1.1 Sammendrag

       Lovforslaget vil erstatte gjeldende postlov fra 1928 og postkasselov fra 1952.

       Gjeldende postlov (lov av 8. juni 1928 nr. 2 om postvesenet) er en lov om Postverket. Den regulerer omfanget av Postverkets enerett og enkelte forhold mellom Postverket og dets kunder. Spørsmål om å foreta en revisjon av loven har vært reist flere ganger. Enkelte nødvendige endringer er foretatt i årenes løp.

       Utviklingen på postområdet, både nasjonalt og internasjonalt, tilsier at det nå bør gis en generell lov om post, og ikke bare en lov om Postverkets virksomhet og dets forhold til kundene.

       Lovforslaget i proposisjonen innebærer en gjennomgripende modernisering av postloven. Loven skal fremme gode posttjenester til rimelig pris. Den vil gi myndighetene et nødvendig styringsverktøy for å opprettholde postale basistjenester for forbrukere og bedrifter over hele landet med et servicenivå som fastsettes av politiske myndigheter. Postverket vil fortsatt være statens viktigste instrument for å sikre dette.

       Det er en grunnleggende forutsetning for lovforslaget at loven ikke skal endre Stortingets rolle i politikkutformingen, eller endre fullmaktsgrensene i forholdet mellom Stortinget og Regjeringen i forhold til gjeldende lovgivning på postområdet. Dette innebærer at før det gjennomføres endringer i politikken utover de rammer Stortinget har fastlagt, vil dette bli forelagt Stortinget i form av meldinger eller proposisjoner.

1.2 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Barland, Aud Blattmann, Johan M. Nyland, Ola Røtvei, Magnar Sætre og Solveig Torsvik, fra Senterpartiet, Johanne Gaup, Terje Sandkjær og Magnus Stangeland, fra Høyre, Ole Johs Brunæs, Oddvard Nilsen og Thorhild Widvey, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til at forslaget til ny postlov erstatter dagens postlov som er en lov om Postverket, samt postkasseloven. Den nye postloven foreslås å bli en lov om formidling av landsdekkende postsendinger og vil gjelde for alle som formidler slike sendinger. I forslaget til ny lov foreslås det at alle som formidler postsendinger, også Postverket, skal ha konsesjon til slik formidling. Dette betyr en gjennomgripende endring av dagens postlov. Komiteen har merket seg at den nye postloven foreslås å bli en fullmaktslov, som vil suppleres av forskrifter og konsesjonsbetingelser.

       Komiteen viser til at det fortsatt skal være Stortinget som utformer politikken på postområdet og at endringer i politikken vil bli forelagt Stortinget til behandling i form av meldinger eller proposisjoner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at en forutsetning for at postloven skal være et viktig styringsverktøy for myndighetene for å opprettholde posttjenester i hele landet, er en godt utbygd postal infrastruktur med postkontor, postfilialer og landpostbudruter. Disse medlemmer vil vise til Innst.S.nr.285 (1995-1996) der Senterpartiet gikk imot Regjeringens planer om omstrukturering av postkontornettet som bl.a. innebærer nedleggelse av ca 1.400 postkontor i løpet av de neste årene. Disse medlemmer vil opprettholde hovedtrekkene i postkontornettet og mener at Postverket har et ansvar sammen med kommunene å vurdere ulike løsninger for å opprettholde en god posttjeneste i kommunene. Disse medlemmer vil vise til at en god postal infrastruktur er viktig for et effektivt og konkurransedyktig næringsliv i hele landet, i tillegg er dette en viktig funksjon for å opprettholde et desentralisert bosettingsmønster i hele landet.

       Disse medlemmer er kritisk til Regjeringens sterke fokusering på bedriftsøkonomisk lønnsomhet i forhold til viktige servicefunksjoner i samfunnet som bl.a. posttjenesten. Disse medlemmer vil understreke at gode basis posttjenester er en samfunnsoppgave som bør ivaretas av Postverket, selv om ikke alle tjenestene alle steder gir bedriftsøkonomisk lønnsomhet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at hensikten med en ny postlov må være å sikre forbrukerne over hele landet gode posttale tjenester. I tillegg må loven utformes slik at den sikrer at disse landsdekkende basistjenestene både kan produseres og tilbys forbrukerne til lavest mulig pris. Disse medlemmer mener at loven må utformes slik at samfunnet kan opprettholde tjenester gjennom økonomiske støttetiltak i de områder hvor det ikke er mulig å tilby disse tjenestene på kommersielt grunnlag. Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på at loven derved bør utformes slik at samfunnet har flere tilbydere innenfor dette tjenesteområdet.

       Disse medlemmer mener videre at loven må sikre enhetlige portotakster over hele landet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at postloven regulerer avgrensningen for eneretten til Postverket og hvilke krav vi kan stille til Postverket innafor enerettsområdet, samt regulerer konkurranseforholdene for aktørene utafor enerettsområdet. Dette medlem viser til behandlinga av postmeldinga våren 1996 som la fast omstruktureringa av postnettet, og at Sosialistisk Venstreparti gikk mot det forslag som var fremma av Regjeringa og ble vedtatt av Stortinget. Sosialistisk Venstreparti gikk da inn for en alternativ organisering som hadde som siktemål å opprettholde og utvikle servicenivået. Dette medlem viser til merknadene i Innst.S.nr.285 (1995-1996).