2.1 Valg av formannskap/fylkesutvalg ved flertallsvalg ( § 8 nr. 2)

2.1.1 Sammendrag

       Kommunelovens § 8 nr. 2 annet punktum fastsetter at valg av formannskap/fylkesutvalg skjer som forholdsvalg.

       Departementet foreslår å gjeninnføre adgangen til å velge formannskap/fylkesutvalg ved flertallsvalg (§ 8 nr. 2) med mindre minst ett medlem krever forholdsvalg. Dermed blir bestemmelsen i samsvar med det som gjaldt i den tidligere kommuneloven/fylkeskommuneloven.

       Departementet peker på at mange kommuner og fylkeskommuner føler et behov for større frihet til å kunne organisere valgprosessen slik de selv ønsker det. Det vil samtidig innebære en forenkling av valget dersom det åpnes adgang til å velge formannskap/fylkesutvalg ved flertallsvalg.

       Departementet presiserer at et forslag om bruk av flertallsvalg i denne sammenhengen er et tilbud til de kommuner/fylkeskommuner som ønsker å benytte seg av denne ordningen.

2.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til departementets forslag.

2.2 Adgang for varaordfører til å nekte gjenvalg (§ 9 nr. 1)

2.2.1 Sammendrag

       Retten til å nekte valg gjelder bare for den som har vært (fylkes) ordfører de siste fire år. Varaordfører har etter gjeldende rett ingen tilsvarende adgang til å nekte valg.

       I likhet med det som gjelder for ordfører, foreslår departementet at også varaordfører kan nekte gjenvalg (§ 9 nr. 1).

       De av høringsinstansene som har uttalt seg om spørsmålet, er enige i at også varaordfører bør ha adgang til å nekte gjenvalg.

       En naturlig konsekvens av forslaget er at også ordføreren kan nekte valg til varaordfører.

2.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til departementets forslag.

2.3 Valgbarhet for regnskapsansvarlig for kommunal bedrift og interkommunal sammenslutning (§ 14 nr. 3)

2.3.1 Sammendrag

       Departementet viser til at det følger av § 14 nr. 2 første punktum at den som er ansvarlig for regnskapet for en kommunal bedrift eller interkommunal sammenslutning, er utelukket fra valg både til folkevalgte organer som nevnt i § 14 nr. 1, samt til styre for kommunal bedrift eller interkommunal sammenslutning.

       Departementet viser videre til innstillingen fra kommunal- og miljøvernkomiteen om kommuneloven, hvorav det synes klart at komiteen kun mente å utelukke den regnskapsansvarlige for en kommunal bedrift eller en interkommunal sammenslutning fra valg til styringsorganene i den kommunale bedriften eller interkommunale sammenslutningen.

       Departementet kan ikke se noen hensyn som taler for å utelukke en regnskapsansvarlig for kommunal bedrift eller interkommunal sammenslutning fra valg til andre folkevalgte organer. Departementet foreslår derfor at lovteksten endres slik at den bringes i overensstemmelse med motivene, og at regelen behandles i et eget punkt i loven.

       Antakelig beror det også på en feil at det i lovteksten ikke er nevnt fylkeskommunal bedrift på linje med kommunal bedrift, jf. § 11 nr. 1, eller interfylkeskommunal sammenslutning, jf. § 27, og departementet foreslår derfor at bestemmelsen også gjøres gjeldende for regnskapsansvarlig for disse.

       For å gjøre det helt klart at en revisor ikke kan velges til styret for en inter(fylkes)kommunal sammenslutning vedkommende foretar revisjon for, foreslås det tatt inn en bestemmelse om dette i det nye punkt 3 i § 14.

2.3.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til departementets forslag.

2.4 Suspensjon av folkevalgt (§ 15 nr. 3)

2.4.1 Sammendrag

       Departementet viser til at medlemmer av kommunale/fylkeskommunale organer ikke kan fjernes fra sine verv mot sin vilje, med mindre de blir fradømt vervet ved dom, eller det foreligger særskilt hjemmel for suspensjon. Omorganisering og nedlegging av organet kan også føre til at folkevalgte må gå fra sine verv.

