5.1 Vedtak om lukkede dører av hensyn til den interne saksbehandling (§ 31 nr. 5)

5.1.1 Sammendrag

       Hovedregelen er at møter i folkevalgte organer skal holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller vedtak etter kommuneloven § 31, jf. kommuneloven § 31 nr. 1. Begrunnelsen er et ønske om større åpenhet i kommunale/fylkeskommunale organer. Kommuneloven § 31 har flere bestemmelser som begrenser prinsippet om åpne møter.

       Bestemmelsen i § 31 nr. 5 sier at kommunestyret/fylkestinget av hensyn til den interne saksbehandling, kan bestemme at møtene i andre organer eller i visse sakstyper i andre organer skal holdes for lukkede dører, når organet ikke selv skal treffe vedtak i saken.

       Det fremgår av høringsuttalelsene at det er stor enighet om at det må kreves en nærmere begrunnelse for vedtak om lukkede dører etter kommuneloven § 31 nr. 5.

       Slik departementet har tolket bestemmelsen må det også etter gjeldende rett gis en konkret begrunnelse for hvorfor saken skal behandles for lukkede dører. Det er ikke nok med en generell henvisning til « den interne saksbehandling ». Fordi ordlyden er noe uklar vil departementet foreslå en presisering av § 31 nr. 5 slik at det kommer klart fram at vedtak om lukkede dører må vurderes konkret og ikke fattes automatisk.

5.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen mener åpenhet i forvaltningen er en forutsetning for et velfungerende demokrati og viser til komiteens og de respektive partiers merknader i Innst.O.nr.51 (1995-1996) og Innst.S.nr.170 (1995-1996). Komiteen viser til at hovedregelen når det gjelder saksbehandlingen i folkevalgte organer er åpne møter. Denne hovedregelen begrenses bl.a. av at kommunestyret/fylkestinget kan vedta lukkede dører av hensyn til den interne saksbehandlingen når et folkevalgt organ bare avgir innstilling i en sak, f.eks. formannskapets behandling av budsjettet (§ 31 nr. 5). Departementet foreslår en presisering i loven om at det må begrunnes hvorfor behandlingen skal foregå for lukkede dører.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enig i at mest mulig åpenhet er et mål for en offentlige forvaltning som er avhengig av demokratisk legitimitet. Arbeiderpartiet vil likevel vise til at den odelstingsproposisjon ad. kommuneloven som departementet nå har fremmet, ikke legger opp til noen revisjon av kommuneloven når det gjelder prinsipielle spørsmål. De forslag som her legges fram i innstillingen er av en slik karakter fordi forslaget avveier prinsippet om mer åpenhet med prinsippet om å styrke de folkevalgte organer.

       Disse medlemmer mener det ville være naturlig at slike endringer krever en lengre og mer grundig prosess enn den som ligger til grunn for Ot.prp. nr. 58 (1995-1996) . Det ville ikke minst være naturlig og nødvendig å sende slike forslag ut på høring til de berørte organer. Det er ikke minst viktig at kommunene selv blir hørt.

       Inntil en slik grundig prosess er foretatt, er disse medlemmer enig i den presiseringen mht. ordlyden i § 31 nr. 5 som departementet nå foreslår. Disse medlemmene viser i denne forbindelse til at høringsuttalelsene foran denne revisjonen viser at det er stor enighet om at det må kreves en konkret og nærmere begrunnelse for vedtak om lukkede dører.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti kan ikke se at departementets forslag til presisering vil føre til større åpenhet. Disse medlemmer har merket seg at Norsk Presseforbund ber om at det foretas en total revisjon av hele § 31, slik at administrasjonssjefens budsjettforslag ikke kan unntas offentlighet. Departementet avviser en slik revisjon i denne omgang og viser til stortingsmeldingen om offentlighet som er under utarbeidelse.

