7. Merknader til de enkelte bestemmelser
7.1 Sammendrag
Samferdselsdepartementet ønsker gjennom lovutkastet å sikre et tilbud om formidling av visse posttjenester i hele landet. For å oppnå dette er det foreslått innført et krav om at den som vil drive formidling av visse posttjenester må ha konsesjon. Et slikt krav om konsesjon vil gjelde selv om formidling mot vederlag av de aktuelle typer postsendinger bare skjer i et begrenset område.
For å understreke at loven gir befolkningen i hele landet krav på og rett til tilbud om formidling av visse postsendinger, har man valgt å benytte uttrykket « landsdekkende postsendinger » på de aktuelle postsendinger, og i lovens tittel.
Når det gjelder de enkelte bestemmelser, kan det vises til nærmere omtale i proposisjonens kap. 8, jf. ellers departementets og høringsinstansenes merknader i kap. 6 i proposisjonen.
7.2 Komiteens merknader til enkelte paragrafer
Til § 1 Lovens virkeområde
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at denne loven kun omhandler landsdekkende postsendinger og at lov om bank som eies av staten ved Postverket, omhandler Postbankens tjenester. Disse medlemmer vil vise til at forslag til ny postlov i Sverige også omhandler kassaservice, det vil si postens betalingsformidling. Av det svenske lovforslaget går det fram at det skal finnes landsdekkende betalingsformidling til enhetlige priser. Disse medlemmer vil videre vise til at lov om bank som eies av staten ved Postverket, ikke omhandler landsdekkende betalingsformidling, men kun bankens plikt og enerett til å tilby grunntjenester gjennom Postverkets nett.
Disse medlemmer mener at det er behov for å lovfeste landsdekkende kassaservice hvor alle har rett til innskudd, uttak og annen betalingsformidling til enhetlige priser. Kassaservice i et landsdekkende nett skal ytes av postkontor, filialer og landpostbud. I tillegg bør Postbanken også gi tilbud om elektronisk betalingsformidling. Disse medlemmer vil fremme forslag om lovfesting av landsdekkende kassaservice i forbindelse med behandling av Ot.prp.nr.2 (1996-1997), jf. lov om endringer i andre lover som følge av lov om statens postselskap og lov om statens jernbaneselskap m.m.
Til § 2 Lovens formål
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at prinsippet om lik pris på like postale basistjenester må opprettholdes og vil fremme følgende forslag:
« § 2 skal lyde:
Lovens formål er å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av postsendinger til rimelige og enhetlige priser og til god kvalitet. »
Til § 3 Definisjoner
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under pkt. 2 foran, og foreslår:
« § 3 b skal lyde:
postoperatør: enhver som i ervervsvirksomhet distribuerer lukkede brev; »
Til § 4 Konsesjonspliktig postformidling
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at lovforslaget innebærer innføring av konsesjon for postoperatører og at dette også skal gjelde for Postverket. Disse medlemmer forutsetter at det føres nøye tilsyn med at konsesjonsvilkårene overholdes og at postoperatørene varsles hvis det kan påvises brudd på konsesjonsvilkårene.
Til § 5 Konsesjonsvilkår
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til departementets vurderinger når det gjelder behovet for at forbrukernes rett til postale tjenester bør klargjøres bedre enn i dag.
Disse medlemmer viser i denne sammenheng til flertallets merknader i St.meld. nr. 41 (1995-1996), Innst.S.nr.285 (1995-1996):
| « Komiteens flertall mener det er viktig at en ved regulering av markedet for formidling av landsdekkende postsendinger fastsetter postmottakernes rettigheter. Det er viktig at dette gjøres på en måte som gjør at myndighetene kan føre til kontroll med at rettighetene innfris. |
| Flertallet peker på det enorme volumet av postsendinger som Postverket har hånd om, hvorav det meste er uregistrerte sendinger. Dette vil gjøre det umulig å innføre en servicegaranti for alle Postverkets kunder, etter en slik modell som f.eks. NSB benytter overfor sine kunder. |
| Flertallet forutsetter at framtidig kontroll med servicegraden legges opp på hensiktmessig måte tilpasset de tjenester det faktisk her er snakk om. » |
Disse medlemmer finner at forbrukernes rett til posttjenester og rettigheter, er tilfredsstillende ivaretatt i lova gjennom bl.a. konsesjons- og tilsynsordningen. Det vises videre til svar fra departementet på spørsmål fra komiteen:
| « Det vil vere ei oppgåve for tilsynsmyndigheiten å følge opp at dei krava som vert sette til m.a. framsendingstid, service og kvalitet blir overhaldt. Forbrukarane kan klage til tilsynsmyndigheiten over at operatør ikkje oppfyller krava. Tilsynsmyndigheiten vil ha plikt til å følgje opp saka og gje klagar ei tilbakemelding. » |
Disse medlemmer vil i denne sammenheng understreke at det er en viktig oppgave å opprettholde et sterkt offentlig engasjement på postområdet. Postverket må i tråd med dette stå fram som garantisten og statens viktigste instrument.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er av den oppfatning at de foreslåtte konsesjonsvilkårene er for upresise og gir vide fullmakter. Dette kan gi rom for ulike fortolkninger av lovteksten. For vide fullmakter kan føre til at det senere kan reises tvil om Stortingets politiske intensjon med konsesjonsvilkårene. Opplistingene i lovteksten må også tolkes som bare et forslag til konsesjonsbetingelser.
Disse medlemmer har merket seg at ulike krav til konsesjonsbetingelser, som f.eks. framsendingstid, nevnes i proposisjonen, men ikke i lovteksten. Disse medlemmer mener at spesielt framsendingstid bør tas med i lovteksten. Disse medlemmer er videre kjent med at departementet vil arbeide for at også uregistrerte postsendinger skal erstattes ved tap.
