8.1 Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

Til § 1-1 Lovens virkeområde

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 1-2 Unntak

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 1-3 Definisjoner

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om hva som regnes som finansinstitusjon i lovens forstand (første ledd), definisjon av kredittinstitusjon (annet ledd) og « filial » (tredje ledd). Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag under fjerde ledd om at årsmøtet i Postbanken og forstanderskapet i Postbanken regnes som generalforsamling.

Kapittel 2. Bankens sikringsfond

Til § 2-1 Medlemmer

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til merknader under avsnitt 2.2.1.1.2 og slutter seg til Regjeringens forslag om at forretningsbank med hovedsete her i riket skal være medlem av Forretningsbankenes sikringsfond, at sparebanker skal være medlem i Sparebankenes sikringsfond, at Postbanken skal være medlem av Forretningsbankenes sikringsfond, og at Kongen kan bestemme hvilket sikringsfond andre kredittinstitusjoner enn banker skal være medlem av, jf. § 1-1 annet ledd.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader under avsnitt 2.2.1.1.2 og vil stemme imot § 2-1 fjerde punktum, samt § 5-2 første ledd vedrørende medlemskap i sikringsordningen for Postbanken.

Til § 2-2 Filialer

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 2.2.1.1.2 og slutter seg til Regjeringens forslag om at filial her i riket av kredittinstitusjon med hovedsete i annen stat innenfor EØS-området har rett til å bli medlem av den norske innskuddsgarantiordningen dersom den norske innskuddsgarantiordningen har en bedre dekning av innskyterne enn ordningen i kredittinstitusjonenes hjemland (første ledd). Komiteen er videre enig i at Kongen kan fastsette nærmere vilkår for slikt medlemskap, og kunne bestemme hvilket fond filialen skal være medlem av.

       Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag om at Kongen kan bestemme at filial av kredittinstitusjon med hovedsete i stat utenfor EØS-området skal være medlem av den norske innskuddsgarantiordningen og i tilfelle hvilket fond filialen skal være medlem av (annet ledd).

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at Kongen gis fullmakt til å fastsette forskrifter om medlemskap for filialer (tredje ledd).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, vil imidlertid foreslå en tilføyelse til tredje ledd, jf. avsnitt 2.2.3.2 hvor flertallet foreslår at fondet gis rett til å granske medlemsbankenes regnskaper og revisjonsforhold og vurdere deres forvaltning.

       Flertallet mener tilsvarende regler bør gjelde for utenlandske filialer i Norge.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

« § 2-2 tredje ledd skal lyde:

       Kongen kan fastsette nærmere regler om filialers medlemskap i sikringsfondene, herunder regler om at fondene kan granske filialenes regnskaper og revisjonsforhold og vurdere deres forvaltning. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til merknad under avsnitt 2.2.3.2 og vil stemme imot flertallets forslag.

Til § 2-3 Opplysningsplikt til kunder

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 2.2.1.5.2 og slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende regler om bankers og andre kredittinstitusjoners informasjonsplikt til kundene om den innskuddsgarantiordningen institusjonen er medlem av.

Til § 2-4 Formål, vedtekter m.v.

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 2.2.3.2 og slutter seg til Regjeringens forslag under § 2-4 første ledd første punktum.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under § 2-4 første ledd annet punktum.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader under avsnitt 2.2.3.2 hvor disse medlemmer gir nærmere begrunnelse for hvorfor garantiordningen primært bør være en innskytergaranti og ikke en institusjonsgaranti. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot forslaget til § 2-4 første ledd annet punktum.

       Komiteen slutter seg videre til annet ledd, som angir at fondene er egne rettssubjekter og at ingen av medlemmene har eiendomsrett til noen del av fondene, og at konkurs eller gjeldsforhandling ikke kan åpnes i fondene.

       Komiteen slutter seg til tredje ledd vedrørende generalforsamling, styre og vedtekter.

       Komiteen viser til at Sparebankenes sikringsfond i dag har hjemmel til å granske medlemmers regnskaps- og revisjonsforhold og til å vurdere deres forvaltning. Det gir sikringsfondet mulighet til å sette seg inn i medlemsbankenes virksomhet og drive aktiv rådgivning. Dette har i en rekke tilfeller gjort at sikringsfondet har kommet under vær med svakheter i virksomheten til enkeltbanker på et tidlig tidspunkt. Det har også gitt mulighet til å finne løsninger før det har utviklet seg til krise i banken.

