets leder og administrerende direktør har plikt til å være til stede med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder. Om møteledelse og protokollering gjelder § 23 annet og tredje ledd tilsvarende. Om vedtaksførhet og avstemninger gjelder § 24 tilsvarende. Bestemmelsene i § 22 om inhabilitet gjelder også for medlemmene av og observatørene i bedriftsforsamlingen.

       Godtgjørelsen fastsettes av generalforsamlingen. Om forbud mot å motta godtgjørelse fra andre enn selskapet, gjelder § 21 første og tredje ledd tilsvarende.

Kapittel 4. Generalforsamling

§ 31. Generalforsamlingen

       Gjennom generalforsamlingen utøver staten som eier den øverste myndighet i selskapet. Vedtak av bedriftsforsamlingen etter § 29 tredje ledd første punktum eller av styret etter § 17 tredje ledd kan ikke overprøves av generalforsamlingen, jf. likevel § 17 tredje ledd annet punktum og § 29 tredje ledd siste punktum.

       Rett til å være til stede på generalforsamlingen og til å uttale seg har også administrerende direktør, medlemmene av styret og bedriftsforsamlingen. Administrerende direktør, bedriftsforsamlingens og styrets leder har plikt til å være til stede med mindre det er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder.

§ 32. Ordinær generalforsamling

       Ordinær generalforsamling avholdes innen seks måneder etter utgangen av hvert regnskapsår.

       På den ordinære generalforsamling skal følgende spørsmål behandles og avgjøres:

§ 33. Ekstraordinær generalforsamling

       Ekstraordinær generalforsamling holdes når departementet, styret eller minst to medlemmer av bedriftsforsamlingen finner det nødvendig. Ekstraordinær generalforsamling skal også innkalles innen to uker når det til behandling av et bestemt angitt emne skriftlig kreves av revisor.

§ 34. Innkalling til generalforsamling

       Departementet forestår innkallingen til så vel ordinær som ekstraordinær generalforsamling. Innkalling til generalforsamling foretas senest en uke før generalforsamling, om ikke kortere varsel i et særlig tilfelle blir påtrengende nødvendig.

       Til generalforsamlingen innkalles administrerende direktør, medlem av styret og bedriftsforsamlingen samt den valgte revisor for så vidt de saker som skal behandles er av en slik art at hans nærvær kan anses ønskelig. Revisor skal ellers innkalles når Riksrevisjonen krever det.

§ 35. Innkallingens innhold

       Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles på generalforsamlingen. Vil vedtektene bli foreslått forandret, må hovedinnholdet av forslaget gjengis i innkallingen.

§ 36. Generalforsamlingens beslutninger

       Saker som ikke er meddelt dem som har krav på innkalling etter reglene i § 34, kan bare avgjøres av generalforsamlingen når de møtende medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen enstemmig samtykker i det.

§ 37. Møteledelse og protokollasjon

       Bedriftsforsamlingens leder åpner generalforsamlingen og leder møtet fram til møteleder er utpekt. Er det avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, jf. § 27 første ledd, åpner styrelederen møtene i generalforsamlingen.

       Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll for generalforsamlingen. I protokollen skal generalforsamlingens beslutninger inntas. Er administrerende direktør, et medlem av styret eller bedriftsforsamlingen uenig i den beslutningen som fattes, skal han kreve sin dissens innført i protokollen.

       Protokollen skal undertegnes av møtelederen og minst en annen person som utpekes av generalforsamlingen blant de tilstedeværende.

Kapittel 5. Regnskap, revisjon og gransking

§ 38. Regnskapsplikt

       Selskapet har regnskapsplikt etter lov av 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. (regnskapsloven).

§ 39. Revisor

       Selskapet skal ha statsautorisert revisor som velges av generalforsamlingen. Bedriftsforsamlingen skal framsette forslag.

       Revisors godtgjørelse skal godkjennes av generalforsamlingen.

       Om revisjonen og selskapets revisor gjelder for øvrig lov av 14. mars 1964 nr. 2 om revisjon og revisorer.

§ 40. Gransking

       Generalforsamlingen kan beslutte gransking av selskapet eller av nærmere angitte forhold vedrørende forvaltningen av det eller av regnskapene.

       Den som på vegne av generalforsamlingen forestår granskingen, har rett til å foreta de undersøkelser i selskapet som finnes nødvendig og kan kreve nødvendig bistand av selskapet i denne forbindelse. Den som forestår granskingen, kan av styret, administrerende direktør og enhver annen tilsatt eller tillitsvalgt i selskapet, kreve enhver opplysning om selskapets forhold som granskingen gjør nødvendig. Har selskapet datterselskap, gjelder retten til å foreta undersøkelser og kreve opplysninger etter første og annet punktum i leddet her også overfor datterselskap. Den som på vegne av generalforsamlingen foretar granskingen, har taushetsplikt etter samme regler som gjelder for revisorer, jf. revisorloven § 15 tredje ledd.

Kapittel 6. Reservefond, utdeling av utbytte og annen bruk av selskapets midler

§ 41. Reservefond

       Selskapet skal ha et reservefond. Fondet skal utgjøre minst 20 prosent av innskuddskapitalen, og det skal ikke være mindre enn at det sammen med innskuddskapitalen og oppskrivningsfond utgjør like mye som selskapets gjeld ved utløpet av regnskapsåret.

       Inntil fondet har nådd den størrelse som er fastsatt i første ledd, skal til fondet avsettes:

§ 42. Bruk av reservefondet

       Reservefondet kan bare brukes til dekning av tap som ikke kan dekkes av fri egenkapital, samt til forhøyelse av innskuddskapitalen uten nyinnbetaling, jf. § 52.

       Er reservefondet større enn påbudt, kan inntil en femdel av det overskytende brukes til annet formål enn nevnt i første ledd.

§ 43. Utdeling til staten

       Utdeling av selskapets midler til staten som eier av selskapet som ikke skjer etter reglene om tilbakebetaling etter oppløsning eller kapitalnedsettelse, kan bare skje etter reglene om utdeling av utbytte. Som utdeling av utbytte regnes enhver overføring som direkte eller indirekte kommer staten som eier av selskapet til gode.

       Det som er bestemt om utdeling av utbytte i §§ 44-46 gjelder tilsvarende for konsernbidrag etter lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere kapittel 1. Regelen om reservefondsavsetning i § 41 annet ledd bokstav b gjelder likevel ikke for konsernbidrag.

§ 44. Utbytte

       Som utbytte kan bare utdeles årsoverskudd i henhold til det fastsatte resultatregnskap for siste regnskapsår, udisponert overskudd fra tidligere år samt frie fond etter fradrag for udekket tap og for den del av årsoverskuddet som i henhold til lov eller vedtekter skal avsettes til reservefond eller ikke kan utdeles som utbytte. Det kan ikke i noe høve besluttes utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen, eller som må forutsettes å ville inntreffe.

§ 45. Beslutning om utbytte

       Beslutning om utdeling av utbytte fattes av generalforsamlingen etter at styret har lagt fram forslag om utdeling eller annen bruk av overskuddet.

       Generalforsamlingen er ikke bundet av styrets eller bedriftsforsamlingens forslag om utdeling av utbytte.

§ 46. Ulovlig utdeling

       Er utdeling av selskapets midler til staten skjedd i strid med bestemmelsene i loven her, skal det mottatte tilbakeføres.

§ 47. Lån m.m.

       Staten som eier kan bare ha lån i selskapet for så vidt som det etter den senest fastsatte balanse har fri egenkapital som er minst like stor som selskapets lån til staten.

       Medlem av styre, bedriftsforsamling eller administrerende direktør kan ikke ha lån i selskapet. Tilsvarende gjelder for den som er gift med eller som i rett oppstigende eller nedstigende linje eller i sidelinjen så nær som søsken er beslektet eller besvogret med noen som nevnt i forrige punktum, og selskap hvor noen som nevnt i dette ledd har slik innflytelse som nevnt i § 7. Tilsvarende forbud gjelder for sikkerhetsstillelse.

       Første og annet ledd gjelder ikke kredittytelser med vanlig løpetid.

       Uten hinder av tillitsverv etter annet ledd kan tilsatt i hovedstilling i selskapet eller datterselskap til selskapet som er valgt som de tilsattes representant etter reglene i § 9 eller § 27 tredje ledd, ha lån i selskapet når lånet er ytet i henhold til en fast låneordning e.l. som selskapet har for de tilsatte. Tilsvarende gjelder for person som nevnt i annet ledd annet punktum.

§ 48. Finansieringsbistand ved erverv av aksjer eller andeler i datterselskap

       Selskapet kan ikke gi kreditt, stille sikkerhet eller på annen måte stille midler til rådighet i forbindelse med erverv av aksjer eller andeler i datterselskap til selskapet. Likestilt med aksjer eller andeler er rett til å erverve aksjer eller andeler. Forbudet gjelder enten bistanden skjer før, samtidig med eller etter ervervet.

Kapittel 7. Forhøyelse av innskuddskapitalen

§ 49. Forhøyelse av innskuddskapitalen ved nyinnbetaling

       Generalforsamlingen kan etter forslag fra styret beslutte å forhøye statens innskuddskapital ved innbetaling av ny kapital.

       Generalforsamlingens beslutning om å forhøye innskuddskapitalen skal angi:

§ 50. Innskudd i annet enn penger

       Innskuddet kan bare gjøres opp i annet enn penger eller på særlige vilkår når dette er fastsatt i generalforsamlingens beslutning. Eiendeler som selskapet mottar som oppgjør på innbetaling av innskuddskapitalen kan ikke mottas til høyere verdi enn den virkelige verdi. Som innskudd kan ikke brukes eiendeler som ikke kan føres opp som eiendel i balansen.

