10.1 Adgang til å opprette klageorgan (fvl. § 28)

10.1.1 Sammendrag

       Med kommuneloven ble det innført klageadgang på enkeltvedtak truffet av kommunalt og fylkeskommunalt forvaltningsorgan (forvaltningsloven § 28 andre ledd). Klageinstans kan bl.a. være egen klagenemnd oppnevnt av kommunestyret/fylkestinget. Meningen er at det evt. kan opprettes flere klagenemnder, f.eks. for hver sektor, men dette går ikke klart fram av loven. Departementet foreslår derfor en presisering av lovteksten. I tillegg foreslås det en presisering som klargjør at formannskapet/fylkesutvalget også kan være klagenemnd.

10.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til departementets forslag.

10.2 Bystatus

10.2.1 Sammendrag

       Departementet peker på at ordet by har to betydninger. I dagligtale brukes det om de mer eller mindre vel avgrensede tettsteder som har en viss størrelse og karakter. I kommunalrettslig forstand er det knyttet til hele kommuner - bykommunene. En bykommune kan inneholde flere tettsteder som er byer i språklig forstand.

       Proposisjonen inneholder en oversikt over historikken bak bystatustildelinger og hvorfor lovverket har hatt et organisatorisk skille mellom by- og landkommuner. Siste bystatustildeling skjedde i 1946. I 1990 ble alle lover om tildeling av slik status opphevd, men det ble tatt forbehold om at dette ikke innebar en opphevelse av de berørte kommuners bystatus. Dagens kommunelov har ikke noe skille mellom kommunetyper.

       Det er nå bare en lovbestemmelse som skiller mellom by- og landkommuner i § 45 siste ledd i lov om mål og vekt om bruk av justert mål ved salg av småved i byer. Nylig ble seks bestemmelser i kirkeloven som skilte mellom by- og landkommuner opphevet, jf. Ot.prp. nr. 64 (1994-1995) og Innst.O.nr.46 (1995-1996).

       Siden bystatus ikke lenger tjener noe styringsformål, vil ikke departementet foreslå noe nytt regelverk for slike tildelinger, men departementet ønsker heller ikke å foreta noen formell opphevelse av bystatus for bykommunene. Departementet viser til at ordet by for framtida kan benyttes om de tettsteder som det språklig sett er naturlig å betegne som by, uten å underlegge dette noen rettslig regulering. Dette betyr at den enkelte kommune selv vil kunne benytte betegnelsen by om kommunen/tettstedet dersom den ønsker dette.

10.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at lov om mål og vekt av 31. oktober 1946 nr. 2 § 45 siste ledd foreslås opphevet. I praksis betyr dette at det siste rettslige skillet mellom by- og landkommuner oppheves, og at enhver kommune med et større tettsted etter dette kan ta i bruk benevnelsen by.

       Komiteen ser positivt på tiltak som bidrar til å nedbygge motsetninger og skranker mellom befolkningen i by- og landkommuner.

       Komiteen vil presisere at begrepet bystatus kun er gitt til kommuner, og ikke til tettsteder. Komiteen vil understreke det naturlige i at dersom en kommune velger å ta i bruk benevnelsen by, bør dette være kommuner med en viss befolkningsmengde. Komiteen mener at kommunen også må ha et større tettsted med konsentrert bebyggelse.

       Komiteen mener således at følgende faktorer må legges til grunn for at en kommune skal kunne benevnes by:

1.	et bymessig næringsliv, dvs. at stedet har byfunksjoner med handels- og tjenesteytende næringer

2.	konsentrert bosetting på et tett, begrenset og samlet område og

3.	et visst minste folketall.

       Komiteen vil peke på det kulturhistoriske aspektet ved benevnelsen by. Komiteen vil understreke at bybenevnelsen til alle tider har hatt en identitetsskapende funksjon og bidratt til å opprettholde den sosiale og kulturelle tilhørighet.

       Komiteen vil presisere betydningen av at ikke alle kommuner med dette vil oppfylle kravene til å ta i bruk benevnelsen by. Komiteen vil unngå at en ordning med søknad om bystatus fra ulike kommuner skal bli en ny, tungvint og byråkratisk ordning for departementet. Komiteen vil derfor foreslå at kommuner som ønsker å benytte benevnelsen by, må ha minst 5000 innbyggere. Departementet kan unntaksvis godkjenne at en kommune med mindre enn 5000 innbyggere kan ta i bruk bybenevnelsen, dersom tungtveiende grunner skulle tilsi det. Før slik tillatelse blir gitt må det innhentes uttalelse fra fylkeskommunen og omkringliggende kommuner.

       Komiteen vil på denne bakgrunn slutte seg til departementets forslag om å oppheve § 45 siste ledd i lov om mål og vekt.

       I tillegg fremmer komiteen følgende forslag:

« § 3 overskriften skal lyde:

§ 3. Kommuneinndeling. Kommunenavn. By. »

« § 3 nytt nr. 5 skal lyde:

       Kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen by, dersom kommunen har bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse.

       Departementet kan fravike bestemmelsen i første ledd dersom tungtveiende grunner tilsier det. »