       Komiteen peker på at granskningsrett for sikringsfondene vil kunne redusere faren for at problemer i enkeltbanker kommer ut av kontroll. Granskningsretten vil også bidra til at kostnadene for sikringsfondet blir lavere enn ellers hvis det må ytes støtte, samtidig som det vil kunne bidra til å styrke tilliten til det finansielle system i Norge.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, vil derfor foreslå ny § 2-4 fjerde ledd med følgende ordlyd:

« § 2-4 nytt fjerde ledd:

       Fondene kan granske medlemsbankenes regnskaper og revisjonsforhold og vurdere deres forvaltning. I den sammenheng kan fondene kreve at en medlemsbank skal legge fram dokumenter mv. og opplysninger som fondene anser nødvendig. »

       Flertallet viser til at § 2-4 fjerde ledd i Regjeringens forslag blir nytt femte ledd.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen finner det ønskelig at reglene for granskingsadgang for sikringsfondene er mest mulig like for norske og utenlandske banker i Norge, og er enig med departementet i at det mest hensiktsmessige er å innta en hjemmel som åpner for at Kongen kan gi fondene slik granskingsadgang. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn under henvisning til departementets brev av 9. oktober 1996 fremme følgende forslag:

« § 2-4 fjerde ledd skal lyde:

       Kongen kan fastsette nærmere regler om fondene og deres virksomhet. Kongen kan gi fondene adgang til å granske medlemmenes regnskaper, revisjonsforhold og forvaltning, og kan fastsette nærmere bestemmelser om granskingsadgangen og medlemmenes plikter i denne forbindelse. »

Til § 2-5 Innskudd

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 2.2.1.2.2 og slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende hva som regnes som innskudd (første ledd).

       Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag om at Kongen gis myndighet til å gi nærmere regler om hva som skal regnes som innskudd i filial.

Til § 2-6 Sikringsfondenes størrelse

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, viser til merknader under avsnitt 2.2.4.2 og slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende størrelsen på henholdsvis Sparebankenes og Forretningsbankenes sikringsfond.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader under avsnitt 2.2.4.2 hvor disse medlemmer gir nærmere begrunnelse for å begrense den konkurranseulempe Regjeringens forslag vil gi norske banker i forhold til utenlandske banker i Norge. Disse medlemmer foreslår at § 2-6 utformes slik at fondets samlede ansvarlige kapital fastsettes til minst to prosent av samlede garanterte innskudd hos medlemsbankene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 2-6 skal lyde:

       Fondets samlede ansvarlige kapital skal til enhver tid minst være lik 2 % av samlede garanterte innskudd hos medlemsbankene. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at reglene for bankenes sikringsfond er endret for å samsvare med EU/EØS-direktiver. Departementet har på enkelte punkter stilt strengere krav til sikkerhet enn det som fremgår av direktivkravene.

       Disse medlemmer mener at regelutformingen i hovedsak bør samsvare med det som internasjonalt er vanlig. Det er ønskelig at norske finansinstitusjoner både i Norge og i utlandet ikke har vesentlig andre betingelser enn andre lands banker de er avhengig av å konkurrere med. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag til endring i § 2-6 slik at fondenes størrelse settes lavere.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 2-6 skal lyde:

       Det enkelte sikringsfonds samlede ansvarlige kapital skal til enhver tid minst være lik summen av 1,25 % av samlede innskudd hos medlemmer og 0,5 % av summen av beregningsgrunnlagene for kapitaldekningskravene for de institusjoner som er medlemmer etter § 2-1. »

Til § 2-7 Avgift fra medlemmene

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 2.2.5.2 og slutter seg til Regjeringens forslag om at medlemmene hvert år skal betale en avgift til sikringsfondet med mindre fondets egenkapital etter siste års regnskap overstiger minstekravet til ansvarlig kapital som fastsettes i § 2-6 (første ledd).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg videre til de foreslåtte regler for hvordan den årlige avgift skal beregnes (annet ledd).

       Flertallet slutter seg videre til Regjeringens forslag om at filialer av utenlandske kredittinstitusjoner, jf. § 2-2 første og annet ledd, hvert år skal betale en avgift til det fondet filialen er medlem av som tilsvarer 1,0 promille av samlet innskudd i filialen (tredje ledd).