§ 51. Revisorbekreftelse

       Skal selskapet overta andre verdier enn penger som oppgjør for innskudd, skal revisor bekrefte at innskuddet ikke er verdsatt høyere enn tillatt etter § 50 annet punktum. Bekreftelsen skal vedlegges protokollen for generalforsamlingen.

§ 52. Forhøyelse av innskuddskapitalen uten nyinnbetaling

       Generalforsamlingen kan etter forslag fra styret beslutte å øke statens innskuddskapital ved overføring fra fri egenkapital eller reservefond til innskuddskapital. Generalforsamlingens beslutning skal angi hvor mye innskuddskapitalen skal forhøyes med.

§ 53. Registrering i Foretaksregisteret

       Beslutning om forhøyelse av innskuddskapitalen skal meldes til Foretaksregisteret innen seks måneder etter at beslutning er truffet. Skal innskuddskapitalen forhøyes ved nyinnbetaling, må innskuddet være innbetalt eller overført til selskapet senest samtidig med at forhøyelsen meldes. Er forhøyelsen ikke meldt innen fristen, bortfaller forhøyelsen.

       Forhøyelsen er gjennomført når den er registrert i Foretaksregisteret.

Kapittel 8, Nedsetting av innskuddskapitalen

§ 54. Generalforsamlingens beslutning om nedsetting av innskuddskapitalen

       Generalforsamlingen kan beslutte å sette ned statens innskuddskapital når det beløp nedsettingen gjelder (nedsettingsbeløpet) skal brukes til:

       Generalforsamlingsvedtaket skal angi nedsettingsbeløpet og hva beløpet skal brukes til. Skal det i forbindelse med nedsetting utbetales et høyere beløp enn nedsettingsbeløpet, skal også dette høyere beløpet angis.

       Beslutning som nevnt i første ledd nr. 2 og 3 kan bare treffes etter forslag fra styret.

§ 55. Krav til fri egenkapital m.v.

       Nedsetting av innskuddskapitalen med tilbakebetaling til staten (§ 54 første ledd nr. 2) eller avsetning til fond som skal brukes etter generalforsamlingens beslutning (§ 54 første ledd nr. 3) må ikke gjelde større beløp enn at det etter nedsettingen er full dekning for den gjenværende innskuddskapital og bunden egenkapital for øvrig.

       Ved beregningen av beløpet skal balansen for siste regnskapsår legges til grunn. I den frie egenkapitalen skal det gjøres fradrag for tap inntruffet etter balansedagen og tap som må forventes å inntreffe.

§ 56. Melding til Foretaksregisteret

       Generalforsamlingens beslutning om å nedsette innskuddskapitalen skal meldes til Foretaksregisteret senest fire måneder etter generalforsamlingens beslutning. Er nedsettingen ikke meldt innen fristen, bortfaller nedsettingen.

§ 57. Forholdet til kreditorene

       Skal nedsettingsbeløpet brukes til tilbakebetaling til staten (§ 54 første ledd nr. 2) eller avsettes til fond som skal brukes etter generalforsamlingens beslutning (§ 54 første ledd nr. 3), skal Foretaksregisteret straks etter at melding som nevnt i § 56 er registrert, kunngjøre innholdet av beslutningen og varsle selskapets kreditorer om at de må melde fra til selskapet innen tre måneder fra siste kunngjøring dersom de vil gjøre innsigelser mot at nedsettingen settes i kraft. Kunngjøringen skal rykkes inn to ganger med minst én ukes mellomrom i Norsk lysingsblad og i en avis som er alminnelig lest på stedet.

       Gjør noen kreditor innen utløpet av fristen i første ledd innsigelser mot kapitalnedsettingen, kan den ikke settes i kraft før kreditor har fått betaling. Er fordringen omtvistet eller ikke forfalt, kan det kreves betryggende sikkerhet dersom fordringen ikke fra før er betryggende sikret. Hvorvidt sikkerheten skal anses betryggende, kan kreves avgjort av skifteretten.

§ 58. Ikrafttredelse av kapitalnedsettingen

       Skal hele nedsettingsbeløpet brukes til dekning av tap (§ 54 første ledd nr. 1) trer nedsettingen i kraft når melding etter § 56 er registrert i Foretaksregisteret.

       Skal nedsettingsbeløpet brukes til tilbakebetaling til staten (§ 54 første ledd nr. 2) eller avsettes til fond som skal brukes etter generalforsamlingens beslutning (§ 54 første ledd nr. 3), trer nedsettingen i kraft når særskilt melding til Foretaksregisteret etter § 59 er registrert. Utbetaling til staten etter § 54 første ledd nr. 2 kan først finne sted etter at kapitalnedsettingen er trådt i kraft.

§ 59. Melding om ikrafttredelse av kapitalnedsettingen

       Når fristen for innsigelser etter § 57 første ledd er utløpt, og forholdet til kreditorer som har reist innsigelser er avklart etter § 57 annet ledd, kan beslutningen om nedsetting av innskuddskapitalen settes i kraft ved at en erklæring om det blir registrert i Foretaksregisteret. Med erklæringen skal foruten andre nødvendige legitimasjoner, følge en erklæring underskrevet av styret og revisor om at forholdet til kreditorene ikke er til hinder for ikraftsettingen. Utbetaling til staten kan først finne sted når kapitalnedsettingen er trådt i kraft.

Kapittel 9. De tilsattes stilling

§ 60. Forholdet til tjenestetvistloven og arbeidsmiljøloven

       Lov av 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven), med unntak av 31 , gjelder for selskapet.

       Lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (arbeidsmiljøloven) gjelder for selskapet, med mindre annet er bestemt i loven her.

§ 61. Tilsetting av arbeidstakere

       Arbeidstakere i selskapet tilsettes av styret, av administrerende direktør eller et tilsettingsråd. Framgangsmåten, herunder hvem som tilsettes av tilsettingsrådet, fastsettes ved reglement, jf. fjerde ledd.

       I tilsettingsrådet skal det være like mange representanter fra de tilsatte og fra ledelsen. I tillegg oppnevner selskapets ledelse rådets leder.

       Ved uenighet i tilsettingsrådet kan et mindretall påklage avgjørelsen til et sentralt tilsettingsråd, nemnd i selskapet eller annet organ fastsatt i reglementet.

       Reglement, som nevnt foran, fastsettes etter forhandlinger med de tilsattes organisasjoner. I tillegg til å fastsette i hvilke stillingskategorier tilsetting skal skje etter behandling i rådet, kan reglementet inneholde nærmere regler om rådets sammensetning, saksbehandling og om oppnevning av de tilsattes representanter.

§ 62. Oppsigelsesfrister

       Ved arbeidsavtaler der arbeidstaker skriftlig er tilsatt på en bestemt prøvetid gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på tre uker. Prøvetidstilsettingen reguleres for øvrig av arbeidsmiljøloven § 63.

       For arbeidstaker med mindre enn ett års tjenestetid gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på en måned.

       For arbeidstaker som har vært tilsatt sammenhengende i ett år eller mer gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på tre måneder.

       For fast tilsatt arbeidstaker med mer enn to års sammenhengende tilsettingstid og midlertidig tilsatt med mer enn fire års sammenhengende tilsettingstid, gjelder en oppsigelsesfrist på seks måneder. Arbeidstaker selv kan imidlertid si opp med en frist på tre måneder.

       Ved tariffavtale kan det fastsettes kortere frister når arbeidstaker selv sier opp sin stilling. Administrerende direktør kan også etter drøftelser med de tillitsvalgte i reglement gi kortere frister når arbeidstaker selv sier opp.

       Oppsigelsesfristen nevnt i annet ledd og følgende løper fra første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted.

       En sammenhengende tilsetting som kreves i tredje og fjerde ledd, avbrytes ikke ved midlertidig fratreden i henhold til oppsigelse på grunn av lovlig arbeidskamp, men den tid arbeidstakeren er fraværende skal ikke medregnes, med mindre noe annet avtales ved arbeidskampens avslutning.

       Ved beregning av tilsettingstid etter denne paragrafen skal medregnes den tid som arbeidstakeren har vært tilsatt i selskapet eller datterselskap til selskapet.

§ 63. Fortrinnsrett til ny stilling i staten og ventelønn

       Blir arbeidstaker i selskapet sagt opp fordi:

og det ikke foreligger annen passende stilling i selskapet eller datterselskaper til selskapet, skal vedkommende såvidt mulig tilbys annet høvelig arbeid i staten. Rett til slik stilling har bare fast tilsatte arbeidstakere som har vært tilsatt sammenhengende i selskapet i minst to år eller midlertidig tilsatte med sammenhengende tjeneste i minst fire år. Ved beregning av tjenestetiden regnes også tilsetting i datterselskap til selskapet.

       Fortrinnsretten gjelder bare når arbeidstaker har de nødvendige faglige og personlige egenskaper for stillingen. Kan manglende kvalifikasjoner rettes ved hensiktsmessig tilleggsutdanning, kan vedkommende tilsettes på vilkår av at tilleggsutdanningen tas innen en fastsatt frist.

       Kongen fastsetter ved forskrift nærmere regler om fortrinnsrett. Det kan fastsettes at fortrinnsretten ikke skal gjelde den som blir sagt opp fra nærmere bestemte stillinger, og at den heller ikke skal gjelde ved tilsetting i nærmere bestemte stillinger. Kongen fastsetter likeledes i hvilken utstrekning bestemmelsen i lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 5 nr. 4 skal gis anvendelse.

