6.1 Sammendrag

       I Revidert nasjonalbudsjett 1995 ble det gitt en omtale av Bankforeningens henvendelse til departementet vedrørende spørsmål om ettergivelse av støtteinnskudd som Forretningsbankenes sikringsfond hadde ytt til medlemsbanker som under bankkrisen ikke hadde mottatt annen form for støtte. Bankforeningen mente at slik ettergivelse var rimelig fordi bankkrisetiltakene hadde virket konkurransevridende. I svarbrevet fra departementet, som ble gjengitt i Revidert nasjonalbudsjett 1995, ble det uttalt at en ikke kunne se at en ettergivelse av et gitt støtteinnskudd kunne sies å inngå blant de virkemidler som sikringsfondet etter forretningsbankloven hadde anledning til å anvende i sin virksomhet. Det ble imidlertid vist til at det etter regelverket tilligger sikringsfondets styre å fatte avgjørelse om disponeringen av fondets midler, og at departementet derfor ikke kunne binde opp noen avgjørelse. Under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett tok flertallet i finanskomiteen omtalen til orientering, mens et mindretall, bestående av komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, ba Regjeringen fremme forslag til lovendring som ga mulighet for en slik ettergivelse, jf. B.innst.S.nr.IV (1994-1995).

       Forretningsbankenes sikringsfond har i brev til departementet av 26. januar 1996 på nytt tatt denne saken opp. I brevet har sikringsfondet bedt om at departementet ikke motsetter seg at styret vedtar å ettergi fondets støtteinnskudd på ca 177 mill. kroner i banker som under bankkrisen ikke har fått andre tilskudd. Dette dreier seg i første rekke om Nordlandsbanken og Landsbanken. Sikringsfondet viser til at slik ettergivelse vil bidra til å redusere de uheldige konkurransevridende virkningene som støttetiltakene av krisebankene (både forretnings- og sparebanker) ga opphav til.

       Departementet vil vise til at det samlet sett er svært vanskelig å identifisere de konkurransevridende effektene av den kapitaltilførsel som skjedde under bankkrisen. Derfor er det også vanskelig å peke på hva som eventuelt skulle kunne motvirke disse effektene. Det vises til nærmere drøfting av denne problemstillingen i Revidert nasjonalbudsjett 1995. Etter departementets oppfatning er det ikke opplagt at ettergivelse av støttelån til banker som ikke kom i krise entydig kan ses på som et nødvendig eller riktig tiltak for å rette opp mulige konkurransevridninger. Departementet har likevel etter en fornyet vurdering kommet til at forretningsbankloven bør endres slik at ettergivelse av de omtalte støtteinnskuddene muliggjøres. Avgjørelsen av dette legges til styret i Forretningsbankenes sikringsfond. Departementets forslag til lovendring begrenser adgangen til kun å gjelde mulig ettergivelse av de omtalte støtteinnskudd som Forretningsbankenes sikringsfond allerede har gitt. Det legges således ikke opp til at en slik adgang skal gjelde generelt. Det foreslås at en slik hjemmel tas inn som en overgangsregel.

6.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar departementets redegjørelse i proposisjonen vedrørende ettergivelse av støtteinnskudd fra Forretningsbankenes sikringsfond til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at Regjeringen og Stortingsflertallet, tidligere har gått imot ettergivelse av støtteinnskudd. Disse medlemmer kan ikke se hvilke forhold som tilsier en ny vurdering av dette spørsmålet. Departementet argumenterer selv mot en slik ettergivelse i denne proposisjonen: « Departementet vil vise til at det samlet sett er svært vanskelig å identifisere de konkurransevridende effektene av den kapitaltilførsel som skjedde under bankkrisen. Derfor er det også svært vanskelig å peke på hva som eventuelt skulle kunne motvirke disse effektene. Etter departementets oppfatning er det ikke opplagt at ettergivelse av støttelån til banker som ikke kom i krise entydig kan ses på som et nødvendig eller riktig tiltak for å rette opp mulige konkurransevridninger. » Disse medlemmer er enige i denne vurderingen, og kan således ikke se noen begrunnelse for at Regjeringen skal følge opp mindretallets standpunkt i denne saken. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot overgangsbestemmelsen i § 5-3 annet ledd som vil medføre at slik at ettergivelse av de omtalte støtteinnskudd gjøres mulig.