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader under avsnitt 2.2.4.2 og 2.2.5.2 hvor det er gitt en nærmere begrunnelse for å redusere den konkurranseulempen Regjeringens forslag vil gi norske banker i forhold til filialer av utenlandske banker i Norge. Disse medlemmer foreslår at § 2-7 annet og tredje ledd utformes slik at den årlige avgiften fastsettes til 2 promille av garanterte innskudd justert for størrelsen på kjernekapitalen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 2-7 annet ledd skal lyde:

       (2) Et medlems årsavgift skal settes til 2 promille av garanterte innskudd, dog slik at

a)	for et medlem som har en kjernekapitaldekning på mindre enn 8 prosent skal avgiftsbeløpet forhøyes med et prosentvis tillegg på 4 ganger det antall prosentpoeng som kjernekapitaldekningen er mindre enn 8 prosent,

b)	for et medlem som har en kjernekapitaldekning som overstiger 8 prosent, skal avgiftsbeløpet reduseres med et prosentvis fradrag på 4 ganger det antall prosentpoeng som kjernekapitaldekningen overstiger 8 prosent, men ikke i noe tilfelle på mer enn 35 prosent.»

«§ 2-7 tredje ledd første punktum skal lyde:

       For filial som nevnt i § 2-2 første og annet ledd skal det hvert år betales en avgift til fondet tilsvarende 2 promille av garanterte innskudd i filialen.»

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om at Kongen gis adgang til å fastsette nærmere regler om beregningen av medlemmenes avgiftsplikt (fjerde ledd).

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til den usikkerhet den foreslåtte fullmaktsbestemmelse i § 2-7 fjerde ledd annet punktum har skapt, og til at § 2-8 tredje ledd i alle fall gir hjemmel for innbetaling etter garantiansvaret. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har mulighet til å fremme en proposisjon for Stortinget dersom det skulle oppstå tungtveiende behov for å avkreve banker sikringsavgifter utover lovens krav til innbetalinger og eventuelt garantiansvar og går mot § 2-7 fjerde ledd annet punktum.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 2.2.4.2 og vil stemme imot § 2-7 fjerde ledd annet punktum.

Til § 2-8 Garanti fra medlemmene

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 2.2.1.6.2 og slutter seg til Regjeringens forslag om at dersom fondets egenkapital er lavere enn minstekravet etter § 2-6 skal det beløp som mangler dekkes ved garanti fra medlemmene (første ledd). Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at styret i det enkelte fond gis kompetanse til å foreta fordelingen av garantibeløpene og fastsette hvordan garantiansvaret skal sikres (annet ledd).

       Komiteen er videre enig i Regjeringens forslag om hvilket maksimumsbeløp som kan kreves inn av medlemmene i henhold til garantiansvaret (tredje ledd).

Til § 2-9 Endringer i medlemskap

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 2.2.5.2 og slutter seg til Regjeringens forslag om at et nytt medlem skal betale avgift for første driftsår fra og med tidspunktet for inntreden (første ledd).

       Komiteen er enig i at Kongen gis adgang til å fastsette en særlig inntredelsesavgift utover det som følger av første ledd dersom et medlem har drevet virksomhet før inntreden (annet ledd).

       Komiteen er videre enig i at Kongen ved enkeltvedtak eller forskrift kan fastsette nærmere bestemmelser om plikt til å svare avgift dersom et medlem avvikles eller fusjoneres, og ved vesentlige endringer i omfanget av et medlems virksomhet (tredje ledd).

Til § 2-10 Innskuddsgaranti

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 2.2.1.2.2 og slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende det enkelte sikringsfonds plikt til å dekke tap som en innskyter har på innskudd med mindre annet er bestemt i paragrafen (første ledd).

       Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag om begrensning av plikten til å dekke tap på innskudd (annet ledd), jf. merknader under pkt. 2.2.1.3.2 foran.

       Komiteen mener det helt unntaksvis og i særskilte tilfelle etter omstendighetene vil kunne være et mulig behov for at innskudd dekkes utover grensen på 2 mill. kroner. Det kan bl.a. gjelde umyndiges midler og klientkonti hos advokater, eiendomsmeglere o.a. Det bør derfor tas inn en adgang for Kongen til å fastsette forskrift om dette.