       Arbeidstaker som får varsel om oppsigelse, skal gjøres kjent med sine rettigheter etter arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven. Det kan da samtidig pålegges vedkommende innen en fastsatt frist å melde fra om fortrinnsretten ønskes gjort gjeldende. Får arbeidstaker tilbud om ny, passende stilling i staten og det ikke er akseptert innen 14 dager, faller fortrinnsretten endelig bort.

       Arbeidstaker i selskapet som er sagt opp uten at det foreligger annet passende arbeid i selskapet eller datterselskap til selskapet, og det antas å være vanskelig å skaffe annet høvelig arbeid, kan gis ventelønn av staten om det ikke foreligger krav på pensjon. Ventelønn skal fastsettes for høyst tre år om gangen. Ventelønn gis ikke til fast tilsatt arbeidstaker med mindre enn to års tilsettingstid, eller midlertidig tilsatt med mindre enn fire års tilsettingstid. Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler om ventelønn etter denne paragrafen.

       Reglene i denne paragrafen begrenser ikke arbeidstakers rettigheter til ny stilling i selskapet eller datterselskap til selskapet etter arbeidsmiljøloven § 13, § 60 nr. 2 og § 67.

       Ved tvist om fortrinnsrett og ventelønn etter denne paragrafen får arbeidsmiljøloven § 67 nr. 6 tilsvarende anvendelse.

§ 64. Tarifforhold m.m.

       Kongen inngår tariffavtale for selskapet, og avgjør på arbeidsgivers vegne om en tvist skal bringes inn for Rikslønnsnemnda etter bestemmelsene i tjenestetvistloven § 26. Kongen bestemmer på arbeidsgivers vegne om spørsmål som etter bestemmelsene i tjenestetvistloven § 27 og § 29 kan avgjøres av en særskilt nemnd eller Statens lønnsutvalg, skal bringes inn for slik nemnd eller utvalg.

       Kongens myndighet etter første ledd kan også delegeres til selskapet.

Kapittel 10. Oppløsning

§ 65. Oppløsning av selskapet

       Oppløsning av selskapet vedtas ved lov. Kongen oppnevner avviklingsstyre og gir nærmere regler om avviklingen av selskapet.

Kapittel 11. Riksrevisjonens kontroll

§ 66. Riksrevisjonens kontroll

       I selskapet og i heleid datterselskap til selskapet har Riksrevisjonen rett til å kreve de opplysninger den finner påkrevet for sin kontroll, så vel fra selskapets administrerende direktør som fra styret og den valgte revisor. Den kan i den utstrekning som finnes nødvendig selv foreta regnskapsundersøkelser i selskapet. For øvrig kan Stortinget fastsette regler om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskapet, og herunder fastsette hvilke dokumenter m.m. som skal sendes Riksrevisjonen.

       Riksrevisjonen skal varsles og har rett til å være til stede på generalforsamlingen og møter i bedriftsforsamlingen i selskapet og dets heleide datterselskaper.

Kapittel 12. Erstatning og straff

§ 67. Erstatningsansvar

       Styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, administrerende direktør og granskingsmann plikter å erstatte skade som denne under utførelsen av sin oppgave forsettlig eller uaktsomt volder selskapet, staten eller andre. Det samme gjelder hvis staten i egenskap av eier medvirker til slik skade.

§ 68. Lemping av erstatningsansvar

       Erstatningsansvar etter § 67 kan lempes for så vidt det fins rimelig under hensyn til utvist skyld, skadens størrelse, økonomisk evne og forholdene ellers.

§ 69. Selskapets beslutning

       Beslutning om at selskapet skal gjøre gjeldende erstatningsansvar etter § 67 første punktum treffes av generalforsamlingen. Selv om generalforsamlingen tidligere har besluttet ansvarsfrihet eller ikke å reise søksmål, kan selskapet gjøre gjeldende erstatningsansvar i anledning av forhold som det på vesentlige punkter ikke var gitt uttømmende eller riktige opplysninger om overfor generalforsamlingen da beslutningen ble truffet. Generalforsamlingens vedtak binder heller ikke selskapets konkursbo dersom selskapet må antas å ha vært insolvent da vedtaket ble truffet, eller konkurs ble åpnet innen ett år etter vedtaket. Søksmål må reises innen ett år etter konkursåpningen.

       Første ledd første og annet punktum gjelder tilsvarende for selskapets krav på godtgjørelse etter § 21 tredje ledd og for påtale av straffbare handlinger og begjæring om påtale.

§ 70. Straff

       Styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen eller administrerende direktør som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller medvirker til slik overtredelse, straffes med bøter eller under skjerpende forhold med fengsel inntil tre måneder.

Kapittel 13.. Ikrafttredelse. Omdanning av forvaltningsbedriften Postverket til selskap etter loven her.

§ 71. Ikrafttredelse

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

§ 72. Omdanning av forvaltningsbedriften Postverket til selskap etter loven her

       Forvaltningsbedriften Postverket omdannes til selskap etter loven her (statens postselskap) ved at eiendeler, rettigheter og forpliktelser som er knyttet til forvaltningsbedriften som en helhet skytes inn som innskuddskapital, eventuelt med tillegg av overkurs i selskapet. Innskuddet kan foretas ved stiftelsen av selskapet, jf. § 74 eller ved en senere beslutning om forhøyelse av statens innskuddskapital, jf. §§ 49-51.

§ 73. Overføring av eiendeler, rettigheter og forpliktelser m.v.

       Offentlige rettigheter, konsesjoner, tillatelser m.v. som gjelder for forvaltningsbedriften Postverket blir fra omdanningstidspunktet overført til selskapet.

       Overføring til selskapet av forpliktelser knyttet til forvaltningsbedriften Postverket har frigjørende virkning for staten. Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at overføringen utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

       Omregistrering i grunnbok og andre registre i forbindelse med omorganiseringen skjer ved navneendring.

§ 74. Stiftelse av selskapet

       Selskapet stiftes ved at det avholdes en konstituerende generalforsamling som treffer vedtak om stiftelse av selskapet. Konstituerende generalforsamling skal dessuten treffe vedtak om:

       Hvis beslutning om overføring av forvaltningsbedriften Postverkets virksomhet skal treffes ved stiftelsen, skal konstituerende generalforsamling også treffe vedtak om dette. § 50 og § 51 gjelder i så fall tilsvarende.

§ 75. Registrering i Foretaksregisteret

       Selskapet skal registreres i Foretaksregisteret.

       Selskapet skal meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder etter at konstituerende generalforsamling er avholdt. Før selskapet kan meldes til Foretaksregisteret, skal statens innskudd, herunder eventuell overkurs, være ytet fullt ut. Revisor skal bekrefte at selskapet har mottatt innskuddet.

       Når selskapet er registrert i Foretaksregisteret, kan selskapet som sådan erverve rettigheter og pådra seg andre forpliktelser enn de som følger av stiftelsen, jf. § 4.

vedtak til lov

om statens jernbanetrafikkselskap.

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1. Lovens virkeområde m.v.

       Loven gjelder for statens jernbanetrafikkselskap.

       Med « selskapet » menes i loven her statens jernbanetrafikkselskap.

§ 2. Eierforhold

       Selskapet eies av staten.

§ 3. Innskuddskapital

       Selskapet skal ha en innskuddskapital som er fastsatt i vedtektene.

§ 4. Rettsevne

       Selskapet har selv rettigheter og forpliktelser, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstol og andre myndigheter.

§ 5. Statens ansvar overfor kreditorene

       Staten hefter ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser. Staten plikter ikke å gjøre innskudd i selskapet eller i tilfelle dets konkursbo ut over det som følger av stiftelsesdokumentet eller senere vedtak om å forhøye innskuddskapitalen.

§ 6. Vedtekter

       Selskapet skal ha vedtekter som fastsettes av generalforsamlingen. Vedtektene skal minst angi:

§ 7. Konsern

       Eier selskapet så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene, anses selskapet som morselskap og det sistnevnte selskap som datterselskap. Eier morselskapet sammen med datterselskap eller eier ett eller flere datterselskap til sammen så mange aksjer eller andeler i et annet selskap som nevnt i første punktum, anses også sistnevnte selskap som datterselskap til morselskapet.

       Har selskapet ellers som eier av aksjer eller selskapsandeler eller på grunn av avtale bestemmende innflytelse over et annet selskap og en betydelig andel i dets driftsresultat, anses også selskapet som morselskap og det andre selskap som datterselskap.

       Mor- og datterselskap utgjør sammen et konsern.

Kapittel 2. Styre og administrerende direktør

§ 8. Styret

       Selskapet skal ha et styre med minst fem medlemmer.

       Styret velges av generalforsamlingen med det unntak som følger av § 9.

       Styret skal ha en leder og en nestleder som velges av generalforsamlingen.

§ 9. Tilsattes styrerepresentasjon

       Inntil en tredel, men minst to av styrets medlemmer, velges av og blant de som har et tilsettingsforhold. Er det avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, jf.§ 27 første ledd annet punktum, skal de som har et tilsettingsforhold velge ett styremedlem med varamedlem eller to observatører med varamedlemmer i tillegg til den representasjon som følger av forrige punktum.

       Tilhører selskapet et konsern, kan Kongen etter søknad fra konsernet eller fra fagforeninger som omfatter to tredeler av de tilsatte i konsernet eller fra et flertall av de tilsatte i konsernet, bestemme at valg etter første ledd skal foretas av og blant de som har et tilsettingsforhold i konsernet eller deler av konsernet.

       Kongen kan gi utfyllende forskrift til første og annet ledd, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, om valgmåten, om avgjørelsen av tvister om valget og om bortfall av verv som medlem eller observatør.