Disse medlemmer viser til at det i proposisjonen går fram at det i forbindelse med utarbeiding av forskrifter vil bli foretatt en vurdering med sikte på å utvide erstatningsordningen til også å gjelde for uregistrerte sendinger og at det i den forbindelse arbeides med organisering av mulige kontrollordninger. Disse medlemmer er positiv til en utvidelse av erstatningsordningen til også å omfatte skade, bortkommet post, feilsending og forsinkelse av vanlige brevsendinger, blad og aviser.
Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.285 (1995-1996) der Senterpartiet gikk inn for at det innføres en servicegaranti i Postverket, etter samme modell som kundegarantien til NSB.
Disse medlemmer vil be om at departementet i forbindelse med utarbeiding av forskrifter vurderer nærmere følgende krav som grunnlag for utvidelsen av erstatningsordningen:
| - | Kundene har krav på at A-post kommer fram til mottaker innen 24 timer etter at A-post er postlagt. Der offentlig rutegående kommunikasjon ikke gjør dette mulig, gjelder garantien etter 48 timer. |
| - | Adressert B-post skal framføres så raskt som mulig og være framme innen 4 dager etter den er postlagt. |
| - | Det samme gjelder for lettgods inntil 25 kg som sendes som B-post. |
| - | Lettgods som sendes som «hurtigpakker» over natten eller innen ett døgn skal være framme innen den garanterte tid. |
| - | Aviser skal sendes som A-post når dette er forhåndsavtalt. |
Disse medlemmer forutsetter at departementet finner en egnet modell for kontroll med hensyn til erstatningskrav og erstatningsbeløpets størrelse.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at vilkårene for Postverkets postformidling bør være konkrete og spesifiserte, bl.a. slik at det ikke bare stilles mål for framsendingstid og postens tilgjengelighet i alminnelighet, men også for regionene. Dette for at ikke distriktene skal komme dårlig ut ved bl.a. sentralisering av sorteringsfunksjoner, transport o.l.
Dette medlem ser det som viktig at utkast til konsesjonsvilkår sendes til høring til bl.a. fylkeskommuner og kommuner.
Til § 6 Enerett
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det i høringsuttalelsene er tatt opp problemet med et skille mellom uønsket reklame og offentlig informasjon.
Flertallet mener at ønsket om et slikt skille bør kunne imøtekommes.
Flertallet vil derfor be departementet og Postverket å vurdere om offentlig informasjon f.eks. kan merkes på en bestemt måte slik at den skiller seg ut fra uadressert reklame.
Flertallet viser til de betydelige inntekter som ligger i å samle inn og viderebefordre post fra Norge til utlandet. Flertallet viser til at en avvikling av Postverkets enerett på dette området er av betydning for Postverkets samlede overskudd på enerettsområdet, og at et redusert overskudd på enerettsområdet medfører økt behov for statlig kjøp av tjenester.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil fremme følgende forslag til § 6 første punktum:
« § 6 første punktum skal lyde:
Postverket skal gis enerett til regelmessig å formidle mot vederlag lukket adressert innenriks brevpost med vekt inntil 350 gram, til å formidle i Norge tilsvarende sendinger fra utlandet og til å formidle tilsvarende sendinger fra Norge til utlandet, på de vilkår som konsesjon etter § 4, jf. § 5, fastsetter. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at lovforslaget innebærer en begrensning i Postverkets lovhjemlede enerettsområde. Disse medlemmer viser til at departementet her følger opp EU-kommisjonens forslag til rådsdirektiv. Disse medlemmer er enig med departementet i at det er behov for en klarere og mer entydig grense for eneretten, men kan ikke se at det er behov for den dramatiske endring av enerettsområdet, og dermed også deler av Postverkets inntjeningsgrunnlag, som departementet legger opp til. Disse medlemmer vil for å klargjøre enerettsområdet bedre enn i dag, gå inn for at vektgrensen for brevpostsendinger som inngår i enerettsområdet blir fastsatt i loven. Disse medlemmer vil imidlertid opprettholde dagens vektgrense for brevpost.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« § 6 første punktum skal lyde:
Postverket skal gis enerett til regelmessig å formidle mot vederlag lukket adressert innenriks brevpost med vekt inntil 1000 gram, til å formidle i Norge tilsvarende sendinger fra utlandet og til å formidle tilsvarende sendinger fra Norge til utlandet, på de vilkår som konsesjon etter § 4, jf. § 5, fastsetter. »
Komiteens medlemmer fra Høyre vil stemme mot § 6.
Til § 16 Rutetransportselskapers plikt til å befordre postsendinger
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti forutsetter at postsendinger samordnes med rutegående transport på best mulig måte, og viser til at dette er en forpliktelse i henhold til konsesjonsvilkårene når det gjelder landsdekkende sendinger.
Til § 18 Tilsyn
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at komiteens flertall sluttet seg til forslaget i St.meld. nr. 41 (1995-1996) om etablering av et tilsynsorgan på postområdet og den organisatoriske tilknytningen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til tidligere merknad om organisatorisk deling av Posttilsynet og vil understreke viktigheten av at tilsynet framstår som et habilt organ.
Til ny § 19 Klage
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er gjennom svar på spørsmål til departementet kjent med at Posttilsynet også skal ivareta forbrukernes interesser ved at forbruker kan klage til Posttilsynet. Etter disse medlemmers mening bør dette hjemles i lovteksten og vil fremme forslag om dette.
Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:
« Ny § 19 Klage skal lyde:
Tilsynsmyndigheten er forbrukernes klageinstans for operatørenes brudd på konsesjonsforskriftene.
Nåværende §§ 19-25 blir nye §§ 20-26. »