       Disse medlemmer mener det er behov for å foreslå endringer i § 31, slik at kravet til åpenhet understrekes og forsterkes slik Stortingets intensjon var da kommuneloven ble vedtatt, jf. Innst.O.nr.95 (1991-1992). Disse medlemmer har merket seg at da Stortinget vedtok kommuneloven med bestemmelsen om at administrasjonssjefens forslag til årsbudsjett og økonomiplan kunne unntas offentlighet, var dette for å styrke de folkevalgtes rolle i forhold til administrasjonen i budsjett og planprosessen. Disse medlemmer viser til at erfaringene fra budsjettarbeidet i mange kommuner har gitt som resultat en mindre grad av offentlighet og åpenhet rundt budsjettprosessen enn det som var Stortingets formål. Disse medlemmer ser behov for å stimulere til offentlig debatt, ikke minst omkring de årlige budsjett og handlingsprogram fordi forslagene kan bety endringer i tjenestetilbudet til innbyggerne, f.eks. nedlegging av skoler. Disse medlemmer mener endringene i § 31 vil kunne styrke og bidra til et mer aktivt og levende folkestyre ved at innbyggerne trekkes mer med i beslutningsprosessene før endelige vedtak fattes. Disse medlemmer mener dette også vil bidra til å styrke de folkevalgtes rolle og tydeliggjøre skillet mellom politikk og administrasjon bedre enn tilfellet er i dag.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

« § 31 nr. 1 skal lyde:

       Møter i folkevalgte organer skal holdes for åpne dører, hvis ikke annet følger av vedtak etter denne paragraf. »

« § 31 nr. 3 skal lyde:

       I saker hvor hensynet til opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt gjør det nødvendig, skal behandlingen i folkevalgte organer, skje for lukkede dører. Et folkevalgt organ kan, når det er nødvendig av hensyn til personvern eller andre tungtveiende private og offentlige interesser, gjøre vedtak om at saken skal behandles for lukkede dører. Som tungtveiende offentlige interesser kan regnes hensynet til rikets sikkerhet, hensynet til det offentliges økonomiske interesser i forhandlinger med private, hensynet til det offentliges partsinteresse i sivile søksmål, hensynet til gjennomføring av lovpålagte kontroll- og straffetiltak og hensynet til vern av forvaltningens kilder. Personalsaker skal alltid behandles for lukkede dører. »

« § 31 nr. 4 skal lyde:

       Vedtak om å lukke et møte krever minst tre firedels flertall blant de møtende representanter. Debatt om dette foregår for lukkede dører hvis møteleder krever det eller organet vedtar det. »

« § 31 nr. 5 oppheves. »

« § 31 nr. 6 blir nytt nr. 5. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker ikke å endre hovedprinsippene i dagens lov. Disse medlemmer er enig i departementets vurderinger om at det må være spesielle grunner for at møtene skal lukkes.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til departementets forslag vedrørende § 31 nr. 5.

5.2 Kjønnsrepresentasjon ved flertallsvalg. (§ 38 nr. 2 tredje og nytt fjerde punktum og nytt nr. 3)

5.2.1 Sammendrag

       Kommuneloven § 38 nr. 2 slår fast at regelen om 40 % kjønnsrepresentasjon skal følges ved valg av medlemmer til folkevalgte organer som velges ved flertallsvalg. Dersom det skal velges fire medlemmer eller flere, skal hvert kjønn være representert med minst 40 % blant de som velges. Skal det velges to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert.

       Bestemmelsen i § 38 nr. 2 tredje punktum har i praksis vist seg å være vanskelig tilgjengelig og departementet foreslår derfor at regelen blir gitt en ny utforming som ikke endrer det materielle innhold.

       Departementet viser til at reglene om kjønnsrepresentasjon også gjelder ved valg av varamedlemmer etter forholdsmetoden, mens det ikke er noen tilsvarende bestemmelse for varamedlemmer valgt ved flertallsvalg. Departementet foreslår en endring i § 38 (nytt nr. 3 ) slik at det blir samsvar mellom bestemmelsene på dette punktet.

5.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til departementets forslag.