       Bestemmelsene i § 10 første ledd og § 11 annet ledd gjelder ikke for styremedlemmer som er valgt etter første eller annet ledd.

       Lovens bestemmelser om styremedlemmer gjelder for observatører og varamedlemmer valgt etter første og annet ledd så langt de passer. Fjerde ledd gjelder tilsvarende for slike observatører og varamedlemmer.

§ 10. Tjenestetid

       Styremedlem tjenestegjør i to år. Kortere tjenestetid kan fastsettes ved suppleringsvalg. Tjenestetiden opphører ved avslutningen av den ordinære generalforsamling i det år tjenestetiden utløper.

       Et styremedlem blir stående inntil nytt styremedlem er valgt, selv om tjenestetiden er utløpt.

§ 11. Tilbaketreden og avsetting før tjenestetiden utløper

       Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Styret skal ha rimelig forhåndsvarsel om tilbaketredenen.

       Et styremedlem kan avsettes av generalforsamlingen.

§ 12. Administrerende direktør

       Selskapet skal ha en administrerende direktør som tilsettes av styret.

§ 13. Bosteds- og botidskrav

       Administrerende direktør og minst halvdelen av styrets medlemmer skal være bosatt her i riket og ha bodd her i de siste to år. Dette gjelder ikke statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen når de er bosatt i en slik stat.

§ 14. Varamedlemmer

       Generalforsamlingen avgjør om det skal velges varamedlemmer for styremedlemmer valgt av generalforsamlingen. Lovens bestemmelser om styremedlemmer gjelder tilsvarende for disse varamedlemmene så langt de passer.

§ 15. Mangler ved valg av styremedlem eller tilsetting av administrerende direktør

       Etter at valg av styremedlem eller tilsetting av administrerende direktør er registrert i Foretaksregisteret, kan mangler ved valget eller tilsettingen ikke påberopes overfor en tredjeperson, med mindre selskapet godtgjør at tredjepersonen kjente til mangelen.

§ 16. Godtgjørelse

       Godtgjørelse til medlemmer av og observatører i styret fastsettes av generalforsamlingen.

       Godtgjørelse til administrerende direktør fastsettes av styret.

§ 17. Styrets myndighet

       Forvaltningen av selskapet hører under styret. Styret skal påse at selskapet drives i samsvar med loven her og lovgivningen ellers, selskapets vedtekter og andre beslutninger fastsatt av generalforsamlingen. Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisering av selskapets virksomhet. Styret skal påse at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll.

       Styret skal føre tilsyn med administrerende direktørs ledelse av virksomheten. Styret kan fastsette instruks for administrerende direktør.

       Hvis det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, har styret den myndighet som følger av § 29 tredje ledd første punktum. Styrets vedtak i slike saker kan overprøves av Kongen om vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det.

§ 18. Avtaler mellom selskapet og staten

       Avtaler som inngås mellom selskapet og staten skal innføres i eller vedlegges styreprotokollen. Dette gjelder likevel ikke forretningsavtaler på vanlige vilkår.

§ 19. Datterselskaps forhold til selskapet

       Har selskapet datterselskap, plikter styret i datterselskapet å gi styret i selskapet opplysninger som er nødvendig for å kunne vurdere konsernets stilling og resultatet av konsernets virksomhet.

       Selskapets styre skal underrette styret i datterselskap om forhold som kan ha betydning for konsernet som helhet. Selskapets styre skal også før endelig beslutning treffes, underrette datterselskaps styre om beslutninger som kan ha betydning for datterselskapet.

       Utenlandsk selskap regnes ikke som datterselskap ved anvendelsen av bestemmelsen i første og annet ledd.

§ 20. Administrerende direktørs myndighet

       Administrerende direktør står for den daglige ledelsen av selskapets virksomhet, og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt.

       Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Slike saker kan administrerende direktør bare avgjøre om styret i det enkelte tilfelle har gitt ham myndighet til det, eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken.

       Administrerende direktør skal sørge for at selskapets bokføring er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

§ 21. Godtgjørelse fra andre enn selskapet

       Styremedlem, administrerende direktør eller noen av deres underordnede må ikke i forbindelse med arbeid for selskapet ta imot godtgjørelse fra andre enn selskapet, og heller ikke godtgjørelse som en medkontrahent eller representant for denne har betinget hos selskapet. Medlem av styre som ikke deltar i den daglige ledelse, kan likevel opptre som mellommann overfor selskapet mot vanlig mellommannsgodtgjørelse for så vidt angår forretninger som inngår under mellommannsvirksomhet vedkommende driver som næring, forutsatt at han ikke ved høvet også representerer selskapet.

       Godtgjørelse som ikke må mottas av styremedlem eller administrerende direktør, må heller ikke mottas av deres ektefelle eller noen som er beslektet eller besvogret med dem i rett opp- eller nedstigende linje, eller av selskap som noen her nevnt person har en framtredende interesse i.

       Godtgjørelse som er avtalt eller mottatt i strid med bestemmelsene i første og annet ledd, tilfaller selskapet. Det samme gjelder avkastning på og eiendeler som er kommet i stedet for godtgjørelsen.

§ 22. Inhabilitet

       Styremedlem, observatør eller administrerende direktør må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som har slik særlig betydning for ham selv eller nærstående at han må anses for å ha en framtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Styremedlem, observatør eller administrerende direktør må heller ikke delta i beslutninger om lån mot eller diskontering av noe papir som er påført hans navn.

§ 23. Styremøter

       Styrets leder skal sørge for at styret holder møte så ofte som det trengs. Medlem av styret og administrerende direktør kan kreve at styret sammenkalles. Om styret ikke for det enkelte tilfellet bestemmer noe annet, har administrerende direktør rett til å være til stede og til å uttale seg i styremøtene.

       Styremøtene ledes av styrets leder. Er verken lederen eller nestlederen til stede, velger styret en møteleder.

       Ved styremøter skal føres protokoll som underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Styremedlem eller administrerende direktør som ikke er enig i styrets beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen.

§ 24. Vedtaksførhet og flertallskrav

       Styret er vedtaksført når mer enn halvdelen av samtlige styremedlemmer er til stede. Styret kan likevel ikke treffe beslutning med mindre alle medlemmer av styret samt observatører i styret så vidt mulig er gitt anledning til å delta i sakens behandling. Har et styremedlem eller observatør forfall og det finnes varamedlem, skal varamedlemmet gis anledning til å møte.

       Som styrets beslutning gjelder det som flertallet blant de møtende har stemt for, eller ved stemmelikhet det som møtelederen har stemt for. De som stemmer for en beslutning må likevel alltid utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer.

       Ved valg eller tilsetting er den valgt eller tilsatt som får flest stemmer. Styret kan på forhånd bestemme at det skal holdes en ny avstemning dersom ingen får flertall for de avgitte stemmer. Står stemmetallet likt ved valg av møteleder, avgjøres valget ved loddtrekning. I andre tilfeller gjelder det møtelederen har stemt for.

§ 25. Selskapets representasjon utad m.v.

       Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma.

       Styret kan gi styremedlem, administrerende direktør og bestemt betegnet ansatt rett til å tegne selskapets firma.

       Vedtektene kan begrense styrets myndighet etter annet ledd og også direkte gi bestemmelser om fullmakt som der nevnt.

       Rett til å tegne selskapets firma kan når som helst kalles tilbake.

       Det som gjelder for administrerende direktør etter § 13 og § 22, gjelder tilsvarende for firmategner som ikke er styremedlem eller administrerende direktør.

       Administrerende direktør kan alltid representere selskapet utad i forhold som faller inn under hans myndighet etter § 20.

§ 26. Overskridelse av representasjonsretten

       Har noen som etter § 25 representerer selskapet utad, ved disposisjon på vegne av selskapet overskredet sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for selskapet dersom selskapet godtgjør at medkontrahenten innså eller burde innse at myndigheten ble overskredet og det derfor ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.

Kapittel 3. Bedriftsforsamling

§ 27. Bedriftsforsamlingen

       Selskapet skal ha en bedriftsforsamling på minst 12 medlemmer. Det kan inngås avtale mellom selskapet og fagforeninger som omfatter to tredeler av de tilsatte eller et flertall av de tilsatte om at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, jf. § 9 første ledd og § 17 tredje ledd. Kongen kan gi nærmere regler om avtalens inngåelse og innhold.

       To tredeler av bedriftsforsamlingens medlemmer med varamedlemmer velges av generalforsamlingen.

       En tredel av medlemmene med varamedlemmer velges av og blant de som har et tilsettingsforhold. Fagforeninger som omfatter to tredeler av de tilsatte eller et flertall av de tilsatte kan beslutte at det i tillegg skal velges observatører og varamedlemmer. Antall observatører kan utgjøre inntil en halvpart av de tilsattes medlemmer i bedriftsforsamlingen.

       Tilhører selskapet et konsern, kan Kongen etter søknad fra konsernet eller fra fagforeninger som omfatter to tredeler av de tilsatte i konsernet, eller fra et flertall av de tilsatte i konsernet, bestemme at valg etter tredje ledd skal foretas av og blant de som har et tilsettingsforhold i konsernet eller deler av konsernet.

       Kongen kan gi utfyllende forskrift til annet og tredje ledd, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten, om avgjørelser av tvister om valget og om bortfall av verv som medlem av eller observatør i bedriftsforsamlingen.

§ 28. Tjenestetid m.v.

       Om tjenestetid og opphør av verv som medlem av bedriftsforsamlingen gjelder § 10 og § 11 tilsvarende, likevel slik at § 10 første ledd om tjenestetidens lengde, og § 11 annet ledd om avsetting av et styremedlem ikke gjelder for et medlem som er valgt av de som har et tilsettingsforhold i medhold av § 27 tredje ledd.