       Komiteen foreslår at det gis et nytt siste punktum i § 2-10 annet ledd:

« § 2-10 annet ledd nytt siste punktum skal lyde:

       Kongen kan i forskrift bestemme at grensen for pliktig dekning kan settes høyere enn det som følger av første punktum for enkelte spesielle typer innskudd eller for innskudd fra særskilte innskytere. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader under avsnitt 2.2.1.3.2 og vil stemme imot § 2-10 annet ledd.Komiteen viser til merknader under avsnitt 2.2.1.3.2 og slutter seg til Regjeringens forslag om at fondene ikke skal ha plikt til å dekke tap på innskudd fra a) verdipapirfond og andre foretak for kollektiv investering og b) innskudd som har uvanlig høy rente eller andre økonomiske fordeler, når slike fordeler har bidratt til å forverre institusjonens økonomiske situasjon (tredje ledd).

       Komiteen er enig i at fondene ikke har adgang til å dekke tap på innskudd fra a) selskaper i samme konsern som medlemsinstitusjonen og b) som består av utbytte av en straffbar handling hvor det foreligger rettskraftig straffedom (fjerde ledd).

       Komiteen er enig i at det kreves et kvalifisert flertall dersom fondene treffer vedtak om å dekke tap utover hva de er forpliktet til, jf. annet og tredje ledd. Dersom fondene ønsker å dekke tap utover grensen på 2 mill. kroner i annet ledd eller innskudd som nevnt i tredje ledd, kreves det tilslutning fra minst fem styremedlemmer, jf. også § 2-15 som fastsetter at fondene skal ha et styre på syv medlemmer (femte ledd).

Til § 2-11 Oppgjør

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 2.2.1.4.2 og slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende regler om når fondene skal dekke tap på innskudd som omfattes av garantien i § 2-10 (første ledd).

       Komiteen slutter seg videre til annet ledd hvor det fastsettes at fondene ved utbetaling først skal sikre at hver innskyter får dekket et beløp som svarer til minstebeløpet på 20.000 ecu i innskuddsgarantidirektivet. Utover dette kan det fastsettes terminer for forholdsmessige utbetalinger inntil alle innskyterne har fått full dekning. Dersom det fastsettes treminer må fristen på tre måneder i første ledd, eller lengere hvis dette er innvilget, overholdes.

       Komiteen slutter seg til tredje ledd, hvor det gis regler om utbetaling fra fondene til innskytere i filialer som nevnt i § 2-2 første og annet ledd.

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 2.2.1.1.2 og slutter seg til Regjeringens forslag om at utbetaling til innskytere i et medlems filial i annen EØS-stat ikke må overstige dekningen i vertslandsordningen (fjerde ledd).

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om klagerett til Kredittilsynet etter forvaltningslovens regler mht. tvist om fondenes avgjørelser etter innskuddsgarantien.

Til § 2-12 Støttetiltak

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til merknader under avsnitt 2.2.3.2 og slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende regler om fondenes adgang til å yte støtte til medlemsbankene (første ledd).

       Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag til regler om styrets adgang til å treffe vedtak om at støtte skal gis og adgang til å stille vilkår for slik støtte, samt at Kredittilsynet i støtteperioden kan treffe vedtak og fastsette retningslinjer som nevnt i § 3-2 (annet ledd).

       Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag til regler om krav til fondenes kapital for å kunne gi støtte (tredje ledd).

       Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag til regler om at støtte kan gis til morselskap i et konsern i stedet for direkte til medlemmet (fjerde ledd).

       Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag til regler om forpliktelser for medlemsinstitusjon som har mottatt støtte (femte ledd).

       Flertallet er enig i at fondene uten Kongens samtykke ikke kan stille garanti eller påta seg andre forpliktelser i anledning innskuddsgaranti eller støttetiltak etter paragrafen her som til sammen utgjør mer enn to ganger fondenes minstekapital etter § 2-6 (sjette ledd).

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader under avsnitt 2.2.3.1 om i større grad å utforme ordningen som en innskytergaranti fremfor en institusjonsgaranti.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 2-12 skal lyde:

§ 2-12. Støttetiltak

       (1) For å sikre oppfyllelsen av formålet etter § 2-4 første ledd, kan fondet yte støtte til en bank med sikte på at virksomheten videreføres eller overføres til annen bank. Styret avgjør i det enkelte tilfellet om og i hvilken utstrekning det skal ytes slik støtte, og fastsetter vilkår for støtten. Ved avgjørelsen legges særlig vekt på om den antatte økonomiske belastning på fondet kan holdes innenfor en kostnadsramme som ikke overstiger det som ville følge dekning av innskudd etter § 2-10 i forbindelse med offentlig administrasjon.