       Kommuneloven § 15 nr. 3 gir kommunestyret/fylkestinget suspensjonsadgang hvis det blir utferdiget siktelse eller reist tiltale mot folkevalgte for et straffbart forhold som nevnt i straffelovens kapittel 11 eller 33 (forbrytelser og forseelser begått i offentlig tjeneste), og forholdet ifølge siktelsen eller tiltalen knytter seg til utøving av verv eller tjeneste for kommunen/fylkeskommunen.

       Departementet viser til at det er særlig behovet for tillit til de folkevalgte og det kommunale selvstyret som gjør det nødvendig å drøfte en utvidelse av suspensjonsadgangen.

       Departementet foreslår å utvide adgangen til suspensjon av folkevalgte til også å omfatte de tilfeller der det foreligger siktelse eller tiltale for forhold nevnt i straffelovens kapitler 24, 25, 26 og 40 (økonomisk kriminalitet).

       Høringsuttalelsene er med få unntak positivt innstilt til departementets forslag.

       Etter en samlet vurdering hvor det blant annet er lagt vekt på rettssikkerhetshensyn, foreslår departementet at det innføres delegasjonsforbud for beslutning om suspensjon av folkevalgte.

2.4.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til departementets forslag.

2.5 Suppleringsvalg til varamedlemmer til formannskap og nemnder (§ 16 nytt nr. 5)

2.5.1 Sammendrag

       Loven mangler regler om suppleringsvalg av vararepresentanter til formannskapet/fylkesutvalget og nemndene.

       Henvendelser til departementet tyder på at kommunene føler behov for å ha regler som gir adgang til suppleringsvalg i løpet av valgperioden, særlig når det gjelder formannskapet. Departementet mener det kan være praktisk behov for regler om suppleringsvalg av vararepresentanter, både når det gjelder formannskap/fylkesutvalg og nemnder. Departementet foreslår derfor at loven bør endres slik at det åpnes adgang til å foreta suppleringsvalg når antallet vararepresentanter blir utilstrekkelig i løpet av valgperioden. Det bør også være adgang til å kunne velge midlertidige varamedlemmer, i de tilfeller hvor det er snakk om en tidsbegrenset mangel på varamedlemmer. Med hensyn til suppleringsvalg av vararepresentanter til nemndene, foreslås det åpnet for delegasjon av valgmyndighet til formannskap/fylkesutvalg.

2.5.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til departementets forslag.

2.6 Delegasjonsforbudet - « kommunestyret selv »

2.6.1 Sammendrag

       Kommuneloven § 6 fastslår at kommunestyret og fylkestinget er de øverste styringsorganer i kommuner og fylkeskommuner. Dette innebærer at de fatter vedtak på vegne av kommunen/fylkeskommunen så langt ikke annet er bestemt i lov. Det er imidlertid vid adgang til å delegere myndighet til andre folkevalgte organer og administrasjonen, se § 8, § 9, § 10, § 11, § 12, § 13, § 23, § 25 og § 27.

       Der hvor det ikke er delegasjonsadgang er det fastslått i den enkelte bestemmelse ved bruk av formuleringen « kommunestyret/fylkestinget selv », se f.eks. § 10 og § 11 nr. 1. Dette systemet innebærer at delegasjonsadgang kan tas for gitt når det i lovteksten bare står kommunestyret eller fylkestinget uten tilføyelsen « selv ». Etter at loven har vært praktisert i noe tid, har det imidlertid vist seg at lovgiver ikke har vært helt konsekvent i bruken av ordet « selv ». Enkelte steder må det tolkes inn et delegasjonsforbud uten at det framgår av lovens ordlyd at det skal være det. Dette ønsker departementet nå å rydde opp i, med den intensjon å gjøre systematikken fullstendig. Dette gjelder § 11 nr. 2 og 4, § 18 nr. 3, § 27 nr. 1, § 40 nr. 5 og § 56 nr. 1.

2.6.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til departementets forslag.