       Medlemmer av og observatører i styret og administrerende direktør kan ikke være medlem eller observatør til bedriftsforsamlingen. Om ikke Kongen gjør unntak i det enkelte tilfellet, skal minst halvdelen av bedriftsforsamlingens medlemmer være bosatt i riket og ha bodd her de siste to år. Bestemmelsen i annet punktum gjelder ikke for statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen når de er bosatt i en slik stat. Lovens bestemmelser om bedriftsforsamlingens medlemmer får så langt de passer anvendelse på observatører og varamedlemmer.

       Bedriftsforsamlingen velger selv en leder og nestleder blant sine medlemmer.

§ 29. Bedriftsforsamlingens myndighet

       Bedriftsforsamlingen skal føre tilsyn med styrets og administrerende direktørs forvaltning av selskapet. Hvert av medlemmene og observatørene kan på møte i bedriftsforsamlingen kreve opplysninger om selskapets drift i den utstrekning de finner det nødvendig. Bedriftsforsamlingen kan selv eller ved utvalg iverksette undersøkelser.

       Bedriftsforsamlingen skal gi uttalelse til generalforsamlingen om styrets forslag til resultatregnskap og balanse, eventuelt også konsernresultatregnskap og konsernbalanse, bør godkjennes, og om styrets forslag om anvendelse av overskudd eller dekning av tap. Styrets forslag samt revisjonsberetning skal sendes bedriftsforsamlingens medlemmer senest en uke før saken skal behandles.

       Etter forslag fra styret treffer bedriftsforsamlingen avgjørelse i saker som gjelder (a) investeringer av betydelig omfang i forhold til selskapets ressurser eller (b) rasjonalisering eller omlegging av driften som vil medføre større endring eller omdisponering av arbeidsstyrken. Vedtektene kan dessuten bestemme at det til visse arter forretninger som ikke hører til den daglige ledelse, skal kreves samtykke av bedriftsforsamlingen. Kongen kan gi forskrifter om den nærmere avgrensning av bedriftsforsamlingens myndighet etter første punktum og om saksbehandlingen i bedriftsforsamlingen. Bedriftsforsamlingens vedtak i saker som nevnt i første punktum kan overprøves av Kongen om vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det.

       Bedriftsforsamlingen kan vedta anbefalinger til styret om en hvilken som helst sak.

       Andre beføyelser kan ikke legges til bedriftsforsamlingen, med mindre loven særskilt gir hjemmel for det.

§ 30. Møter i bedriftsforsamlingen m.v.

       Bedriftsforsamlingens leder skal innkalle til møte så ofte som nødvendig, og dessuten når minst en seksdel av medlemmene eller styret krever det. Om ikke bedriftsforsamlingen for det enkelte tilfellet bestemmer noe annet, har styremedlem, observatør og administrerende direktør rett til å være til stede og til å uttale seg på møter i bedriftsforsamlingen. Styrets leder og administrerende direktør har plikt til å være til stede med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder. Om møteledelse og protokollering gjelder § 23 annet og tredje ledd tilsvarende. Om vedtaksførhet og avstemninger gjelder § 24 tilsvarende. Bestemmelsene i § 22 om inhabilitet gjelder også for medlemmene av og observatørene i bedriftsforsamlingen.

       Godtgjørelsen fastsettes av generalforsamlingen. Om forbud mot å motta godtgjørelse fra andre enn selskapet, gjelder § 21 første og tredje ledd tilsvarende.

Kapittel 4. Generalforsamling

§ 31. Generalforsamlingen

       Gjennom generalforsamlingen utøver staten som eier den øverste myndighet i selskapet. Vedtak av bedriftsforsamlingen etter § 29 tredje ledd første punktum eller av styret etter § 17 tredje ledd kan ikke overprøves av generalforsamlingen, jf. likevel § 17 tredje ledd annet punktum og § 29 tredje ledd siste punktum.

       Rett til å være til stede på generalforsamlingen og til å uttale seg har også administrerende direktør, medlemmene av styret og bedriftsforsamlingen. Administrerende direktør, bedriftsforsamlingens og styrets leder har plikt til å være til stede med mindre det er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder.

§ 32. Ordinær generalforsamling

       Ordinær generalforsamling avholdes innen seks måneder etter utgangen av hvert regnskapsår.

       På den ordinære generalforsamling skal følgende spørsmål behandles og avgjøres:

§ 33. Ekstraordinær generalforsamling

       Ekstraordinær generalforsamling holdes når departementet, styret eller minst to medlemmer av bedriftsforsamlingen finner det nødvendig. Ekstraordinær generalforsamling skal også innkalles innen to uker når det til behandling av et bestemt angitt emne skriftlig kreves av revisor.

§ 34. Innkalling til generalforsamling

       Departementet forestår innkallingen til så vel ordinær som ekstraordinær generalforsamling. Innkalling til generalforsamling foretas senest en uke før generalforsamling, om ikke kortere varsel i et særlig tilfelle blir påtrengende nødvendig.

       Til generalforsamlingen innkalles administrerende direktør, medlem av styret og bedriftsforsamlingen samt den valgte revisor for så vidt de saker som skal behandles er av en slik art at hans nærvær kan anses ønskelig. Revisor skal ellers innkalles når Riksrevisjonen krever det.

§ 35. Innkallingens innhold

       Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles på generalforsamlingen. Vil vedtektene bli foreslått forandret, må hovedinnholdet av forslaget gjengis i innkallingen.

§ 36. Generalforsamlingens beslutninger

       Saker som ikke er meddelt dem som har krav på innkalling etter reglene i § 34, kan bare avgjøres av generalforsamlingen når de møtende medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen enstemmig samtykker i det.

§ 37. Møteledelse og protokollasjon

       Bedriftsforsamlingens leder åpner generalforsamlingen og leder møtet fram til møteleder er utpekt. Er det avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, jf. § 27 første ledd, åpner styrelederen møtene i generalforsamlingen.

       Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll for generalforsamlingen. I protokollen skal generalforsamlingens beslutninger inntas. Er administrerende direktør, et medlem av styret eller bedriftsforsamlingen uenig i den beslutningen som fattes, skal han kreve sin dissens innført i protokollen.

       Protokollen skal undertegnes av møtelederen og minst en annen person som utpekes av generalforsamlingen blant de tilstedeværende.

Kapittel 5. Regnskap, revisjon og gransking

§ 38. Regnskapsplikt

       Selskapet har regnskapsplikt etter lov av 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. (regnskapsloven).

§ 39. Revisor

       Selskapet skal ha statsautorisert revisor som velges av generalforsamlingen. Bedriftsforsamlingen skal framsette forslag.

       Revisors godtgjørelse skal godkjennes av generalforsamlingen.

       Om revisjonen og selskapets revisor gjelder for øvrig lov av 14. mars 1964 nr. 2 om revisjon og revisorer.

§ 40. Gransking

       Generalforsamlingen kan beslutte gransking av selskapet eller av nærmere angitte forhold vedrørende forvaltningen av det eller av regnskapene.

       Den som på vegne av generalforsamlingen forestår granskingen, har rett til å foreta de undersøkelser i selskapet som finnes nødvendig og kan kreve nødvendig bistand av selskapet i denne forbindelse. Den som forestår granskingen, kan av styret, administrerende direktør og enhver annen tilsatt eller tillitsvalgt i selskapet, kreve enhver opplysning om selskapets forhold som granskingen gjør nødvendig. Har selskapet datterselskap, gjelder retten til å foreta undersøkelser og kreve opplysninger etter første og annet punktum i leddet her også overfor datterselskap. Den som på vegne av generalforsamlingen foretar granskingen, har taushetsplikt etter samme regler som gjelder for revisorer, jf. revisorloven § 15 tredje ledd.

Kapittel 6. Reservefond, utdeling av utbytte og annen bruk av selskapets midler

§ 41. Reservefond

       Selskapet skal ha et reservefond. Fondet skal utgjøre minst 20 prosent av innskuddskapitalen, og det skal ikke være mindre enn at det sammen med innskuddskapitalen og oppskrivningsfond utgjør like mye som selskapets gjeld ved utløpet av regnskapsåret.

       Inntil fondet har nådd den størrelse som er fastsatt i første ledd, skal til fondet avsettes:

§ 42. Bruk av reservefondet

       Reservefondet kan bare brukes til dekning av tap som ikke kan dekkes av fri egenkapital, samt til forhøyelse av innskuddskapitalen uten nyinnbetaling, jf. § 52.

       Er reservefondet større enn påbudt, kan inntil en femdel av det overskytende brukes til annet formål enn nevnt i første ledd.

§ 43. Utdeling til staten

       Utdeling av selskapets midler til staten som eier av selskapet som ikke skjer etter reglene om tilbakebetaling etter oppløsning eller kapitalnedsettelse, kan bare skje etter reglene om utdeling av utbytte. Som utdeling av utbytte regnes enhver overføring som direkte eller indirekte kommer staten som eier av selskapet til gode.

       Det som er bestemt om utdeling av utbytte i §§ 44-46 gjelder tilsvarende for konsernbidrag etter lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere kapittel 1. Regelen om reservefondsavsetning i § 41 annet ledd bokstav b gjelder likevel ikke for konsernbidrag.

§ 44. Utbytte

       Som utbytte kan bare utdeles årsoverskudd i henhold til det fastsatte resultatregnskap for siste regnskapsår, udisponert overskudd fra tidligere år samt frie fond etter fradrag for udekket tap og for den del av årsoverskuddet som i henhold til lov eller vedtekter skal avsettes til reservefond eller ikke kan utdeles som utbytte. Det kan ikke i noe høve besluttes utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen, eller som må forutsettes å ville inntreffe.