       (2) Medlemsbank som har mottatt støtte fra sikringsfondet, er forpliktet til å gjennomføre de bestemmelser som fondets styre fastsetter for å sikre mot tap, og skal gi regelmessig innberetninger til fondets styre om bankens stilling og virksomhet etter fondsstyrets nærmere bestemmelser. Fondets styre har også ellers adgang til å innhente opplysninger om bankens forhold til enhver tid.

       (3) Støtte etter denne paragraf kan i stedet gis til morselskapet i finanskonsernet dersom dette anses best å sikre oppfyllelsen av formålet etter § 2-4 første ledd. »

Til § 2-13 Regress

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 2.2.1.4.2 og slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende fondenes rett til å tre inn i innskyterens rett for et beløp som tilsvarer det beløpet fondet har utbetalt under garantien. Tilsvarende gjelder ved tap som innskyteren får dekket etter § 2-12.

Til § 2-14 Generalforsamling

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om regler om fondenes generalforsamling.

Til § 2-15 Styre

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende regler om styre, antall styremedlemmer og valg av styremedlemmer (første og annet ledd), stemmeregler (tredje ledd) og styreprotokoll (fjerde ledd).

       Fjerde ledd fastsetter at det skal føres styreprotokoll. Det fastsettes videre at Kredittilsynet kan kreve fondenes styreprotokoller fremlagt.

Kapittel 3. Betalings- og soliditetsvansker

Til § 3-1 Melding om betalingsvansker

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til regler om plikt for styret og daglig leder i en finansinstitusjon, samt revisor i slik institusjon, til å melde fra til Kredittilsynet ved betalingsvansker som nevnt i bokstav a til c (første og annet ledd).

       Komiteen slutter seg til tredje ledd vedrørende regler om meldingens innhold.

Til § 3-2 Kredittilsynets myndighet

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om hva Kredittilsynet skal gjøre når det har mottatt melding etter § 3-1, eller har grunn til å tro at meldeplikt foreligger (første ledd).

       Komiteen er enig i at Kredittilsynet gis adgang til å iverksette tiltak dersom ikke institusjonen selv gjør dette (annet ledd).

       Komiteen slutter seg videre til tredje ledd hvor det presiseres at reglene i paragrafen ikke gjør innskrenkninger i Kredittilsynets myndighet etter kredittilsynsloven.

Til § 3-3 Revidert statusoppgjør

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om plikt for styret til straks å sørge for utarbeidelse av revidert statusoppgjør dersom Kredittilsynet har krevet dette etter § 3-2 annet ledd bokstav d) (første ledd).

       Komiteen er enig i at Kredittilsynet gis adgang til å oppnevne en eller flere revisorer til å gjennomgå institusjonens økonomiske stilling (annet ledd).

Til § 3-4 Innkalling til generalforsamling

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at styret straks skal kalle sammen generalforsamlingen, herunder også forstanderskap, jf. § 1-3 fjerde ledd, dersom det reviderte statusoppgjøret viser at en betydelig del av egenkapitalen er tapt etter siste årsoppgjør. Det samme gjelder dersom det reviderte statusoppgjøret viser at mer enn 25 % av aksjekapitalen og grunnfondet i finansinstitusjon organisert på annen måte enn aksjeselskap, er tapt (første ledd).

       Komiteen er enig i at generalforsamlingen skal ta stilling til om institusjonen har tilstrekkelig kapital til videre forsvarlig drift og om driften i så fall skal fortsette (annet ledd).

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at Kredittilsynet skal godkjenne vedtak etter annet ledd. § 3-2 gjelder tilsvarende (tredje ledd).

       Komiteen er enig i at generalforsamlingen med alminnelig flertall kan vedta at institusjonens virksomhet skal overdras til andre finansinstitusjoner dersom det ikke blir truffet vedtak om fortsatt drift etter annet ledd (fjerde ledd).

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at institusjonen skal avvikles dersom det ikke blir gjort vedtak om overdragelse av virksomheten etter fjerde ledd (femte ledd).

Til § 3-5 Nedsetting av aksjekapital og grunnfondsbeviskapital

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om at styret skal legge frem en redegjørelse for generalforsamlingen om institusjonenes økonomiske stilling dersom revidert statusoppgjør viser at bare 25 % eller mindre av aksjekapitalen er i behold (første ledd).

       Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag til regler om hva som gjelder dersom generalforsamlingen ikke treffer vedtak etter første ledd innen den tid Kredittilsynet har fastsatt (annet ledd).

       Flertallet slutter seg til tredje ledd som bestemmer at reglene i paragrafen gjelder tilsvarende for summen av grunnfondsbeviskapital og grunnfond i finansinstitusjon organisert på annen måte enn som aksjeselskap.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader under avsnitt 4.2 om hvordan staten under bankkrisen misbrukte denne type ekspropriasjonshjemler til å overta landets største banker og vil stemme imot den foreslåtte § 3-5 annet og tredje ledd.

Til § 3-6 Nedsetting av ansvarlig lånekapital

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringen forslag til regler om nedsetting av ansvarlig lånekapital (første ledd) og til regler om ansvarlig lånekapital som opptas etter at loven er trådt i kraft og som har en løpetid på mer enn fem år (annet ledd).

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til merknader under avsnitt 4.2 og til § 3-5 foran om risikoen for misbruk av denne typen tvangshjemler og vil stemme imot den foreslåtte § 3-6.

Kapittel 4. Offentlig administrasjon

I. Alminnelige regler

Til § 4-1 Virkeområde

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at bestemmelsene om offentlig administrasjon gjelder for bank og forsikringsselskap (første ledd).

       Komiteen slutter seg til annet ledd, hvor det fastsettes at bestemmelsene gjelder tilsvarende for morselskap i finanskonsern og for annen kredittinstitusjon enn bank som er medlem av Sparebankenes sikringsfond eller Forretningsbankenes sikringsfond, jf. § 1-2 annet ledd.

       Komiteen slutter seg til tredje ledd, hvor Kongen gis adgang til å fastsette nærmere regler til utfylling av og gjennomføring av offentlig administrasjon.

Til § 4-2 Gjeldsforhandling eller konkurs

       Komiteen viser til at paragrafen i samsvar med gjeldende rett fastsetter at gjeldsforhandling og konkurs ikke kan åpnes i banker, forsikringsselskaper, kredittinstitusjoner, samt morselskap til slike institusjoner, jf. sparebankloven § 49 første ledd, forretningsbankloven § 35 første ledd og forsikringsvirksomhetsloven § 11-1. Det samme gjelder selskap som settes under offentlig administrasjon i medhold av § 4-5 annet ledd. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 4-3 Soliditetssvikt

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende Kredittilsynets meldeplikt til Norges Bank, Statens Banksikringsfond og det sikringsfond institusjonen er medlem av, dersom Kredittilsynet har grunn til å anta at det foreligger soliditetssvikt som nevnt i første ledd bokstav a - c i en bank eller annen kredittinstitusjon, samt at tilsvarende melding skal gis til Norges Bank og garantiordningen for forsikringsselskapet dersom det foreligger soliditetssvikt i et forsikringsselskap (første og annet ledd).

       Komiteen slutter seg til tredje ledd, hvor de organer som har mottatt melding etter annet ledd gis plikt til å gi Kredittilsynet sin vurdering av om institusjonen kan sikres tilstrekkelig økonomisk grunnlag for videre forsvarlig drift.

Til § 4-4 Melding til departementet

       Komiteen viser til at paragrafen gir regler om Kredittilsynets meldeplikt til Finansdepartementet. Kredittilsynet skal dersom tilsynet antar at institusjonen ikke kan sikres økonomisk grunnlag for videre forsvarlig drift, straks melde fra til Finansdepartementet. Tilsvarende gjelder etter forsikringsvirksomhetsloven § 11-2 første ledd. Slik melding skal inneholde en vurdering av om institusjonen bør settes under offentlig administrasjon.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 4-5 Vedtak om offentlig administrasjon

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende regler om adgang til å sette en institusjon under offentlig administrasjon (første og annet ledd).

       Komiteen er enig i at dersom det besluttes å sette et morselskap under offentlig administrasjon, kan det også samtidig bestemmes at øvrige selskaper som inngår i finanskonsernet skal settes under offentlig administrasjon.

       Komiteen slutter seg til tredje ledd, hvor det gis regler om kunngjøring og registrering av vedtak om offentlig administrasjon, samt oppfordring til fordringshaverne om å melde sine krav til administrasjonsstyret innen en angitt frist.