§ 45. Beslutning om utbytte

       Beslutning om utdeling av utbytte fattes av generalforsamlingen etter at styret har lagt fram forslag om utdeling eller annen bruk av overskuddet.

       Generalforsamlingen er ikke bundet av styrets eller bedriftsforsamlingens forslag om utdeling av utbytte.

§ 46. Ulovlig utdeling

       Er utdeling av selskapets midler til staten skjedd i strid med bestemmelsene i loven her, skal det mottatte tilbakeføres.

§ 47. Lån m.m.

       Staten som eier kan bare ha lån i selskapet for så vidt som det etter den senest fastsatte balanse har fri egenkapital som er minst like stor som selskapets lån til staten.

       Medlem av styre, bedriftsforsamling eller administrerende direktør kan ikke ha lån i selskapet. Tilsvarende gjelder for den som er gift med eller som i rett oppstigende eller nedstigende linje eller i sidelinjen så nær som søsken er beslektet eller besvogret med noen som nevnt i forrige punktum, og selskap hvor noen som nevnt i dette ledd har slik innflytelse som nevnt i § 7. Tilsvarende forbud gjelder for sikkerhetsstillelse.

       Første og annet ledd gjelder ikke kredittytelser med vanlig løpetid.

       Uten hinder av tillitsverv etter annet ledd kan tilsatt i hovedstilling i selskapet eller datterselskap til selskapet som er valgt som de tilsattes representant etter reglene i § 9 eller § 27 tredje ledd ha lån i selskapet når lånet er ytet i henhold til en fast låneordning e.l. som selskapet har for de tilsatte. Tilsvarende gjelder for person som nevnt i annet ledd annet punktum.

§ 48. Finansieringsbistand ved erverv av aksjer eller andeler i datterselskap

       Selskapet kan ikke gi kreditt, stille sikkerhet eller på annen måte stille midler til rådighet i forbindelse med erverv av aksjer eller andeler i datterselskap til selskapet. Likestilt med aksjer eller andeler er rett til å erverve aksjer eller andeler. Forbudet gjelder enten bistanden skjer før, samtidig med eller etter ervervet.

Kapittel 7. Forhøyelse av innskuddskapitalen

§ 49. Forhøyelse av innskuddskapitalen ved nyinnbetaling

       Generalforsamlingen kan etter forslag fra styret beslutte å forhøye statens innskuddskapital ved innbetaling av ny kapital.

       Generalforsamlingens beslutning om å forhøye innskuddskapitalen skal angi:

§ 50. Innskudd i annet enn penger

       Innskuddet kan bare gjøres opp i annet enn penger eller på særlige vilkår når dette er fastsatt i generalforsamlingens beslutning. Eiendeler som selskapet mottar som oppgjør på innbetaling av innskuddskapitalen kan ikke mottas til høyere verdi enn den virkelige verdi. Som innskudd kan ikke brukes eiendeler som ikke kan føres opp som eiendel i balansen.

§ 51. Revisorbekreftelse

       Skal selskapet overta andre verdier enn penger som oppgjør for innskudd, skal revisor bekrefte at innskuddet ikke er verdsatt høyere enn tillatt etter § 50 annet punktum. Bekreftelsen skal vedlegges protokollen for generalforsamlingen.

§ 52. Forhøyelse av innskuddskapitalen uten nyinnbetaling

       Generalforsamlingen kan etter forslag fra styret beslutte å øke statens innskuddskapital ved overføring fra fri egenkapital eller reservefond til innskuddskapital. Generalforsamlingens beslutning skal angi hvor mye innskuddskapitalen skal forhøyes med.

§ 53. Registrering i Foretaksregisteret

       Beslutning om forhøyelse av innskuddskapitalen skal meldes til Foretaksregisteret innen seks måneder etter at beslutning er truffet. Skal innskuddskapitalen forhøyes ved nyinnbetaling, må innskuddet være innbetalt eller overført til selskapet senest samtidig med at forhøyelsen meldes. Er forhøyelsen ikke meldt innen fristen, bortfaller forhøyelsen.

       Forhøyelsen er gjennomført når den er registrert i Foretaksregisteret.

Kapittel 8. Nedsetting av innskuddskapitalen

§ 54. Generalforsamlingens beslutning om nedsetting av innskuddskapitalen

       Generalforsamlingen kan beslutte å sette ned statens innskuddskapital når det beløp nedsettingen gjelder (nedsettingsbeløpet) skal brukes til:

       Generalforsamlingsvedtaket skal angi nedsettingsbeløpet og hva beløpet skal brukes til. Skal det i forbindelse med nedsetting utbetales et høyere beløp enn nedsettingsbeløpet, skal også dette høyere beløpet angis.

       Beslutning som nevnt i første ledd nr. 2 og 3 kan bare treffes etter forslag fra styret.

§ 55. Krav til fri egenkapital m.v.

       Nedsetting av innskuddskapitalen med tilbakebetaling til staten (§ 54 første ledd nr. 2) eller avsetning til fond som skal brukes etter generalforsamlingens beslutning (§ 54 første ledd nr. 3) må ikke gjelde større beløp enn at det etter nedsettingen er full dekning for den gjenværende innskuddskapital og bunden egenkapital for øvrig.

       Ved beregningen av beløpet skal balansen for siste regnskapsår legges til grunn. I den frie egenkapitalen skal det gjøres fradrag for tap inntruffet etter balansedagen og tap som må forventes å inntreffe.

§ 56. Melding til Foretaksregisteret

       Generalforsamlingens beslutning om å nedsette innskuddskapitalen skal meldes til Foretaksregisteret senest fire måneder etter generalforsamlingens beslutning. Er nedsettingen ikke meldt innen fristen, bortfaller nedsettingen.

§ 57. Forholdet til kreditorene

       Skal nedsettingsbeløpet brukes til tilbakebetaling til staten (§ 54 første ledd nr. 2) eller avsettes til fond som skal brukes etter generalforsamlingens beslutning (§ 54 første ledd nr. 3), skal Foretaksregisteret straks etter at melding som nevnt i § 56 er registrert, kunngjøre innholdet av beslutningen og varsle selskapets kreditorer om at de må melde fra til selskapet innen tre måneder fra siste kunngjøring dersom de vil gjøre innsigelser mot at nedsettingen settes i kraft. Kunngjøringen skal rykkes inn to ganger med minst én ukes mellomrom i Norsk lysingsblad og i en avis som er alminnelig lest på stedet.

       Gjør noen kreditor innen utløpet av fristen i første ledd innsigelser mot kapitalnedsettingen, kan den ikke settes i kraft før kreditor har fått betaling. Er fordringen omtvistet eller ikke forfalt, kan det kreves betryggende sikkerhet dersom fordringen ikke fra før er betryggende sikret. Hvorvidt sikkerheten skal anses betryggende, kan kreves avgjort av skifteretten.

§ 58. Ikrafttredelse av kapitalnedsettingen

       Skal hele nedsettingsbeløpet brukes til dekning av tap (§ 54 første ledd nr. 1) trer nedsettingen i kraft når melding etter § 56 er registrert i Foretaksregisteret.

       Skal nedsettingsbeløpet brukes til tilbakebetaling til staten (§ 54 første ledd nr. 2) eller avsettes til fond som skal brukes etter generalforsamlingens beslutning (§ 54 første ledd nr. 3), trer nedsettingen i kraft når særskilt melding til Foretaksregisteret etter § 59 er registrert. Utbetaling til staten etter § 54 første ledd nr. 2 kan først finne sted etter at kapitalnedsettingen er trådt i kraft.

§ 59. Melding om ikrafttredelse av kapitalnedsettingen

       Når fristen for innsigelser etter § 57 første ledd er utløpt, og forholdet til kreditorer som har reist innsigelser er avklart etter § 57 annet ledd, kan beslutningen om nedsetting av innskuddskapitalen settes i kraft ved at en erklæring om det blir registrert i Foretaksregisteret. Med erklæringen skal foruten andre nødvendige legitimasjoner, følge en erklæring underskrevet av styret og revisor om at forholdet til kreditorene ikke er til hinder for ikraftsettingen. Utbetaling til staten kan først finne sted når kapitalnedsettingen er trådt i kraft.

Kapittel 9. De tilsattes stilling

§ 60. Forholdet til tjenestetvistloven og arbeidsmiljøloven

       Lov av 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven), med unntak av 31 , gjelder for selskapet.

       Lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (arbeidsmiljøloven) gjelder for selskapet, med mindre annet er bestemt i loven her.

§ 61. Tilsetting av arbeidstakere

       Arbeidstakere i selskapet tilsettes av styret, av administrerende direktør eller et tilsettingsråd. Framgangsmåten, herunder hvem som tilsettes av tilsettingsrådet, fastsettes ved reglement, jf. fjerde ledd.

       I tilsettingsrådet skal det være like mange representanter fra de tilsatte og fra ledelsen. I tillegg oppnevner selskapets ledelse rådets leder.

       Ved uenighet i tilsettingsrådet kan et mindretall påklage avgjørelsen til et sentralt tilsettingsråd, nemnd i selskapet eller annet organ fastsatt i reglementet.

       Reglement, som nevnt foran, fastsettes etter forhandlinger med de tilsattes organisasjoner. I tillegg til å fastsette i hvilke stillingskategorier tilsetting skal skje etter behandling i rådet, kan reglementet inneholde nærmere regler om rådets sammensetning, saksbehandling og om oppnevning av de tilsattes representanter.

§ 62. Oppsigelsesfrister

       Ved arbeidsavtaler der arbeidstaker skriftlig er tilsatt på en bestemt prøvetid gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på tre uker. Prøvetidstilsettingen reguleres for øvrig av arbeidsmiljøloven § 63.

       For arbeidstaker med mindre enn ett års tjenestetid gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på en måned.

       For arbeidstaker som har vært tilsatt sammenhengende i ett år eller mer gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på tre måneder.

       For fast tilsatt arbeidstaker med mer enn to års sammenhengende tilsettingstid og midlertidig tilsatt med mer enn fire års sammenhengende tilsettingstid, gjelder en oppsigelsesfrist på seks måneder. Arbeidstaker selv kan imidlertid si opp med en frist på tre måneder.

       Ved tariffavtale kan det fastsettes kortere frister når arbeidstaker selv sier opp sin stilling. Administrerende direktør kan også etter drøftelser med de tillitsvalgte i reglement gi kortere frister når arbeidstaker selv sier opp.

       Oppsigelsesfristen nevnt i annet ledd og følgende løper fra første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted.

       En sammenhengende tilsetting som kreves i tredje og fjerde ledd, avbrytes ikke ved midlertidig fratreden i henhold til oppsigelse på grunn av lovlig arbeidskamp, men den tid arbeidstakeren er fraværende skal ikke medregnes, med mindre noe annet avtales ved arbeidskampens avslutning.

       Ved beregning av tilsettingstid etter denne paragrafen skal medregnes den tid som arbeidstakerne har vært tilsatt i selskapet eller datterselskap til selskapet.

§ 63. Fortrinnsrett til ny stilling i staten og ventelønn

       Blir arbeidstaker i selskapet sagt opp fordi:

       og det ikke foreligger annen passende stilling i selskapet eller datterselskaper til selskapet, skal vedkommende såvidt mulig tilbys annet høvelig arbeid i staten. Rett til slik stilling har bare fast tilsatte arbeidstakere som har vært tilsatt sammenhengende i selskapet i minst to år eller midlertidig tilsatte med sammenhengende tjeneste i minst fire år. Ved beregning av tjenestetiden regnes også tilsetting i datterselskap til selskapet.

       Fortrinnsretten gjelder bare når arbeidstaker har de nødvendige faglige og personlige egenskaper for stillingen. Kan manglende kvalifikasjoner rettes ved hensiktsmessig tilleggsutdanning, kan vedkommende tilsettes på vilkår av at tilleggsutdanningen tas innen en fastsatt frist.

       Kongen fastsetter ved forskrift nærmere regler om fortrinnsrett. Det kan fastsettes at fortrinnsretten ikke skal gjelde den som blir sagt opp fra nærmere bestemte stillinger, og at den heller ikke skal gjelde ved tilsetting i nærmere bestemte stillinger. Kongen fastsetter likeledes i hvilken utstrekning bestemmelsen i lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 5 nr. 4 skal gis anvendelse.

       Arbeidstaker som får varsel om oppsigelse, skal gjøres kjent med sine rettigheter etter arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven. Det kan da samtidig pålegges vedkommende innen en fastsatt frist å melde fra om fortrinnsretten ønskes gjort gjeldende. Får arbeidstaker tilbud om ny, passende stilling i staten og det ikke er akseptert innen 14 dager, faller fortrinnsretten endelig bort.

       Arbeidstaker i selskapet som er sagt opp uten at det foreligger annet passende arbeid i selskapet eller datterselskap til selskapet, og det antas å være vanskelig å skaffe annet høvelig arbeid, kan gis ventelønn av staten om det ikke foreligger krav på pensjon. Ventelønn skal fastsettes for høyst tre år om gangen. Ventelønn gis ikke til fast tilsatt arbeidstaker med mindre enn to års tilsettingstid, eller midlertidig tilsatt med mindre enn fire års tilsettingstid. Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler om ventelønn etter denne paragrafen.

       Reglene i denne paragrafen begrenser ikke arbeidstakers rettigheter til ny stilling i selskapet eller datterselskap til selskapet etter arbeidsmiljøloven § 13, § 60 nr. 2 og § 67.

       Ved tvist om fortrinnsrett og ventelønn etter denne paragrafen får arbeidsmiljøloven § 67 nr. 6 tilsvarende anvendelse.

§ 64. Tarifforhold m.m.

       Kongen inngår tariffavtale for selskapet, og avgjør på arbeidsgivers vegne om en tvist skal bringes inn for Rikslønnsnemnda etter bestemmelsene i tjenestetvistloven § 26. Kongen bestemmer på arbeidsgivers vegne om spørsmål som etter bestemmelsene i tjenestetvistloven § 27 og § 29 kan avgjøres av en særskilt nemnd eller Statens lønnsutvalg, skal bringes inn for slik nemnd eller utvalg.

       Kongens myndighet etter første ledd kan også delegeres til selskapet.

Kapittel 10. Oppløsning

§ 65. Oppløsning av selskapet

       Oppløsning av selskapet vedtas ved lov. Kongen oppnevner avviklingsstyre og gir nærmere regler om avviklingen av selskapet.

Kapittel 11. Riksrevisjonens kontroll

§ 66. Riksrevisjonens kontroll

       I selskapet og i heleid datterselskap til selskapet har Riksrevisjonen rett til å kreve de opplysninger den finner påkrevet for sin kontroll, så vel fra selskapets administrerende direktør som fra styret og den valgte revisor. Den kan i den utstrekning som finnes nødvendig selv foreta regnskapsundersøkelser i selskapet. For øvrig kan Stortinget fastsette regler om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskapet, og herunder fastsette hvilke dokumenter m.m. som skal sendes Riksrevisjonen.

       Riksrevisjonen skal varsles og har rett til å være til stede på generalforsamlingen og møter i bedriftsforsamlingen i selskapet og dets heleide datterselskaper.

Kapittel 12. Erstatning og straff

§ 67. Erstatningsansvar

       Styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, administrerende direktør og granskingsmann plikter å erstatte skade som denne under utførelsen av sin oppgave forsettlig eller uaktsomt volder selskapet, staten eller andre. Det samme gjelder hvis staten i egenskap av eier medvirker til slik skade.

§ 68. Lemping av erstatningsansvar

       Erstatningsansvar etter § 67 kan lempes for så vidt det fins rimelig under hensyn til utvist skyld, skadens størrelse, økonomisk evne og forholdene ellers.

§ 69. Selskapets beslutning

       Beslutning om at selskapet skal gjøre gjeldende erstatningsansvar etter § 67 første punktum treffes av generalforsamlingen. Selv om generalforsamlingen tidligere har besluttet ansvarsfrihet eller ikke å reise søksmål, kan selskapet gjøre gjeldende erstatningsansvar i anledning av forhold som det på vesentlige punkter ikke var gitt uttømmende eller riktige opplysninger om overfor generalforsamlingen da beslutningen ble truffet. Generalforsamlingens vedtak binder heller ikke selskapets konkursbo dersom selskapet må antas å ha vært insolvent da vedtaket ble truffet, eller konkurs ble åpnet innen ett år etter vedtaket. Søksmål må reises innen ett år etter konkursåpningen.

       Første ledd første og annet punktum gjelder tilsvarende for selskapets krav på godtgjørelse etter § 21 tredje ledd og for påtale av straffbare handlinger og begjæring om påtale.

§ 70. Straff

       Styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen eller administrerende direktør som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller medvirker til slik overtredelse, straffes med bøter eller under skjerpende forhold med fengsel inntil tre måneder.

Kapittel 13. Ikrafttredelse. Omdanning av forvaltningsbedriften NSBs trafikkdel til selskap etter loven her.

§ 71. Ikrafttredelse

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

§ 72. Omdanning av forvaltningsbedriften NSBs trafikkdel til selskap etter loven her

       Forvaltningsbedriften NSBs trafikkdel omdannes til selskap etter loven her (statens jernbanetrafikkselskap) ved at eiendeler, rettigheter og forpliktelser som er knyttet til forvaltningsbedriften NSBs trafikkdel som en helhet skytes inn som innskuddskapital, eventuelt med tillegg av overkurs i selskapet. Innskuddet kan foretas ved stiftelsen av selskapet, jf. § 74 eller ved en senere beslutning om forhøyelse av statens innskuddskapital, jf. §§ 49-51.

       Kongen avgjør i tvilstilfelle om en eiendel, rettighet eller forpliktelse som er knyttet til forvaltningsbedriften NSB ved omdanningen skal tilordnes trafikkdelen. Ved omdanningen skal en eiendel, rettighet eller forpliktelse som har tilknytning til både trafikkdelen og infrastrukturdelen av NSB deles. Delingen avgjøres i tvilstilfelle av Kongen.

§ 73. Overføring av eiendeler, rettigheter og forpliktelser m.v.

       Offentlige rettigheter, konsesjoner, tillatelser m.v. som gjelder for forvaltningsbedriften NSBs trafikkdel blir fra omdanningstidspunktet overført til selskapet. § 72 annet ledd gjelder tilsvarende.

       Overføring til selskapet av forpliktelser knyttet til forvaltningsbedriften NSBs trafikkdel har frigjørende virkning for staten. Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at overføringen utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

       Omregistrering i grunnbok og andre registre i forbindelse med omorganiseringen skjer ved navneendring.

§ 74. Stiftelse av selskapet

       Selskapet stiftes ved at det avholdes en konstituerende generalforsamling som treffer vedtak om stiftelse av selskapet. Konstituerende generalforsamling skal dessuten treffe vedtak om:

       Hvis beslutning om overføring av forvaltningsbedriften NSBs trafikkdels virksomhet skal treffes ved stiftelsen, skal konstituerende generalforsamling også treffe vedtak om dette. § 50 og § 51 gjelder i så fall tilsvarende.