       Komiteen er enig i at en institusjon skal føye til sitt firma at den er under offentlig administrasjon etter at vedtak om dette er truffet (fjerde ledd).

Til § 4-6 Virkninger av vedtak om offentlig administrasjon

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende virkningene av at vedtak om offentlig administrasjon er truffet (første ledd).

       Komiteen er enig i at innskudd og andre forpliktelser som er stiftet under administrasjonen, skal anses som massegjeld (annet ledd).

       Komiteen er enig i at departementet kan gi administrasjonsstyret tillatelse til å innkalle institusjonens fordringshavere ved preklusivt proklama (tredje ledd).

Til § 4-7 Administrasjonsstyre og revisor

       Komiteen viser til at paragrafen gir nærmere regler om administrasjonsstyre og revisor. Kredittilsynet fastsetter regler for deres arbeide og fastsetter deres godtgjørelse.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 4-8 Administrasjonssstyrets og revisors oppgaver og kompetanse

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at administrasjonsstyret så hurtig som mulig skal søke å finne ordninger som gjør at institusjonens virksomhet kan drives videre med et tilstrekkelig økonomisk grunnlag, eller søke å få institusjonen sluttet sammen med eller dens virksomhet overdratt til andre institusjoner, eller foreta avvikling av institusjonen (første ledd).

       Komiteen er enig i at administrasjonsstyret så snart som mulig skal utarbeide interne retningslinjer for institusjonens drift. Styret skal videre sørge for at det opprettes et kreditorutvalg som det kan rådføre seg med, og kan engasjere sakkyndige til hjelp i bobehandlingen (annet ledd).

       Komiteen slutter seg til tredje ledd om at beslutninger av vesentlig betydning for institusjonen skal godkjennes av Kredittilsynet før de iverksettes.

       Komiteen er enig i at administrasjonsstyret innen tre måneder etter at det er oppnevnt skal gi Kredittilsynet en vurdering av institusjonens stilling og legge frem en plan for styrets videre arbeid (fjerde ledd).

       Komiteen er enig i at revisor pålegges å revidere finansinstitusjonens forretningsførsel og å utarbeide revisjonsberetning (femte ledd).

Til § 4-9 Fri virksomhet

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at administrasjonsstyret skal fremme forslag om at Kongen kan sette institusjonen i fri virksomhet dersom styret finner at det foreligger tilstrekkelig økonomisk grunnlag for fortsatt forsvarlig drift (første ledd).

       Komiteen slutter seg til annet ledd, hvor det fastsettes at forslaget kan legge til grunn at krav skal settes ned i den utstrekning det ikke antas å være dekning for dem, samt fastsette terminer for utbetaling til kreditorer.

       Komiteen slutter seg til tredje ledd vedrørende nærmere regler om vedtaket som treffes av Kongen om å sette institusjonen i fri virksomhet.

       Komiteen viser til at fjerde og femte ledd bygger på henholdsvis sparebankloven § 53 tredje og fjerde ledd, forretningsbankloven § 39 tredje og fjerde ledd, samt forsikringsvirksomhetsloven § 11-7 tredje og fjerde ledd.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 4-10 Avvikling

       Komiteen viser til at bestemmelsene i første ledd i hovedsak svarer til gjeldende § 55 første ledd i sparebankloven, § 41 første ledd i forretningsbankloven og § 11-9 første ledd i forsikringsvirksomhetsloven. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteen viser til at annet ledd bygger på forsikringsvirksomhetsloven § 11-9 første ledd annet og tredje punktum. Bestemmelsen angir hovedprinsipper for fremgangsmåten ved avvikling. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteen viser til at tredje ledd tilsvarer sparebankloven § 55 annet ledd, forretningsbankloven § 41 annet ledd og forsikringsvirksomhetsloven § 11-9 annet ledd. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