§ 75. Registrering i Foretaksregisteret

       Selskapet skal registreres i Foretaksregisteret.

       Selskapet skal meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder etter at konstituerende generalforsamling er avholdt. Før selskapet kan meldes til Foretaksregisteret, skal statens innskudd, herunder eventuell overkurs, være ytet fullt ut. Revisor skal bekrefte at selskapet har mottatt innskuddet.

       Når selskapet er registrert i Foretaksregisteret, kan selskapet som sådan erverve rettigheter og pådra seg andre forpliktelser enn de som følger av stiftelsen, jf. § 4.

vedtak til lov

om endringer i andre lover som følge av lov om statens postselskap og lov om statens jernbanetrafikkselskap m.m.

I.

Lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

§ 26 første ledd bokstav l skal lyde:

l. Det offentlige veivesen.

Lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven)

§ 204 nr. 2 første ledd første punktum skal lyde:

       Retten må ikke ta imot forklaring som vitnet ikke kan gi uten å krenke lovbestemt taushetsplikt han har som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune, postoperatør eller teleoperatør, om ikke departementet gir samtykke.

Lov av 16. juni 1939 nr. 6 om husleie

§ 11 annet ledd annet og tredje punktum skal lyde:

       Leieren har rett til å sende leien gjennom bank. Leien anses betalt den dag leien innleveres til banken.

Lov av 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene

§ 125 nr. 3 fjerde punktum skal lyde:

       Særskilt meddelelse bør sendes til kommunestyre, fiskestyre, fiskerilag, reguleringslag, fløtingsstyre, kanalstyre, havnestyre, vegmyndighet, Jernbaneverket og helse- og sosialstyre hvis saken vedkommer interesser som de tar vare på.

Lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift

§ 5 første ledd nr. 2 skal lyde:

       2. Statens postselskaps tjenester.

Lov av 20. desember 1974 nr. 68 om vegfraktavtaler.

§ 2 annet ledd skal lyde:

       Loven gjelder heller ikke godsbefordring på veg som er undergitt den internasjonale konvensjon om befordring av gods med jernbane, eller som besørges av jernbanetrafikkselskap som ledd i oppfyllelse av avtale om befordring av gods med jernbane.

Lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper

§ 3-15 annet ledd skal lyde:

       Første ledd gjelder tilsvarende når staten, et statsforetak, Postbanken BA, statens postselskap eller statens jernbanetrafikkselskap eier så stor del av aksjekapitalen som der fastsatt.

§ 12-10 tredje ledd annet punktum skal lyde:

       Som konsern etter denne bestemmelsen, regnes også tilfeller hvor et boligbyggelag, statens postselskap eller statens jernbanetrafikkselskap har slik innflytelse over ett eller flere selskaper som angitt i § 1-2 første og annet ledd.

Lov av 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel

§ 8 nr. 2 siste punktum skal lyde:

       Som eigentransport reknast òg transport som statens postselskap utfører med eigne motorvogner.

Lov av 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. (regnskapsloven)

§ 1 annet ledd skal lyde:

       Regnskapsplikt har dessuten alle aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, kommandittselskaper, gjensidige forsikringsselskaper, pensjonskasser, pensjonsfond, sparebanker, kredittforeninger, boligsparelag, boligbyggelag, borettslag, samvirkelag som går inn under aksjelovens § 18-2 første ledd nr. 2, fond som går inn under lov om verdipapirfond, statsforetak, statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap.

§ 21 A første ledd skal lyde:

       I ansvarlig selskap, kommandittselskap og statsforetak som de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt mer enn 50 ansatte, statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap, skal det for hvert regnskapsår utarbeides årsberetning.

§ 21 B niende ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Tilsvarende gjelder for statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap der disse er morselskap etter lov om statens postselskap § 7 og lov om statens jernbanetrafikkselskap § 7.

Lov av 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven)

§ 5 sjette ledd skal lyde:

       Jernbaneverket kan krevje jordskifte i dei høve som § 1 andre ledd bokstav b nemner.

Lov av 8. februar 1980 nr. 2 om pant

§ 3-8 skal lyde:

§ 3-8. Pant i motorvogner, anleggsmaskiner og jernbanemateriell.

       (1) Næringsdrivende kan underpantsette

       Pantsettelsen kan skje enkeltvis eller for motorvogner, anleggsmaskiner eller jernbanemateriell under ett.

       (2) Panteretten får rettsvern ved tinglysing på eierens blad i Løsøreregisteret.

       (3) Pantsettelse av panterett i motorvogner, anleggsmaskiner og jernbanemateriell får rettsvern på samme måte. Er panteretten knyttet til et omsetningsgjeldsbrev eller et innløsningspapir, gjelder dog reglene i § 4-1 eller § 4-2.

       (4) Kongen kan fastsette i forskrift hva som skal regnes som motorvogner, anleggsmaskiner og jernbanemateriell etter denne bestemmelse, og hvorledes motorvognene, maskinene og materiellet skal identifiseres.

       (5) § 3-4 tredje ledd, § 3-5 og § 3-6 annet ledd gjelder tilsvarende. Ved samlet pantsettelse av alle pantsetterens motorvogner, anleggsmaskiner eller alt jernbanemateriell gjelder § 3-4 femte ledd og § 3-7 tilsvarende.

Lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven)

§ 118 første ledd første punktum skal lyde:

       Retten må ikke ta imot forklaring som vitnet ikke kan gi uten å krenke lovbestemt taushetsplikt han har som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune, postoperatør eller teleoperatør, hvis ikke departementet gir samtykke.

§ 211 første ledd skal lyde:

       Brev, telegram eller annen sending som er i postoperatørs eller teleoperatørs besittelse kan ved rettens kjennelse beslaglegges dersom sendingen etter reglene i § 203 og § 204 vil kunne beslaglegges hos mottakeren, og mistanken gjelder en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder.

Lov av 5. juni 1981 nr. 45 om tilsattes representasjon i offentlige virksomheters styrende organer m.v.

§ 1 tredje ledd bokstav e og ny bokstav f skal lyde:

Lov av 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven)

§ 142 femte ledd skal lyde:

       Med selskap i tredje og fjerde ledd menes aksjeselskap, forretningsavdeling av utenlandsk selskap, næringsdrivende stiftelse, boligbyggelag, borettslag, selskaper som har til formål å fremme medlemmenes forbruksmessige interesser (samvirkelag), statsforetak, Postbanken BA, statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap.

Lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner

§ 2-1 annet ledd nr. 2 skal lyde:

Lov av 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler

§ 5-3 bokstav c skal lyde:

§ 14-5 bokstav c skal lyde:

Lov av 5. juni 1992 nr. 51 om bank som eies av staten ved Postverket

Lovens tittel endres til «Lov om Postbanken BA (postbankloven)».

§ 1-1 skal lyde:

       Loven gjelder Postbanken BA og dens virksomhet.

§ 1-2 annet ledd skal lyde:

       Banken skal ha plikt og enerett til å tilby sine grunntjenester gjennom hele statens postselskaps nett.

§ 3-1 skal lyde:

       Banken skal ha vedtekter. Vedtektene vedtas av årsmøtet.

§ 3-2 skal lyde:

       Endringer i vedtektene vedtas av årsmøtet.

§ 4-1 første punktum skal lyde:

       Banken eies av staten.

§ 4-3 første ledd skal lyde:

       Utdeling av bankens midler til staten som ikke skjer ved nedsetting av grunnfondskapitalen, § 4-5, eller ved avvikling av banken, jf kapittel 10, kan bare foretas som utdeling av utbytte.

§ 4-5 første ledd annet punktum oppheves.

§ 5-2 skal lyde:

       Banken skal til enhver tid ha forsvarlig kapitaldekning. Lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2-9 og lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 21 med tilhørende forskrifter gjelder tilsvarende. Kongen kan bestemme at lån som etter låneavtalen skal stå tilbake for de øvrige fordringshavere, skal regnes til bankens ansvarlige kapital.

§ 6-1 annet ledd skal lyde:

       Årsmøtet oppnevner 5 av styrets medlemmer og varamedlemmer for et tidsrom av to år, og utpeker leder og nestleder. To medlemmer, og varamedlemmer til disse, velges av og blant de ansatte i banken.

§ 6-2 fjerde ledd første punktum skal lyde:

       Før styret på vegne av banken inngår prinsippavtaler og andre avtaler av særlig viktighet med statens postselskap, skal endelig avtaleutkast forelegges departementet.

§ 7-1 første ledd første punktum skal lyde:

       Staten representert ved departementet utøver den øverste myndighet i banken i årsmøtet.

§ 7-1 annet ledd oppheves.

§ 7-1 femte ledd første punktum skal lyde:

       Årsmøtet fastsetter retningslinjer for bankens virksomhet.

§ 7-3 skal lyde:

       Ekstraordinært årsmøte avholdes når departementet, styret eller revisor krever det.

§ 7-5 annet ledd fjerde punktum oppheves.

Lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven)

§ 10-2 første ledd skal lyde:

       Ved postbefordring svarer fraktføreren bare overfor postoperatøren. Ansvar reguleres ikke av bestemmelsene i kapitlet her, men av særskilte regler som gjelder mellom fraktføreren og postoperatøren.

I følgende bestemmelser skal « bank som eies av staten ved Postverket » endres til « Postbanken BA »:

II.

       Endringsbestemmelsene i denne loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det kan bestemmes at endringene skal tre i kraft til ulik tid.