II. Særskilte regler for forsikringsselskaper

Til § 4-11 Forsikringsforpliktelser

       Komiteen viser til at paragrafen gir særlige regler om forsikringsforpliktelser ved offentlig administrasjon av forretningsselskaper. Første ledd bestemmer at tegning av nye eller fornyelse av forsikringer ikke kan finne sted etter at vedtak om offentlig administrasjon er truffet. Kredittilsynet kan, når særlige grunner taler for det, likevel tillate dette. Første ledd svarer i hovedsak til forsikringsvirksomhetsloven § 11-4 fjerde ledd. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteen viser til at annet ledd fastsetter at fordringer som følger av forsikringsavtale knyttet til direkte forsikring, herunder renter, skal dekkes før andre fordringer, men etter massefordringer. Dette tilsvarer forsikringsvirksomhetsloven § 11-5 første ledd første punktum. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteen viser til at tredje ledd bestemmer at fortrinnsretten for livsforsikringsfordringer gjelder for et samlet beløp som minst tilsvarer forsikringsfondet i forsikringsselskapet. Dette tilsvarer forsikringsvirksomhetsloven § 11-5 annet ledd. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 4-12 Skadeforsikringsbestand

       Komiteen viser til at første ledd bestemmer at alle skadeforsikringer opphører å gjelde tre måneder etter at vedtak om offentlig administrasjon er truffet. Administrasjonsstyret skal så tidlig som mulig, og i den utstrekning det er mulig, gi forsikringstakerne, de sikrede og andre med økonomiske interesser knyttet til forsikringsdekningen, skriftlig underretning om når forsikringen opphører. Dette svarer i hovedsak til forsikringsvirksomhetsloven § 11-4 tredje ledd. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteen viser til at annet ledd fastsetter at fordringer som følger av forsikringsavtale om direkte forsikring og som oppstår i perioden mellom vedtak om offentlig administrasjon og inntil tidspunkt for opphør av forsikringsavtalen, har rett til dekning etter § 4-11 annet ledd. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteen viser til at tredje ledd gir regler om forskuddsbetalt premie og tilsvarer forsikringsvirksomhetsloven § 11-4 fjerde ledd. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 4-13 Disponering av livsforsikringsbestand

       Komiteen viser til at paragrafen gir regler om overdragelse av forsikringsbestand ved avvikling av livsforsikringsselskap. Første og annet ledd tilsvarer henholdsvis forsikringsvirksomhetsloven § 11-10 første og annet ledd. Tredje ledd og fjerde ledd tilsvarer henholdsvis forsikringsvirksomhetsloven § 11-11 første og annet ledd. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Kapittel 5. Øvrige bestemmelser

Til § 5-1 Straffebestemmelser

       Komiteen viser til at første ledd gir regler om straff for den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i loven, eller bestemmelser eller pålegg gitt i eller i medhold av loven. Strafferammen er satt til bøter eller under særlig skjerpende omstendigheter fengsel inntil ett år dersom forholdet ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse. Bestemmelsen bygger på straffebestemmelsene i sparebankloven § 59, forretningsbankloven § 43, forsikringsvirksomhetsloven § 14-1 første ledd og finansieringsvirksomhetsloven § 5-1.

       Annet ledd presiserer at medvirkning straffes på samme måte som overtredelse. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Til § 5-2 Opphevelse og endringer i andre lover

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at det foreslås opphevelser og endringer i andre lover som følge av at regler som tidligere har stått i spesiallovgivningen nå samles i denne loven. Det vises til endringene i sparebankloven, forretningsbankloven og forsikringsvirksomhetsloven. Mht. Postbanken vises det særskilt til at Postbanken skal være medlem av Forretningsbankenes sikringsfond. Statsgarantien for Postbanken i postbankloven § 4-1 fjerde punktum kan etter dette oppheves. Videre vil postbankloven § 5-5 om garantiavgift til staten med samme begrunnelse kunne oppheves og erstattes med en regel om medlemskap i Forretningsbankenes sikringsfond. Idet loven også skal gjelde Postbanken, vil reglene i postbankloven § 10-2 om soliditetssvikt, administrasjon m.v., være overflødige og kan derfor oppheves. Endringene i postbankloven vil ikke kunne settes i kraft før Postbankens forhold til Bankenes sikringsfond er avklart. Det vises til lovutkastets § 5-3 om ikrafttredelse og overgangsregler. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader under avsnitt 2.2.1.1.2, og vil stemme imot § 5-2 første ledd om endringer i postbankloven § 4-1 og § 5-5.

Til § 5-3 Ikrafttredelse og overgangsregler

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til § 5-3.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader under avsnitt 6.2 og vil stemme imot § 5-3 annet ledd hvor det foreslås at styret i Forretningsbankenes sikringsfond kan ettergi støtteinnskudd som ble ytet i 1991 eller tidligere.